Han var utro, hva nå?

[Eriksendrul]

Dette er et syreinnlegg, men om du hadde hatt sex med en annen.. for å jevne det ut..

 

Mange vil nok syntes mitt forslag er way off, men jeg tror faktisk det kan fungere for noen.

Fylla kan faktisk ha skylda av og til.

 

Fylla har faktisk skylda men det er ikke en unskyldning og jeg sier selv i min post at det er kun min mening og det jeg mener om saken, Det går ann og tilgi og glemme men det er et utrolig sjeldent tilfelle.

[AnonymDiskusjon]

Fylla har faktisk skylda men det er ikke en unskyldning og jeg sier selv i min post at det er kun min mening og det jeg mener om saken, Det går ann og tilgi og glemme men det er et utrolig sjeldent tilfelle.

 

Er det nå så sjeldent? Hva gjør man ikke for å bevare familien? Dette er vel neppe noe folk som snakker så åpent om. Anonym poster: f0c122bcfcbe37878c8e2ff6d0e6e47f

[Andrull]

Så det er altså slik at man blir en annen person i fylla, eller gjør ting du aldri, innerst inne har lyst til?

 

Nei, det kan jeg ikke se for meg. I fylla så blir du den personen du virkelig innerst inne er. Man mister hemninger, og de reglene og barrierene du til vanlig har oppe forsvinner jo fullere du blir. Du fjerner alle falske skjold og personligheter du har satt opp for deg selv. Om det så er for å skjule det for andre, eller til og med for deg selv.

 

Du kan fort være en annen person når du er edru, men det er ikke fordi fylla forandrer deg, det er edru tilstand som går bort fra deg selv. Fylla forsterker rett og slett persontrekk. Joda, den trekker ned reaksjonsevner, vurderingsevner osv.. også. Men om det er noe som går igjen, så er det altså sannsynligvis et persontrekk du har.

 

F.eks Blir du sinna og voldelig i fylla, ja så har du sannsynligvis et stort problem, eller et meget urolig sinn innerst inne. Har du en svært åpen personlighet, så vil du nok i mindre grad endre deg i fylla. (annet enn å bli sjanglete og snøvlete bla.)

 

Så da kommer poenget. Om dette er et engangstilfelle på grunn av svært hemmet dømmekraft, eller at denne personen innerst inne har et ønske om å sove med andre enn trådstarter. Uansett hva svaret har så vil jeg personlig tro at det skal mer til enn bare dårlig dømmekraft for at noe slikt skjer, og mener følgelig at han ikke fortjener noen flere sjanser.

Endret 4. august 2013 av Andrull

[Gjest Bruker-95147]

Dersom faktisk det viser seg at fylla har skylda, hvor stor sjanse er det for at det skjer igjen? Kan hun aldri stole på kjæresten sin igjen, hvis han drikker? Han har da tydeligvis ikke kontroll i beruset tilstand, så det kan fort bli veldig vanskelig.

 

 

 

 

Dersom man bryter en avtale, så er det normalt at avtalen opphører og at det ikke er en avtale lenger. Dette handler ikke om å "eie" parteren sin, men et løfte som man inngår når man bestemmer seg for å være i et forhold med et annet menneske. Hvis du ikke forstår at utroskap kan være problematisk for motparten, så forteller det litt om deg.

 

Det er som de fleste her sier, vanskelig å tilgi utroskap. Den tryggheten du har på at han er din og bare din, blir borte. Det er bare du som kan ta denne avgjørelsen, men tenk på hva som er best for deg i fremtiden. Vil du ha en du kan stole 100% på, eller en som du vet har sviktet deg en gang, og kan fort skje igjen. Det er, som andre har skrevet over, mulig også å bygge opp tillit over tid. Det krever mye energi og styrke, men er fult mulig. Da må kjæresten din være klar over at du stoler mindre på han i en periode på kanskje lang tid.

