Hvorfor fotograferer du?

[ELR]

Jeg liker å tro at jeg er en kreativ type, men desverre ikke så kunstnerisk. Ikke kan jeg tegne, male eller lage musikk, men fotografere, det kan jeg! Jeg er også veldig teknisk interessert, og nysgjerrig på hvordan ting fungerer, og alle disse interessene får jeg dekket gjennom fotografering. Jeg liker å utforske teknikker som jeg ser andre benytter, fordi jeg vil vise for meg selv at jeg behersker det.

Utover dette så er det de vanlige grunnene, med at jeg vil ha minner fra guttungens bardom osv., så resultatene av fotograferingen er noe jeg setter pris på, men jakten og prosessen mot et ferdig bilde er vel så tilfredstillende som bildet i seg selv.

[Totem]

Det er et morsomt spørsmål

 

Det må være fordi jeg føler jeg får uttrykt min kreative side, en side jeg egentlig ikke visste at jeg hadde før jeg begynte å ta bilder. I alle år har lillebroren min vært et "vidunderbarn" innen kunstfaget, han er utrolig flink til å tegne, male, you name it! Også har vi da meg, som ikke klarer å tegne et strekmenneske en gang. Heldigvis oppdaget jeg fotograferingen for knappe 5 år siden, og siden da har jeg vært hekta! Særlig når det gjelder videoredigering og filming

 

For min del handler det om å skape noe, se motiver og forevige øyeblikker. Akkurat dette med å "se motiver" føler jeg er blitt uungåelig. Jeg ser motiver overalt, uansett hvor jeg går og hva jeg driver med! Jeg kan sitte på t-banen i Oslo og se et motiv jeg liker, og uten å vite det selv sitter jeg med et litt for stort glis om munnen. Like pinlig hver gang, folk må jo tro jeg sitter og dagdrømmer om en eller annen dame.

[Star Fox]

For å få likes på Instagram vel!

 

...

 

Men for å være seriøs. Tar bilder for å kunne dele det jeg ser med andre. Eventuelt for å pynte opp stueveggen.

[kvakse]

Fordi jeg liker fine bilder og synes det er tilfredsstillende når jeg selv har tatt et jeg synes er fint.

[Lynx-]

Det spørsmålet stiller jeg meg selv hver gang jeg har vært innom 500px.

 

Jeg tror det har noe å gjøre med den følelsen man får når man havner i "fotobobla". Når tredje verdenskrig kunne brutt ut bak en og man likevel er fokusert på det som skjer gjennom okularet. Den spenningen og det stresset man føler når man kun har sekunder på å få gjort et opptak innen det "perfekte" fotolyset forsvinner. Oppturene og nedturene. I det ene øyeblikket er man Ansel, i det neste ligger kameraet ute på Finn. Blikket som stadig ser etter lys, motiver og komposisjoner selv når kameraet ligger igjen hjemme. Det er som en rus, en avhengighet man ikke blir kvitt.

[AvaloN - TLW]

Jeg gjør det for jeg liker det.

Jeg går mye ute, og da griper jeg muligheten til å ta bilder.

 

Også da får jeg gode minner jeg kan henge opp på veggen, slik som denne