Hva om Satan er den gode og Gud er den onde?

[IHS]

Ok, takk for svar.

 

Så djevelen er kun en metafor. Det er det jeg ville vite. Er det ikke de type religiøse som tror at djevelen er egen uavhengig bevissthet om du vil, der du kan prøve å tenke deg alt det mest utspekulerte onde og mest usannsynlig grusomme tanker som eksisterer finnes. Hva slags type kristen er du IHS?

Nei, djevelen er ikke et metafor, djevelen var den rådende personlighets typen i verdensamfunnet da Jesus Kristus (den motsatte personlighets typen) kom til verden. Det er riktig at du må tenke litt anderledes for å forstå dette, det er likevel noe helt konkret og ikke et metafor og faller innunder personlighets psykologi og personlighets utvikling. Målet er å skape et nytt verdenssamfunn hvor Jesu Kristi personlighets type (Gud) er den rådende personlighets typen.

Endret 12. august 2013 av IHS

[Abigor]

Hva slags type kristen er du IHS?

Han er av typen sekt-kristen radikal kreasjonistisk fundamentalist.

[CypheroN]

Det kan ikke være helt riktig, ettersom den eneste i bibelen som dreper folk over en lav sko er Gud, som han paradoksalt nok sier selv at er en dødssynd.

Så klart, men i kristendommen er jo denne dualismen tydelig ment til å være slik, at gud og satan skal representere hver sin ende som det gode og det onde. Det betyr ikke at det er sånn.

 

Så du mener det gode og det onde egentlig ikke har noen personlighet, hvordan forklarer du da fks. Breivik eller Hitlers personlighet ?

Den onde personlighet (djevelen) er en realitet, akkurat som den gode personlighet (Gud) er en realitet

Mennesker kan være onde basert på mange forskjellige ting. Jeg føler ikke at dette har så mye med den klassiske dualismen manifestert i mytologier å gjøre.

[Amatus]

Hei!

 

Ønsker å lufte en aldri så liten teori. Ønsker ikke å disse noens religion eller være blasfemiker.

 

Ønsker ikke å støte noen eller legge opp til noen trolling med det her.

 

Hva om Satan faktisk er den gode og Gud er skurken?

 

http://www.daltonato...ion/satan.shtml

 

 

 

 

 

 

 

Jeg leser Bibelen hver eneste dag, og den fordreiningen av hva som står i denne Boken i kilden du henviser til, er så ekstrem at jeg kan kaste opp. Det er helt åpenbart skrevet av anti-kristne, om ikke satanister, som bruker Bibelen for å støtte deres eget blinde hat mot Gud. Dette viser hvor ekstremt fordomsfulle mennesker er, og hvor uærlige folk er i etterforskningen sin.

 

Kildekritikken i denne tråden gjør at førsteinnlegget overhodet ikke fortjener noe godt og utfyllende svar. Kanskje ikke noe svar i det hele tatt. Jeg tror flesteparten her inne vet med seg selv at dette ikke er noe annet drittkasting.

 

Men for de oppriktige sjelene her inne som faktisk kan finne på å sette spørsmålstegn ved om anti-kristne eller satanister kjenner Bibelen bedre enn kristne som leser den hver dag, skal jeg gi noen korte og ett litt lengre svar:

 

1) For det første, prøv å legg vekk alt hatet og forutinntatte ideer om Gud. Bruk hodet. Sjansen er at det finnes flere sider av en sak. Gi Gud en sjanse.

 

2) For det andre, les historien om Job i Jobs bok. Den forklarer ekstremt mye av både ordleggingen og Guds handlemåter i Det gamle testamentet.

 

3) For det tredje, les Det nye testamentet. Det er faktisk en del av Bibelen, og her blir Satan blir i alle høyeste grad anklaget for både drap og tortur. Jesus er i Bibelen kalt for å være den tydeligste åpenbaringen av hvem Gud er. Jesus og Gud blir i Bibelen fremstilt som Ett.

