Noe er galt?

[AnonymDiskusjon]

Vell, jeg kan så begynne langt bak jeg husker.

 

Barneskolen, men kom fort i vansker(læring/tale/skriving)

Ser jeg tilbake så var jeg "annerledes, eller rettere sagt outsider". Var alltid en stille person av vell, jeg var rett og slett slik hele tiden.

Hele tiden føltes som jeg ble "holdt" igjen mentalt når det gjaldt læring av ting, mens jeg satt og øvde mer enn de andre, selv da hang jeg etter.

 

Aldri vært så mye sosial av meg men hadde sosialt samvær når det gjaldt fotball og fanskap, sa lite da ogsås, gjør det selv idag til en stor grad.

Men etterhvert følte jeg et "teppe" falt over meg, alt ble tyngre. Ga lite uttrykk for følelser, ble bare helt iskald, søvnproblemer begynte å sive inn nå.

 

Dette eskalerte i ungdomskolen, 2ere, 3ere, følte meg helt utbrent/trøtt.

Ting går inn det ene øret og ut det andre.

VGS: Presset meg igjennom dette, snart ferdig var tankene i hodet mitt.

 

Når jeg kommer ut av dette skolesystemet befinner jeg meg i "Ingenmannsland".

Kan ramse opp det kort va som er meg per dags dato.

 

Initiativløs, finner vansker med å gjøre ting, det er kaos i hodet mitt, klarer å mane meg opp av og til å få gjordt noe. Hater oppmerksomhet, snakker med alltids en lav stemme, er ikke effektiv. Liker ikke å være sammens med mennesker(ikke angst), Har veldi få venner, samvittighetsløs, detter ut av og til(ala dagdrømming) Konsentrasjon og hukommelse er ikke bra. Føler jeg må sjekke "ting" av og til om det er på stell.

Trøtt hele tiden uansett søvnmønster, sliter med innsovning. Sover tungt.

Går turer/sykler hver dag, og spiller fotball. Røyker ikke.

 

Noen som har en ide?

 

Legen ga meg en antidepressiva men ikke prøvd den enda.

 

Takker for svar.

Anonym poster: d722580a47945ca210a20adebadd5641

[Slendrian89]

Tror ikke antidepressiva vil være noe for deg. Det skal vist være et hælvette å komme seg igjen hvis man først begynner å bruke det. Er ikke ekspert på området, men en kompis av meg gikk på antidepressiva en periode etter en familiær ulykke. I følge han selv ble fallgruvene enda større hvis de først kom, og han er veldig glad for at han klarte å slutte.

 

Det du beskriver minner litt om en som gikk i klassen min på u-skolen. Han ble etter hvert diagnosert med noe ala omvent adhd. Vet ikke hva diagnosen kalles, men det kan være lurt å spørre legen eller undersøke litt selv.

[AnonymDiskusjon]

Okey, legen ba meg prøve dem i en måned, merket jeg stygge bivirkinger/ingen effekt skulle jeg la vær.

 

Googlet litt, er det ADD kanskje? uansett passed veldi mange av disse symptomene

 

http://www.vinsight.org/attention_deficit_disorder_symptoms.html

 

Men mange av disse symtomene går igjen i mange lidelser/sykdommer osv

 

Depresjon var det første som traff meg. Anonym poster: d722580a47945ca210a20adebadd5641

[Slendrian89]

ADD er som ADHD, bare uten den hyperaktive biten. Å sammenligne med ADD blir feil, da man som oftest ikke har personlighetsforandring, men store konsentrasjonsproblemer. Jeg ble nesten diagnosert med ADD, fikk prøve medisin og greier, men det ble katastrofe!

 

Lurer på om det var kronisk utmattelsessyndrom han hadde..

http://no.wikipedia.org/wiki/Kronisk_utmattelsessyndrom

[AnonymDiskusjon]

Har iallefall det omvendte av hyperaktivitet, uansett va dette er føler jeg må komme til bunns i dette, å diagnotisere seg selv på nettet blir galt. Skal til en shrink senere i høst, kanskje jeg får vite noe der... Anonym poster: d722580a47945ca210a20adebadd5641

[kattungen]

Sånn du beskriver ting i førsteinnlegget ditt kan det høres ut som en god ide å forsøke antidepressiva, noe legen din tydeligvis også er enig i siden du har fått det forskrevet allerede.

 

Godt å se at du skal få oppfølging av psykolog utover høsten, lykke til! Håper dere finnes ut av hva som plager deg sånn at du kan få det bedre.