Skjelving i hendene

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

Har et problem som egentlig er veldig tullete, men ekstremt plagsomt! Det som skjer er at hendene begynner å skjelve når f.eks. jeg skal spise sammen med andre, bortsett fra med nærmeste venner og familie. Det hele startet en gang jeg var på hotell, og skulle hente et glass med juice på frokostbuffé. Noen dager før hadde jeg tatt meg skikkelig fysisk hardt ut i armene, og dermed begynte jeg å skjelve og søle. Det var ekstremt pinlig, for det var flere som så på! Etter dette har jeg alltid vært redd for at det skal skje igjen, og dermed oppstår skjelvingen fordi jeg tenker på det. I situasjoner der jeg klarer å la vere å tenke på dette (i avslappede forhold, sammen med familie og venner), oppstår ikke skjelvingen.

 

Etter dette har problemet også "spredd seg", da jeg også kan skjelve når jeg skal betale i butikker, eller bruke musa på PCen foran ukjente personer eller store folkemengder (f.eks. på storskjerm foran klassen på skolen).

 

Noen som har eller har hatt noe lignende? Noen som vet om noe som kan gjøres? Det jeg egentlig trenger er en teknikk for hvordan jeg kan "tvinge" meg selv til å tenke på noe annet, da skjelvingen kun oppstår når jeg tenker på det.

 

Setter stor pris på alle svar

Anonym poster: 0845ff090bd76c2afed82160682edd7b

[dag1234]

Dette høres ut som sosial angst.

Hvis det stemmer kan du øve deg på de vanskelige situasjonene på egenhånd, men det beste er hvis du får oppfølging av psykolog samtidig.

[Skandinav]

Det er som Dag sier; helt nærliggende å tro at dette dreier seg om sosial angst. Du beskriver jo også selv at det som regel oppstår i sosiale situasjoner.

Imidlertid finnes det også noen medisinske tilstander som gir de samme symptomene. F.eks en rekke mineral- og vitaminmangler. Dette sjekkes hos din fastlege som differensialdiagnostisering til sosial angst. F.ø kan angstskjelving lett behandles med betablokkere hvis det skulle være nødvendig i det enkelte tilfelle.

[dag1234]

Det er som Dag sier; helt nærliggende å tro at dette dreier seg om sosial angst. Du beskriver jo også selv at det som regel oppstår i sosiale situasjoner.

Imidlertid finnes det også noen medisinske tilstander som gir de samme symptomene. F.eks en rekke mineral- og vitaminmangler. Dette sjekkes hos din fastlege som differensialdiagnostisering til sosial angst. F.ø kan angstskjelving lett behandles med betablokkere hvis det skulle være nødvendig i det enkelte tilfelle.

 

Helt enig, du må gå til legen din og ta en sjekk på at dette ikke er noe kroppslig sykdom.

 

Grunnen til at jeg fikk sterk mistanke om sosial angst var måten plagene oppsto på. Det er den typiske måten.

Ett annet vanlig trekk er at det er er når andre ser på at du skjelver, og ikke, eller nesten ikke når du er for deg selv.

At plagene brer seg til andre sosiale situasjoner er også vanlig ved sosial angst.

Selv om du ikke skriver noe om det, vil den som har sosial angst ofte trekke seg unna de situasjonene der en tror en vil få det vanskelig.

Ved sosial angst er vanlig å ha vansker med å spise når andre er tilstede, men det er enda vanligere å ha problemer med å snakke i forsamlinger. Noen synes også det er vanskelig å komme inn i et rom med mange mennesker, snakke i telefonen når noen hører på, eller som du: å skrive når noen ser på.

 

Noen ganger bruker en diagnosen sosial fobi, men det er samme som sosial angst.

 

Behandlingen er samtaleterapi og eksponeringstrening. Ofte ligger det lav selvfølelse og dårlig selvtillit under, og de fleste vil trenge å jobbe med dette hos psykolog. Mange med sosial angst er også deprimerte i tillegg.

Det er ikke tilstrekkelig kun med psykologsamtaler, du må også øve deg på det som er vanskelig. Det er et poeng at du gjør det på en systematisk måte der du får trappe opp utfordringene etterhvert som du mestrer mer.

 

Nesten alle som går i behandling for sosial angst blir helt kvitt plagene sine.

[AnonymDiskusjon]

Takk for svarene.

