[Løst] Sjefen min overkjører meg

[Okapi]

Jeg beskylder deg ikke for noen ting, og sier heller ikke at det er lett. Jeg sier bare at påstanden om at navnet er alt som hindrer deg ikke nødvendigvis holder vann. CV og søknad med dårlig språk går ofte rett i søpla, og man gir lett (sikkert ofte helt feil) inntrykk av at man enten ikke gidder eller ikke kan.

[Gjest Slettet+1342]

Det samme på min jobb. Hennes humør er mye opp od ned. Hvis natten var vellyket, er hun blid og gald. Otherwise helvete for oss. Siste gang brukte peke fingeren. Hun trodde sikker snakkert til barnet sitt på 11 år. Minner at min utdannelse er mye mye høyre enn henne. Får ikke den jobben som jeg ønsker p.g.a navnet mit

Ja det er ikke lett, At en person skal forgifte en hel arbeidsplass er ikke bra. Jeg har i hvert fall en god del punkter jeg har skrevet ned som jeg kan bruke i mot henne. Søker jobber som gal, og deretter kan jeg ta en samtale med henne :) Jeg ønsker faktisk at hun er klar over at det er på grunn av hennes oppførsel at jeg ønsker å slutte.

[€uropa]

Er selvsagt enig i det.

 

men som tidlgere skrevet er jeg en ganske konfliktskjy kvinne.... spesielt i arbeidsforhold.

 

det blir lett en makt ubalanse , der jeg som arbeidstaker føler meg mindreverdig og tør ikke si ifra til de med autoritet.

 

Spesielt når det gjelder denne kvinnen som vil bare avbryte meg og komme med setninger som " ja, har du spesifike eksempler..." Og jeg blir da litt duh, eh ja , altså... sånn generelt.

 

Jeg har dog tatt opp en gang en sak med henne, der hun hadde bare gått sin vei midt i en setning. jeg gikk inn på kontoret hennes og hun var smørblid og beklagde det hele med at hun snakket med seg selv....

Hun sier at hun har en tenndens til å småprate med seg selv....

 

jeg må vel skaffe meg noen "baller" og være litt tøff. men merkelig hvor ydmyk og usikker jeg blir i en slik situasjon, jeg er som en redd liten unge. Blir så sint på meg selv.

 

 

Jeg var også konfliktsky før. Selv om det på kort sikt er ubehagelig å diskutere/krangle, så har jeg lært meg at arbeidet og livet generelt er mye lettere når man har motet til å ta tyren ved hornene og avliver den med sabelen sin om nødvendig. Man vinner ikke nødvendigvis noe som helst og av og til vil man forsure et forhold ganske mye, men du vil bli hørt og respektert når du tør å si ifra. Bare den siste uka har jeg vært gjennom en håndfull konflikter av forskjellig størrelse i forbindelse med jobben min, både internt med dem jeg leder og mine egne ledere, med kommunen og med ansatte i andre virksomheter. Selv om de færreste av oss ønsker å krangle, så er vi nok alle enige om at diskusjonene må tas, ellers vil vi oppleve liknende konflikter på nytt og på nytt.

 

Hvem vet, kanskje sjefen din ikke er klar over hvordan du føler deg og det hele dreier seg om en misforståelse.

[Gjest Slettet+1342]

Jeg var også konfliktsky før. Selv om det på kort sikt er ubehagelig å diskutere/krangle, så har jeg lært meg at arbeidet og livet generelt er mye lettere når man har motet til å ta tyren ved hornene og avliver den med sabelen sin om nødvendig. Man vinner ikke nødvendigvis noe som helst og av og til vil man forsure et forhold ganske mye, men du vil bli hørt og respektert når du tør å si ifra. Bare den siste uka har jeg vært gjennom en håndfull konflikter av forskjellig størrelse i forbindelse med jobben min, både internt med dem jeg leder og mine egne ledere, med kommunen og med ansatte i andre virksomheter. Selv om de færreste av oss ønsker å krangle, så er vi nok alle enige om at diskusjonene må tas, ellers vil vi oppleve liknende konflikter på nytt og på nytt.

