Mulighetene videre? Prosess-operatør m/fagbrev

[Xandathrii]

Heisann folkens,

 

En litt fastgrodd mann i starten av 30-årene, som sliter litt med å finne en løsning på videreutdanning her. Har fagbrev kjemi og prosess - treforedling, og har jobbet i faget i 14 år, i alle fall innenfor produskjon og prosess. (både kjemisk industri og næringsmiddel industri(jobber i sistnevnte f.øyeblikket))

 

Hjemmesituasjonen og skiftarbeid tilsier at fulltid skole er umulig, da det er småfolk og en skiftarbeidende kone med i bildet.

 

Jeg er så og si blank på mulighetene. jeg har ikke studiekompetanse , men har da en viss real-kompetanse og søke på. Har hørt at Y-veien eller teknisk fagskole er noen veier å gå. Er det noen med litt erfaringer som vil dele?

 

Nå har jeg også hørt at man har krav på fri fra jobb med tanke på tekniskfagskole via kunnskapsløftet, men som sagt jeg har kun "hørt" dette.

Endret 6. august 2013 av Xandathrii

[Termograføren]

Hvis det er helt fastkjørt hva angår hjemmesituasjonen så er vel teknisk fagskole på deltid noe som bør vurderes. Det er litt forskjellig fra skole til skole hvordan de løser det. På min skole så er deltidsstudentene på skolen en kveld (4 timer) og en dag i uka. Disse tar utdanningen over 3 år istedet for 2 år.

De får heller ikke undervisning i alle fag, men de fagene de må klare på egenhånd er kurrant å lese seg opp på egenhånd.

(Dette gjelder elektrofag, og med din bakgrunn hadde du kommet inn, vi har en som går fulltid nå som ikke har fagbrev, men bakgrunn fra prosess, og han klarer seg veldig greit)

 

Om du har krav på fri fra jobb skal jeg ikke uttale meg om.

[Xandathrii]

Takker for tipset Termograføren

 

Jeg har tenkt teknisk fagskole, men har vært usikker på jobb-mulighetene etter skolegang.

Hvilken "tittel" har man, hvis det kan beskrives slik?

 

Hjemmesituasjonen er skiftende fra uke til uke, spørs helt hvor mye kveldskift vi jobber. Regner med at et slik deltidsstudium krever maks oppmøte?

[alfred2244]

Tittel er vell hovudsaklig "tekniker" med det er ikke noen direkte stillinger for teknisk fagskole, det er som en lightversion av ingeniør. Mange ender opp i mellomlederstillinger og prosjektledere, men mange ingeniørstillinger på bachelornivå er også opne for fagskolestudenter. Dersom man tar ett deltidstudium i pedagogikk er jo yrkeskolelærer også mulig.

[Xandathrii]

Tittel er vell hovudsaklig "tekniker" med det er ikke noen direkte stillinger for teknisk fagskole, det er som en lightversion av ingeniør. Mange ender opp i mellomlederstillinger og prosjektledere, men mange ingeniørstillinger på bachelornivå er også opne for fagskolestudenter. Dersom man tar ett deltidstudium i pedagogikk er jo yrkeskolelærer også mulig.

 

Aha, dette var en fin beskrivelse. Er nok en typ mellomleder stilling jeg kunne sett for meg en gang i fremtiden. Et fagbrev i dag er jo ikke så mye å slå i bordet med desverre. Intressant at Ingeniørstillinger også er åpne for teknikere, dette er good news! Jeg skal forske mer på dette. Takker for svar!

[Termograføren]

Takker for tipset Termograføren

 

Jeg har tenkt teknisk fagskole, men har vært usikker på jobb-mulighetene etter skolegang.

Hvilken "tittel" har man, hvis det kan beskrives slik?

 

Hjemmesituasjonen er skiftende fra uke til uke, spørs helt hvor mye kveldskift vi jobber. Regner med at et slik deltidsstudium krever maks oppmøte?

Det er en fordel med så mye oppmøte som mulig, men alt avhenger jo av hvor strukturert du er

 

Tittel på vår skole er Ingeniør, og det er ingen lightutgave av ingeniør bare så det er nevnt. Men dette er noe veldig mange universitetsstudenter tror. Husk at etter teknisk fagskole har vedkommende 6 årig utdannelse etter ungdomskolen. Akkurat det samme som en som tar en Bachelorgrad.

 

Utdanningen på teknisk fagskole er vel så tung og omfattende (faktisk mer omfattende faglig sett) enn universitet. Men den baserer seg ikke på forskning. Det er den store forskjellen.

 

Jeg har bbakgrunn fra både universitet og teknisk fagskole. Forskjellen er at det er større sjanse for at det du lærer på teknisk fagskole er noe du faktisk vil bruke i arbeidssammenheng.