 

Du behøver ikke bruke så mange ord på å bekrefte akkurat det jeg mener er selve feilkoblingen i de fleste mellom-menneskelige forhold, nemlig: egoet har eierskap som hovedverdi - og det går ikke an å få harmonisert med drivkraften som driver individene i harmoni og balanse med hverandre - igjen grunnlaget for personlig frihet i forholdene. Det skaper grobunn for gjensidig avhengighet, og mulige overtramp hva angår integriteten til begge individer.

 

Min personlig mening

 

[Toppris]

Interesserende det der med 'fylla har skylda'.

Når man drikker og blir skikkelig full, så kan jo man gjøre ting man aaaldri ellers ville gjort! Fylla endrer personligheten din totalt, og kan dermed egentlig brukes som en unnskyldning, hvis begge parter godtar det.

 

Hadde min eks (som jeg slo opp med for 2 uker siden) hatt sex med en person edru, hadde det vært langt verre enn om hun en morgen sa til meg "Du må tro meg, det var ikke med vilje, jeg kan ikke tro at jeg gjorde det, værsåsnill tro meg, jeg skal aldri mer drikke igjen!", så hadde jeg godtatt at dette hendelsen skjedde kun på grunn av alkoholen, og ikke er noe jeg trenger å bekymre meg for at det skjer igjen.

[logaritmemannen]

(...)

Nei, det kan jeg ikke se for meg. I fylla så blir du den personen du virkelig innerst inne er. Man mister hemninger, og de reglene og barrierene du til vanlig har oppe forsvinner jo fullere du blir. Du fjerner alle falske skjold og personligheter du har satt opp for deg selv. Om det så er for å skjule det for andre, eller til og med for deg selv.

 

Du kan fort være en annen person når du er edru, men det er ikke fordi fylla forandrer deg, det er edru tilstand som går bort fra deg selv. Fylla forsterker rett og slett persontrekk. Joda, den trekker ned reaksjonsevner, vurderingsevner osv.. også. Men om det er noe som går igjen, så er det altså sannsynligvis et persontrekk du har.

(...)

 

Her kom du med mange antakelser, har du noen kilder på dette, bortsett fra det med reaksjonsevner og vurderingsevner? Spesielt øverste avsnitt

[LarZen]

For en stund siden fikk jeg vite via en felles venn at kjæresten min kanskje hadde hatt en ONS, og kjæresten min har bekreftet det når jeg spurte. Pga familieforhold har han hatt et anstrengt forhold til alkohol og i sommer var første gang han har vært full, men det som plager meg mest i denne situasjonen er at vi var jomfruer når vi ble sammen, og nå har han plutselig ødelagt symmetrien vår. Vi er begge 22 år gamle. Jeg skal snart reise tilbake til studiestart og det blir første gang jeg ser ham etter at jeg dro hjem for å jobbe i sommer og jeg vet ikke helt hva jeg skal jøre nå. Har snakket litt med han på telefonen og han høres oppriktig ut når han sier at han angrer og han har vist trukket seg litt tilbake fra vennejengen også pga dette. Men jeg vet ikke om jeg kan tilgi han? Jeg har alltid sagt at utroskap er noe som ikke er greit og at fyll ikke er noen unnskyldning, men jeg elsker han og det er første gang han har vært full og han sier jo også at han elsker meg. Noen som hadde vært full før vil jeg aldri være i stand til å tilgi, de kjenner jo følelsen men fyll er jo aldri en unnskyldning og jeg vet ikke om jeg klare å leve med at han har hatt en annen en meg når det før bare hadde vært oss to, Anonym poster: 503c06acd38c6b03bc56712983637acc

 

Alle kan snuble og gjøre feil, det er endel av å være menneske. En annen del er også vår egenskap til å tilgi.

 

Er dette en person som du inntil nå har ansett som å være den du vil være med resten av livet og dere har det kjempe fint samens. Da burde du vurdere å ta den harde veien samens ved å jobbe med å gjenoppbygge tillitsforholdet dere imellom.

 

Diskusjonen om alkohol er en unnskyldning er like lang og forutsigbar som at dagen er lang. En har dem som tror hvordan ting er på en side og så har en dem som har opplevd på den andre siden.

