Ønsker å ta selvmord for andre gang!

[AnonymDiskusjon]

Tokk nesten mitt eget liv en gang før og er fristet til å faktisk gjennomføre det denne gangen. Men tanken skremmer meg smatidig. Livet mitt er bokstavelig talt dritt. Hater det absolutt, er helt klar over at folk er glad i meg. Men hva er vitsen med å leve om man faktisk ikke trives selv. Er lei av å holde meg i live for andre. Gått til psykiater og gått på medikamenter men ingen til hjelper, bare demper det. Livet er det samme trasige faenskapen. Og å rinke til kirken nøds hva no enn det het? Hvilket godt skal det være. Skal jeg liksom snakke med i en eveighet også komme tilbake til en svindyr telefon regning. Er bare så ufattelig lei av å høre at folk sier ting blir bedre. Moderator, ikke steng av tråden! Anonym poster: ab7fed284fddd259f638b1adaed2286e

[Pinng]

Du må finne ut hva som gjør at du ikke trives, ta tak i det, og forandre deg. Bli til den du har lyst å være.

[1814_]

Som pinng skriver, du må konkretisere hva som gjør at du mistrives. Ta deg en kopp kaffe og sett deg ned med penn og papir. Ta med det papiret til noen også som kan gi veiledning.

[Gjest Bruker-95147]

Vitsen med å leve selv om man ikke trives, er den erfaringen at tristhet og glede og alle sånne tanker og følelser er av forbigående art. De kommer og går, alt etter hva sanseapparatet oppfatter, og hvordan bevisstheten omsetter det til et passende "bilde" for en selv. Og disse tankene og følelsene blir værende hos en selv helt til man selv sier at; nå gidder jeg ikke bære på disse tankene, fordi de gjør meg syk og deprimert ..

 

Straks man har erkjent dette faktumet forsvinner tankene. Du bestemmer dette selv. Hvis du plukker opp en glødende kullbit, slipper du den like fort - fordi du vet, ser og føler at de er veldig skadelige - det samme gjelder tanker og følelser. Du holder på dine egne mentale glødende kullbiter, og vil ikke slippe dem - derfor blir du helt oppgitt. Men fatt mot - dine problemer deles av de fleste mennesker her på jorden, og alle må på¨en eller annen måte finne ut av hva som passer en selv.

 

Ikke gi opp - og for all del; ta kontakt med leger og psykiatrien - de kan hjelpe, men du må kanskje mase litt ekstra

 

Lykke til!

 

[Dore123m]

Ikke tro at en prins i skinnende drakt skal dra deg opp på hesten, hodet ditt er heller vendt ned på gjørma, den eneste som kan rette opp i dette er overraskende nok "DEG", hvem andre har skyld i at du tenker at du har et forferdelig liv? Fasiten på et liv eksisterer ikke, så hvordan vet du at det er forferdelig, andre ville kanskje ha drept for din hverdag?

 

 

 

 

 

Gigant bildet, men det gir et annet perspektiv på livet.

[Zeph]

Gjennom dialog med SSFF, Seksjon for selvmordsforkning og forebygging har me fått råd om korleis me skal behandle innlegg som frå brukarar vurderer sjølvmord.

Tråden blir difor stengt og eg henviser den eller dei som måtte ha reelle tankar om dette om å ta kontakt med profesjonell hjelp. Forumbrukarane her inne har ikkje den nødvendige kunnskap og forutsetningar for å takle ein situasjon som dette.

Det finnes dyktige folk der ute som kan hjelpe deg med den slags tankar, eg vil oppfordre å ta kontakt for ein prat. Du kan og ta kontakt anonymt på nettet gjennom nettsidene til Kirkens SOS.

Kristeinformasjon i nødstilfelle

Krisetelefonen til Kirkens SOS i Norge: 815 33 300 (Teksttelefonen for døve tlf. 55 32 56 97)
Kirkens SOS Chat (åpningstid mandag til fredag 18:30-22:30)

Om nokon har spørsmål eller kommentarer så ta gjerne kontakt med meg eller andre i moderatorlaget til diskusjon.no over personlig melding.

Mvh
Zeph