 

For det fjerde, en liknelse:

 

Det var en gang en far, Filemon, som hadde to sønner. Den ene sønnen, David, var adoptert og hadde blitt tatt fra en familie der faren hadde bundet ham i kjelleren og misbrukt ham i mange år. Filemon, som var politisjef, hadde oppdaget tilfellet, og hadde brutt seg inn og reddet ham og arrestert faren til David og fått ham dømt. Han hadde tatt David hjem til seg, og hadde siden adoptert ham som sin egen sønn, enda David var hjerneskadet og slet psykisk. Han hadde hyppige raseri- og panikkanfall, og han var opprørsk og vilter. Filemon hadde bestemt seg for å ta hånd om ham etter beste evne, enda han skjønte at han ville måtte oppdra 10-år gamle David på en helt annen måte enn sin egen yngre sønn, Christian, på 5 år.

Én dag da faren var på vei hjem etter å ha kjørt Christian på barnehagen, oppdaget han en sort bil som sto i innkjørselen hans. Han skyndte seg å parkere bilen, og idet han stiger ut av den, ser han David komme ut hoveddøren med teddybjørnen under armen. David ser plutselig faren og løper mot den sorte bilen for å sette seg inn i den. Filemon skriker etter ham og bykser fram og griper fatt i armen til David og river ham ut av bilen idet bilen gir full gass og farer sin vei.

Filemon løper med David i armene inn i huset, holder David nede på sengen, og hulkende roper: "Fy, David! Fy!" mens han gjentatte ganger rister og slår David på bakenden. David skriker og gråter høylytt, og mens dette står på, går en tilfeldig forbi soveromsvinduet og ser faren slå, riste og rope til et barn mens det skriker og gråter. Forskrekket løper vedkommende videre for ikke å se mer eller bli sett, og tar fram mobiltelefonen og ringer politiet. Politiet kommer og arresterer faren, og David og Christian blir hentet av Barnevernet. Faren blir avsatt som politisjef og risikerer å måtte sone opptil flere års fengsel under tiltalen av grov barnemishandling.

 

Hvem er den skyldige i denne liknelsen?

 

Den forbipasserende. Vedkommende, som tilfeldigvis også hadde hatt en vond oppvekst med en manipulerende far, hadde blitt så opprørt av de få sekundene hun hadde sett inn gjennom soveromsvinduet, at hun hadde anmeldt Filemon og vitnet mot ham, og ikke bare om det hun hadde sett. Hun hadde også lagt til, bevisst eller ubevisst, beskrivelser av sin egen manipulerende far. Dette hadde hun gjort enda hun visste, eller siden fikk nyss om at Filemon var en anerkjent og elsket politisjef. Lille Christian også vitnet med sine enkle ordelag om Filemon som en kjærlig far. Hun, derimot, følte seg sikker på at det kun var en fasade han holdt om sitt onde og følelsesløse hjerte. Hun prosjekterte sitt eget onde farsbilde på ham, og Filemons gode rykte ble ødelagt, og en annen korrupt politisjef tok hans plass.

 

Filemon, som betyr "elsket", er et bilde på Gud, menneskehetens Far. David, "den elskede", er et bilde på israelittene i Det gamle testamentet, og Christian, "kristen", er de kristne. Den forbipasserende er forskjellige ateister og anti-kristne; og huset til Filemon er Bibelen.

 

Mange ateister og anti-kristne som ikke gidder å studere Bibelen skikkelig selv, er som hun som tilfeldigvis gikk forbi hjemmet til Filemon og disse to barna. De åpner såvidt Bibelen til et sted i Det gamle testamentet der Gud straffer, og anklager Gud for å være en ond Gud. De er som den forbipasserende som tilfeldigvis går forbi vinduet til Filemon idet han straffer David og er sint. Det vet ikke grunnen til Filemons sinne. Uten at de vet noen ting om omstendighetene, ringer de politiet og anklager faren for barnemishandling, og faren blir satt i tvilsomt lys og etter hvert fengslet. De prosjekterer sitt eget negative farsbilde, gudsbilde, på Bibelens Gud, og er så overveldet av smerte, raseri, sinne at de nekter å lytte til "Filemons" forklaring, hans forsvarere og "Filemons", dvs. Guds, gode rykte, selv fra dem som står Gud nærmest, de kristne (Christian). De anklager Gud på det groveste. De får andre til å dømme Gud som ond med sine falske anklager. De, slik som den forbipasserende, er grunnet sin egen oppvekst overbeviste om at alle fedre er onde, og at denne faren er akkurat slik som hennes egen far: manipulerende og ond.

