På tide å kutte 15% av lønna til ektefeller og samboere?

[Gjest medlem-82119]

Pensjonistektepar og pensjonistsamboere fratas 15% av ektefellens eller samboerens pensjon. Dette er straffen for å være gift eller samboer.

 

Synes man skal ha likhet for loven, og derfor mener jeg at alle ektefeller og samboere burde fått 15% kutt i lønn eller trygd.

 

Straffen for å være gift eller samboer bør være lik for alle, pensjonist eller ei, og derfor bør alle få samme trekket.

 

En dårligere familieøkonomi vil legge en demper på kjøpepresset, boligmarkedet vil flate mer ut, og bedrifter og firma kan kutte utgiftene ved å kutte i lønnen.

[krikkert]

Sukk. Where to start...

 

Først og fremst har du misforstått hvor høyt trekket er. 15 % reduksjon (fra 1G til 0,85G) gjelder grunnpensjonen som er en av komponentene i en pensjon, etter gammelt regelverk. Trekket er i realiteten aldri høyere enn 7,5 %, og er ofte lavere på grunn av tilleggspensjon.

 

For ny alderspensjon gjelder trekket bare i minstepensjon, som er en ytelse med klart sosiale trekk og der det er mer legitimt å differensiere etter sosial behovsprøving.

 

For øvrig er det jo søtt at du ser på det som en straff. For min del ser jeg på det som en innrømmelse av at det er dyrere å være enslig, og at dette kompenseres ved en høyere pensjon.

[Gjest medlem-82119]

Men dette gjelder jo kun penskjonister og ikke alle andre arbeidstagere og trygdede. Særordninger er vel ikke demokratisk. Det er jo som å si at det er greit å trekke 15% av grunnlønna fordi man er gift eller samboer, og at det ikke spiller noen rolle fordi det utgjør mindre med overtid og andre tillegg.

[Konto brukes ikke]

Det er dyrere å bo sentralt enn i utkanten også (leie f.eks). Skal man da bli trekt bare for at man bor landlig?

[krikkert]

Men dette gjelder jo kun penskjonister og ikke alle andre arbeidstagere og trygdede.

 

Pensjoner ("penskjoner", sic) er unike i den betydning at de er livsvarige. Det er hverken arbeidsforhold eller andre trygdeordninger. Det gir staten et legitimt behov for å regulere utgiftsnivået på fremtidige statsinntekter. I realiteten innebærer dette at staten beholder en stipulert samdriftsfordel ved felles husholdning fremfor å gi den til pensjonistene.

 

I tillegg gjelder det bare uførepensjonister og minstepensjonister, ikke (lenger) ordinære alderspensjonister. Begge de to førstnevnte ytelsene har klare trekk av at de har et betydelig sosialt innslag (særlig grunnpensjonen, som er det man trekkes i ved samboerskap). I tilfelle du trenger teskje betyr 'sosialt innslag' at ytelsen er noe staten gir uten at den er opptjent ved en tilsvarende innbetaling.

 

Særordninger er vel ikke demokratisk.

Slå opp 'demokratisk' i ordboka. Kom deretter tilbake.

 

Det er jo som å si at det er greit å trekke 15% av grunnlønna fordi man er gift eller samboer, og at det ikke spiller noen rolle fordi det utgjør mindre med overtid og andre tillegg.

 

Først og fremst foreslår jeg at du leser mitt tidligere innlegg. Det er ikke snakk om å trekke 15 % av grunnlønn. Dette er en sterkt misvisende måte å beskrive forholdet på som gjør at jeg tviler på om du har forstått begrepene 'grunnpensjon', 'tilleggspensjon', 'sum av grunnpensjon og tilleggspensjon', og 'grunnlønn'. Det er ikke mulig å sammenligne tilleggspensjon og overtid/andre tillegg på denne måten uten å være så lite innsiktsfull i begrepsbruken at du fremstår som om du har underbuksene dine på hodet.

[Schwarzwald]

Hva med heller å gi enslige skattelette, fremfor å "straffe" gifte og samboere?

[krikkert]

Fordi, for å sitere Finansdepartementet i utredningen som medførte opphevelse av særfradrag for store sykdomsutgifter, etter norsk skattesystematikk bør kompensasjon for et høyere utgiftsnivå tas over statsbudsjettets utgiftsside heller enn statsbudsjettets inntektsside.

 

Eller, mer praktisk: Fordi minstepensjonister og uførepensjonister i dag i praksis ikke betaler skatt på grunn av skattebegrensningsreglene.

