Avliving vs aktiv dødshjelp

[Kevlar]

Hvordan har det seg at de fleste land jeg kjenner til ser på avliving av gamle og/el syke husdyr hos veterinæren som noe humant og etisk uproblematisk, mens den samme behandlingen til mennesker som ønsker det, mao. aktiv dødshjelp er noe som provoserer og til og med er straffbart?

 

Vi gjør dyra en "tjeneste" av barmhjertighet når vi avslutter lidelsen, hvorfor ser man ikke på samme måte på syke og eldre mennesker?

[Quote]

Hvillke land er det du sikter til som ser på avliving av gamle som humant og etisk uproblematisk?

[Kevlar]

"Gamle" som i gamle husdyr

[krikkert]

Spørsmålet ditt har en innebygget forutsetning om at et liv er et liv. Årsaken til forskjellen er at denne forutsetningen ikke legges til grunn uten videre.

[Mudcat]

Nå er vel strengt tatt et liv et liv, men det ulike livets verdi kan diskuteres. For er menneskets liv mer verdifullt enn hundens liv? Det kan jo virke som at det er noe her som ligger til grunn for at avlivning av dyr er ok, men aktiv dødshjelp ikke er det. Av en eller annen grunn så er mennesket mer verdt enn et dyr. Om dette er fordi vi som mennesker mener vi bestemmer på jorden er et annet spørsmål.

[Korporal Kranium]

Du får mye av det samme i debatten om abort, begge deler burde bli mer tilgjengelig, på tide å fjerne tabu'er, er ikke alle liv som er verdt å leve.

[IHS]

Hvordan har det seg at de fleste land jeg kjenner til ser på avliving av gamle og/el syke husdyr hos veterinæren som noe humant og etisk uproblematisk, mens den samme behandlingen til mennesker som ønsker det, mao. aktiv dødshjelp er noe som provoserer og til og med er straffbart?

 

Vi gjør dyra en "tjeneste" av barmhjertighet når vi avslutter lidelsen, hvorfor ser man ikke på samme måte på syke og eldre mennesker?

Fordi det uansett er helt vanlig å avlive dyr, da de er mat for mennesker flest.

[Andrull]

Det ville vært en meget rar og muligens umulig å ha et fungerende samfunn hvor ethvert liv er like mye verdt. Ikke er det særlig naturlig heller. Det er faktisk en høyst nødvendig egenskap for å overleve.

 

Jeg skal ikke si så mye om det er rett eller galt med aktiv dødshjelp, for det er et svært komplisert tema som både går med og mot logikken og våres tankegang.

 

Men for å ta opp at det altså er slik at det er en forholdsvis stor forskjell på mennesker, dyr, insekter, bakterier osv.. og jo mindre intelligente vi anser dem for å være, jo mindre verdt er livet deres. (selv om noen påstår at de ikke er forskjell så mener de det er en forskjell når du kommer til et visst nivå, eller bare ubevisst)

Men det er ikke bare intelligens til vesenet som blir vurdert, men også hva man har av personlige relasjoner til vesenet. Ettersom slike personlige preferanser ikke kan bli brukt i lovverk/fellesregler i samfunnet, så går man der nok mer ut fra intelligensnivået. (eller mer korrekt, hva vi anser intelligensnivået å ligge på)

Ps: På grunn av dette så strebes det etter å oppnå lik verdi på alle mennesker, men nettopp fordi personlige preferanser vil variere så er det i praksis ikke alltid slik her heller.

 

F.eks det er mange flere som bryr seg om en kjendis som dør, enn om en tilfeldig som døde i en avis. Jo flere som kjenner igjen personen eller kjenner seg igjen i situasjonen, jo mer "verdt" blir personen.

 

Men over til det å dømme etter intelligensnivået så er det jo ikke så helt for ulogisk og tilfeldig. For intelligensnivået sier også litt om hvor god forståelse skapningen har om liv og død og vil selvsagt også styre mengden frykt og derfor også smerte.

 

Satt til litt mer praktiske eksempler:

En hund vil sammenlignet mot andre dyr ha gode relasjoner til flere mennesker og kan bety mye for noen. De har også forholdsvis høy intelligens (sett i sammenligning mot alle skapninger), og kan nok ha et vagt inntrykk av liv og død, og blir uten tvil redde for å dø. Vi mennesker kan også på sett og vis sette oss inn i dens liv.

 

Det samme kan tvilsomt sies om en flue, og selv om noen kanskje ha en flue som kjæledyr, så vil det være få relasjoner til andre folk, og i tillegg vil de fleste anta at dens følelsesliv og inntrykk av liv og død tilnærmet ikke-eksisterende. Redd før å¨dø? Neppe. Klarer vi sette oss inn i dens liv? I liten grad.

 

Det er få som ville spilt et tåre for en flue, men en hund i en familie? meget sannsynlig.

 

Ser vi på et menneske, så er sjansen stor for at mennesket har gjort veldig mange relasjoner med andre, kan ha sterke bånd med mange andre. Har i de fleste tilfeller et meget sterkt syn på hva døden innebærer, og er selv i hyggelige tider oppmerksom/redd for å dø. For ikke å snakke i livstruende situasjoner hvor noen/mange blir lamslått av skrekk. Klarer vi sette oss inn i andre mennesker? I aller høyeste grad, og dette gjør oss spesielt redde for å se andre mennesker dø. For vi er livredde selv for det.

