25år, begynne på skole igjen?

[Talker]

Jeg driver å vurderer om jeg skal ta mer skole.

Er nå utdannet i, og har fagbrev i Industrimekaniker og Automatikkmekaniker. Etter lærlingetiden var ferdig, begynte finanskrisen å ta tak i min daværende arb.plass som jeg garantert hadde fått fast jobb i ellers. Så da var det å søke rundt om kring. Hadde en idé om at jeg ville unngå butikkjobber ol. og heller gå rett på en jobb som var rettet mot utdanningen. Det var ikke så lett med en gang. Tok noen strøjobber, og endte til slutt opp med en fast jobb i et maskinentrepenørfirma som operatør (og reperatør) på en borerigg. Disse store bråkete greiene på belter, som borer tett i tett med hull i fjell for sprengning. Viste ikke heeelt hva jeg gikk til når jeg sa ja til jobben, men det var en fast jobb med ok betaling. Nå i senere tid har jeg fått noen tillegg og steget i lønn, så den er relativt godt betalt, og jeg har nå vært ansatt der i snart 2 år. Planen min var ikke at dette skulle være det jeg skulle holde på med resten av livet, og jeg HAR bestemt meg for at jeg skal begynne med noe annet nokså snart. Fortrinnsvis innen det feltet jeg er utdannet i. For denne jobber er ekstremt skitten. Jeg er ALLTID ute uansett vær. Somregel bortreist, og bor på brakke, evt. pendler 1t+, MYE helt alene, det bråker, og ikke direkte helsefremmende. Mye negativ, men har så vidt klart å holde ut.

Så jeg har tenkt litt på om jeg skulle tatt en helomvending og gått mer skole om jeg likevel skal slutte.Tenker da på Ingeniør (eller tekninker?) altså bygge videre på det jeg har. Jeg regner med at selv om jeg hopper av arbeidslivet noen år, så vil jeg ha igjen for dette både iform av penger og mer behagelig arbeid. Men klarer bare ikke å bestemme meg. Mye fordi jeg ikke vet hvordan jeg kommer til å takle å gå skole igjen, og noe fordi jeg må gå ned i standard på bopel, og div krimskrams og hobbyer.

 

Er det verdt det?

 

Har taklet skole litt dårlig tidligere. Ble bedre med en gang jeg begynte på videregående, og gikk bra på VK2 når det ikke var realfag i det heletatt.

Jeg har ikke generell studiekompetanse, så jeg må vel på et vis gjennom de fagene jeg mangler, og det er jeg noe skeptisk til

 

 

Trenger uansett litt input fra dere... Er jommen ikke helt sikker på hva en typisk ingeniør innen for mekanisk/automatikk gjør heller..

 

Nei.. Synspunkt.. Noen?

[Quote]

Slik jeg forstår, dersom du tar teknisk fagskole - så slipper du første året på ingeniør.

[Talker]

Blir det likt antall år tilsammen? eller blir det ett ekstra?

[ulf1]

Tror i allefall ikke du skal tenke på at du har taklet skole dårlig tidligere. Du er noen år eldre nå, og bare det at du vurderer å begynne på skole igjen, viser jo at du har noe motivasjon for det også Du skal mest sannsynlig jobbe til du er opp i 70-årene likevel, så hvorfor ikke gå noen år på skole nå, og få en jobb du kanskje kan holde ut litt lengre i

[Hjemlengsel]

Om det er verdt det, vet bare én person i verden. Vil du se vedkommende i øynene, finn nærmeste speil.

