Et argument for eksistensen av «noe mer»

[Mindwheeel]

Et argument for eksistensen av «noe mer»

 

 

 

Utgangspunktet er den generelle situasjonen nå på planeten som kalles «jordkloden» , i området som kalles «melkeveien»

, et eller annet sted i det generelle universet.

 

Perspektivet baserer seg på dette stedet , så nære som mulig det nåværende tidspunktet og med den eksisterende totale informasjonen som av en eller annen grunn foreligger.

 

Sanseinntrykk , temaer , fornemmelser , kategorier , opplevelser , tankeretninger , «mjukaste kjenslor» , pirrende lyster og diverse teorier ser alle ut til å være en del av den totale informasjonen som foreligger. Angående situasjonen her og nå som jeg i dette øyeblikk er en del av og interagerer med.

 

Hvem er jeg? «Jeg» fremstår plutselig som noe relativt bevisst , observerende og reflekterende som manifesterer seg i en «menneskekropp» og bedriver noe som kalles «menneskespråk».

 

Hva er hensikten med denne aktiviteten / undersøkelsen / analysen? Hensikten er drømmen om en større forståelse / bevissthet / innsikt angående situasjonen nå og metoder for å forholde seg til den. Særlig med tanke på ennå ukjente muligheter som ligger utenfor den tilgjengelige informasjonen som foreligger , men som likevel kanskje er høyst reelle. Altså: eksisterende muligheter som ennå ligger hinsides det jeg vet noe om. Hva som kan være alternative måter å forholde seg til totalt ukjente muligheter , og om det finnes forbedringspotensiale i den generelle approachen til sånne muligheter , er også spørsmål av interesse.

 

 

 

Fra dette utgangspunktet legges ut en generell påstand: Det er all grunn til å anta at det eksisterer «noe mer» enn noe av det jeg akkurat nå forestiller meg som eksisterende , og det er ingen grunn til å utelukke det.

 

 

 

Observasjon og premiss 1: Et eller annet foregår. Det er uklart akkurat hva, men noe er på gang. Eksistensen ser definitivt ut til å eksistere.

 

 

Observasjon og premiss 2: Situasjonen nå virker generelt uoversiktlig. Det er all grunn til å anta at det eksisterer relevant informasjon , som angår min eksistens og livets eksistens og menneskehetens omstendigheter , som fra dette perspektivet er fraværende. Det er ingen grunn til å anta at informasjonen som nå foreligger er komplett, relevant og utfyllende. Det må antas at den totale informasjonen jeg nå har tilgjengelig om livet , universet og den generelle eksistensen: er grunnleggende mangelfull , misvisende og irrelevant. Det må antas at den totale informasjonen som har vært tilgjengelig for alle andre levende mennesker jeg har hørt si og mene og observere noe tidligere , hele veien har vært mangelfull , misvisende og irrelevant. Det må antas at den totale informasjonen som danner grunnlaget for «den menneskelige kultur», «vitenskapen» og «sivilisasjonen» er mangelfull , misvisende og irrelevant. Det må antas at de visuelle inntrykkene som er tilgjengelige for mennesker gjennom teleskop om situasjonen i resten av universet , så vel som tolkningen av denne informasjonen som av en eller annen grunn finner sted , er mangelfull, misvisende og irrelevant. Mangelfull , misvisende og irrelevant for å forstå den fulle og hele totalsituasjonen , alle detaljer og forbindelser og potensiale inkludert , for alt som virkelig eksisterer.

 

Innenfor den informasjonen som er tilgjengelig og har vært tilgjengelig til nå for mennesker , er det nøyaktige forholdet mellom alle enkeltdelene og sammenhengene mellom dem , såvel som det fullstendige potensialet og mulighetsrommet som kan eksistere innenfor alle disse sammenhengene i nye mulige kombinasjoner , å regne som fullstendig og kompromissløst ukjent. Den grunnleggende årsaken til at alle fenomener fremtrer nøyaktig slik de fremtrer: uklart og ukjent inntil det latterlige. Ikke minst: Med manglende informasjon om totalsituasjonen kan jeg ikke vite hvor mye informasjon som mangler. Jeg kan ikke vite noe om hva denne informasjonen består av. Jeg kan derfor heller ikke vite noe om denne informasjonens relevans for å forstå fenomenene som fra dette perspektivet fremtrer.

