Hvorfor fotograferer du?

[tomsi42]

Leste akkurat en interessant artikkel på The Luminous Landscape, der spørsmålet stilles.

 

For min del så fotograferer jeg fordi det er morsomt, og jeg kommer i godt humør. Det er utfordrende å jakte på nye motiv, og det er stadig nye ting å lære og utforske.

 

I tillegg så føler jeg innimellom at jeg skaper noe.

 

Hvordan er det med deg?

[S0L]

Her blir det mye "what he said".

 

Lyst. Utfordring. En form for terapi - selv om en er tilsynelatende problemfri. Kreativitetsglede. Verdien i å fange øyeblikk. Samt det å vise mennesker motiver de ikke ser (detaljer/vinkler/lys etc), selv om vi ferdes gjennom nøyaktig samme område.

[Bjerknez]

Jeg fotograferer fodi jeg føler jeg skaper noe. Man tar liksom et bilde av tiden. En slags dokumentasjon som ikke kan motargumenteres. Noen bilder blir flotte, de aller fleste helt OK, og en god del blir slettet.

 

En annen ting med foto (som sikkert mye annet også) er at man aldri blir utlært.

 

Det skader heller ikke at det bor en liten teknofil i meg som elsker knapper og alt som blinker og lyser

[tomsi42]

Det skader heller ikke at det bor en liten teknofil i meg som elsker knapper og alt som blinker og lyser

Du er ikke alene om det

[Bjerknez]

Nei, akkurat DET er jeg rimelig sikker på ja, hehe.

[AnnetteM]

Enkelt: Minner! Jeg er helt avhengig av å ha minner. Kanskje litt i overkant glad iflg mine barn men jeg ser at jeg savnet å ha bilder etter min mor blant annet og jeg hr veldig få bilder fra min oppvekst - jeg ønsker jeg hadde hatt litt mer å se tilbake på.

 

Og så er det jo innmari kjekt og da

[Itspersonal]

Det er vel en perfekt hobby for å kombinere flere interesser; friluftsliv, reise, teknologi og kreativitet

[CardinalGuzman]

En gang i tiden arvet jeg et godt, gammeldags filmkamera. Jeg knipset noen bilder og forsøkte etter beste evne, men det manglet på kunnskap om kamerainnstillinger og fremkallinger. Resultatene ble selvfølgelig deretter: ganske tilfeldige. Overeksponert, undereksponert..? Hvilken innstilling hadde man egentlig på kameraet for 2 uker siden, før filmen ble sendt til fremkalling? Hvorfor ble det så grått...?

 

Samtidig med dette holdt jeg på å male og det gamle fotografiapparatet støvet etter hvert ned.

 

Oljemalerier holdt jeg på med helt til jeg var gammel nok til å innse at jeg var talentløs. Da stod det mellom to valg:

- enten bli en norsk kunstner,

- eller få meg en jobb og finne utløp for kreativiteten på en annen måte.

 

Jeg valgte det siste alternativet: en kjedelig jobb, kombinert med et digitalt kamera som ble brukt på fritiden. Siden den gang har fotointeressen (og forhåpentligvis også kunnskapen) steget. Min interesse er først og fremst innen det grafiske (uttrykk, komposisjon, farger, lys). Mange av de tekniske debattene, selv om de kan være lærerike, blir som regel i det tørreste laget for min smak.

Jeg går aldri noe sted uten kamera (selv ikke på butikken eller ned i kantina for å hente en kaffe) for jeg vet at noen ganger dukker det opp et motiv som bare må foreviges.

De gangene det skjer blir jeg helt oppspilt og glad som en liten unge.

 

Jeg elsker også å sitte og nisse med bildebehandling på PC'en. Tiden kan fly avgårde. "The Days Run Away Like Wild Horses Over the Hills", som Charles Bukowski så treffende formulerte det.

[Kenneth Solfjeld]

Jeg fotograferer fordi jeg liker å lage bilder. Bruker mange forskjellige medier for å skape bilder, men de siste 5 årene har jeg stort sett holdt meg til fotograferingen. Jeg ser på fotografiet mere fra et kunstnerisk ståsted enn fra et rent dokumentarisk.

[kjikvadrat]

Det er givande for meg. Eg lager noko, og av og til lager eg noko som vert bra. Bruksverdi er litt viktig, og eg har tenkt ein dag og få framkalla ein del av mine beste digitale filer. Mørkeromsarbeidet liker eg fordi eg studerer kjemi og synest prosessen er elegant. Det er også litt meir "hands-on" enn digital redigering.

[ringperm]

Jeg vet ikke. Jeg liker å ta bilder, jeg liker fotoutstyr og jeg liker følelsen jeg får av å teste ut nytt utstyr.