 

"Lett lærer den som hug har", heter det. Det du må avgjøre, og som ingen andre kan avgjøre for deg eller hjelpe deg med avgjørelse av (bortsett fra å skaffe "grunndata" til DIN avgjørelse) er følgende: Har jeg nok "hug" til å nå dette målet mitt, eller er "hugen" så-som-så? I første tilfellet har du ingen problemer med å lykkes, dersom ikke dine faglige evner står i kontrast til dine mål. (For å ta meg sjøl her: Jeg har lite i dag å bringe verden på det alpine området Hardt og målrettet arbeid kunne gjort meg til en noenlunde alpinist, men førsteklasses alpinist kunne jeg aldri blitt, dertil har jeg - heilt fyisk - svakhet som ville hindre. Det ville jeg med "berømt alpinist i magen" bare måtte ta konsekvens av og si at mål og evner her stod i kontrast, og intet arbeid fra min side kunne endre på det. Hobbyalpinist kunne jeg derimot ganske sikkert blitt om jeg la ned nok arbeid. "Hugen" er ikke stor nok til å forsvare arbeid og utlegg dit , altså lar jeg være, og konsentrerer eg heller om andre mål i livet.

 

Dersom du har problemer med å gå ned i inntekt for å nå et mål er "hugen" ikke-eksisterende. Da har du alt sagt at min inntekt er mer verdt enn min mål. Var det et spørsmål om å være bekymret for mat i munn og klær på kropp ville overveielser være både forståelige og fornuftige, når det er snakk om å gå ned i standard på luksus og du er i tvil, er et grunn til å spørre om "hug" (motivasjon) er stor nok.

 

Når det gjelder skole vil jeg spørre: Hvorfor er du bekymret? Fordi du mislyktes tidigere? Vel, da manglet du en ganske vesentlig erfaring du nå har. Erfaringen mht hva "svak utdannelse" betyr på i lønningspose og i arbeidsforhold. Den skulle i seg sjøl være god for å "vende hugen" og at man tidligere har erfaring med å mislykkes er ingen garanti for å fortsette. "Det fyrste ein meister gjer er at han lærer", heter det. Hva het det i skolen? "Øve, øve, jevnt og trutt og tappert, det er tingen, Alltid bedre, om og om og om igjen. Født som mester, født som helt, å nei ble da ingen, Mot og kraft det vinnes litt og litt i senn." Det samme gjelder i dag. Spørsmålet er ikke tidligere erfaringer, spørsmålet er om du vil. Vil nok til å "øve, øve, jevnt og trutt og tappert".

 

Hva med å sette målet "ingeniør/tekniker" og så delmål 1 som "oppnå studiekompetanse"? Så kartlegger du manglene på det området, kaster deg over brevundervisning og melder deg til eksamener når du er klar. (At det kan du gjøre uten å fortelle all verden om dine endrede mål, så ingen vil vite om det "går galt"!) Vel, det var jo første skritt i havn, da er det bare å gå ett trinn høyere i trappa. Svikter ting før det har du lært noe om din "hug". Da har du bare lyst på målet, men synes ikke det er arbeidet verdt. Altså er ikke målet særlig viktig for deg - egentlig. I hvert fall ikke viktigere enn andre mål i livet.

[alfred2244]

Du slår meg som en perfekt kandidat for teknisk fagskole, en blanding av teori knyttet mot praksis samtidig som du tar allmenfagene.

[Gjest Bruker-239845]

Basert på det du skriver og ettersom du har fagbrev, høres det ut som teknisk fagskole kan være et godt alternativ.

 

Jeg er eldre enn deg og begynner på en utdanning nå til høsten. Selv om det innebærer dårligere økonomi for de neste årene, mener jeg det er verdt det i det lange løp. Det er tross alt det jeg skal gjøre resten av livet.

 

Teknisk fagskole er to år.

 

Skal du bli ingeniør, må du gå forkurs først. Regner med du må gå ett helt år, men det finnes halvårige studium også, men det er mulig det er kun for de som mangler matematikk/fysikk.

[Talker]

Men er det ikke noe som heter y-veien? For de med fagbrev/yrkeserfaring innen samme område? Da faller vel noen av realfagene vekk, også blir matematikk og fysikk bakt inn i førsteåret om jeg har forstått det rett? Trur jeg kvalifiserer til det.

[Gjest Bruker-239845]

Jo, det er noe som heter Y-veien, men det er langt fra alle høyskoler som tilbyr dette.

 

http://utdanning.no/tema/hjelp_og_veiledning/y-veien

 

Personlig så anbefaler jeg egentlig ikke denne løsningen, så sant det ikke haster ekstremt å komme i gang. Det er rett og slett for kort tid til å lære pensum skikkelig og med matematikk/fysikk som sentrale fag i ingeniørutdanningen mener jeg at det er en bakdel sammenlignet med de andre studentene.