 

Hvem vet, kanskje sjefen din ikke er klar over hvordan du føler deg og det hele dreier seg om en misforståelse.

Takk for god oppmuntring.

Jo du har helt rett. Ta tyren ved hornene. Skal øve meg på det. Vi jobber tross alt en tredjedel av dagen og når den ikke er så grei kan det oppstå sure miner og til og med oppsigelser ect.

 

Jeg har snakket litt med vår " tillitsvalgt " en dame stakkars som bare har vervet pga av ingen andre vil, eller har lyst til. Jeg har vært tillitsvalgt selv ved tidligere jobber og har vurdert om jeg skal by meg frem.

 

Nåværende tillitsvalgt har fortalt meg at sjefen selv har fått flere advarsler fra høyeste hold, slik jeg tror nok hun er klar over sin atferd. Men det er en stund siden nå så hun trenger nok bare en liten påminnelse.

Som tidligere tillitsvalgt ble maktubalansen jevnere og det var enklere å ta opp saker, til og med med sjefen på jobb. Men per dags dato føler jeg meg ikke sett og at jeg blir behandlet som en ungdom.

Fleste av mine kolleger er i tyveårene uten utdannelse og ikke for å skryte, men jeg har mine mors gener og ser ung ut selv. Jeg er tross alt 37 år, men det virker som mitt utseende står litt i veien. Jeg blir oppfattet som ung og blond og har dermed lite jeg skulle ha sagt.

 

Men uavhengig av alder og utdannelse skal ingen bli behandlet slik. Jeg er ikke den eneste som opplever sjefen slik.

Takk til dere alle for gode svar og jeg skal bli flinkere med å si ifra. Noen ganger er et forum godt å ha for å lufte sine tanker og få innspill.

[ArkArk]

Jeg har ar det nok som mange andre. jeg jobber i en bedrift som jeg er alt for underkvalifisert for, beklager hvis det høres arrogant ut.

 

Jeg BS grad i et samfunnsemne. Jeg jobber som en kundebehandler på telefon og er 37 år. Tok utdannelse i voksen alder. Har mange års ledererfaring ect.

 

Men min sjef tapper meg for energi, hun avbryter meg midt i en setning. Går sin vei midt i en samtale. Og har en merkelig evne til å la meg føle som jeg sier noe galt og er rett og slett dum. Jeg føler meg som en fjortis.

 

Hun har kritisert meg på hvordan mitt hår ser ut.... ( det er ikke noen rar farge, helt vanlig blondering)

 

Hvorfor tillater jeg at hun overkjører meg på denne måten og hva bør jeg gjøre....

 

P.S er på utskikk etter ny jobb, bare på grunn av henne. (og kanskje også forde jeg har lyst å arbeide med det jeg er kvalifisert til. )

 

Har andre lignende erfaringer???

 

Jada, om ikke eksakt den samme problematikken du beskriver, så samler jeg på psykotiske og udugelige ledere.Har gjort det snart i 19 år, så jeg føler med deg

 

Nei hva skal en si...du har følgende valg:

1.Hold ut, finn ny jobb og si opp.Ikke gidd å fortelle hvorfor du slutter, bare si du har fått et annet tilbud og tok det.

2.Gå over hodet på henne til hennes ledere, for å gjøre dem klar over hvordan hun er.Virker som regel ikke uansett.Personlig erfaring

3.Tilt fullstendig, klask til heksa og skrik at du sier opp, også stikker du ut døra for siste gang.Ikke smart, men gud bedre så deilig det må være

[gorenje]

Selv om det er ingen som tror meg så må jeg bare få det sagt: Ledere er også mennesker, med sine mangler og feil.

En stor misforståelse blant mange arbeidstakere er at de tror at sjefen skal stå på pinne for dem og legge alt til rette for dem. Det er ikke slik det skal fungerer.