 

Grunnet deres valg om ikke å etterforske tilfellet nøyere, vet de ikke at barnet som faren straffet hadde vært ulydig mot faren og holdt på å følge med en fremmed som lokket med leker hjem til seg, og at Filemon i sin kjærlighet til sitt barn hadde prøvd å gjøre sånn at han aldri ville finne på å gjøre dette igjen.

 

For å forstå hvorfor Gud er streng i Det gamle testamentet, må vi få hele bakgrunnen. Det nytter ikke å lese tilfeldige utdrag om man ønsker å få hele bildet. Israelittene og alle de andre folkeslagene rundt, så Gud og Hans mirakler på vegne av sitt folk (se f.eks. Salme 78), og derfor handlet Gud mye mer strengt og ga større konsekvenser dersom de likevel valgte å følge etter andre falske guder som verken kunne redde eller frelse. Gud, i sin kjærlighet, straffet israelittene, som var et slags psykisk skadet/herdet folk (etter å ha vært slaver et helt liv i Egypt), for å prøve å avvikle at Hans barn skulle løpe etter det som ville være til skade for dem.

Hele Bibelen vitner om at Gud er kjærlighet (1 Joh 4,8), og at Gud og Jesus er helt like, og at de er den samme før og nå (Hebr 13,8; Mal 3,6). Les hele Bibelen, og se helhetsbildet. Bibelens Gud er en fantastisk Gud som ønsker å frelse mennesker og få dem til å gjøre det som er til deres eget beste. Det er opplagt at Gud må snakke til mennesker på et språk de selv forstår, og et er det Han gjør til Israel og alle de andre folkeslagene i Det gamle testamentet. Og også til oss i Det nye. Derfor, hold opp med å føre falske og ignorante anklager mot den Gud som ga sitt eget liv for å frelse mennesker (Joh 3,16). Ingen annen gud har gjort det.

"Derfor, Israels ætt, vil jeg dømme dere slik at enhver får igjen etter det han har gjort, lyder ordet fra Herren Gud. Vend om, vend om fra alle deres overtredelser, så ingen skyld skal felle dere. Hold opp med alle de overtredelsene dere gjør dere skyldige i, og få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, dere israelitter? Det er ikke min vilje at noen skal dø, sier Herren Gud. Vend om, så skal dere leve!" (Esek 18,30-32)

"Du menneske, si til Israels hus: Dere sier: «Når våre lovbrudd og synder ligger så tungt på oss at vi råtner, hvordan kan vi da leve?» Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg vil ikke at den urettferdige skal dø, men at han skal vende om fra sin vei og leve. Vend om, vend om fra deres onde vei! Hvorfor vil dere dø, Israels hus?" (Esek 33,10-11)

Endret 16. august 2013 av Mennesket

[covah]

Kildekritikken i denne tråden gjør at førsteinnlegget overhodet ikke fortjener noe godt og utfyllende svar.

 

 

Nå skal vel ikke en som henviser til bibelen snakke for høyt om kildekritikk...

http://news.discovery.com/history/bible-new-testament-forgery-110518.htm

[Amatus]

 

Nå skal vel ikke en som henviser til bibelen snakke for høyt om kildekritikk...

http://news.discovery.com/history/bible-new-testament-forgery-110518.htm

 

For den oppriktige søker, taler Bibelen mer enn tydelig nok for seg selv om sitt opphav. Problemet er at få gidder å lese den fordi mange bare lytter til Bibelens kritikere. Både de dype sannhetene man finner i Bibelen og de 2-3 000 år gamle profetiske forutsigelsene (av Messias og verdensrikene, for eksempel) som historien hittil har bekreftet, er noen av Bibelens sterkeste bevis på sin inspirasjon og overlegenhet i forhold til andre religiøse skrifter og menneskelig viten. Bibelen er en overnaturlig bok, men for den som utelukker en overnaturlig realitet ("over-naturlig", dvs. mer kompleks og større enn det vi kjenner og kan se inn i -- ikke en fantasiverden) og en Skaper som åpenbarer sannhet, er den riktignok uforståelig og verdiløs.