[Andrull]

Interesserende det der med 'fylla har skylda'.

Når man drikker og blir skikkelig full, så kan jo man gjøre ting man aaaldri ellers ville gjort! Fylla endrer personligheten din totalt, og kan dermed egentlig brukes som en unnskyldning, hvis begge parter godtar det.

 

Hadde min eks (som jeg slo opp med for 2 uker siden) hatt sex med en person edru, hadde det vært langt verre enn om hun en morgen sa til meg "Du må tro meg, det var ikke med vilje, jeg kan ikke tro at jeg gjorde det, værsåsnill tro meg, jeg skal aldri mer drikke igjen!", så hadde jeg godtatt at dette hendelsen skjedde kun på grunn av alkoholen, og ikke er noe jeg trenger å bekymre meg for at det skjer igjen.

Spørsmålet er vel heller hva du definerer personligheten som. Er det hva hele verden ser, eller hvem du innerst inne ønsker å være/gjøre? Slik jeg definerte det i mitt forrige innlegg så var det altså sistnevnte. Mulig man ønsker å kalle det noe annet, eller definere det annerledes, så lenge vi i det minste snakker om samme ting.

 

så hadde jeg godtatt at dette hendelsen skjedde kun på grunn av alkoholen, og ikke er noe jeg trenger å bekymre meg for at det skjer igjen.

Kanskje frekt å spørre, men noen grunn til du tror at man helt plutselig skal endre tankegangen og ønskene sine fordi hjernen blir svekket? Jeg får ikke helt logikken til å appellere til denne forklaringen.

 

Men ok, greit. Uansett hva vi måtte mene om alkoholen forandrer deg som person eller ikke, forandrer det noe som helst? Altså, hvis jeg godtar premissene om at alkoholen forandrer deg fullstendig som person, bør man da ikke være like redd for at personen skal være utro igjen med en gang han får alkoholen i seg?

For når du godtar premissene om at alkohol i seg selv endrer deg, og vi ser bort fra et usannsynlig scenario hvor personen droppet alkohol i all fremtid, så vil jo alkoholen komme tilbake og forandre deg som person igjen... Og da er det på'n igjen.

 

Ja, helt ærlig talt så ville jeg aldri funnet meg en parter som endrer fullstendig personlighet i fylla. Uansett om min teori eller deres teori stemmer, så ville jeg aldri følt meg trygg på personen i kombinasjon med alkohol. Litt fordi jeg selv er jeg svært åpen person på godt og vondt, og i fylla så endrer ikke min personlighet seg overhode, og det nærmeste er jo at persontrekkene blir mer markante. (som kanskje ikke sjokkerende stemmer med teorien min)

 

 

Her kom du med mange antakelser, har du noen kilder på dette, bortsett fra det med reaksjonsevner og vurderingsevner? Spesielt øverste avsnitt

Nå var mitt forrige innlegg bare en tankevekker om at ting kanskje ikke er så lett å forklare som det kan se ut som. (det er sjelden det er slik) Jeg har ingen kilder, da jeg ikke synes det er nødvendig, og jeg synes heller man bør spørre seg selv. Det er jo i hovedsak et filosofisk spørsmål, og ikke noe jeg tror kan bevises på noen måte.

 

Litt om tankegangen bak det:

1. Ting er sjelden så enkelt som man først tror. Noe jeg ettertrykkelig får svelge etter en del år med høyere utdanning og dypdykk i forskjellige emner.

 

2. Jeg prøver egentlig ikke å gjøre så mange antagelser, men prøver rent logisk å forklare hvordan noen tydeligvis handler annerledes i fylla. Den enkle forklaringen henger rett og slett ikke på greip, så det bør være noe mer til det. Den største antagelsen blir jo om vi lar "Et kjemisk stoff som alkohol går inn i hjerne å forandrer alt du føler, tror og mener" gjelde.

