Ingen mer mr. nice guy. Nå er jeg lei.

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Jeg vender nå tilbake til samme forum jeg brukte for noen år siden, i håp om å få like gode råd som jeg fikk den gang.

Jeg skal prøve å lage denne tråden med så lite syting som mulig, men jeg kan ikke love noe siden jeg er i et ganske dårlig humør.

 

Helt fra jeg var liten har jeg vokst opp i et veldig godt hjem. Hele familien min har alltid vert snille og omtenksomme og vi hjelper andre hele tiden.

 

Jeg har blitt oppreist med å hvite hvilke folk som er verd å ta vare på og blitt lært opp hvordan jeg skal behandle folk. Ikke tro foreldrene mine har vert serie mordere som har lært meg opp til å bli gjenkjent som fyren som aldri kommer til å gjøre noe galt.

De har gitt meg store rom for å feile, og det har jeg også gjort, men de har alltid vert der og hjulpet meg opp igjen når jeg har falt. Dette har gjort at jeg har fått meg store vennekretser, gjort det bra på skolen og rett og slett skaffet meg et veldig bra liv.

Jeg har lært meg å bli selvstendig og økonomisk. De lærte meg at penger er det siste jeg skal tenke på og heller fokusere på ting som gjør meg glad. Begge foreldrene mine driver med noe de er glad i, og det har de også fått meg til å lete etter.

 

Jeg har vokst opp i et liv nesten uten problemer, som jeg selvfølgelig er veldig takknemlig for. Det har aldri vert noe spesielt tung i livet mitt utenom dødsfall av besteforeldre.

 

Men nå er jeg lei. Jeg er lei av å være den snille som er kjent for å være den snille og sterke som alle alltid kommer til når de trenger det. Det er sånn jeg har blitt oppdratt og det er sånn jeg har likt å være.

 

Etterhvert som jeg har vokst opp har jeg funnet ut at det ikke er noe respekt i å være en person som meg.

 

Jeg er ikke naiv, jeg ser bare det gode i andre, og har tillit til de fleste.

 

I det siste har jeg hatt problemer på jobb og i mitt personlige liv.

 

Jeg har sagt ja til å stå over / jobbe ekstra for andre fordi de ikke kan jobbe, det var helt greit for meg siden jeg ikke har hatt vondt av pengene.

Jeg gjør mye på jobben siden jeg vet det er viktig å få gjort mye eller alt så punktlig som mulig.

 

Her om dagen trengte jeg noen å ta over for meg i noen dager, så jeg gikk først og fremst til de som alltid spør meg. Ingen kunne, og det var greit for meg. Så gikk jeg til sjefen der jeg ble fortalt at han skulle gjøre så godt han kunne for å gi meg fri de dagene. Det fikk jeg altså ikke.

 

Jeg har nå igjen fått meg en kjæreste. Vi har holdt på i 5 måneder og jeg har aldri stolt på noe mer, og jeg har aldri hatt det bedre med noen.

Eksen der i mot var et problem. Hun hadde det tøft, og det visste jeg. Jeg hjalp henne alltid, jeg var der alltid når hun trengte meg. Hun var utro mot meg flere ganger og jeg kunne ikke se det fordi hun var min første og jeg tørr banne på at hun ikke brydde seg noe om det.

Selv om det ikke var like mye følelser i det forholdet som jeg kanskje trodde, så svir utroskap utrolig mye.

 

Folk har også begynt å utnytte meg mye mer bare fordi jeg er snill, de har alltid prøvd seg men de har også alltid vert lett å gjennomskue.

 

Noe som fikk meg til å vippe av pinnen i dag var da jeg hørte folk baksnakke meg noe voldsomt. Dette var fra tre kollegaer som jeg trodde sto meg litt nærmere enn det de viste seg å være. De kalte meg ting som "pushover" og "homofil", de sa jeg var en liten bitch som hadde hatt godt av å få noe i rumpen igjen. De snakket også stygt om familien min og jeg hørte dem til og med lage en plan om hvordan de skulle få meg til å ta jobben i helgen ved å komme på en unnskyldning så de kunne gå ut å drikke.

 

På slutten av dagen kom han som hadde helgevakten bort til meg å sa:"Kunne du tatt vakten min i helgen, du forstår (insert. dårlig unnskyldning)". Nei, svarte jeg. Jeg skal ut å drikke med noen venner og kjæresten i helgen, sorry.