[CypheroN]

 

For den oppriktige søker, taler Bibelen mer enn tydelig nok for seg selv om sitt opphav. Problemet er at få gidder å lese den fordi mange bare lytter til Bibelens kritikere. Både de dype sannhetene man finner i Bibelen og de 2-3 000 år gamle profetiske forutsigelsene (av Messias og verdensrikene, for eksempel) som historien hittil har bekreftet, er noen av Bibelens sterkeste bevis på sin inspirasjon og overlegenhet i forhold til andre religiøse skrifter og menneskelig viten. Bibelen er en overnaturlig bok, men for den som utelukker en overnaturlig realitet ("over-naturlig", dvs. mer kompleks og større enn det vi kjenner og kan se inn i -- ikke en fantasiverden) og en Skaper som åpenbarer sannhet, er den riktignok uforståelig og verdiløs.

Hvorfor må man være en "oppriktig søker" for å finne sannheten? Hva er overlegenheten bibelen har i forhold til andre religiøse skrifter? Mer overlegen enn menneskelig viten?

 

Du sier at man må tro på overnaturlighet, dvs. mer kompleks verden enn det vi vet om for å forstå bibelen. Dette er ikke tilfellet. Verden er kompleks, fantastisk, gigantisk, og på sin egne naturvitenskapelige måte, "overnaturlig", i det at det er på et menneskelig plan nærmest uforståelig for oss at verden kan være til. Forskjellen er at dette er bygget på vitenskap: rasjonalitet, kausalitet, empiri - forskning - og andre metoder som man kan bruke for å finne ut om A -> B. Det trenger ikke være religiøst for å være komplekst. Den virkelige verden og hvordan den er bygget opp er svært mer kompleks og detaljert enn hva bibelen forteller.

 

Det er selvsagt umulig å påstå at én Gud (x) ikke finnes 100%, men det er fortsatt ingen beviser som peker at det gjør det, og det er derfor inget grunnlag til å ta den posisjonen. Den bibelske gud, derimot…

Endret 16. august 2013 av CypheroN

[Fustasjeopphengsforkobling]

Det er selvsagt umulig å påstå at én Gud (x) ikke finnes 100%, men det er fortsatt ingen beviser som peker at det gjør det, og det er derfor inget grunnlag til å ta den posisjonen. Den bibelske gud, derimot…

Hvordan skal man bevise at Gud finnes? Forventer du naturvitenskapelige beviser for det ikke-naturlige? Er det kun rasjonelt å akseptere det som kan bevises naturvitenskapelig?

Hvilket grunnlag har man for å ta den motsatte posisjonen; "Gud finnes ikke"?

[GeirGrusom]

Hvordan skal man bevise at Gud finnes? Forventer du naturvitenskapelige beviser for det ikke-naturlige? Er det kun rasjonelt å akseptere det som kan bevises naturvitenskapelig?

Hvilket grunnlag har man for å ta den motsatte posisjonen; "Gud finnes ikke"?

En trenger ingen. Det kalles nullhypotese.

[CypheroN]

Hvordan skal man bevise at Gud finnes? Forventer du naturvitenskapelige beviser for det ikke-naturlige? Er det kun rasjonelt å akseptere det som kan bevises naturvitenskapelig?

Hvilket grunnlag har man for å ta den motsatte posisjonen; "Gud finnes ikke"?

Hvorfor skal man prøve å bevise noe som det ikke er bevis for, ikke støtter opp ved den vitenskapen vi erkjenner, og som går imot alt vi vet om viten, erfaring, fornuft og rasjonalitet? Vi vet lite, men fortsatt mye om verden, universet, og det er ganske bred enighet om hvordan livet på jorda har artet seg gjennom millioner av år.

 

Hva er det "ikke-naturlige? Fenomener vi ikke kan finne spor av med vitenskapen? Isåfall er det heller ingen grunn til å ta standpunkt om at noe av dette eksisterer. Jeg mener at man må bruke vitenskap, hvis ikke appellerer man til en annen måte å finne ut av logiske slutninger på, enten om det er argumentet for følelser eller argumentet for design. Jeg mener faktisk at vitenskap er den eneste måten man sikkert kan finne ut ting, slik verden og historien er nå, og inntil videre er det ingenting som peker mot at det finnes guder, spøkelser eller monstre, mens på den andre siden er vi ganske sikker på nettopp det motsatte, naturlige forklaringer.

 

Når det gjelder påstanden "Gud finnes ikke" - det er ikke min oppgave å bevise at noe ikke finnes. Bevisbyrden ligger ikke hos meg, særlig når det gjelder i religion hvor det finnes tusenvis av lignende gudeskikkelser.

[Fustasjeopphengsforkobling]

En trenger ingen. Det kalles nullhypotese.

