Menneskets formering

[neijanei]

Er det moralsk forsvarlig å formere seg?

Mishandler vi ikke våre eventuelle barn på denne måten?

 

Hvis man ikke lever, kan man ikke lide.

Hvis man lever, kan man ikke unngå lidelse.

 

Hva synes du?

[Kakofoni]

Du ser på lidelse som den ultimate deal-breaker. Det vil jeg strengt tatt påstå at det ikke er. Det jo mulig at det finnes ting som utveier lidelsen og vel så det. Spørsmålet er nok hva. "Lykke"? Sannelig om jeg vet. Men det må jo være noe, for jeg har i hvert fall ikke drept meg selv enda.

[Quote]

Hvis man ikke lever, kan man ikke nyte.

[Bully!]

Svaret mitt avhenger av hvilke foreldre det er snakk om, hvilke omstendigheter.

 

Er det et foster som allerede er heroin-avhengig ser jeg ingen grunn til å ikke tillate abort i lang tid.

 

Trenger ikke svart-hvitt-tenke mer enn dette!

[Gloria]

Fordi alle foreldre innerst inne er sadister

[neijanei]

Det jo mulig at det finnes ting som utveier lidelsen og vel så det. Spørsm tilfredsstille et behov let er nok hva. "Lykke"? Sannelig om jeg vet. Men det må jo være noe, for jeg har i hvert fall ikke drept meg selv enda.

 

Ja, jeg er helt enig med deg. Du spør- hva er det som gjør at vi vil leve ...og jeg tror at det er først og fremst livsinstinkt. Og lykke som du nevnte er bare konsekvensen av oppfylling av menneskets behov som er videre konsekvensene av instinktet. Men vi har alle disse behovene kun dersom vi lever. Så "noen som ikke eksisterer" trenger ikke lykke, vil ikke leve, vil ingenting fordi den er ueksisterende . Så ved å foremere seg skaper vi unødvendige viljer, ulykke osv.

Hvis man ikke lever, kan man ikke nyte.

 

Hvis man ikke lever, trenger man ikke nytelse.

Endret 2. august 2013 av neijanei

[Gjest Bruker-95147]

Er det moralsk forsvarlig å formere seg?

Mishandler vi ikke våre eventuelle barn på denne måten?

 

Hvis man ikke lever, kan man ikke lide.

Hvis man lever, kan man ikke unngå lidelse.

 

Hva synes du?

 

Helt riktig ... men det betyr ikke at man ikke kan finne lykken, og finne den rette innstillingen til selve livet, som betyr at alt som fødes skal dø av ulykke, sykdom og alderdom. Alt handler om intensjoner - og den største feilen foreldre gjør er å holde fast på den vrangforestillingen at egne barn er egen eiendom

 

 

 

 

Hvis man ikke lever, trenger man ikke nytelse.

 

Hvis man ønsker seg mer enn det verden kan gi, så påfører man seg selv mye unødig lidelse

[Quote]

Hvis man ikke lever, trenger man ikke nytelse.

Hvis man ikke lever, får man aldri vite om man fikk nyte mer enn man fikk lide.

 

Vil du kalle det mishandling dersom barnet mener at dem selv har fått et lykkelig liv?

[IHS]

Er det moralsk forsvarlig å formere seg?

Mishandler vi ikke våre eventuelle barn på denne måten?

Det er ikke alle foreldre som mishandler sine uskyldige barn, det finnes foreldre som har funnet en annen løsning på sitt psykiske problem.

[neijanei]

Hvis man ikke lever, får man aldri vite om man fikk nyte mer enn man fikk lide.

 

Hvis man ikke lever, bryr man ikke seg om dette. Dette teller bare dersom man er levende.

Dessuten...

Hvis vi vil forstå "lykke" som mangel på "ulykke", vil det si at ved å bli født mister vi absolutt lykke og det eneste som vi får i bytte er litt nytelse og litt lydelse. De som har flaks i denne dårlige situasjonen som kalles for liv vil ha mer nytelse enn lydelse.Så det er bedre å ikke eksistere.

 

Men selv om du tror at å være lykkelig betyr det samme som å være nyte mer enn å lide, kan du eller dine foreldre ikke forutsi at akkurat du vil ha flaks. Ingen vet. Det er en stor risiko. Er å risikere i denne situasjonen moralsk forsvarlig?

Vil du kalle det mishandling dersom barnet mener at dem selv har fått et lykkelig liv?

 

Ja. Etter min mening er det mishandling fordi det er alltid bedre å ikke leve.

[Gjest medlem-141789]

Spørsmålet er vel om opplevelsen av livet, enn så lite det kanskje varer, faktisk har evig verdi i seg sjølv i motsettning til det å ikkje.

[KarlRoger]

Du ser på lidelse som den ultimate deal-breaker. Det vil jeg strengt tatt påstå at det ikke er. Det jo mulig at det finnes ting som utveier lidelsen og vel så det. Spørsmålet er nok hva. "Lykke"? Sannelig om jeg vet. Men det må jo være noe, for jeg har i hvert fall ikke drept meg selv enda.