 

Situasjonen nå , alle hensyn tatt i betraktning , virker av disse grunner jevnt over fullstendig uoversiktlig , forvirrende og uavklart.

 

 

 

Observasjon og premiss 3: I livet generelt er følgende mønster blitt observert i en lang rekke livssituasjoner , steder og kontekster: Når selv litt mer informasjon legges til et begrenset datasett , endres totalinntrykket av situasjonen radikalt. Når enorme mengder informasjon om den ytre konteksten legges til et begrenset datasett , endres totalinntrykket av situasjonen radikalt nesten uten unntak.

 

Perspektivet fra et begrenset datasett , og perspektivet når relevant tilleggsinformasjon legges til dette begrensede datasettet , er i de fleste tilfeller fullstendig forskjellige og danner helt motstridende totalinntrykk av hvilken situasjon som foreligger.

 

 

 

Eksempel 1: Når du går fra å se det ene feltet på sjakkbrettet , til plutselig å se hele sjakkbrettet med alle brikkenes plassering , forandres inntrykket av stillingen på brettet totalt. Alle tidligere antagelser om hva som er stillingens beste trekk, må nesten hver gang umiddelbart avvises og endres , når tilleggsinformasjon om stillingens innhold legges til.

 

Eksempel 2: Når du går fra å se den ene bokstaven i ordet > til å se hele ordet > til å se setningen ordet er en del av > til å se avsnittet setningen er en del av > til å få informasjon om hvem som har skrevet boka og hvilken motivasjon som lå bak > til å få vite om store avvik i oversettelsen: Totalinntrykket av hva disse ordene betyr endrer seg radikalt hver gang ny informasjon om konteksten for den lokale språklige observasjonen legges til.

 

Eksempel 3: Når du går fra å se «en sint og uforskammet kunde» > til å høre historien om produktet som sviktet og gjorde denne kundens liv til et mareritt > til å motta informasjon om at produsenten av produktet under intens tortur fra romvesener ble tvunget til å lage produktet nøyaktig slik det ble laget > til å få kjennskap til filmselskapet som lagde denne filmen på oppdrag fra russiske investorer som planla å etablere en virksomhet i California > til å innse at du nå kaster bort tiden din på å tenke over denne historien mens huset ditt kanskje brenner og byen er i ferd med å treffes av en tornado > til å innse at alt dette er en del av en post du nå leser på diskusjon.no for å illustrere hvordan tilleggsinformasjon endrer et totalinntrykk fullstendig: For hver nye enhet av tidligere ukjent informasjon som legges til endres totalinntrykket av situasjonen til det ugjenkjennelige.

 

 

 

Observasjon og premiss 4: Symboler , konsepter , teorier , ord og tanker er en også del av den generelle virkeligheten. De er ingredienser i en større dynamisk og uoversiktlig helhet. De har konkrete virkninger , effekter , funksjoner , resultater og konsekvenser i det daglige praktiske hverdagsliv , og har null betydning utenom dette daglige praktiske hverdagslivet. Fordi ingen av oss kjenner til noe utenom dette daglige praktiske hverdagslivet – der også symbolene er deltagere i hendelsesforløpet – er det kun i forhold til dette praktiske hverdagslivet at symbolene får mening i første omgang.

 

 

 

Observasjon og premiss 5: Menneskelig fortolkning av tegn , symboler , strukturer , ord , organisasjoner , lyder , visuelle former osv , ser i det daglige livet ut til å foregå på totalt subjektivt og selektivt og begrenset vis.

