Bestekompis tilbringer unormalt mye tid med min eks, som jeg har barn med.

[AnonymDiskusjon]

Jeg og min eks gjorde det slutt for 3 år siden og har et barn sammen og hun har vel kjent han siden hun ble sammen med meg som er ca. 6 år siden. Jeg og han henger VELDIG mye sammen, men nå det siste halvåret har det blitt mindre og mindre, og oftere og oftere hører jeg at han skal til henne og spise middag, sammen med barnet vårt, eller han skal dit og se på film etter ungen har lagt seg eller lignende. Det er forsåvidt greit nok, men jeg synes det begynner å bli jævelig kleint når han vet mer om mitt eget barn enn jeg gjør selv siden hun sender han bilder, melding osv. om hva hun og ungen gjør. Vi snakker mye sammen og stadig spør han "så du det bildet xx sendte eller?" og jeg bare "nei?" for da har hun faktisk sendt bilde/video eller en historie eller no om barnet til han, men ikke til meg som er faren!

 

Hun påstår selv at det ikke er noe romantisk mellom de, men her for en stund siden fant jeg ut gjennom en annen venn at han ikke ble med ut på byen fordi han var hjemme hos henne selv om han sa noe helt annet til meg da jeg spurte om han skulle bli med ut. Og jeg kjenner kompisen min såpass at jeg vet jævelig godt hvilke intensjoner han har når han dropper en bytur for å være hjemme sammen med et kvinnfolk.

 

Jeg og eksen min har klart å bevare et slags vennskap etter bruddet fordi vi ikke vil at ungen skal vokse opp med foreldre som hater hverandre, og bestekompisen min er jo, ja, min beste venn og jeg har ikke lyst til å lage noe drama eller noe greier ut av det her, men det skjer ikke over mitt døde lik at han skal bli stepappa til mitt barn!!! Ikke fordi han ikke er en fin fyr, men bare tanken på de sammen gjør meg kvalm, og tanken på at han skal ha noe med ungen MIN å gjøre er helt gutwrenching å tenke på. Hadde det vært hvilken som helst random fyr hun hadde funnet seg hadde jeg ikke brydd meg og skulle vært glad på hennes vegne, men ikke med min beste venn!

 

Er det noe jeg kan gjøre her? Må jeg bare la det gå sin gang eller hva? Anonym poster: 8a41051710ea80dcbc04212ca123e961

[Toppris]

Kjip situasjon. Nå heller ut til din kompis og ta en alvorsprat med han. Og da mener jeg ikke server han kaker og te og si at du føler ditt og datten, men få han i en stol, stå over han, be han være ærlig med deg for en gangs skyld, og si rett og slett at du finner deg ikke i at han skal tilbringe mer tid med barna dine enn det du gjør.

[JokerN_]

Skjønner deg jævli godt. Men hvis dere er såppas gode venner, burde han være ærlig med deg, ikke gå rundt grøten slik som han gjør. Finn en fin måte å konfronter han på, så dere får tatt praten. Kan være vanskelig å bare ringe han og si "Du, vi må ta en prat!". Men om de er sammen mye som du sier, så dukker det nok snart opp en slik situasjon igjen, hvor det passer seg å si at noe ikke stemmer her.

 

Og at han er med hu i det hele tatt, er ikke riktig på noen måte ovenfor deg eller ungen deres.

Nå vet ikke jeg hvor gammel ungen deres er, men det kommer uansett til å bli rart for ungen også. Rett og slett kleint. Så ikke drøy det noe mere, selvom det er vanskelig å ta opp slike seriøse ting med folk man står så nær. Bare finn en situasjon hvor du føler det passer, og tenk litt over på forhånd hva som er relevante argumenter for at det her ikke er greit for deg, så det ikke går i ball for deg.

[Hjemlengsel]

Er det noe jeg kan gjøre her? Må jeg bare la det gå sin gang eller hva? Anonym poster: 8a41051710ea80dcbc04212ca123e961

Nå skriver du ikke her noe om hvordan foreldreansvar er fordelt, så jeg går ut fra hun har daglig omsorg og du har samværsrett.

 

I så fall er det nok veldig lite du kan gjøre i forhold til din forhenværende. Hun er nettopp forhenværende og lever derfor i dag sitt eget liv, noe norsk lov gir henne full rett til om hun ønsker. Det samme gjør din venn. Kan du ikke her dokumentere på noen troverdig måte at barnet heilt åpenbart lider ved atferden har du ingen sjanse til å gripe inn.