 

Kanskje har jeg sosial angst, men dette er noe jeg helst vil løse selv, uten psykolog. Har alltid vært ganske sjenert mot nye mennesker, så det er ikke noe nytt egentlig. Som tidligere nevnt er problemet størst og har størst mulighet for å skje i forbindelse med å løfte glass når jeg skal drikke. Dette "løser" jeg ved å fylle i mindre, slik at det er mindre i glasset, eller bruker begge hendene i starten når det er fullt. På denne måten kan jeg bygge opp litt selvtillit, så det har egentlig forbedret seg litt. Men hvis jeg konsentrerer meg nok om hva folk rundt snakker om, så tenker jeg ikke på skjelvingen, og dermed unngår den. Så dersom jeg hadde hatt en slags teknikk for å tenke på noe helt annet i slike situasjoner, og dermed "glemt" skjelvingen, ville jeg unngått den. Jeg er ganske sikker på at om dette hadde funket litt over tid, ville jeg bygd opp nok selvtillit til at problemet ville blitt borte. Anonym poster: 0845ff090bd76c2afed82160682edd7b

[BRis00]

du burde få hjelp. samme skjedde med meg, startet med at jeg ikke kunne skrive på tastaturet pga skjelvingen.. så spise, så drikke av et glass, så spille xbox osv

det utvikler seg.

går ganske greit sosialt når jeg ikke skal gjøre noe med armene, redd for at andre skal se jeg skjelver

[AnonymDiskusjon]

Jeg opplever også skjelving i sosiale situasjoner av og til, mest ved presentasjoner, men også ved middagsbordet noen veldig få ganger. Det er dog som sagt bare av og til, og det er nesten ikke noe fast mønster på det. Av og til kan jeg bli mer nervøs å holde en presentasjon foran 10 mennesker, enn 30. Men jeg kan nesten ikke forestille meg at jeg har sosial angst.

 

Det er akkurat som kroppen reagerer, men ikke hodet, jeg sitter og liksom tenker hvorfor i all verden kroppen reagerer sånn. Hjertet mitt dunker av de minste ting noen ganger.

 

Jeg gir abselutt ikke mest lyd av meg, men jeg har alikevel ingen problemer med å være sosial, jeg jobber i et yrke som krever at man er litt utadvendt og møter nye personer hver dag, har ingen problemer med å gå på byen og møte folk osv.

 

 

Anonymous poster hash: 69fc0...5d7

[Laserbeam]

Anbefaler å titte på kognitiv terapi sammen med en psykolog/terapeut, helsesøster på skolen kan også hjelpe.

 

 

I terapien gjøres personen oppmerksom på virkningen av angstfremkallende, urimelig selvkritiske eller pessimistiske tankemønstre. Terapeut og pasient drøfter muligheten for ulike alternative tenke- og handlemåter. Selv om rollene er forskjellige, dreier det seg om et gjensidig samarbeid mellom terapeut og pasient, hovedsakelig rettet inn mot problemene slik de fremtrer i pasientens hverdag, og det er pasientens opplevelse av sin situasjon som står i sentrum. Terapeuten må hele tiden sikre seg at alliansen med pasienten er til stede, og at terapeut og pasient har en felles forståelse av hvilke problemer de arbeider med å løse. En vellykket terapi innebærer også at pasienten har fått med seg en økt forståelse for hva som har bidratt til å opprettholde problemene og virkemidler som kan brukes til å forebygge nye problemer. Den gode terapi er derfor også hjelp til selvhjelp.

http://www.kognitiv.no/kognitiv_terapi/cms/32

Endret 24. august 2013 av Gnålern

[Malvado]

Gode svar i denne tråden.

Men bør påpeke at det er viktig at man også tar en liten titt på andre faktorer som kan spille inn her , snakk litt med fastlegen din og forhør deg om han har noen formening om du bør ta en MR / CT av hjernen din.

I noen tilfeller kan visse spesifikke hjernesykdommer kamuflere seg ved at man har bedre kontroll over dem når man er avslappet , når man så blir stresset så har man ikke like mye kontroll og skjelvingen inntreffer.

 

Utifra hva du skriver er det lite sannsynlig at det er noe av overnevnte, men greit å få avklart om legen din mener at det kan være behov for det.

[saila]

Hei.

 

Jeg var oppe i en helt lik situasjon som trådstarter for litt over fire år siden, og dermed var karusellen i gang. Det var ikke noe problem i starten, men etter et års tid begynte det å ta veldig av. Det begynte med spising, så gikk det over til betaling og så finarbeid med hendene under oppsyn. Jeg var også helt klar fra starten av at dette var noe jeg skulle ordne opp i selv, så jeg unngikk å fortelle noen om det frem til i fjor høst (mamma). Jeg har fortsatt ikke gjort noe annet enn å "prøve å fikse det selv". Dette med skjelving og hjertebank har i stor grad vært noe som har kommet og gått for meg.

