Er jeg utbrent?

[Shutupmeg]

Hei, laget en bruker her for å lage denne posten.

 

Jeg er en 22 år gammel gutt/mann, har ikke fagbrev eller fullført videregående men har vært i en stabil håndverkerjobb med tarifflønn.

 

Har over lengre tid nå følt meg maktesløs, sliten, irritabel og har mistet all lyst til å dra på jobb. Har tatt meg selv i å se på lyktestolper langs veien og tenkt at det hadde vært ok å kræsje i den for å slippe unna hverdagens strev og mas en stund. Må få lov til å stresse at jeg IKKE tenker på selvmord, ikke i det hele tatt.

 

Jeg ligger litt bak økonomisk, og det er noe som kanskje kan ligge litt bak i hjernebarken og gnage.

 

Kroppen verker når jeg står opp om morgenen vel vitende om at jeg skal jobbe i 8 timer. Det har det gjort lenge, men jeg har bare tenkt at "fuck it, dette er vel bare sånn alle har det".

 

Moren min har diagnosen fibromyalgi, kan det være det jeg har? Merker ikke det hun nevner med verking i håndledd og ankler. Ikke noe mer en det jeg tenker på som vanlig i alle fall.

 

Trenger hjelp! På forhånd takk!

 

Edit: Legger til at jeg også har blitt mindre sosial i tiden som har gått, da ting virker så slitsomt.

Endret 9. august 2013 av Shutupmeg

[tvv]

Hei!

Alle har det nok sånn en gang i mellom, men heldigvis tar man seg sammen og innser at man tross alt har det ok!

MEN føler du deg spesielt sliten så gjør det jo ikke noe med et legebesøk - en blodprøve kan jo avsløre om det er noe som mangler eller feiler deg!

OG ja som du sier og henge etter økonomisk sliter - så om du har mulighet få hjelp til å få orden på økonomien så tror jeg mye er løst!

LYKKE TIL - !

Endret 9. august 2013 av tvv

[Meinang]

Det høres iallfall ikke ut som om du har riktig jobb, for det er slett ikke normalen å grue seg til hver eneste arbeidsdag!

 

Jeg er ikke sikker på hva definisjonen av utbrent egentlig er, da noen ramser opp symptomer som best oppsummeres som "pisse lei" og andre tilfeller jeg har hørt om hvor personen faktisk ble blind i noen måneder. Det er med andre ord litt vanskelig å si.

 

Uansett høres det ut som om du er i en kjiip situasjon, og jeg vil anbefale deg å se på andre muligheter du har for 22 år er virkelig ingen alder.

[Shutupmeg]

Hei!

Alle har det nok sånn en gang i mellom, men heldigvis tar man seg sammen og innser at man tross alt har det ok!

MEN føler du deg spesielt sliten så gjør det jo ikke noe med et legebesøk - en blodprøve kan jo avsløre om det er noe som mangler eller feiler deg!

OG ja som du sier og henge etter økonomisk sliter - så om du har mulighet få hjelp til å få orden på økonomien så tror jeg mye er løst!

LYKKE TIL - !

Har lest litt rundt om nå, og symptomene mine er spot on. Og dette er ikke noe "sånn en gang i mellom", det er hver dag, hele dagen + deler av natten. Får nok ta meg tid til legebesøk neste uke.

 

Takker for svar og setter stor pris på andres synspunkter, keep 'em comming!

[Gjest Bruker-95147]

Overalt der man ikke ønsker å være blir den innstillingen til at man setter seg selv i "fengsel". Synes ikke folk som ikke må holdes i fengsel, skal sette seg i sånne tankeforestillinger. Om man tror at gresset er grønnere på den andre siden, så er det bare fordi man ikke har ork til å se det man allerede har, fordi man bare tenker på at man vil ut av dette fengselet. Man må endre noe med hvordan man ser på tingene

 

Så er det sånn at slike tanker kommer av og til, men like fort som de kommer, kan de også forsvinner - det er en selv som holder fast i disse tankene, og det er derfor de blir værende

 

[€uropa]

Jeg vil ikke kalle det å være utbrent, bare å mislike jobben sin. Du bør finne noe annet å gjøre. Lever du en sunn livsstil? Spiser du sunt og er du i aktivitet utenom jobben?

[dag1234]

Utbrenthet er ingen formell diagnose, de som omtales som utbrente er i realiteten deprimerte (og utslitte).

 

Jeg ville neppe trodd du var utbrent når du er så ung, men alder er selvsagt ingen hindring.

Ofte er det andre karaktertrekk hos de som sliter seg ut; pliktoppfyllende 'ja-mennesker' med vansker med å sette grenser, ytre styrte; de er litt for avhengig av bekreftelse fra andre, ofte har de i utgangspunktet stor arbeidskapasitet, men liten innsikt i egne begrensinger.; det er som regel de vi kaller 'stå-på-mennesker'.