 

Altså: Et gitt menneske legger merke til og vektlegger en ørliten del av den totale tilgjengelige informasjonen ( som det som nevnt i tillegg er all grunn til å anta er begrenset , misvisende og mangelfull ) og gjør eventuelle generelle slutninger på bakgrunn av dette mikroskopiske fragmentet av den totalt tilgjengelige informasjonen , hver gang en viss mengde ord eller strukturer eller symboler evalueres. I all kommunikasjon med andre mennesker , vil i tillegg enkeltmennesket vanligvis oppleve en interesse av å vektlegge visse aspekter mer enn andre , og å foretrekke visse konklusjoner fremfor andre allerede på forhånd ( fordommer ) - når den aktuelle informasjonen vurderes. Disse selektive vektleggingene ser ut til å følge av enkeltmenneskets begrensede informasjon om helheten , så vel som konkrete konsekvenser som følger av hvilken kommunikasjon som formidles mellom menneskene i de livsforholdene menneskene befinner seg i når kommunikasjonen finner sted.

 

Konkret innebærer dette ofte følgende: Et gitt menneske «representerer» en organisasjon , eller ideologi , eller personlig identitet , eller sett-av-arbeidsoppgaver , eller alt dette og mye mer samtidig. Disse livsforholdene legger strenge føringer og begrensninger på hva mennesket opplever som realistisk mulig / anstendig / riktig å si , og på hva som i den gitte kommunikasjonssituasjonen oppleves som aktuelt eller uaktuelt som kommunikasjonshandling.

 

Altså: Fra perspektivet til både sender og mottaker av kommunikasjonsinntrykkene , blir innholdet tolket fra et subjektivt og begrenset lokalt perspektiv. Disse «selektive utvelgelsene» , forårsaket av helt andre hensyn enn «jakten på den objektive sannhet» , ser ut å være virksomme i så godt som alle ledd i menneskelig kommunikasjon og informasjonshåndtering. Media , politikk , næringsliv , internettdebatt , kulturliv og utdanningssystem er alle inkludert i samme helhet: Subjektive og selektive fordommer og begrensninger i informasjonsflyten ser ut til å være virksomme hele veien.

 

Dette betyr: Du kan ikke stole på eller være sikker på hva noen andre mennesker mener med hva de sier , fordi du ikke vet hvorfor de sier det slik de sier det , fordi deres forutsetninger er andre enn dine forutsetninger. Og som regel ukjente fra ditt perspektiv.

 

Alle symboler forstås også helt forskjellig av ulike mennesker allerede fra utgangspunktet. De tolkes på bakgrunn av eksisterende personlig erfaringsgrunnlag , temperament , påvirkninger , interesser , gener , opplevde farer og muligheter , oppvekstforhold og konteksten for den aktuelle kommunikasjon. Hvis du ikke kjenner detaljene fra en persons eget liv , men tolker det personen sier kun på bakgrunn av detaljene fra ditt eget liv , vil du derfor høyst sannsynlig misforstå hva den andre personen mener.

 

Dette mønsteret ser ut til å gjelde i hele området av menneskelig kommunikasjon: Folk misforstår hva andre folk sier fordi folk ikke forstår hva andre folk mener fordi folk ikke kjenner erfaringsbakgrunnen som danner forutsetningen for andre folks kommunikasjon. Folk flest ser isteden ut til å tolke hva de hører på bakgrunn av sine egne subjektive erfaringer , og misser dermed igjen og igjen og igjen poenget med andre menneskers kommunikasjon fullstendig.

 

På grunn av manglende kjennskap til forutsetningene ser derfor følgende mønster stadig ut til å gjenta seg: Et menneske tror at de andre menneskene mener noe helt annet enn hva de andre menneskene selv opplever at de mener.

 

Effektiv kommunikasjon , der man virkelig forstår hva den andre personen mener med det som sies på lik linje med den andre personens oppfatning , ser ut til å være et sjeldent fenomen.