Uten argumenter for så har man ingen grunnlag for annet enn at man ikke vet om det finnes noe mer enn bare naturen. Man kommer da ikke lenger enn agnostisisme.

[olsen_1]

Tror folk virkelig fortsatt på det som står i den boka? Bibelen? Dafuq

Hva er det egentlig som står der da ?

[GeirGrusom]

Uten argumenter for så har man ingen grunnlag for annet enn at man ikke vet om det finnes noe mer enn bare naturen. Man kommer da ikke lenger enn agnostisisme.

Jasså? Er du Odin agnostisk?

 

Grunnen til at man tar et negativt utgangspunkt er at dette kan motbevises. All den tid dette ikke skjer så består nullhypotesen.

[Gouldfan]

Fortidens mennesker trodde helt klart på Gud, de så gud etc.

 

Guds bolig ble beskrevet som noe som skinte og fløy på himmelen over dem, dekket av en sky.

 

Mye mulig en UFO dersom man tolker alle beretningene, og særlig følget i ørkenen og Ezekiels syn.

 

Når det gjelder djevelen, så virker det som om djevelen er aktor. Gud er dommer. De hører sammen, men etter at dommens dag er over så skal djevelen avskjediges, fordi da er det ikke bruk for ham mer pga at de onde menneskene er dømt/avlivet.

 

Dersom man tror på dette, så kan man ikke si at Gud og djevelen er fiender. For hvis det er sånn så har ikke Gud all makt. Grunnen til at djevelen finnes er fordi Gud vil at han skal finnes.

 

Gud og djevelen er ikke fiender, men djevelen er derimot menneskenes fiende/aktor/anklager/motstander.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Hvorfor skal man prøve å bevise noe som det ikke er bevis for, ikke støtter opp ved den vitenskapen vi erkjenner, og som går imot alt vi vet om viten, erfaring, fornuft og rasjonalitet?

 

Man skal ikke prøve å bevise tror jeg. Tror det er en umulig oppgave. Både å bevise og motbevise. Men Gudstro går ikke mot alt du lister opp. Det finnes mange ting som ikke kan bevises, men som det er fullt rasjonelt å akseptere. Svært mange ser på bevisene og konkluderer med at Gud må eksistere på bakgrunn av dem. Svært mange erfarer og opplever også Gud, og andre åndsmakter. At de ikke kan bevises naturvitenskapelig er ikke så rart.

 

Vi vet lite, men fortsatt mye om verden, universet, og det er ganske bred enighet om hvordan livet på jorda har artet seg gjennom millioner av år.

 

Hva så?

 

Hva er det "ikke-naturlige? Fenomener vi ikke kan finne spor av med vitenskapen? Isåfall er det heller ingen grunn til å ta standpunkt om at noe av dette eksisterer.

 

Det ikke-naturlige kan ikke bevises naturvitenskapelig så klart. Det betyr ikke derfor at du logisk kan konkludere at det ikke finnes. Du forfekter scientisme. At vitenskapen er "allmektig". Samtidig sier du at vi ikke kan vite. Så allerede der skorter argumentet ditt. Vitenskapen beviser heller egentlig aldri, bortsett fra i matematikken, samt kan logikken benyttes til å få sanne svar. Vitenskapen avkrefter, men bekrefter aldri noe med to streker under svaret. Kan du vitenskapelig bevise at dine foreldre elsker deg? At et musikkstykke eller et kunstmaleri er vakkert? At et dikt er bedre enn et annet? At virkeligheten ikke ble til for 5 minutter siden med et tilsynelatende tidshistorisk innhold? Kan du vitenskapelig bevise at vitenskapen er sann? Vitenskapen er nyttig, men er samtidig begrenset, og kan ikke engang svare på spørsmålet til et lite barn; hva gjør jeg her, hvorfor er jeg her, hvor skal jeg, hva lever jeg for? Hvorfor gjorde nazistene noe galt under krigen?

 

Jeg mener at man må bruke vitenskap, hvis ikke appellerer man til en annen måte å finne ut av logiske slutninger på, enten om det er argumentet for følelser eller argumentet for design. Jeg mener faktisk at vitenskap er den eneste måten man sikkert kan finne ut ting, slik verden og historien er nå, og inntil videre er det ingenting som peker mot at det finnes guder, spøkelser eller monstre, mens på den andre siden er vi ganske sikker på nettopp det motsatte, naturlige forklaringer.