Arbeidstakere skal utføre den jobben som arbeidsgiver og sjefen setter dem til. Dette betaler arbeidsgiver penger for; lønn, pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift, feriepenger. Om arbeidstaker ikke liker seg, må arbeidstaker si opp jobben og finne seg noe annet å gjøre. Enkelt og greit. Man skal ikke lage til en personlig sak og forfølge og terrorisere leder av den grunn.

Det er mange bortskjemte arbeidstakere i dagens Norge som har snudd opp ned på dette og tror at sjefen skal være deres private hjelper og tilrettelegger for alt på arbeidsplassen.

Endret 3. august 2013 av gorenje

[Gjest Slettet+1342]

Selv om det er ingen som tror meg så må jeg bare få det sagt: Ledere er også mennesker, med sine mangler og feil.

En stor misforståelse blant mange arbeidstakere er at de tror at sjefen skal stå på pinne for dem og legge alt til rette for dem. Det er ikke slik det skal fungerer.

Arbeidstakere skal utføre den jobben som arbeidsgiver og sjefen setter dem til. Dette betaler arbeidsgiver penger for; lønn, pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift, feriepenger. Om arbeidstaker ikke liker seg, må arbeidstaker si opp jobben og finne seg noe annet å gjøre. Enkelt og greit. Man skal ikke lage til en personlig sak og forfølge og terrorisere leder av den grunn.

Det er mange bortskjemte arbeidstakere i dagens Norge som har snudd opp ned på dette og tror at sjefen skal være deres private hjelper og tilrettelegger for alt på arbeidsplassen.

Selvsagt er sjefer også mennesker. Og i tidligere jobber har jeg også vært leder.

 

Bare så det er sagt har denne sjefen intet med lønn, pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift, feriepenger. å gjøre.

 

Du skriver "Arbeidstakere skal utføre den jobben som arbeidsgiver og sjefen setter dem til." Ja og det gjør jeg også, men jeg er ikke ansatt til å være en skyllebøtte for hennes egne problemer.

 

jeg gjør min jobb og mer til, men jeg får ikke lønn for å bli gjort narr av, bli ignorert, ikke lyttet til. Da blir det personlig.

 

Og for å si det slik, jeg har arbeidet full tid siden jeg var 15 år og kommer fra et annet nordisk land, og vår arbeidsmoral overgår de fleste.

 

Dermed når jeg opplever at min sjef er ufin i sin væremåte, menneske eller ei, da reagerer jeg.

 

Jobb er jobb, og det skal man forholde seg til. Sine private problemer kan man holde for seg selv. Ledere som arbeidstakere. Men når problemene går utover arbeidsevne og ledelse har enhver plikt og rett til å si ifra.

[gorenje]

Selvsagt er sjefer også mennesker. Og i tidligere jobber har jeg også vært leder.

 

Bare så det er sagt har denne sjefen intet med lønn, pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift, feriepenger. å gjøre.

 

Du skriver "Arbeidstakere skal utføre den jobben som arbeidsgiver og sjefen setter dem til." Ja og det gjør jeg også, men jeg er ikke ansatt til å være en skyllebøtte for hennes egne problemer.

 

jeg gjør min jobb og mer til, men jeg får ikke lønn for å bli gjort narr av, bli ignorert, ikke lyttet til. Da blir det personlig.

 

Og for å si det slik, jeg har arbeidet full tid siden jeg var 15 år og kommer fra et annet nordisk land, og vår arbeidsmoral overgår de fleste.

 

Dermed når jeg opplever at min sjef er ufin i sin væremåte, menneske eller ei, da reagerer jeg.

 

Jobb er jobb, og det skal man forholde seg til. Sine private problemer kan man holde for seg selv. Ledere som arbeidstakere. Men når problemene går utover arbeidsevne og ledelse har enhver plikt og rett til å si ifra.

 

En leder er en leder, en sjef er en sjef, uansett om de ikke er direkte involvert i lønnsutbetalinger. Vel, vel. Om det ikke nytter å si fra til henne personlig, synes jeg du skal ta det til hennes overordnede, si fra fra at hun har en oppførsel som går utover arbeidsytelsen din. Er dere flere som opplever det samme, så gå sammen. Ta med skriftlig brev med det du synes er over streken, det er viktig. Send gjerne brevet på epost til overordnede og henne sjøl.