Jeg er en gadget freak som tilfeldigvis liker å ta bilder.

Om bildene blir bra er ikke så viktig. Men jeg skal ikke nekte for at det begynner å bli litt interessant det og.

 

Jeg ble først oppmerksom på gleden av å ta bilder på en padletur. Denne padleturen var også den første der jeg krysset fjorden i kajak og beveget meg over i ukjent farvann. Det var for meg en flott naturopplevelse som også ble forsterket av en glede av å dokumentere naturen og padleturen i sin helhet.

Kameraet jeg brukte var en mobiltelefon, og resultatet ble også deretter. Men det gjorde ikke noe, da det som alltid har vært fotogleden og ikke nødvendigvis resultatgleden som er det viktigste.

 

Kort tid etterpå så kjøpte jeg et "vanntett" Olympus kompakt kamera. Litt usikker på hvor lenge jeg hadde dette før jeg også kjøpte meg et speilrefleks. Men jeg var iallefall hektet.

 

På en måte så kan man si at fotografering er med på å forsterke naturopplevelsene, og gleden over å både dokumentere disse og prøve å få foreviget landskapet på en behagelig måte.

 

Jeg er ikke spesielt glad eller flink i slik "kreativ/kunstnerisk" fotografering. Jeg er like kreativ som en boks med tanntråd, så det føles derfor mer fornuftig å ta bilder av blomster og insekter. Fugl og fisk. Men også nærmiljø og for meg kjent landskap.

 

Jeg har en lang vei å gå før jeg kan kalle meg god, og det er en del av sjarmen med å ta bilder. Skulle jeg bli så god at blinkskuddene kommer på løpende bånd, så er jeg redd jeg ville miste interessen.

[polljen]

Hvorfor fotograferer jeg?

 

Det begynte nok i tenårene som en måte å lage minner, det var vel slik for de fleste med et billig kompaktkamera i slutten av syttiårene.

 

Med den digitale revolusjonen, så kom fotolysten tilbake etter å ha vært relativt langt nede en periode.

Minner har vært og er selvsagt en viktig del av fotograferingen, men den har mer og mer gått over til å prøve å "skape" noe. Med å skape så mener jeg at en prøver å ha en viss tankegang bak bildet en tar i motsetning til de gamle bildene der jeg ikke brydde meg om hvilke "uvelkomne" element som kommer med i bildet.

 

Som den "middelmådige" amatør som jeg er, så er jeg langt fra det kreative stadiet som mange andre (amatører) her på forumet ligger på. Det å tenke for mye kreativt tærer ofte på min fotografiske selvtillit, så jeg burde av og til spørre meg: "hvorfor fotograferer jeg fremdeles?". Saken er ganske enkelt den følelsen av tilfredsstillende glede jeg får når jeg (en sjelden gang) får frem et resultat som jeg er stolt over.

 

Jeg kommer aldri til å bli noe mer enn en "middelmådig" amatør, men det har jeg ingen problem med, så lenge jeg ikke "overtenker" så er gleden der. Etterbehandling er blitt en god følgesvenn, og flere av mine beste bilder har først kommet frem når jeg sitter foran PC og drar spakene litt frem og tilbake.

 

Jeg skulle gjerne ha hatt det kreative øyet som mange av dere besitter, men så lenge jeg får et blinkskudd av og til så forsetter jeg å fotografere.

[lashrasch]

Jeg ble ekstra interessert i å fotografere den dagen jeg tok dette bildet for åtte år siden.

 

Det viser noe annet enn det øynene mine så, fargene er forskjellige, utsnittet osv. Men det gir likevel en god følelse av hva jeg selv opplevde av å finne denne formasjonen og studere den.

 

Jeg vet at øynene mine ser en ting, men opplevelsen av å se det er noe annet. Dermed forsøker jeg alltid å lage en blanding av hva jeg faktisk så (altså så virkelighetsnært som mulig), og opplevelsen min av det.

 

Det hele bunner nok i at jeg føler jeg har et behov for å vise andre "Se hva jeg har sett!" og formidle det interessante ved hva jeg har sett. Dermed higer jeg også etter å skape fotografier som ser så bra ut som mulig, nettopp for å skape den positive reaksjonen. Det er jo også en deilig tanke å vite at noen andre finner glede i noe jeg har laget, og ikke kjøpt.

[smort1]

Fordi jeg er nysgjerrig, og interessert i alt mulig av tekniske ting og tang! Vokste opp med analog fotografering, tok etterhvert en kunstpause i ca. 10 år (kvittet meg heldigvis ikke med noe av fotoutstyret), fikk en ny oppvåkning i den digitale fotograferingens barndom...., og holder koken fremdeles.