 

 

 

Observasjon og premiss 6: Mennesker virker i marginal grad å være i stand til å styre egne tanker , følelser og instinktive og kroppslige funksjoner. Mennesker virker i marginal grad å være bevisst mer enn en brøkdel av alle disse ekstremt komplekse prosessene. Dersom vi selv er mennesker gjelder dette oss.

 

 

 

Observasjon og premiss 7: I en uoversiktlig totalsituasjon ser det ut til å eksistere lovende alternativer til å anta en bestemt utenforliggende omstendighet. Istedenfor å anta at den generelle utenforliggende situasjonen «er sånn eller sånn» fordi det fra et ekstremt begrenset datagrunnlag et gitt øyeblikk kan virke sånn , bør det være fullt mulig å innta at begrepsapparat som er fullstendig fritt for slike spekulasjoner.

 

Et slikt begrepsapparat tar utgangspunkt i den umiddelbare observerte realitet , vurderer konkrete handlingsalternativer og strategier med utgangspunkt i den foreliggende realitet , og kan endres så mye i innhold man måtte ønske dersom denne umiddelbare realitet ( eller inntrykket av denne ) skulle endre seg. Et slikt begrepsapparats innhold gjelder alltid bare «akkurat nå» , og inneholder ingen føringer for hva det prioriterte begrepsapparatets innhold kan være øyeblikket etterpå. Angående alt som kanskje eller kanskje ikke eksisterer utenfor eller hinsides eller innenfor den umiddelbare opplevde realitet , holder et slikt begrepsapparat absolutt alle muligheter totalt åpne.

 

Ingen generelle antagelser eller spekulasjoner ser ut til å være nødvendige med et begrepsapparat som kun tar utgangspunkt i den umiddelbare , og uoversiktlige , situasjon. Og som fra dette utgangspunktet prioriterer hva som alt i alt virker som det aller mest lovende handlingsvalget.

 

 

 

Konklusjon (foreløpig): Det er all grunn til å anta at det eksisterer «noe mer». Det er ingen grunn til å utelukke det. Virkeligheten er fortsatt å regne som et mysterium.

[IHS]

Konklusjon (foreløpig): Det er all grunn til å anta at det eksisterer «noe mer». Det er ingen grunn til å utelukke det. Virkeligheten er fortsatt å regne som et mysterium.

Det er ca. 70 år siden mennesket oppdaget at universet er større enn melkeveien, ingen vet noe ting om hvordan tingene egentlig henger sammen, alle bare bløffer

[Lakus]

Konklusjon (foreløpig): Det er all grunn til å anta at det eksisterer «noe mer». Det er ingen grunn til å utelukke det. Virkeligheten er fortsatt å regne som et mysterium.

Det er et stort gap mellom å se at det er mye igjen å forstå og å påstå at man vet hva det er.

[Mindwheeel]

Det er et stort gap mellom å se at det er mye igjen å forstå og å påstå at man vet hva det er.

 

Ah! Men er ikke dette hele poenget med det ukjente? At det virkelig er totalt ukjent og at man derfor ikke kan vite eller påstå noe som helst om det?

[Lakus]

Jeg ser ikke noe nytt her. Det ukjente har alltid vært ukjent. Vitenskapen prøver å forstå det og enkelte andre projiserer sine egne fantasier inn i det.

[Mindwheeel]

 

 

Jeg ser ikke noe nytt her. Det ukjente har alltid vært ukjent. Vitenskapen prøver å forstå det og enkelte andre projiserer sine egne fantasier inn i det.

Det samme gamle er alltid nytt når man ser på det på nytt.

 

Forresten er det verdt å nevne at vitenskapen vet null og niks om det ukjente, og siden vitenskapen består av mennesker og menneskelig tenkning, har "den" like store problemer med å forholde seg til det ukjente som resten av oss.

Endret 17. november 2013 av Mindmooover