 

Man må bruke vitenskap, enig i det, men man kan ikke bruke den der den ikke kan si noe. Å redusere sitt synsfelt til scientisme er svært uheldig slik jeg ser det.

 

Når det gjelder påstanden "Gud finnes ikke" - det er ikke min oppgave å bevise at noe ikke finnes. Bevisbyrden ligger ikke hos meg, særlig når det gjelder i religion hvor det finnes tusenvis av lignende gudeskikkelser.

 

Dersom du hevder at Gud ikke finnes så kreves det grunn til å tro som du gjør, hvis ikke kommer du ikke lengre enn agnostisisme.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Jasså? Er du Odin agnostisk?

 

Hvordan kan du sammenligne Odin (et kontingent vesen) med hva man alltid har forbundet med Gud (et ikke-kontingent vesen) ? Forklar meg og vis det så skal jeg se om jeg kan akseptere det. I mellomtiden kan ikke Odin være en dypeste virkelighet. En ubeveget evig førsteårsak som har skapt alt annet.

[GeirGrusom]

Hvordan kan du sammenligne Odin (et kontingent vesen) med hva man alltid har forbundet med Gud (et ikke-kontingent vesen) ? Forklar meg og vis det så skal jeg se om jeg kan akseptere det. I mellomtiden kan ikke Odin være en dypeste virkelighet. En ubeveget evig førsteårsak som har skapt alt annet.

Dette gjelder da like mye den abrahamittiske guden som det gjelder Odin. Men det er egentlig irrelevant. Etter din egen resonnering så har du ikke nok informasjon til å avfeie Odin som skapergud.

 

Poenget er at alle forkaster en hel rekke entiteter, men krever at andre skal være åpne for sin egen gudetro i agnostisismens navn.

[Fustasjeopphengsforkobling]

Dette gjelder da like mye den abrahamittiske guden som det gjelder Odin. Men det er egentlig irrelevant. Etter din egen resonnering så har du ikke nok informasjon til å avfeie Odin som skapergud.

Poenget er at alle forkaster en hel rekke entiteter, men krever at andre skal være åpne for sin egen gudetro i agnostisismens navn.

Hvordan?

 

Odin er såvidt meg bekjent bl.a. skapt, har ett øye, og bor i Valhall såvidt meg bekjent (ergo kontingent). Han kunne vært annerledes, har ikke eksistert evig, og er materiell. Hvis du sier han ikke er dette så bytter du ut hans egenskaper, og omdefinerer ham egentlig bare til det samme som vi alltid har forbundet med Gud. Et evig, ikke-materiellt, maksimalt stort vesen som ikke selv er skapt. Noe som altså stemmer overens med Gud beskrevet i bibelen.

[GeirGrusom]

Hvordan?

 

Odin er såvidt meg bekjent bl.a. skapt, har ett øye, og bor i Valhall såvidt meg bekjent (ergo kontingent). Han kunne vært annerledes, har ikke eksistert evig, og er materiell. Hvis du sier han ikke er dette så bytter du ut hans egenskaper, og omdefinerer ham egentlig bare til det samme som vi alltid har forbundet med Gud. Et evig, ikke-materiellt, maksimalt stort vesen som ikke selv er skapt. Noe som altså stemmer overens med Gud beskrevet i bibelen.

Pffft! Det er bare metaforer. Hvis noe ikke gir mening så er det fordi det er metaforer.

[Gouldfan]

Dette gjelder da like mye den abrahamittiske guden som det gjelder Odin. Men det er egentlig irrelevant. Etter din egen resonnering så har du ikke nok informasjon til å avfeie Odin som skapergud.

 

Poenget er at alle forkaster en hel rekke entiteter, men krever at andre skal være åpne for sin egen gudetro i agnostisismens navn.

Odin har da aldri vært skapergud, det var det noe annet i norrøn mytologi som var. Odin ser jeg på som en Germansk stamfar, historien ble til en legende. Han hadde sikkert også en sønn som var rå med hammeren. Jotnene var et fiendefolk, muligens Neandertalere. Hvem vet, men jeg er sikker på at de fleste gamle skrifter har en bit av sannheten i seg, og det er naivt å se totalt bort ifra dette enten det gjelder Bibelen eller Håvamål/Edda.

Endret 16. august 2013 av Gouldfan