 

Et behov for å dokumentere tid/sted/rom osv. er også sterkt gjeldende.... At en samtidig føler at en av og til får skapt noe, skader heller ikke!

At det etterhvert også har blitt en utrolig billig hobby teller også noe..... (selv om enkelte av en eller annen merkelig grunn påstår at jeg bruker altfor mye kroner på fotoutstyr etc...)

[trygvan]

Jeg tror hovedgrunnen er at jeg liker å bruke bilder til formidling av ferieminner og opplevelser. Da er det kjekkere å vise frem gode bilder enn dårlige bilder, og derfor er det okei å prøve å ta bilder littegrann jevnlig. Videre synes jeg det er morsomt å kunne utøve noe som absolutt har et estetisk / kunstnerisk aspekt ved seg med forholdsvis enkle mider. Også er det jo det at det er litt teknikk / nerding med det ( ).

 

Avslutningsvis synes jeg det er litt fascinerende at det er såpass mange ledd i prosessen (alt fra utstyrsinnkjøp, bildekomposisjon av ulike typer motiv, motivjakt i seg selv, kamerainnstillinger, prosessering, output til ulike formater og formidling) som du kan gjøre forsvinnende enkelt eller grave deg dypt ned i avhengig av ambisjonsnivå, altså er fotografering svært skalerbar etter interesse og hvor mye tid en har til rådighet.

Endret 2. august 2013 av trygvan

[M.H]

Selvfølgelig fordi det er gøy og utfordrende og prøve å lage noe fint, fint å være ute osv. Men og fordi at da slapper jeg skikkelig av. Jeg har en ganske stressende jobb, og mye å gjøre generelt. Men når jeg kan legge igjen telefonen hjemme, ta et kamera med (gjerne storformat) og dra ut i naturen og fotografere, og dra i mørkerommet etterpå å se på resultatene etter turen, da slapper jeg skikkelig av.

Endret 2. august 2013 av M.H

[Keyzer28]

Først og fremst var det skapertrangen som gjorde meg interessert i fotografering, den kunstneriske delen av foto. Jeg er ikke spesielt opphengt i dokumentardelen av fotografering, ei heller såkalte "snapshots". Tar jeg et snapshot som tilfeldigvis blir bra, klarer jeg ikke å glede meg voldsomt over bildet - da det var flaks. Jeg er ikke spesielt begeistret for flaks og tilfeldigheter i egne fotografier.

 

Men etter kort tid med fotografering fant jeg ut at det også er annet som gjør meg spesielt sugen på dette.

 

- Sinnsroen når jeg fotograferer. Jeg glemmer alt annet og har utelukkende fokus på det jeg ser i søkeren. Det er en herlig følelse.

- Jeg kommer meg ut mer enn normalt. Kan til og med ta meg i å gå en tur, noe som var helt utenkelig før jeg begynte å fotografere.

- Jeg legger merke til detaljer i naturen (og verden) som jeg ikke tidligere så.

- Den deilige følelsen jeg får når jeg vet jeg har fått til noe jeg forsøkte på, og spenningen når jeg ser på fila i Lightroom.

- Trivselen når jeg sitter i Lightroom. Jeg liker også denne delen.

 

Det viktigste er skapertrangen/kunsten, men veien til målet gir meg voldsom glede.

[Substitute]

Jeg tror skapertrangen er den viktigste. Det å ha en hobby som man etter hvert føler man behersker. Min andre hobby før var dataspill. Etter hundretalls, tusentalls timer foran dataspill så satt jeg ikke igjen med noe annet enn å være underholdt. Samfunnet verdsetter ikke folk som er flinke i dataspill. Er du flink fotograf derimot får du masse anerkjennelse. Foto er en fin brekkstang for å komme seg ut og oppleve verden og dokumentere det, mimre og la minnene vare lenger. Etterhvert har det blitt mer enn en hobby. Får fotoopprag på jobb, presseoppdrag, skrive artikler. Det å skape noe er veldig fint. Jeg liker veldig godt å lage fotobøker, gi bilder og legge ut bilder på nett. Jeg blir veldig glad når folk sier de liker bildene mine, for jeg kan ikke huske et bilde jeg var helt fornøyd med selv.

[Toppris]

Jeg tar bilder så jeg kan le senere eller tenkte "Aawwhh, gode minner".

Med telefonen. Når jeg gidd. Skjeldent. Snapchat er bra.

Endret 8. august 2013 av Toppris

[Substitute]

Samtidig så får det frem et stort glis i meg når jeg holder et kamera som oser av kvalitet. Jeg husker første gang jeg prøvde et 1DmkIII. Lukkerlyden var bare helt rå. Boys with toys.