[knutinh]

Hva med heller å gi enslige skattelette, fremfor å "straffe" gifte og samboere?

Hva er best av :

1. Å gi 100 kroner til alle pensjonister, men trekke fra 10,- for de som er gift

2. Å gi 90 kroner til alle pensjonister, men dele ut en bonus på 10,- til de som er ugift

 

I hvilken grad er pensjon en opptjent rettighet (ala innbetalt forsikringspremie) vs et samfunnsgode (ala gratis skolegang)? I hvilken grad bør staten justere utbetaling ut fra den generelle økonomien/betalingsevnen i samfunnet?

 

Jeg regner med å måtte jobbe til jeg er godt opp i 70-årene. Det oppfattes litt smålig at endel "slitere" (lærere, f.eks) trekker stigen opp etter seg og takker for seg som 62-åringer og kan se fram til en lang pensjonisttilværelse med god helse. At folk som har brukt opp helsen sin i arbeidslivet har muligheten til å gå ut tidlig ser jeg på som en bra ting.

 

-k

[Gjest medlem-82119]

Synes det eneste demokratiske er å si en pensjonist = en pensjon. Skal man fortsette å kutte i pensjonene (rane pensjonistene) så kunne man like gjerne ranet alle samboere og ektefeller med samme argumentasjon.

 

Det blir jo også en håpløs argumentasjon. Hør her, gamla. Du er dum nok til å være gift, så derfor tar vi en del av pensjonen din. Vi trenger den ikke, og du får den ikke. Ha-ha-ha.

 

Som alle andre ektefeller så kjøper man jo større hus osv nettopp fordi man er to, så utgiftene med å være to er større, og ikke mindre.

 

Kjøper man to brød og en liter melk som enslig, så vil et ektepar kjøpe fire brød og to liter melk fordi de er dobbelt så mange. Flere i huset fører til mer strømforbruk og høyere utgifter, ikke mindre.

1+1 er MER enn 1, ikke MINDRE.

[Rudde]

Synes det eneste demokratiske er å si en pensjonist = en pensjon. Skal man fortsette å kutte i pensjonene (rane pensjonistene) så kunne man like gjerne ranet alle samboere og ektefeller med samme argumentasjon.

 

Det blir jo også en håpløs argumentasjon. Hør her, gamla. Du er dum nok til å være gift, så derfor tar vi en del av pensjonen din. Vi trenger den ikke, og du får den ikke. Ha-ha-ha.

 

Som alle andre ektefeller så kjøper man jo større hus osv nettopp fordi man er to, så utgiftene med å være to er større, og ikke mindre.

 

Kjøper man to brød og en liter melk som enslig, så vil et ektepar kjøpe fire brød og to liter melk fordi de er dobbelt så mange. Flere i huset fører til mer strømforbruk og høyere utgifter, ikke mindre.

1+1 er MER enn 1, ikke MINDRE.

 

Er du seriøs? Eller er du faktisk så dum? Større hus er billigere når utgiftene deles på to. Nei det er ikke slik at du kan gange mat-utgifter for å få ett korrekt estimat på hva det ville kostet som flere. Og strømforbruket vil være MYE mindre tatt i betraktning at den skal deles på 2.

[ATWindsor]

 

 

Kjøper man to brød og en liter melk som enslig, så vil et ektepar kjøpe fire brød og to liter melk fordi de er dobbelt så mange. Flere i huset fører til mer strømforbruk og høyere utgifter, ikke mindre.

1+1 er MER enn 1, ikke MINDRE.

 

Så får man her 1.85 pensjoner (med dine tall), ikke 0,85, så man får faktisk MER enn 1, ikke MINDRE.

 

AtW

[knutinh]

Synes det eneste demokratiske er å si en pensjonist = en pensjon. Skal man fortsette å kutte i pensjonene (rane pensjonistene) så kunne man like gjerne ranet alle samboere og ektefeller med samme argumentasjon.

 

Det blir jo også en håpløs argumentasjon. Hør her, gamla. Du er dum nok til å være gift, så derfor tar vi en del av pensjonen din. Vi trenger den ikke, og du får den ikke. Ha-ha-ha.

 

Som alle andre ektefeller så kjøper man jo større hus osv nettopp fordi man er to, så utgiftene med å være to er større, og ikke mindre.

 

Kjøper man to brød og en liter melk som enslig, så vil et ektepar kjøpe fire brød og to liter melk fordi de er dobbelt så mange. Flere i huset fører til mer strømforbruk og høyere utgifter, ikke mindre.