 

Realfagene faller ikke bort, du tar hele matematikkpensum fra VGS på to måneder. Og så tar du Fysikk 1 ved siden av første semester (om jeg har skjønt riktig).

 

Om du går for denne veien, hadde jeg i hvert fall begynt å lese matematikk på egenhånd alt nå, slik at du kan pensum rimelig godt før du begynner.

[Kortsluttning]

Trodde man hadde mye muligheter i Norge med industri mekanisk/automasjon kunnskaper? Verft å bygge båter og rigger for eksempel.. Eller alt som er av fabriker, service ingeniør osv... Ville jo tro de satt nordmenn som arbeidsledere på verftene?

 

Ser jo at disse verftene annsetter mye polakker osv?! Syns dette virker som sosial dumping, om vi normenn ikke skal få jobb.

 

 

Jobber selv på sjøen og med en gang vi spør om å få jobbe litt overtid og spør om 50% lønn. Så blir vi bytta ut med en danske, svenske, færøyene eller lignende.. Da de er mere enn fornøyd med den høye lønna i Norge. Skremmende utvikling, som viser at det ikke er fremmtid for oss nordmenn på sjøen.

[Talker]

Jo, det er noe som heter Y-veien, men det er langt fra alle høyskoler som tilbyr dette.

 

http://utdanning.no/...ledning/y-veien

 

Personlig så anbefaler jeg egentlig ikke denne løsningen, så sant det ikke haster ekstremt å komme i gang. Det er rett og slett for kort tid til å lære pensum skikkelig og med matematikk/fysikk som sentrale fag i ingeniørutdanningen mener jeg at det er en bakdel sammenlignet med de andre studentene.

 

Realfagene faller ikke bort, du tar hele matematikkpensum fra VGS på to måneder. Og så tar du Fysikk 1 ved siden av første semester (om jeg har skjønt riktig).

 

Om du går for denne veien, hadde jeg i hvert fall begynt å lese matematikk på egenhånd alt nå, slik at du kan pensum rimelig godt før du begynner.

 

Ja jeg så en oversikt over de som tilbyr dette. Mulig det er hardt ja, men hvordan er vanlig forkurs bygget opp da? Hvor mange fag har man der, og over hvor lang tid tar man dem?

 

Trodde man hadde mye muligheter i Norge med industri mekanisk/automasjon kunnskaper? Verft å bygge båter og rigger for eksempel.. Eller alt som er av fabriker, service ingeniør osv... Ville jo tro de satt nordmenn som arbeidsledere på verftene?

 

Ser jo at disse verftene annsetter mye polakker osv?! Syns dette virker som sosial dumping, om vi normenn ikke skal få jobb.

 

 

Jobber selv på sjøen og med en gang vi spør om å få jobbe litt overtid og spør om 50% lønn. Så blir vi bytta ut med en danske, svenske, færøyene eller lignende.. Da de er mere enn fornøyd med den høye lønna i Norge. Skremmende utvikling, som viser at det ikke er fremmtid for oss nordmenn på sjøen.

 

Er nok ikke noe veldig stort problem å skaffe meg en annen jobb med den utdanningen jeg har nei. Men den blir som regel veldig mekanisk orientert. Altså helt standard montasje.

Jeg kunne godt tenke meg en jobb som går litt mer mot automasjonsbiten. Pluss at det frister å komme seg opp et steg i "rangstigen" mtp stilling. Om man tjener litt bedre etterhvert så er det ikke noen ulempe, og så bør arbeidsmiljøet være bedre. Altså at man ikke sliter seg så mye ut på alle de år man skal jobbe. Ikke utsetter seg for allverdens smuss og stoffer, og får en generelt bedre arb.dag. Det er hvertfall min hensikt da.

 

Hvis jeg hverken tjente bedre, fikk finere arb.dager eller fikk jobbe med ting mer mot min interesse så føler jeg ikke at det er veeldig mye vits..