 

Vil noen felle en tåre når en person dør? Mest sannsynlig.

 

Dette er hva jeg grovt sett tolker tankegangen som både bevisst og ubevisst opererer, og danner grunnlaget for at jeg ser på det som en selvfølge at vi stiller oss langt mer kritiske til å ta livet av et menneske, kontra noe annet dyr. (på tross av at noen mennesker setter kjæledyrene deres høyere enn noe annet)

 

Og derfor vi generelt sett også bryr oss tilnærmet null når det kommer til virkelig lite intelligente vesener vi ikke klarer å sette oss inn i overhode.

 

 

Kan jo også si hvorfor jeg mener det er høyst nødvendig egenskap for å leve, og det er rett og slett fordi vi enten hadde blitt mentalt gale om vi skulle følt like mye sorg og smerte om hver maur du tilfeldig drepte, kylling du spiste og familimedlem som døde. Eller så hadde man blitt psykopat hvor man brydde seg lite om hva/hvem som helst. For at arten vår skal overleve, leve best mulig så bør man også bry seg mest om de som er viktigst for deg, og din videre overlevelse.

Endret 2. august 2013 av Andrull

[Gjest medlem-141789]

Det er greitt å avlive dyr fordi dyr ikkje lever slik som mennesket. Om du greier å tenke deg korleis det er å nesten ikkje kunne tenke, hugse og mykje anna kan du tenke deg litt korleis det er. Dyr er altså som regel nesten ikkje eksisterande i motsettning til mennesket, om så dei har eit sjel, så er det meir så vidt vi kan sei at dei lever i den forstanden vi ser verdi i. Det er kva eksistens eit vesen har som bestemmer verdien. Ein vil ikkje ha aktiv dødshjelp for mennesker fordi mange meiner at slikt vil føre gale ting med seg, slik som at menneskeverdet blir lågare. Slik som for lenge sidan, under vikingtida. Relasjoner er også viktig, samt at ikkje alle forstår sitt eige beste. Kva om personen faktisk hadde hatt det bedre til slutt utan å ta livet sitt.

Endret 2. august 2013 av medlem-141789

[Notelitten]

For meg er svaret enkelt, dersom personen selv (som eier av sin egen kropp, og sitt eget liv) ønsker å dø, er det greit.

 

Jeg vil derimot si at aktiv dødshjelp og selvmord er et idiotisk valg.

[Simen1]

Notteliten: Jeg synes ikke det er idiotisk hvis det gjør slutt på varig og intens lidelse.

 

Var ikke dette oppe til debatt i media for noen få år siden? Det var vel en eller annen stortingsrepresentant som foreslo legalisering av aktiv dødshjelp. Debatten bar mest preg av støy fra folk med forhåndsvalgte bastante meninger.

 

Personlig er jeg for aktiv dødshjelp, men kun etter strenge regler. Blant annet at den med dødsønsket må ha en alvorlig livsvarig lidelse som bare blir verre og at vedkommende er oppegående nok til å kunne ta et sånt valg selv. Det skal være gjentatte ønsker over tid så man unngår impulshandlinger og familien må være orientert i god tid så de får mulighet til en verdig avskjed.

 

Når det er sagt så tviler jeg på det er noen av tilhengerne som er for drop-in dagklinikk avliving. Noen av motstanderne fremstiller det uansett sånn. Noen motstandere bruker også religiøse begrunnelser eller en moral som tilsier at evig lidelse er bedre enn smertefri død.

Endret 4. august 2013 av Simen1

[Simen1]

Godt innlegg om ulik menneskeverd Andrull.

 

Det med kjendiser er et godt poeng. Over en milliard mennesker brydde seg når Michael Jackson døde, men svært få bryr seg når eldre uten familie eller bekjente dør etter mange år på sykehjem. Folks nærhet er altså avgjørende for hvor mye den døde var verd for dem. Mange fløte nærhet til Michael Jackson, få med det ukjente navnet i den offentlig finansierte dødsannonsen. Folk føler ennå større nærhet når familiemedlemmer dør enn når Michael Jackson døde, men familiær nærhet er som regel begrenset til et fåtall personer. Kjendisstatus gir en ensidig "nær bekjentskap". Jeg "kjente" Kong Olav, men Kong Olav kjente ikke meg.

 

Menneskeverd handler også om allianser. I krig meier man ned motstandere, men blir en av ens egne såret eller drept så blir det en voldsom følelsereaksjon. Media skaper et komplisert bilde av oss vs dem. "Norge vant fotballkampen over Svenskene". Lyn-tilhenger skadet vs Vålerenga-tilhenger skadet. En i mitt yrke døde i en ulykke vs en i et annet yrke døde. "Fyllekjører i 60-årene døde i utforkjøring stjålet bil" vs "Barn døde av overoppheting i bil". "Suksessfull gründer ble drept av blind vold" vs "Etter 30 år som sosialklient ble han i natt drept av blind vold"

 

Det virker som sympatier, allianser, nærhet og samfunnskostnader/gevinster definerer ens menneskeverd. Jeg bare filosoferer høyt her. Skal menneskeverd være en faktor i hvorvidt man får innvilget søknaden om aktiv dødshjelp? En høyt elsket kjendis som genererer mye penger for samfunnet vs en hatet kriminell som er en evig utgiftspost? Dere kan jo selv tenke på noen konkrete navn for å føle litt på saken.