1+1 er MER enn 1, ikke MINDRE.

Som andre har vært inne på: skal sosiale tjenester fra samfunnet til den enkelte være basert på tabulerte "kontrakter" eller på en vurdering av behov (vi må jo stort sett gi ut fra evne, så hvorfor ikke motta etter behov?).

 

Hvis jeg noen gang skulle trenge arbeidsledighetstrygd så er den (såvidt jeg vet) basert på tidligere lønn og utbetales "uansett" så lenge jeg er arbeidsledig (i inntil 1 år eller noe slikt). En slags (obligatorisk) forsikringsordning.

 

Hvis jeg noen gang skulle trenge sosial-støtte så er den (såvidt jeg vet) basert på mine behov. Hvis jeg har en arbeidende kone/samboer så får jeg kanskje mindre støtte. Hvis jeg bor i en bygd med lave bokostnader så får jeg kanskje mindre støtte enn om jeg bor i storby med større kostnader.

 

Hvilken av disse to er mest "rett"?

 

-k

Endret 6. august 2013 av knutinh

[krikkert]

Synes det eneste demokratiske er å si en pensjonist = en pensjon. Skal man fortsette å kutte i pensjonene (rane pensjonistene) så kunne man like gjerne ranet alle samboere og ektefeller med samme argumentasjon.

 

Slå opp "demokratisk".

 

Det blir jo også en håpløs argumentasjon. Hør her, gamla. Du er dum nok til å være gift, så derfor tar vi en del av pensjonen din. Vi trenger den ikke, og du får den ikke. Ha-ha-ha.

"Hør her, gamlefar. Du er enslig og har ingen å dele utgifter med, så derfor gir vi deg høyere pensjon."

 

Som alle andre ektefeller så kjøper man jo større hus osv nettopp fordi man er to, så utgiftene med å være to er større, og ikke mindre.

 

Kjøper man to brød og en liter melk som enslig, så vil et ektepar kjøpe fire brød og to liter melk fordi de er dobbelt så mange. Flere i huset fører til mer strømforbruk og høyere utgifter, ikke mindre.

1+1 er MER enn 1, ikke MINDRE.

 

Litt av cluet her er at utgiftene to personer har ved å bo sammen er mindre enn utgiftene disse personene har ved å bo hver for seg. En bolig til to personer koster ikke dobbelt så mye som en bolig til en person. Det samme gjelder for alle andre typer livsoppholdsutgifter.

 

For å ta meg og min samboer som eksempel: Vi kunne betalt 5k i måneden for å bo hver for oss, men vi betaler 7k i måneden for å bo sammen. Det er en innsparing på 3k i måneden.

[Konto brukes ikke]

For å ta meg og min samboer som eksempel: Vi kunne betalt 5k i måneden for å bo hver for oss, men vi betaler 7k i måneden for å bo sammen. Det er en innsparing på 3k i måneden.

 

Ja, derfor burde dere 2 få mer i skatt iom at dere er samboere. Like greit å 'straffe' dere nå, og la dere være på gammeldagene (syns jeg)

[krikkert]

Ja, derfor burde dere 2 få mer i skatt iom at dere er samboere. Like greit å 'straffe' dere nå, og la dere være på gammeldagene (syns jeg)

 

Det må du gjerne synes, men det er ingen straff for samboere at enslige med høyere utgifter får en høyere minstepensjon enn dem.

[Gjest medlem-82119]

Det er to sider ved dette. Den ene siden er at dette gjelder kun pensjonister. Skal man ta besparelsen for god fisk har man samme besparelse om man ikke er pensjonist også, så alle arbeidsgivere kunne da sagt at siden du er gift så kutter jeg lønna di med 15% fordi du har mindre boutgifter.

 

Den andre biten går på at det er DYRERE å bo to sammen, enn alene. Bor man alene, så velger man ofte mindre hus, man kjøper mindre mat, mindre toalettpapir, man har mindre telefonutgifter, osv osv. Er man to så bor man i større hus, kjøper mer mat, mer dopapir, man har to mob abbonement, vasker mer tøy, tørker mer tøy, bruker mer strøm osv.

 

Pensjoner har også en annen side. Gjennom arbeidslivet så foretar mange valg for å oppnå bedre pensjoner. Dvs, det er et regnestykke hvor mye man putter inn når man jobber og hva man da får tilbake når man slutter. Nå man da fjerner 15% av dette så ødelegges dette regnestykket.