 

Om slike mennesker jobber i stillinger med store, men vagt definerte arbeidsoppgaver, og overordnede som ikke ser godt nok når de ansatte blir sliten, da har du oppskriften på det som kalles 'utbrenthet'.

 

Du føler deg makesløs, irritabel og har mistet lysten å gå på jobb. Du tenker at det kunne vært bedre å ikke leve. Dette er typisk depressivt tankegods.

Du har (økonomiske) bekymringer, noe som også er vanlig ved depresjon.

Du har også smerter i kroppen, noe som heller ikke er uvanlig ved visse typer depresjon.

 

Det er på ingen måte sikkert at du er deprimert, og ingen skal fjerndiagnostiseres på nettet. Men jeg tror det ville vært godt for deg om du drøftet med legen din om det kan ha seg sånn at du har blitt deprimert.

 

Under følger en link til den vanligste screeningen for depresjon. Det er den fastlegene bruker. Hvis du ikke er trent i å bruke den, må du ta resultatet med en klype salt. Men du kan få en indikasjon på om dette en det du sliter med.

 

http://nhi.no/forside/skjema-og-kalkulatorer/kalkulatorer/montgomery-and-aasberg-depression-rating-scale-madrs-3271.html

[AnonymDiskusjon]

Ta dette seriøst. Er kommet til det punktet selv at jeg ble sykmeldt etter å ha gått i bakken p.g.a utmattelse. Utbrenthet er diagnosen etter 3 dager med tester på sykehus. Anonym poster: 97d5ffd83bda4a75bcf8a52a11319dc9

[dag1234]

Ta dette seriøst. Er kommet til det punktet selv at jeg ble sykmeldt etter å ha gått i bakken p.g.a utmattelse. Utbrenthet er diagnosen etter 3 dager med tester på sykehus. Anonym poster: 97d5ffd83bda4a75bcf8a52a11319dc9

 

Jeg er helt seriøs.

 

http://amv.legehandboka.no/arbeidsrelaterte-sykdommer/psykiske-sykdommer/utbrenthetssyndrom-

5639.html

[Eriksendrul]

Hva er grunnen til at du ligger bak økonomisk? Økonomi og penger er noe av det som skaper mest problemer for alle, det er idiotisk hvor viktig det er med tanke på nå og resten av livet og jeg skjønner fullstendig hvor lett det er og bli satt helt ut av spill psykisk pga økonomi.

[Shutupmeg]

@Eriksendrul: Ble relativt uten forvarsel kastet ut hjemmefra i en alder av 20 år, helt uten egenkapital til å ordne meg leilighet/møbler eller noe av det man normalt trenger for å leve. Endte da med at jeg ordnet meg depositumslån på mastern og noe møbler på GE Money Bank konto hos Skeidar, da ingen i familien var villig til å hjelpe meg ut.

Etter omkring 8 mnd med beinhard nedbetaling av forbruslånene var jeg fri for gjeld og klarte meg fint.

 

Så kom det en smell til, hadde blitt lurt av arb.giver og sto plutselig uten kontrakt og uten lønn, da jeg ikke hadde vært forsiktig nok med å lese kontrakt ordentlig.

Gikk så på nav i halvannen måned før jeg fikk meg ny jobb. Men da jeg hadde vært i militæret i et av det 3 foregående årene så hadde jeg tydeligvis ikke krav til arbeidsledighetstrygd da opptjent lønn de siste 3 årene ikke var tilstrekkelig for å oppnå kravet. "Løsningen" var nødhjelp frem til jeg fikk stablet meg på beina igjen.

Når jeg så fikk meg jobb så lå jeg ganske langt bak da jeg hadde månedlige utgifter som bare var satt på vent mens jeg ikke hadde jobb. Husleie, mobil, internett, treningsenter osv. Siden har jeg hatt problemer med økonomien.

 

Videre har jeg tenkt på bytte av jobb/begynne på studier igjen, men vet ikke om jeg er klar. Knekker nesten sammen bare ved tanken på å alle telefonene jeg må ta for å finne ut hva jeg må gjøre ift. studielån/stipend etc.

[vidor]

Jeg er helt seriøs.

 

Støttes. Det er få personer med den integriteten Dag har.

[dag1234]

Shutupme; på kort sikt må du få orden på helsa di og få kommet deg til hektene igjen.

Så må du få en avtale med kreditorene dine om å betale ned i et tempo som du kan klare.

 

På lang sikt må du få deg noe utdanning. Det er det viktigste du kan gjøre for å sikre en stabil og forutsigbar økonomi i hverdagen. Jeg ville tro, med litt egeninnsats og hjelp fra legen din, at du vil kunne få hjelp av NAV til å fullføre en utdannelse eller som kan føre frem til inntaktsgivende arbeid. Eller at NAV kan gi støtte til utplassering i bedrift.