 

Derimot ville jeg nok sjøl i en situasjon som din stil spørsmål med om "beste venn" er beste venn eller om det er ønsketenkning. Etter mi meining er han ferd med å bli beste svøpe i stedet. Kanskje i rein ubetenksomhet, kanskje med vitende og vilje.

 

Etter mi meing vil en mann som er mann sette grenser i et slikt tilfelle dersom han har noe ønske om å bevare sin bestevenns vennskap. Det gjør heilt åpenbart ikke din venn, snarere går han bak ryggen på deg og lyger for deg. Sjøl ville jeg betakket meg for slikt "vennskap", heilt likegyldig hva som "dengang var". Man kan ikke opprettholde et vennskap uten at begge vil, og enten går din venn med hodet under armen (og trenger en alvorlig vennesamtale av den grunn) eller så motarbeider han sin bestevenns interesser med vitende og vilje. Da er vennskapet for lengst dødt.og det er et skall igjen.

 

"Min venns venn er min venn og min venns uvenn er min uvenn" sa vikingene, oversatt til dagens norsk. Presis det samme gjelder ennå, ellers stikker ikke vennskapet særlig dypt. Man kan likevel endelig omgås lengre så lenge begge ser på det som en fordel, men vennskap er dødt når man ikke lengre kan si det samme - min venns venn er min venn, og min venns uvenn er min uvenn.

 

Så her TS, tror jeg du må våkne opp og se realiteten: Du er i ferd med å minste både din forhenværendes vennskap (som for øvrig, om det var der, framdeles hadde holdt dere sammen!) og din bestevenn som har vendt deg ryggen og nå spiller skuespill. Går han med hodet under armen vil han våkne av en djup og alvorlig samtale, gjør han dette med vitende og vilje vil han da bare forakte deg. Det gjør han i så fall alt nå, så hva betyr da litt mer fra eller til?

 

Altså: Snakk ut med din venn om dette - og vær fullt forberedt på å arkivere ham under "forhenværende venn som sviktet meg djupt" etterpå.

[Gjest Slettet+3124]

Vel, dette er to voksne individer! Har de fått følelser forandre så er det lite og gjøre med det altså! Man kan ikke pålegge kompiser eller andre voksne besøksforbud til eksen bare fordi man synes at det er «kleint». Jeg er for å ta en prat, for at dere skal være på «samme side» i boka, snakk om hva du føler, og at du synes at dette eventuelle forholdet hans til eksen din er litt merkelig i ditt hode.

 

Men, du kan altså på ingen måte tvinge han eller henne til ikke å se hverandre, eller få følelser for hverandre. Den enste som vil tape er deg selv om du velger å gå ned den stien!

Endret 2. august 2013 av Slettet+3124

[JokerN_]

Vel, han kan såklart kreve det av sin beste venn, at han ikke går inn i ett forhold med eksen sin og blir stefar til ungen hans.

Men det du da gjør, er å stille han ett dilemma: Venn med deg, eller sammen med hun.

Begge deler kan tydeligvis ikke fungere, så du gjør ingenting galt i å si ifra at dette er noe du ikke liker, så får han ta valget selv.

Endret 2. august 2013 av Sending!

[Skurupu]

Må si jeg ikke helt ser problemet. Kanskje du bare er sjalu, TS?

[Vannlinjen]

Er ganske enig i det Hjemlengsel skriver her.

 

Mulig at det å gå rett på sak blir en oppvekker for vennen din, eller så går han inn i listen over forhenværende, og da er det jo ikke mye å spare på uansett.

Endret 2. august 2013 av Vannlinjen

[Dufen]

Dårlig kompis...

[LonelyMan]

Av og til bruker det være sånn at de nærmeste venner er litt nær kjærester man har gått fra, for de snakker ofte om problemene dere hadde i forholdet. Jeg har selv vært en sånn mellommann, ikke sikkert det er han som vil det, kanskje det er hun som vil det. Hobbypsykolog greier. Det å anta at en gutt er ute etter sex bare fordi han velger henne foran en kveld på byen er fullstendig feil, det fins gutter som er ordentlige.

Endret 2. august 2013 av LonelyMan

[Dufen]

Jeg hadde kuttet ALL kontakt med en venn som snakket med eksdama mi om de problemene vi hadde i forholdet. Det er jo komplett SINNSYKT å finne på sånt...

[JokerN_]

Jeg hadde kuttet ALL kontakt med en venn som snakket med eksdama mi om de problemene vi hadde i forholdet. Det er jo komplett SINNSYKT å finne på sånt...

Ja det er en rein backstabb som venn, rett og slett. Han velger å tenke med pikken, for å si det rett ut.