Om det ikke blir noen forbedring, er det bare å sette en strek over hele greiene og finne seg en annen jobb. Da er det ikke verdt å være der mer, eller bruke mer tid på dette. Du sliter deg bare ut. Blander du inn fagforening vil det bli en enorm konflikt som er uholdbar psykisk.

[ArkArk]

Selv om det er ingen som tror meg så må jeg bare få det sagt: Ledere er også mennesker, med sine mangler og feil.

En stor misforståelse blant mange arbeidstakere er at de tror at sjefen skal stå på pinne for dem og legge alt til rette for dem. Det er ikke slik det skal fungerer.

Arbeidstakere skal utføre den jobben som arbeidsgiver og sjefen setter dem til. Dette betaler arbeidsgiver penger for; lønn, pensjon, forsikring, arbeidsgiveravgift, feriepenger. Om arbeidstaker ikke liker seg, må arbeidstaker si opp jobben og finne seg noe annet å gjøre. Enkelt og greit. Man skal ikke lage til en personlig sak og forfølge og terrorisere leder av den grunn.

Det er mange bortskjemte arbeidstakere i dagens Norge som har snudd opp ned på dette og tror at sjefen skal være deres private hjelper og tilrettelegger for alt på arbeidsplassen.

 

Det er ikke disse ledertypene jeg er ute etter å ta, det er den typen som tror den ANSATTE er en maskin man kan behandle som dritt, og komme med utrolige kommentarer til!

 

Javel, det er sikkert mange ansatte som kan takke seg selv for at ting ikke går dems vei, men nå er det fortsatt slik at det er sjefen som sitter i maktrollen, og bør derfor tenke seg om to ganger før han/hun gjør noe mot en ansatt..

[gorenje]

Det er ikke disse ledertypene jeg er ute etter å ta, det er den typen som tror den ANSATTE er en maskin man kan behandle som dritt, og komme med utrolige kommentarer til!

 

Javel, det er sikkert mange ansatte som kan takke seg selv for at ting ikke går dems vei, men nå er det fortsatt slik at det er sjefen som sitter i maktrollen, og bør derfor tenke seg om to ganger før han/hun gjør noe mot en ansatt..

 

Jo det er mange dårlige ledere, men akk så mange flere dårlige ansatte.

Jeg synes bare det er en altfor stor trend at arbeidstakere, i både offentlige og private bedrifter, mener det er sjefen sin hovedoppgave å tilrettelegge alt, stryke arbeidstakerne med hårene og ordne med fabelaktig trivsel for sine arbeidstakere. Hvordan arbeidstakerne selv oppfører seg, er visst ikke så viktig lenger.

Jeg mener at betaler du noen for å gjøre en arbeidsoppgave, så får de gjøre den oppgaven uten å skal kreve alt mulig av sjefen sin, som tross alt bare er et menneske.

[Gjest Slettet+1342]

Jo det er mange dårlige ledere, men akk så mange flere dårlige ansatte.

Jeg synes bare det er en altfor stor trend at arbeidstakere, i både offentlige og private bedrifter, mener det er sjefen sin hovedoppgave å tilrettelegge alt, stryke arbeidstakerne med hårene og ordne med fabelaktig trivsel for sine arbeidstakere. Hvordan arbeidstakerne selv oppfører seg, er visst ikke så viktig lenger.

Jeg mener at betaler du noen for å gjøre en arbeidsoppgave, så får de gjøre den oppgaven uten å skal kreve alt mulig av sjefen sin, som tross alt bare er et menneske.

Å ja, som tidligere sjef har jeg vært selv på den "andre" siden. Og gud bedre hvor mange udugelige arbeidstakere det finnes. Og Selvsagt er dette utrolig krevende for en sjef/leder.

 

Men poenget med denne tråden er at jeg som en konflikt sky jente er redd for konsekvensene av en eventuell samtale.