 

Det blir som om man lover to unger hver sin godtepose om de rydder rommet, og når de er ferdige fjerner jeg 15% fra den enes godtepose fordi de uansett har nok godteri. Det er like urettferdig for ungen som det er for pensjonisten.

[knutinh]

Det er to sider ved dette. Den ene siden er at dette gjelder kun pensjonister. Skal man ta besparelsen for god fisk har man samme besparelse om man ikke er pensjonist også, så alle arbeidsgivere kunne da sagt at siden du er gift så kutter jeg lønna di med 15% fordi du har mindre boutgifter.

Forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker skiller seg fra forholdet mellom stat og borger.

 

I den grad pensjon er en opptjent "rettighet" på lik linje med en forsikring så må borgeren forvente å få det man har betalt inn for. I den grad pensjonen er et sosialt gode for å gjøre samfunnet bedre så står i utgangspunktet staten like fritt til å prioritere opp ned grupper av pensjonister som de skalter og valter med sosialklienter, studenter, kunstnere, etc: en vurdering av hva som er "rett" og "fornuftig".

 

-k

[ATWindsor]

Det er to sider ved dette. Den ene siden er at dette gjelder kun pensjonister. Skal man ta besparelsen for god fisk har man samme besparelse om man ikke er pensjonist også, så alle arbeidsgivere kunne da sagt at siden du er gift så kutter jeg lønna di med 15% fordi du har mindre boutgifter.

 

Jeg får ikke mere lønn av arbeidsgiveren om jeg sløser mer og har større utgifter, jeg får ikke mindre om jeg er sparsom, mine private utgifter er irrelevant for min arbeidsgiver.

 

AtW

[Konto brukes ikke]

Lønnsnivå er vel høyst relevant i forhold til stat.

[krikkert]

Det er to sider ved dette. Den ene siden er at dette gjelder kun pensjonister. Skal man ta besparelsen for god fisk har man samme besparelse om man ikke er pensjonist også, så alle arbeidsgivere kunne da sagt at siden du er gift så kutter jeg lønna di med 15% fordi du har mindre boutgifter.

 

Og arbeidsgivere står fritt til å gjøre dette, for eksempel ved å ha "ensligtillegg" i sin lønnspolicy. Problemet ditt er at du automatisk antar at hvis det finnes to satser er den laveste en "straff" fremfor å anta at den høyeste er et tillegg. Er simpelt tyveri strafferabatt fordi verdien av det stjålne er lav, eller er grovt tyveri straffskjerpende fordi verdien av det stjålne er høy?

 

Ingen arbeidsgivere har valgt å ha dette, antagelig fordi det ville gjort dem mindre konkurransedyktige og fordi mekanismene som brukes i forbindelse med lønnsfastsettelse i de fleste norske bedrifter er inkompatible med en slik ordning. Man måtte innført det ved lov - og lovregulering av lønnsfastsettelsen er veldig fremmed for norsk politikk.

 

Den andre biten går på at det er DYRERE å bo to sammen, enn alene. Bor man alene, så velger man ofte mindre hus, man kjøper mindre mat, mindre toalettpapir, man har mindre telefonutgifter, osv osv. Er man to så bor man i større hus, kjøper mer mat, mer dopapir, man har to mob abbonement, vasker mer tøy, tørker mer tøy, bruker mer strøm osv.

 

Ja, utgiftsnivået for to personer som bor sammen er høyere. Men fordelt på at det er to personer i husholdningen blir utgiftsnivået per person lavere. Hvor mange ganger skal jeg skrive dette før du forstår det?

 

Man bor i større hus - men ikke dobbelt så dyrt. Man kjøper mer mat, men ikke dobbelt så mye. Man bruker mer strøm, men ikke dobbelt så mye.

 

Pensjoner har også en annen side. Gjennom arbeidslivet så foretar mange valg for å oppnå bedre pensjoner. Dvs, det er et regnestykke hvor mye man putter inn når man jobber og hva man da får tilbake når man slutter. Nå man da fjerner 15% av dette så ødelegges dette regnestykket.

 

Ja, og dette regnestykket reflekteres i tilleggspensjon som er en funksjon av inntekt. Grunnpensjon og minstepensjon er ikke funksjoner av inntekt, de er rene sosiale ytelser som gis fordi du har bodd her uten at du har tjent noe.

 

Det blir som om man lover to unger hver sin godtepose om de rydder rommet, og når de er ferdige fjerner jeg 15% fra den enes godtepose fordi de uansett har nok godteri. Det er like urettferdig for ungen som det er for pensjonisten.

 

Nei, det blir det ikke. Situasjonene er ikke sammenlignbare.