 

Dette er noe jeg tenker til stadighet på. Jeg har kommet fram til at det er på tide å ta litt mer kontroll, men med min oppvekst og hvordan jeg er så er det jaggu ikke enkelt. Jeg har alltid vært som jeg er, det er sånn jeg kjenner meg. Det er sånn de nærmeste kjenner meg. Det er sånn alle kjenner meg.

 

Spørsmålet mitt er, hva skal jeg gjøre? Hvordan skaffer man seg respekt ved å ikke såre eller skade andre personer, og samtidig være en snill og akseptert person?

Ikke ta dette feil, men jeg har ikke noen planer om å bli douchebag som noe sikkert kommer til å skrive. Jeg har ingen respekt for slike folk selv om kanskje underbevisstheten til de fleste skriker: "Han må du henge med, han er tøff!"

 

Noen tips?

 

Er forresten 20 år gammel gutt.

 

Anonym poster: 2713b2a326a0a23830e3f1605f1472f4

[Red Frostraven]

Spørsmålet mitt er, hva skal jeg gjøre? Hvordan skaffer man seg respekt ved å ikke såre eller skade andre personer, og samtidig være en snill og akseptert person?

 

Bli bedre.

Gjør mer enn det andre mennesker forventer av deg.

Forvent mer av andre og still krav til andre mennesker.

Vær ærlig med deg selv og andre.

Gjør det du ønsker å gjøre.

[James Bond]

Det er utrolig godt at vi har sånne som deg i samfunnet som er som deg.

 

Mitt råd til deg blir å ikke finne deg i bullshit og tenk tanken:

 

"Dette føles ikke riktig ut, nå utnytter dem meg igjen"

 

Da står du på ditt! Og si at nei sorry det ekke mitt problem!

Hvis dem kverrulerer så ta fram eksempler.

"Jeg har gjort sånn og sånn, jeg er vel den siste personen som skulle trenge å bidra"

 

Hvis du framstår som svak så tro meg, folk vil bare bruke det mot deg.

Hvis du viser at du er sterk og du ikke er til å kødde med så backer folk fort bakover.

[vidor]

Det er utrolig godt at vi har sånne som deg i samfunnet som er som deg.

 

Mitt råd til deg blir å ikke finne deg i bullshit og tenk tanken:

 

"Dette føles ikke riktig ut, nå utnytter dem meg igjen"

 

Da står du på ditt! Og si at nei sorry det ekke mitt problem!

Hvis dem kverrulerer så ta fram eksempler.

"Jeg har gjort sånn og sånn, jeg er vel den siste personen som skulle trenge å bidra"

 

Hvis du framstår som svak så tro meg, folk vil bare bruke det mot deg.

Hvis du viser at du er sterk og du ikke er til å kødde med så backer folk fort bakover.

 

Folk blir veldig fort bortskjemt av noen som er for snill uten å kreve noe/lite tilbake, andre igjen er bare lite reflekterte og andre igjen er direkte utnyttende. Folk i den alderen trådstarter er i er som regel ganske umodne. Det å slutte å gi tjenester er en grei måte å få folk til å tenke over ting. Hva som skjer etter det kan man bruke til å vurdere hvor man har personen.

 

Det er forskjell på en utslitt alenemor og en egosentrisk ungdom, så bruk litt små grå også.

[Bruker-279008]

Det er det som er synd med veldig snille personer - det er som regel noen som er ute etter å utnytte det. Å være en snill person er alltid en god egenskap, og noe du absolutt bør (og skal, som du selv skriver) fortsette med å være, men en viktig egenskap er å kunne lese folk og deres intensjoner. Fortsett gjerne å være snill mot venner og familie, kolleger som virkelig kunne trengt fri en gang iblant (og krev gjerne det samme tilbake, som noen over meg har skrevet her), men i møte med de tre på jobben din bør du være kort og kontant. Du tjener absolutt ingenting på å forsøke å være snill mot folk som utnytter deg. Du må ikke begynne å mistro alle du møter, men man kan ikke regne med at alle er så gode tilbake. Vær grei mot folk, men still krav til folk også - hvis du er han som ikke krever "pro quo" vil du utvilsomt bli utnyttet.

[BuffyAnneSummers]

Stå opp for deg selv mot de som viser seg å være utnyttende ovenfor deg, men ikke mist dine ''nice guy'' tendenser mot andre du kjenner som har vist seg verdig din snillhet og eventuelt andre fremmede man ikke har helt funnet ut av enda.

 

Ja, det suger å bli utnyttet, men det er også veldig deilig å fremdeles være snill samtidig som man nekter folk å utnytte deg grovt..