 

Jeg var hele tiden klar på at dette ikke var noe som skulle påvirke mitt sosiale liv, og det har forsåvidt gått greit. Skjelvingen og hjertebanken er fortsatt noe jeg ikke alltid har kontroll på, men det er hundre ganger bedre nå enn for tre år siden. Og viktigere, det oppstår veldig sjeldent (derimot er skuffelsen langt større når det skjer. Men det kommer man over).

 

For min del var det veldig vanskelig å innse at dette måtte være angst. Jeg har løyet til meg selv med dårlige unnskyldninger om hva dette kunne skyldes, særlig fordi det har kommet og gått i perioder. Det har gått flere måneder uten at jeg har ofret det en tanke, før det plutselig har skylt over meg igjen og jeg har havnet tilbake i samme runddansen. Det er veldig irriterende å kjenne at kroppen reagerer på en så irrasjonell måte uten å ha kontroll over det. For man skjønner jo at det er helt på jordet!

 

Samtidig hadde jeg store forhåpninger om at dette var noe jeg skulle bli kvitt i løpet av kort tid på egenhånd. Som sagt, det var verst etter et år, ble bedre i løpet av to, status quo på tredje året, og det siste året har det blitt uendelig mye bedre.

Jeg har også en jobb hvor man ikke er i kontakt med så mange nye mennesker, det har kanskje bidratt til å sakke ned prosessen for min del.

 

Det store vendepunktet var i fjor høst, da begynte jeg av en eller annen grunn å bli mer sikker på meg selv. Jeg tror det skyldtes mange faktorer, men jeg kan ikke si nøyaktig hva det var.

 

Etter dette har det egentlig bare gått oppover, med unntak her og der. Det kommer med det rette humøret, men det er enkelttilfeller. Jeg var på en rundreise i Europa i sommer, herregud, tenkte ikke på dette problemet ett sekund!

 

Mine erfaringer med mestringsteknikker har egentlig vært mislykkede, for min del er det for sent når angsten først oppstår, og det er her jeg tror det ville vært svært nyttig med en psykolog.

Jeg skriver kun på vegne av meg selv og hva jeg har erfart, noe som kan være helt annerledes for TS. Men jeg synes det er svært viktig å få frem at jeg også trodde at dette skulle gå over etter kort tid. 4 år er relativt lenge.

 

I alle fall, lykke til!

Endret 26. august 2013 av Offiker Se

[BRis00]

fortell nå hvordan du ble bedre ?

[saila]

Som sagt vet jeg ikke hva det skyldes. Jeg trives ihvertfall bedre på jobb. Er også mer i fysisk aktivitet enn før. Sluttet med snus i fjor sommer, og de gangene jeg har prøvd sterk snus i etterkant merker jeg at jeg blir mer skjelven med en gang. Kun spekulasjoner, og derfor mener jeg at det er best å få hjelp.

[BRis00]

hvordan var du i perioden du sluttet med snus ?

[saila]

Jeg var sint og irritabel i to måneder, så jeg tror selve skjelvingen var ganske fraværende. Er ikke så lett å huske. Jeg sprakk uansett i sommer igjen, og det har ikke vært noe problem hittil. 

 

Edit: Tenkte jeg kunne skrive min endelige løsning i tilfelle noen googler denne tråden. Rundt et halvt år etter at jeg skrev innleggene over var problemene ganske ille igjen, så jeg gikk til fastlegen, som igjen henviste meg til psykolog. Dette var gjennom offentlig helsevesen, og jeg tror ikke det tok mer enn tre uker fra jeg var hos legen og fikk henvisning til jeg hadde min første time der (Dette er noe jeg alltid har hørt kan ta opp til et halvt år, men det viste seg å ikke stemme for min del).

Så gikk jeg der et antall ganger, fikk diagnosen sosial fobi som ble behandlet med kognitiv terapi. Det viktigste jeg lærte var å godta at situasjonen er som den er, med andre ord er mesteparten av det jeg skrev i det lange innlegget over helt feil tankegang. Jeg vil egentlig bare anbefale andre som har lignende symptomer å få en henvisning til psykolog med en gang, og ikke gå rundt grøten i inntil flere år som jeg og sikkert mange andre har gjort. Nå i dag er jeg vel helt "frisk" forresten.

Endret 21. oktober 2016 av saila