[Termograføren]

Slik jeg forstår, dersom du tar teknisk fagskole - så slipper du første året på ingeniør.

Feil.

Noen fagskoler samarbeider med universiteter. Et universitet gir deg graden bachelor i ingeniørfag.

 

Fagskolen jeg går på gir tittelen ingeniør med graden vocational diploma.

 

Så hvis du går fagskolen ender du stort sett opp med de samme jobbene, og de samme lønningene som universitetsstudentene.

 

Går du videre for å ta en Mastergrad er saken annerledes i noen tilfeller.

 

 

Og jeg vil absolutt anbefale å gå videre på skole hvis du har muligheten til det.

 

Det viktigste er at du er klar for det, og det virker som motivasjonen din for å begynne på skole er på plass nå

Endret 7. august 2013 av Termograføren

[Naiits]

Min søster som er 30 år og trebarnsmor skal begynne på høgskole nå for å utdanne seg som forskolelærer. Du skal jobbe i mange år, så det er nok verdt å måtte leve litt billigere i noen år mtp at det er en investering for resten av livet ditt.

[Kubjelle]

Det inntrykket jeg har av de litt eldre som studerer på universitet er at de jobber mye bedre enn de som starter rett på. De har opparbeidet seg erfaring fra arbeidslivet, der de er vant med å jobbe 8-4, noe som de fleste 19-åringer ikke er. For ikke å snakke om at de har blitt mer modne.

 

En kompis av meg startet på mitt studie når han var 25 år. Han fikk 2 i mx tror jeg, i calculus 1 fikk han A. Han er også nå ferdig med et fem-årig studie (siv.ing) på 4 år. Han er smart, men jeg anser det som at det var flere smartere enn han som startet det året. Han er bare utrolig flink til å jobbe når han må.

 

Det høres ut som at du lener mer mot ingeniør over tekniker. Jeg kan ikke si mye om det å være tekniker, men etterspørselen innenfor ingeniøryrket er stor(med unntak av noen felt) og med den praktiske kunnskapen og erfaringen du har vil du bli meget ettertraktet.

[Tom&Jerry]

Min søster som er 30 år og trebarnsmor skal begynne på høgskole nå for å utdanne seg som forskolelærer. Du skal jobbe i mange år, så det er nok verdt å måtte leve litt billigere i noen år mtp at det er en investering for resten av livet ditt.

Min mor på 50 år fullførte nettopp Bachelor på sosionomstudiet. Dette med flere unger og pendling 1,5 timer til skolen.

Det er aldri forsent

[eXalpha]

Anbefaler deg å unngå offentlige skoler for generell studiekompetanse. Det er veldig kjedelig å sitte i timen og høre lærene prate i 6 timer hver dag. Så må du gå hjem og utføre lekser etter det. Så må du levere inn leksene ellers får du dårlige karakterer. Så må du ha 5 på prøver hele tiden for og få en karakter 5 i vitnemål.

 

Jeg anbefaler privatskoler eller nettstudier. Da kan du studere selv i 6 timer og det eneste du trenger å gjøre er å melde deg opp til eksamen på www.privatistweb.no!!

 

Du kan også sløse bort 6 timer på å høre på lærene prate istedenfor å studere selv. Synes det er mye bedre å studere selv for lærene sier akkurat det samme som står i bøkene.

[Zeph]

Jo, det er noe som heter Y-veien, men det er langt fra alle høyskoler som tilbyr dette.

 

http://utdanning.no/...ledning/y-veien

 

Personlig så anbefaler jeg egentlig ikke denne løsningen, så sant det ikke haster ekstremt å komme i gang. Det er rett og slett for kort tid til å lære pensum skikkelig og med matematikk/fysikk som sentrale fag i ingeniørutdanningen mener jeg at det er en bakdel sammenlignet med de andre studentene.

 

Realfagene faller ikke bort, du tar hele matematikkpensum fra VGS på to måneder. Og så tar du Fysikk 1 ved siden av første semester (om jeg har skjønt riktig).

 

Om du går for denne veien, hadde jeg i hvert fall begynt å lese matematikk på egenhånd alt nå, slik at du kan pensum rimelig godt før du begynner.