Og det er større fokus på ledelse og økonomi på fagskolen enn på universitetet. Med mindre du utdanner deg til økonom da

 

 

Og bare for å ha det på det rene, dette er ikke dissing av universitetsstudenter. Men bachelor på universitet og teknisk fagskole er bare to forskjellige retninger på å ta de samme jobbene. Studenter fra begge skoler har like lang skolegang.

Endret 7. august 2013 av Termograføren

[alfred2244]

Det er en fordel med så mye oppmøte som mulig, men alt avhenger jo av hvor strukturert du er

 

Tittel på vår skole er Ingeniør, og det er ingen lightutgave av ingeniør bare så det er nevnt. Men dette er noe veldig mange universitetsstudenter tror. Husk at etter teknisk fagskole har vedkommende 6 årig utdannelse etter ungdomskolen. Akkurat det samme som en som tar en Bachelorgrad.

 

Utdanningen på teknisk fagskole er vel så tung og omfattende (faktisk mer omfattende faglig sett) enn universitet. Men den baserer seg ikke på forskning. Det er den store forskjellen.

 

Jeg har bbakgrunn fra både universitet og teknisk fagskole. Forskjellen er at det er større sjanse for at det du lærer på teknisk fagskole er noe du faktisk vil bruke i arbeidssammenheng.

Og det er større fokus på ledelse og økonomi på fagskolen enn på universitetet. Med mindre du utdanner deg til økonom da

 

 

Og bare for å ha det på det rene, dette er ikke dissing av universitetsstudenter. Men bachelor på universitet og teknisk fagskole er bare to forskjellige retninger på å ta de samme jobbene. Studenter fra begge skoler har like lang skolegang.

 

Er selv fagskolestudent, og jo jeg mener det er som en light ingeniør. Det er ikke uten grunn at somme høyskoler tilbyr 2 årig ingeniørhøyskole for fagskolestudenter slik at vi får full pakke, for det har vi ikke rett ut av fagskolen. Det er også slik at vi ikke kan søke master med fagskoleutdanning, så det er vell ikke mye å krangle på.

 

Det at skolegangen er like lang er jo greit nok, men når allmenfagelevene starter på ingeniørlinja, har jo de ren matematikk omtrent tilsvarendes det en fagskolestudent har når han går ut, selv om vi nok har større forståelse siden vi har brukt det i større omfang i fag som mekanikk. Så på de to årene skal vi først ta igjen allmenfagselevene og vi skal ta selve utdanningen vår, dette på 2/3 av tiden de har til rådighet når de starter direkte.

Endret 7. august 2013 av alfred2244

[Termograføren]

Grunnen til at skolene tilbyr det er at man tidligere trodde det var nødvendig med en bachelor i ingeniørfag for å jobbe som ingeniør. Men dette er jo ikke tilfellet lenger. (Og så er det jo et tilbud til den evige studenten da )

 

Y-veien f.eks finnes fordi universitetene slet med å få nok studenter, så da fant de nye veier for å rekruttere flere. Y-veien burde vært fjernet for lenge siden.

 

Skal man ta en master så må man bygge den på en bachelorgrad. Men det er fordi det er en universitetsgrad.

 

Og mener du at en som går via universitet gjør en bedre jobb enn en som kommer fra fagskolen?

 

Linjen jeg valgte på universitetet hadde vel ca 13 fag fordelt på 1800 forelesning/undervisningstimer over 3 år.

På fagskolen har man 20 fag litt avhengig av linje, rundt 2750 forelesning/undervisningstimer over 2 år.

 

Grunnen til dette er at man på universitetet er mer overlatt til seg selv for å finne utav ting, lære ting. Man skal komme i et modus hvor man lærer å lære. Men dette er en modus de fleste studenter kommer i uavhengig av hvilket nivå de lærer på.

[Lock-Aze]

Det er mye jobb, men fullt ut mulig å ta utdanning på normal tid, selv om man jobber full tid, unger gjør det til en utfordring, men det krever mye av deg. Er du 30 med fagbrev så kan du søke deg inn på alle fag som ikke krever spesifikke ting som matte etc. (Jeg holder på med mitt 2 år av bachelorutdanningen og jobber full tid ved siden av, har fra før fagbrev som prosessoperatør kjemi- og prosessfag) sluttet å jobbe med det for noen år siden, byttet yrke til IT og jobber nå med bachelorgraden min, målet er Master i datateknologi eller master i teknologi og ledelse. Noe som for min del betyr mellom 4-6 fag i halvåret for å få matte og statistikk slik at jeg kan fortsette med masteren rett etter bacheloren. Vedrørende krav til fri for skole, så har jeg aldri hørt noe om dette, arbeidsgivere kan gjerne gi deg tilbud om studie mot at du binder deg etter endt studietid. (Ps: Litt rotete, skrevet på mobil)

 

Lykke til.

Endret 7. august 2013 av Lock-Aze