 

 

Nå er jeg ikke en bokorm så jeg vet ikke nøyaktig har det fra, men de antagelsene som ligger bak er bla: "At det er vanlig å undertrykke en del følelser", eller "sette opp "psykologiske skjold"", og "At samfunnets normer vil jobbe mot egne meninger".

Dette er noe jeg stadig vekk får høre og kan ikke si noe annet enn at jeg tror/trodde det var ganske allment godtkjent som normale oppfantning av mennesket, og man finner helt sikkert det bedre beskrevet andre steder.

 

Nå er jeg ikke i posisjon hvor jeg føler at jeg må forsvare denne filosofiske tanken min. Bare ta å føl litt på det, for det er ikke bare jeg som mener det. Jeg synes det er barnslig å skylde på at alkohol forandrer deg, og håper noen kanskje ser noen av poengene og kanskje, en dag, opplever det samme og forandrer mening. Det får være godt nok.

 

Ja, jeg synes jo bla. på fest at det er gøy å se på hvordan noen blir med en del alkohol i kroppen. Ja, av det jeg har sett så er det det samme som går igjen. Og det er at hvordan "personligheten endrer seg", alltid bekrefter hvordan de jeg kjenner godt/blir kjent med egentlig er. Det kan være spennende om man ønsker å være litt filosofisk i fylla.

 

Og ser jeg må meg selv. Jeg elsker kjæresten min over alt på jord, og når jeg er full så kan jeg gjøre dumme ting, men jeg har jo alltid i bakhodet hvor mye jeg gleder meg til å komme tilbake i sengs med kjæresten. Uansett om jeg er så full at jeg ikke klarer å skille rett fra galt, så vet jeg innerst inne (uansett hva som skjer) at jeg ønsker å sove sammen med henne etter festen, og ikke noen andre.

 

Og sover du med en annen dame i fylla, ja så har du tydeligvis ikke den tankegangen innerst inne. Og er det da virkelig verdt å samle på?

Kanskje. Kanskje ikke. Det får være et valg man tar.

 

Det betyr jo ikke at personen er noe dårligere, eller vil gi deg et dårlig liv for det. Men skyld nå får all del ikke på fylla.

Endret 4. august 2013 av Andrull

[Toppris]

Andrull, jeg tror rett og slett ikke du har vært så full som du skulle ønske du har vært. Det er snakk om at man faktisk nesten ikke husker noenting. Blackout. Hjemmebrent. Ikke butikkkjøpt. Hjemme. Brent. Den type fylla du er dum om du klarer å oppnå mer enn 1 gang i året.

 

En viktig ting du ikke tar med deg: Folk lærer. Hvis en person blir så dritings og gjør dumme ting, da innser personen, "OK, neste gang, da holder jeg meg unna ditt og datt, så dette aldri skjer igjen". Tilgivelse og tro deretter, fra den andre parten.

[Andrull]

En viktig ting du ikke tar med deg: Folk lærer. Hvis en person blir så dritings og gjør dumme ting, da innser personen, "OK, neste gang, da holder jeg meg unna ditt og datt, så dette aldri skjer igjen". Tilgivelse og tro deretter, fra den andre parten.

Nei jeg tok det ikke med direkte, men det ligger litt mellom linjene, da jeg skrev litt mye.

Så ok, la oss se for oss situasjonen:

 

La oss først ta premisset hvor man antar at personligheten endres fullstendig. - Du er utro, og når du våkner til/begynner å bli edru igjen, så angrer du veldig. Men denne personligheten som angrer, det er jo nettopp den personligheten som helt fint klarer å skille galt og riktig, og ikke ville funnet på noe slikt uansett. Den andre, "ville/dumme" personligheten du får når du er drita, den har jo ikke fått noen lærepenge? Hvorfor vil ikke den gå rett inn i samme gamle personligheten når du er full og dermed være utro en gang til?

