Jeg er en kjedelig person som aldri har noe å snakke om.

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

jeg er en gutt på 17. Det er slik at når jeg snakker med folk jenter og gutter er jeg den "ekstra" personen. Jeg leder aldri samtaler, men er den som kommenterer hva andre har sagt, eller sier min mening. Jeg kan heller ikke fortelle historier, fordi jeg aldri har noen å fortelle. Dette gjør personligheten min kjedelig ...

 

Denne gangen var jeg så heldig at jeg møtte noen nye folk, og vi skulle kun være sammen i 4 dager på en sånn skole... Det var en jente og en annen gutt. Første dagen gikk jeg bort til denne jenta, og vi kunne snakke ganske lenge om skole, karakterer, miljø på skolen, 10-15min. Samtidig drev vi med sånn at vi skulle lage et tårn av avis, og jeg og henne hadde det "dårligste" tårnet, det kunne på en måte ikke stå engang, så jeg tullet litt iforbindelse med dette. Kom med noen morsomme kommentarer "Vel vi klarte ihvertfall å lage et tårn som kan brukes som modell.." ja begge lo flere ganger over hvor "bra" vi hadde gjort det. Dette var på en måte en drømme situasjon, der begge hadde det gøy av at var ved hverandre. Dette dannet et grunnlag for videre kontakt. Jeg merker at hvis jeg ikke er morsom så blir sjangsen mye mindre for at jenta vil være med meg senere, eller snakke sammen.

 

 

Jeg, en annen gutt, jenta, henger sammen. Tingen er at denne gutten kaqn bare starte opp masse samtaler og få jenta til å le, og ha det gøy. Jeg er den som kommenterer hva han sier, og tilføyer noe. For eksempel: "Jeg og faren min var i bilen...." Jeg kommenterer "Nei, serr? Hva skjedde videre? fikk dere fikset bilen?" . En anne kommentar "Det er jo helsefarlig, få se om du har noe der..."

 

Hvis hun hadde fått mer tid med meg hadde hun fort merket at jeg er kjedelig i realiteten. Hvis hun hadde reiset med meg på bussen hadde det vært stille, jeg ville ikke funnet på noe å snakke om. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle vært morsom, og samtalene ville for det meste være serriøse. Hjelp!

 

Anonym poster: dd49c9f9c281418ab4a54e10c9bbf245

[€uropa]

Det står mye bra i artiklene på denne siden: http://www.succeedsocially.com/allarticles#makingconversation

[AnonymDiskusjon]

Jeg kan ikke snakke med folk med mindre vi har felles interesser(fotball, spill). Jeg ser at folk forteller historier om familie, venner, hva de har opplevd... Og der sitter jeg, prøver å være så åpen som mulig, men jeg har jo ingen historier å dele ...

 

Takk for tips, skal sjekke linken. Anonym poster: dd49c9f9c281418ab4a54e10c9bbf245

[Gjest Slettet-w7DZlO15]

Snakk om jentas interesser, ikke egne.

[SLi]

Det pleier vel å komme naturlig om du føler deg komfortabel.. Virker som du er nervøs?

[Emily1]

Bli selvsikker.

[1BlueAnd1White]

du er ikke alleine om å ha det sånn

[Chad Thundercock]

Det bedrer seg når man er forbi puberteten.

[Staketten]

Det bedrer seg når man er forbi puberteten.

Å?

[Berthelsen]

Jeg føler det også sånn i blant. Er så vanskelig å snakke om følelser og sånt. Har på en måte alltid vært litt tilbaketrukken og det og da skulle helt plutselig kunne åpne seg for de man er med.. Det er ikke så lett.

[Skjeggape]

Det bedrer seg når man er forbi puberteten.

 

Nei. Ikke for alle.

[Railltut]

Det er ikke så nøye hva du sier, men hvordan du sier det. Noe du blir å forstå når du blir litt eldre og får en helt annen selvtillit enn du har nå. Det jeg sier er; ikke ta det så tungt, bedre tider kommer, så bare kjøp inn tørkerull og vaselin og kos deg til den tid kommer

[kaaasen]

Det jenter liker best er uansett å snakke om seg selv, så bare spør og grav og la henne prate. Dette gjelder forsvarlig på alle stadier av livet. :-)

[Netj]

En er kjedelig som snakker alltid.

[Eloquent]

TS, bruker du tilfeldigvis en del tid inne foran PC'en/TV'en? Jeg hadde det som deg før når jeg brukte mye tid på gaming og lite tid utenfor huset. Jeg hadde ingen morsomme historier å fortelle, fordi jeg hadde ikke opplevd noe annet enn skjermen. Å prate med kompiser og folk jeg kjente godt var ikke noe problem, og da kunne jeg prate så lenge jeg bare ønsket, men om det var folk jeg ikke kjente så godt, så hadde jeg veldig lite å prate om.

 

Dette, føler jeg, er noe som er direkte linket til selvtillitten til en selv. Før følte jeg kun for å fortelle veldig spesielle ting hvor jeg visste at responsen kom til å være , eller - nå forteller jeg hva enn jeg føler for å fortelle. Samtidig er jeg lite inne, så jeg opplever mye hver dag som er verdt å fortelle videre.

 

For å bli god på noe, trengs det trening. Det gjelder her også.

[Nokkefeita]

Prøv alkohol

[Windoge]

Prøv alkohol

 

Så løsningen er å være konstant full?