 

Noen velger å ta sitt eget liv. Andre ønsker å gjøre det, men har problemer med å få gjennomført det, av ulike årsaker.

 

Det vil være umulig for oss å la nytt liv selv velge om det vil bli til. Men jeg mener det burde være rom for alle å avslutte sine egne liv, om de ikke ønsker det lenger. De bør i det minste ha det valget, når de aldri hadde noe valg om de ville bli til til å begynne med.

 

Liv som aldri blir til, eller aldri går forbi et visst stadie, vil aldri lide. Så det at det ikke blir til, er ikke et onde. Men jeg kan ikke si at det er et onde å bringe det videre, heller. Det kommer an på. Vi har også andre ting å ta hensyn til. Totalt sett, samlet sett, så ser jeg på reproduksjon som negativt i våre dager, fordi vi allerede er for mange. Jeg er ikke imot reproduksjon, men jeg tror vi vil være langt bedre tjent med, om vi f.eks. hadde ett barn i snitt per 2 foreldre, heller enn 1-5 barn per forelder. Som art så har vi klart oss med millioner av individer, vi trenger ikke milliarder. Teknologi vil gjøre opp for tapt arbeidskraft. Arbeidskraft som ellers bare tærer på de begrensede ressursene vi råder over.

[Quote]

The only thing predictable about life is its unpredictability. –Remy (Ratatouille).

 

Endret 2. august 2013 av Quote

[Gavekort]

Litt i overkant filosofisk for at du skal kunne få et konkret svar, men å leve er ikke nødvendigvis en lidelse og de fleste som lever i dag har selv valgt å fortsette med livet sitt og ikke fått det brått avsluttet.

 

Hvorfor livet nødvendigvis må være en lidelse forstår jeg ikke. Jeg lider ikke.

[McDuck_]

Er det moralsk forsvarlig å la andre leve?

Mishandler vi ikke våre medmennesker på denne måten?

Hvis man ikke lever, kan man ikke lide.

Hvis man lever, kan man ikke unngå lidelse.

[00005]

Du går i mot din egen natur. Du forventer også at andre skal gå i mot deres egen natur. Jeg er fullt klar over at det å formere seg er en egoistisk handling ifølge den sosialistiske doktrinen. Jeg har f.eks en datter sammen med min samboer. Hvis alle andre hadde det slik ville det bety at befolkningen på denne planeten halveres innen èn generasjon(Ja, med mindre vi legger vekt på ordet "datter").

 

Jeg oppfatter kanskje bastant her, men jeg ser ikke noen grunn til å stille et slikt spørsmål uten å få det fra et spesifikt sted, eller en spesifikk oppfatning av virkeligheten. Korriger meg gjerne, men jeg er rimelig sikker på at dette gjelder overbefolkning av kloden. Det gjelder da selvfølgelig ikke f.eks afrikanere som formerer seg som parasitter, men da oss her i Norge hvor den etniske befolkningen minker år for år, uten at de det gjelder har noen spesiell oppfatning annet enn at det er "mindre stress uten barn".

Endret 2. august 2013 av 00005

[LostOblivion]

de fleste som lever i dag har selv valgt å fortsette med livet sitt og ikke fått det brått avsluttet.

Et bedre svar enn dette får ikke trådstarter, tror jeg. Basert på empiri, naturligvis.

[neijanei]

... de fleste som lever i dag har selv valgt å fortsette med livet sitt og ikke fått det brått avsluttet.

 

på grunn av livsinnstinkt; mange er redd for selvmord

 

Hvorfor livet nødvendigvis må være en lidelse forstår jeg ikke. Jeg lider ikke.

 

aldri?

Er det moralsk forsvarlig å la andre leve?

Mishandler vi ikke våre medmennesker på denne måten?

 

Det er ikke det samme. Når man er født, vil man leve på grunn av livsinnstinkt- det er umoralsk å drepe.

Endret 3. august 2013 av neijanei

[McDuck_]

Det er ikke det samme. Når man er født, vil man leve på grunn av livsinnstinkt- det er umoralsk å drepe.

 

Hva så? De trenger jo ikke merke noe til at de blir drept. Gjør man dem ikke bare en tjeneste?

 

Er det umoralsk å drepe bare på grunn av et instinkt? Man har jo mange andre instinkter også, men det er jo ikke umoralsk å restriktere mange av dem på noen måte.

Endret 3. august 2013 av McDuck_

[Gavekort]

på grunn av livsinnstinkt; mange er redd for selvmord

 

Det er litt redundant å si at folk lider, men tør ikke å ta selvmord på grunn av instinkter...

 

aldri?

 

... Og slik jeg forstår det så har vi to svært forskjellige definisjoner på lidelse. Selvsagt er det episoder der jeg gjerne ligger i sengen fordi jeg ikke orker en ny dag, men dette er ikke lidelse. Mennesker med ekte psykologisk lidelse trosser instinktene sine og ender sitt eget liv, men dette er ikke mennesker som har hatt en dårlig dag.

 

Nei, jeg har aldri lidd.