 

Og så tar vi premisset "mitt", om at det hele tiden er samme personlighet, bare forskjellig nivå av kontroll, som er et ord jeg kanskje synes er bedre å kalle - Du våkner opp, har vært utro og angrer veldig. Du innser dypt i hjertet ditt at det føltes helt feil ut, og at du aldri vil gjøre det igjen. Neste gang du er på fylla, så vil du ikke gjøre det igjen, fordi du innerst inne nå vet at det er feil, og du gjør som sist, bortsett fra det med å være utro, fordi du nå faktisk har forandret ditt syn innerst inne. Alternativ to er selvsagt om skammen/angeren er dypt nok til at det setter seg, og du dermed ikke har forandret deg, og i fylla så skjer det samme igjen.

 

Så der har du de to situasjonene med forskjellige premisser, slik jeg ser de.

 

Andrull, jeg tror rett og slett ikke du har vært så full som du skulle ønske du har vært. Det er snakk om at man faktisk nesten ikke husker noenting. Blackout. Hjemmebrent. Ikke butikkkjøpt. Hjemme. Brent. Den type fylla du er dum om du klarer å oppnå mer enn 1 gang i året.

Hehe, jeg tror egentlig jeg tar det som en komplement. Dog er det nok ikke helt korrekt antagelse. Jeg kan ikke si jeg har hatt mange av dem, men har vært et par ganger det har blitt full blackout, og noen det bare er snutter jeg kan huske. Noen er faktisk svært interessante historier, rent psykologisk sett, men tror ikke dette er stedet å skrive mer om meg. Kan dog kort nevne at jeg en gang gikk ut av blackout mens jeg fortsatt var bevisst (altså, ikke Det var svært merkelig å kjenne hukommelsen/hjernen plutselig starte å virke mens du er midt inne i en samtale! ^^

 

Men ja, du har nok i hvert fall veldig rett i at du ikke ønsker en slik fyll mer enn en gang i året for å si det sånn.

[Toppris]

Leste bare første delen, og første jeg tenkte å fortelle deg var: Man er edru før man er full. Den edrue deg bestemmer om du skal bli full. Den fulle personen trenger aldri å komme fram igjen, pga hvem? Den edru, eller den personligheten som man våkner med.

[Andrull]

Leste bare første delen, og første jeg tenkte å fortelle deg var: Man er edru før man er full. Den edrue deg bestemmer om du skal bli full. Den fulle personen trenger aldri å komme fram igjen, pga hvem? Den edru, eller den personligheten som man våkner med.

Ja såklart. Om du aldri blir full igjen.

 

Det fjerner selvsagt hele poenget og den delen av diskusjonen rimelig effektivt.

 

 

Jeg vet ikke, men er det et realistisk scenario? Kan man være med en fyr som ikke kan bli full så lenge dere er sammen, fordi han da ville fått "en utro personlighet"? (Med mangel på bedre ord)

 

Nå blir det sikkert litt ekstra sterkt for en som nettopp har opplevd lignende, så beklager at jeg er så direkte. :S

Endret 5. august 2013 av Andrull

[logaritmemannen]

Andrull: Grunnen til at jeg stilte spørsmålet er fordi veldig mange sier mye rart om fylla. Psykologien har forsket om dette, men har jeg ikke lest så mye om det. Jeg leste en gang at man tolker ting annerledes når man er full enn når man er edru. Med andre ord, så er det lettere å bli sur (og voldelig?) på en person om en ting man ikke ville ha reagert på når man er edru. F.eks. om en tråkker deg på foten på dagtid, så tenker tar man det vanligvis ikke så personlig. Hadde det samme skjedd da man var full, kan man reagerer mer voldelig.

 

Alle reagerer forskjellig på store mengder alkohol, og noen mister kanskje hemningene sine i mye større grad enn andre. Er man en som fortsatt har mye selvkontroll når man er full, så er det lett å si at alle andre også kan ha det. Men jeg vet ikke hvordan det er å ha fått blackout, fordi det aldri har skjedd meg.

 

For meg blir det litt merkelig å hevde at den "ekte" personligheten dukker frem når man er full. Ja, noen kan ha undertrykte følelser som de liker å utagere. Men ellers, er man han personen man er når man er edru, eller han når man er full? Hvem er du egentlig?