[Gretcheen]

Er glad det finnes folk som deg, er dessverre alt for få av de snille typene. Men følelsen av å bli utnyttet er utrolig kjip, og da gjelder det å tolke situasjonen før den oppstår. Lær deg folk og kjenne, og hva de er ute etter, også handler du deretter. Slike folk som bare er ute etter å utnytte deg, og bare har bruk for deg i situasjoner som står til deres fordel - er ikke å spare på. Fortsett å vær så snill som du er, det får du bare fordeler av, så fremt du klarer å luke ut de som har gale intensjoner.

[Tåkefyrste]

Desverre så kommer man sjelden langt med å være snill i en verden fylt med manipulerende drittsekker. Jeg kjenner til hva trådstarter tenker på selv om jeg ikke har vært i akkurat samme situasjon. Det er somregel de som utnytter mest mulig folk til egen fortjeneste som har mest suksess i livet, men om de har det godt med seg selv det vet jeg ikke. (tipper dog de har det helt utmerket, da de ikke eier noen form for moral)

Endret 5. august 2013 av Apox

[Kevlar]

[Madridista1212]

lær deg å si nei

ikke lurt å være dumsnill, sånne folk blir utnyttet, dessverre.

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Jeg visste forumet ikke ville skuffe etter alle disse årene!

 

Ikke glem at alle smører på når de snakker om seg selv på internet

 

Jeg vil fortsette med å være den personen man kan komme til når man har det tøft. Dette gir meg utrolig mye tilbake, selv om jeg ikke får det i tall på bankkontoen eller ting å henge på veggen.

 

Jeg spurte kjæresten hva hun ser i meg og hun fortalte det at jeg er en morsom person som alle liker å være med. Jeg er der når folk trenger en skulder å hvile på og at folk, blant annet veninnene hennes sier de ser opp til meg fordi jeg er "den sterke" i samfunnet.

Kjæresten min betyr utrolig mye for meg, fordi hun får meg til å føle meg bra og hun er den eneste utenom foreldrene jeg føler jeg kan lene meg på når jeg trenger det selv. Anonym poster: 2713b2a326a0a23830e3f1605f1472f4

[AnonymDiskusjon]

Synd lesestoff, ts.

 

Men dette er normalt. Det er de som velger den andre veien og bevarer gnist og friskheten i seg lenge, mens det er de som mister den.

 

Alltid like leit å lese om de som gjør det, men det dukker opp til stadighet. At man ikke skal være snill mer, bli bitter, skal ditt og datt... ikke falle for noen mer... blabla.

 

Vet du hva? Ingen av disse har (etter at det har gått ti år med samme smørja) fått gnisten sin tilbake, glimtet i øyet, snillheten tilbake... de er noen vandrende tomme spøkelser som en gang hadde personlighet og noe vakkert ved seg selv.

 

Hvis du skal gå inn for dette, og gå den veien og i det mønsteret i lag med dem, burde du mene det. Det er ikke noe å flørte med. Vips har det gått 15 år og da kan du ikke gå tilbake hit igjen, du kan bare banne over at du ikke gjorde deg selv mer spennende og fortsatte å gnistre - i stedet for å ha brukt tiden din på dette.

 

Men det hjelper vel ikke å si det. Det finnes mange bitre menn i 30åra som bestemte seg for å si nøyaktig det samme som deg for noen år siden.

 

Ikke bli som dem. Anonym poster: dc0701a0c92d3ba0ea6d00d28a2a63fa

[mafsa]

Når det kommer til jobben din, må du bare være konsekvent med medarbeiderene dine. Fortell dem at du ikke vil ta deres vakter, hvis de ikke gir noe tilbake. Samme går mot sjefen din også.

[AnonymDiskusjon]

Blir litt forvirret av hva folk skriver her, for å være helt ærlig

 

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne med å takle dette problemet.

 

Jeg er ikke en av dem som låner bort 5000 uten forbehold til en tilfeldig som sliter økonomisk. (Foreldrene mine derimot..)

 

Jeg er heller ikke helt naiv som på Kollektiv videoen:P

Eksen min hadde en vaskejobb i noen uker en sommer for en stund tilbake, jeg ble med henne de dagene jeg ikke hadde jobb så vi fikk det fort ferdig sånn at vi kunne finne på noe på kvelden sammen. Tredje gangen jeg var med henne sa hun at hun var dårlig så jeg sa jeg kunne ta det alene. Det samme skjedde dagen etter, men da sa jeg at hun heller kunne ringe inn syk, for det ble for dumt. Jeg var med henne fem ganger. Dette var tidlig i forholdet, så jeg gjorde det egentlig for meg selv siden jeg ville bruke tid på henne. (Ikke tro eksen min var helt bitch. Hun var en utrolig snill jente, selv om hun også gjorde noen feil.)