[AnonymDiskusjon]

Må si jeg ikke helt ser problemet. Kanskje du bare er sjalu, TS?

 

Jeg er ikke sjalu, nei. Som sagt kunne det vært hvem som helst, men ikke han. Det er t.o.m andre kompiser hun heller kunne valgt, men akkurat han her er så langt fra noe pappa-emne som det går an å bli. Det er ikke pga. at han evt. skulle blitt sammen med min eks som er problemet, men at han potensielt kan bli mitt barn sin stepappa. Hadde ikke jeg og hun hatt barn sammen kunne jeg til og med vært såpass "stor" at jeg skulle lagt inn noen aksjer for han for å gi det en ekstra dytt, men jeg vil ikke at han skal ha noe med barnet mitt å gjøre. Det ironiske er jo at hans forrige forhold nettop havarerte fordi han ikke ville ha barn..

 

*snip*

 

Det er nok mye klokt i det du sier, men... ja. Vennskapet til meg og min "forhenværende" er ikke opprettholdt fordi VI ønsker å være venner, men for at det skal være hyggelig for vårt barn når vi en sjelden gang er sammen alle tre, og ved henting/levering osv. Men det er vel som flere av dere sier at på et eller annet tidspunkt må jeg si ifra hva jeg mener.

 

Av og til bruker det være sånn at de nærmeste venner er litt nær kjærester man har gått fra, for de snakker ofte om problemene dere hadde i forholdet. Jeg har selv vært en sånn mellommann, ikke sikkert det er han som vil det, kanskje det er hun som vil det. Hobbypsykolog greier. Det å anta at en gutt er ute etter sex bare fordi han velger henne foran en kveld på byen er fullstendig feil, det fins gutter som er ordentlige.

 

Dette har jeg ikke tenkt på! Men når du sier det, så har jo jeg faktisk snakket en del med hans eks om probleme de hadde, og problemene jeg hadde med min eks, siden vi fire en gang var vennepar.. Men det var i så fall hvis vi tilfeldig møttes eller over facebook, ikke filmkveld alene oss to, nesten ukentlig.

 

Jeg er jo fullstendig klar over at jeg ikke kan kreve noe i denne situasjonen, men siden det er et barn involvert så føler jeg i det minste at jeg har krav på å få min mening hørt. Når alt kommer til alt så tror jeg det er lettere for meg å ta det med henne først siden hun er den som i så fall sitter med "nøkkelen" her. Og jeg stoler såpass på henne at jeg ikke tror hun vil dra noen inn i livet til sønnen min som hun ikke helhjertet trodde kunne bli en god far. Og hun kjenner han jo såpass godt at hun vet hvordan han er, men likevel finner jeg omgangsfrekvensen, og tingene de gjør sammen, meget suspekt. Anonym poster: 8a41051710ea80dcbc04212ca123e961

[Dufen]

Beta...

[Skurupu]

Beta...

 

Skal det liksom være nedverdigende? "Alpha" er et mye verre skjellsord.

Endret 2. august 2013 av Skurupu

[Dufen]

Underkastelse har desverre aldri vært min sterke side...

[AnonymDiskusjon]

Beta...

 

...og alfa er å brenne alle broer uten å i det minste prøve å få til en fornuftig løsning?

 

Hadde det ikke vært barn i bildet hadde jeg ikke behøvd å lage denne tråden i det hele tatt, men ting endrer seg når du plutselig må ta hensyn til noen som ikke er deg selv. Anonym poster: 8a41051710ea80dcbc04212ca123e961

[Dufen]

Jeg har og barn med en som jeg og bestekompisen min kjenner begge to.

Hadde han begynt med henne hadde det vært enkelt....

[Gjest Slettet-GlDE6z]

Jeg har og barn med en som jeg og bestekompisen min kjenner begge to.

Hadde han begynt med henne hadde det vært enkelt....

Skal du ha en wake up call, mennesker er forskjellig og gjør ting forskjellig. At han ikke vil ødelegge forholdet til bestevennen sin forstår jeg godt, selvom det som skjer nå er litt utenom det vanlige av hva en god venn skal gjøre.

 

Uansett så må du få sagt hva du mener til begge parter. Hva som skjer da vet nok ingen, men det blir nok godt for deg å få det ut.

[Slendrian89]

Det er vel kvinner nok i Norge til at man ikke behøver å plukke opp "restene" etter bestekompisen sin?

 

Hadde det vært en tidligere one night stand hadde jeg bedt deg ta deg sammen, men med tanke på at det er en eks du har unge med, så er både bestekompis og eks syndere. Hun burde også vite bedre enn og ha så god kontakt med han.