Eg går Y-veien og ser ikkje noko problem med det. Tvert imot er det veldig praktisk. Dei kuttar ut nokre elementære fag innan ditt fagområde til fordel for realfag. Ellers så har du dei same faga som alle andre. Me tok matte, fysikk, norsk og engelsk over to semester, blanda med andre fag. Matematikk I og II vart difor forskyvd til andreåret.

[Gjest Bruker-239845]

En kompis av meg startet på mitt studie når han var 25 år. Han fikk 2 i mx tror jeg, i calculus 1 fikk han A. Han er også nå ferdig med et fem-årig studie (siv.ing) på 4 år. Han er smart, men jeg anser det som at det var flere smartere enn han som startet det året. Han er bare utrolig flink til å jobbe når han må.

 

Inspirerende.

 

Hva slags studie har han gått? Tar gjerne i mot tips vedrørende studieteknikk om du/han har noe konkret. Tror jeg har mye å gå på der.

 

Eg går Y-veien og ser ikkje noko problem med det. Tvert imot er det veldig praktisk. Dei kuttar ut nokre elementære fag innan ditt fagområde til fordel for realfag. Ellers så har du dei same faga som alle andre. Me tok matte, fysikk, norsk og engelsk over to semester, blanda med andre fag. Matematikk I og II vart difor forskyvd til andreåret.

 

Kva slags elementære fag blir kutta ut? Høyrest ikkje heilt bra ut om ein tek vekk ingeniørfag til fordel for norsk og engelsk.

 

Uansett, trådstartar skal ikkje begynne på skule før om eitt år og har derfor moglegheita til å ta faga før den tid.

 

Y-veien er ei fantastisk moglegheit for dei som ikkje har realfagskompetanse, men eg meinar fortsatt at det ikkje er ein optimal vei å gå, då matematikk og fysikk er modningsfag det treng tid å fordøye.

[Zeph]

Inspirerende. Hva slags studie har han gått? Tar gjerne i mot tips vedrørende studieteknikk om du/han har noe konkret. Tror jeg har mye å gå på der. Kva slags elementære fag blir kutta ut? Høyrest ikkje heilt bra ut om ein tek vekk ingeniørfag til fordel for norsk og engelsk.

 

Uansett, trådstartar skal ikkje begynne på skule før om eitt år og har derfor moglegheita til å ta faga før den tid.

 

Y-veien er ei fantastisk moglegheit for dei som ikkje har realfagskompetanse, men eg meinar fortsatt at det ikkje er ein optimal vei å gå, då matematikk og fysikk er modningsfag det treng tid å fordøye.

Dei tar vekk fag du hadde på vidaregåande og stoff du har jobba med i læretida og evt. arbeidslivet. Ting dei som kjem rett frå skule ikkje kan stort om. For ein elektrikar er det snakk om å lære ohm's lov, kirchoff's lov osv. Ting ein fagutdanna kan. Det er kanskje eit fag mindre på A-vei i løpet av dei tre åra.

 

Du har dei same, viktige faga, så eg ser ikkje kva problemet er. Alternativet er å ta forkurs, som mange gjerne brukar eit år på.

[Gjest Bruker-239845]

Dei tar vekk fag du hadde på vidaregåande og stoff du har jobba med i læretida og evt. arbeidslivet. Ting dei som kjem rett frå skule ikkje kan stort om. For ein elektrikar er det snakk om å lære ohm's lov, kirchoff's lov osv. Ting ein fagutdanna kan. Det er kanskje eit fag mindre på A-vei i løpet av dei tre åra.

 

Du har dei same, viktige faga, så eg ser ikkje kva problemet er. Alternativet er å ta forkurs, som mange gjerne brukar eit år på.

 

Det er ikkje aktuelt for trådstartar å begynne på studiet i år. I lys av det meinar eg at det er bedre å bruke tida på å lære seg matematikk/fysikk i året som kjem.

 

Frårådar ingen å gå Y-veien, men meinar at det er eit bedre alternativ å ha fysikk/matematikk ved studiestart om mogleg.