 

Det jeg vil er at folk skal forstå hvem jeg er, at jeg er her for alle om de virkelig trenger det, men at jeg er en fyr du ikke vil ha på vondsiden. For å forklare det så godt som mulig så vil jeg at andre skal se for meg meg som Michael Clarke Duncan, men stemmen til Vinnie Paz, men like harmløs som Forrest Gump. En person du vet du kan lene deg på, men som du i tillegg respekterer.

 

Er klar over hvor umulig det er for dere å gi meg gode råd her. Men kanskje noen kan forklare meg hvordan dere ser for dere ser for dere en person som er snill og er der for alle, men likevel ser opp til og er mentalt sterk? Anonym poster: 2713b2a326a0a23830e3f1605f1472f4

Endret 6. august 2013 av Dysfunctional

[AnonymDiskusjon]

Er det noe galt med forumet nå? Jeg prøvde å sende et innlegg, og det havna inn i innlegget til en annen. Det ble sendt samtidig, så det var ikke et svar på det innlegget heller.

 

Dette skrev jeg, i hvert fall: Ts, livet går altfor fort. Du aner ikke.

Ikke velg å kast bort personlighet og tid på bortkasta tanker. Å være "teit, ingen mr.nice guy" får deg ingen vei. Du burde nok møte motstanden du møter ved din egen personlighet på en sunnere måte enn dette. Verden er full av "no more mr.nice guys" allerede, og ingen av deres sørgenoter har ført dem på bedre kanter, sett bort i fra at de har blitt og fått nøyaktig det de selv har bedd om. Å ikke være mer nice men bare drit kjip, sørgelig, kynisk og tafatt. Anonym poster: a6397dc65b1b6a95032e7c25a2c8766c Anonym poster: a6397dc65b1b6a95032e7c25a2c8766c

[€uropa]

Merkelig nok har folk lett for å ta for gitt ting de får og verdsetter høyere det de må investere mye i selv. Du høres ut som en person som gir og gir uten å ta noe tilbake og paradoksalt nok blir du mislikt på grunn av det. Ikke gi uten å ta. Du trenger ikke å være en drittsekk, som du sier, men ikke vær den som gjør alle til lags uten å ta noe tilbake. Du må spørre andre mennesker om tjenester en gang i blant og sette ned foten. Jeg vet ikke om du sa det akkurat slik du skriver det, men å svare "Nei, jeg skal ut og drikke med noen venner og kjæresten i helgen, sorry," til en person som akkurat har hånet deg, høres i overkant snill ut. Det er ikke din jobb å blidgjøre noen som helst eller å beklage deg. Et kort "Nei, det passer ikke," holder lenge og gjør ikke at han tar for gitt at du ønsker å være til hjelp hele tida. Helst skulle du bedt ham om å stappe den helgevakta opp i ræva og gitt beskjed om at du ikke er arbeidsplassens bitch. Ikke vær redd for konflikter.

[AnonymDiskusjon]

Er det noe galt med forumet nå? Jeg prøvde å sende et innlegg, og det havna inn i innlegget til en annen. Det ble sendt samtidig, så det var ikke et svar på det innlegget heller.

 

Dette skrev jeg, i hvert fall: Ts, livet går altfor fort. Du aner ikke.

Ikke velg å kast bort personlighet og tid på bortkasta tanker. Å være "teit, ingen mr.nice guy" får deg ingen vei. Du burde nok møte motstanden du møter ved din egen personlighet på en sunnere måte enn dette. Verden er full av "no more mr.nice guys" allerede, og ingen av deres sørgenoter har ført dem på bedre kanter, sett bort i fra at de har blitt og fått nøyaktig det de selv har bedd om. Å ikke være mer nice men bare drit kjip, sørgelig, kynisk og tafatt. Anonym poster: a6397dc65b1b6a95032e7c25a2c8766c Anonym poster: a6397dc65b1b6a95032e7c25a2c8766c

TS her.

 

Det havnet inn i innlegget mitt, ja, men jeg tror folk forstår eller moderatorer fikser på det:)

 

Jeg vil ikke tenke. Tenke har jeg aldri gjort uten å få gjort noe med det. Jeg er en som handler mens jeg tenker.

Men jeg føler dette ikke er det samme som å velge meg en is fra isbilen, men legge om hele livet mitt. Jeg vil jobbe mot å bli mer respektert, men likevel kan beholde ryktet mitt som snill og omsorgsfull.

 

Er dette noe jeg kan snakke med en psykolog om? Det virker som jeg har mistet meg selv litt her.. Anonym poster: 2713b2a326a0a23830e3f1605f1472f4

[AnonymDiskusjon]

Merkelig nok har folk lett for å ta for gitt ting de får og verdsetter høyere det de må investere mye i selv. Du høres ut som en person som gir og gir uten å ta noe tilbake og paradoksalt nok blir du mislikt på grunn av det. Ikke gi uten å ta. Du trenger ikke å være en drittsekk, som du sier, men ikke vær den som gjør alle til lags uten å ta noe tilbake. Du må spørre andre mennesker om tjenester en gang i blant og sette ned foten. Jeg vet ikke om du sa det akkurat slik du skriver det, men å svare "Nei, jeg skal ut og drikke med noen venner og kjæresten i helgen, sorry," til en person som akkurat har hånet deg, høres i overkant snill ut. Det er ikke din jobb å blidgjøre noen som helst eller å beklage deg. Et kort "Nei, det passer ikke," holder lenge og gjør ikke at han tar for gitt at du ønsker å være til hjelp hele tida. Helst skulle du bedt ham om å stappe den helgevakta opp i ræva og gitt beskjed om at du ikke er arbeidsplassens bitch. Ikke vær redd for konflikter.

Sette ned foten, der har du det jeg mener. Det er dette jeg ikke er god på!

 

Jeg sa at jeg skulle ut fordi unnskyldningen hans var så ufattelig sørgelig, på likhet med død og sykdom i familien. Jeg tenkte det skulle få ham til å tenke at jeg heller går ut å drikke enn å hjelpe han som "virkelig må få fri fordi hannes planer er større en mine". Anonym poster: 2713b2a326a0a23830e3f1605f1472f4

[AnonymDiskusjon]

Stå opp for deg selv mot de som viser seg å være utnyttende ovenfor deg, men ikke mist dine ''nice guy'' tendenser mot andre du kjenner som har vist seg verdig din snillhet og eventuelt andre fremmede man ikke har helt funnet ut av enda.

 

Ja, det suger å bli utnyttet, men det er også veldig deilig å fremdeles være snill samtidig som man nekter folk å utnytte deg grovt..

Veldig klart og tydelig svar som jeg setter pris på!

 

Jeg vet selv at jeg har for lett for å falle for andres svakheter. Jeg syns det blir feil å si "vist seg verdig til min snillhet", jeg syns heller folk begynner med den verdigheten, men også må vite de kan miste den. Men kanskje du har et poeng og mitt synspunkt på dette er feil. Anonym poster: 2713b2a326a0a23830e3f1605f1472f4

 

Psykolog ja.

 

Husk at med det samme du begynner å sette ned foten, ha dette i bak`hue: du kommer til å sette foten ned ganske hardt, i overkant hardt. Det er en grunn til at mobbeofre osv blir i overkant sære i konflikter eller når de skal håndtere relasjoner med sinne osv. Kanskje du til og med må si unnskyld til noen etterpå.

 

Lær deg å si nei, lær deg å stå opp for deg selv. Men du, som ønsker å bli respektert, kommer aldri til å like å sette ned foten eller konflikter uansett. I hvert fall ikke når du har kommet sånn litt halvveis, og ser at du kanskje tenker for mye over det og setter ned foten litt for my osv.

 

Men ja, psykolog. Why not. Hvis du har mista deg selv... Anonym poster: a6397dc65b1b6a95032e7c25a2c8766c

[AnonymDiskusjon]

TS igjen..

 

Er ikke sikker på hva psykolog innebærer, men hvordan kommer jeg i kontakt med en?

 

Vil gjerne holde det litt hemmelig til jeg får snakket litt med psykologen, men jeg skal si det til kjæresten i morgen at det er dette jeg vurderer å gå til psykolog for.

 

Jeg skal også ta en prat med min far i morgen, for jeg vil at folk skal se på meg som jeg ser på ham. Han er rett og slett en harmløs hardraus.

 

Tærer litt på meg dette nå. Jeg tenker litt for mye gjennom livet mitt her, over de nærmeste vennene og hvordan jeg oppstår foran folk. Anonym poster: 2713b2a326a0a23830e3f1605f1472f4