Og som tidligere skrevet så er min sjef en ufin kvinne. Avbryter en midt i setningen sin, skjeller ut arbeidstagere foran andre medarbeidere, gjør narr av hårfargen min og går sin vei midt i en samtale. Og en eventuell dialog ender som regel opp som en monolog fra hennes side, ettersom man bare gir opp. jeg orker ikke å gjenta meg selv flere ganger....

 

Både dårlige ledere og arbeidstager har vi i arbeidslivet. Her blir dog sjefen personlig og direkte ufin og lite profesjonell mot sine underordnede.

[gorenje]

Å ja, som tidligere sjef har jeg vært selv på den "andre" siden. Og gud bedre hvor mange udugelige arbeidstakere det finnes. Og Selvsagt er dette utrolig krevende for en sjef/leder.

 

Men poenget med denne tråden er at jeg som en konflikt sky jente er redd for konsekvensene av en eventuell samtale.

Og som tidligere skrevet så er min sjef en ufin kvinne. Avbryter en midt i setningen sin, skjeller ut arbeidstagere foran andre medarbeidere, gjør narr av hårfargen min og går sin vei midt i en samtale. Og en eventuell dialog ender som regel opp som en monolog fra hennes side, ettersom man bare gir opp. jeg orker ikke å gjenta meg selv flere ganger....

 

Både dårlige ledere og arbeidstager har vi i arbeidslivet. Her blir dog sjefen personlig og direkte ufin og lite profesjonell mot sine underordnede.

 

Ok, da var oppførselen til sjefen din et hakk værre enn jeg hadde sett for meg. Det finnes ingen unnskylding for å oppføre seg slik om man er sjef eller ikke.

Da har du valg:

1)Ta det opp med henne.

2)Ta det opp med sjefen hennes.

3)Slutte i jobben.

Avhenging av hva du har energi til, bør du gjøre en av disse tre. Personlig hadde jeg valgt nr 2, da det er vanskelig å ta opp slikt face to face med den det gjelder. Da blir du sikkert kalt inn til møte med sjefen og sjefene hennes, men da har du i alle fall fått fortalt din side av saken allerede og kanskje fått litt sympati.

Om du ikke orker tanken på dette, er det bare å finne seg en ny jobb. Livet går fint videre om du legger dette bak deg og går videre. Det er ikke slik at man er nødt til å stå oppreist i alle stormene man møter.

[Gjest Bruker-95147]

 

 

jeg må vel skaffe meg noen "baller" og være litt tøff. men merkelig hvor ydmyk og usikker jeg blir i en slik situasjon, jeg er som en redd liten unge. Blir så sint på meg selv.

 

 

Har lest gjennom hele tråden, finner ikke annet enn at du er offer for din egen usikkerhet - det du beskriver av detaljer i det jobbmiljøet du er i, ser bare ut som et helt vanlig miljø, og noe som "alle" opplever til tider. Hvis du ikke gjør noe med din egen usikkerhet, så har du ingen garanti for at ikke det samme problemet dukker opp på nytt, hvor eneste forskjellen er at da er det bare et annet individ som er den "skyldige"

 

For meg har det vært sånn at man får aldri den perfekte sjef, eller kone, eller venn, eller lærer, eller "valgfritt" alternativ - alt endrer seg hele tiden, og det verste man gjør er å gå rundt å klynge seg til tanken om at "lykken" er stabil og når "lykken" forsvinner, så er det fordi noen har vært å stjålet den.

 

Du finner sikkert ut av det etter hvert, bare sørg for å gjøre noe med din egen oppfatning av deg selv og "den andre"

 

[ArkArk]

Jo det er mange dårlige ledere, men akk så mange flere dårlige ansatte.

Jeg synes bare det er en altfor stor trend at arbeidstakere, i både offentlige og private bedrifter, mener det er sjefen sin hovedoppgave å tilrettelegge alt, stryke arbeidstakerne med hårene og ordne med fabelaktig trivsel for sine arbeidstakere. Hvordan arbeidstakerne selv oppfører seg, er visst ikke så viktig lenger.

Jeg mener at betaler du noen for å gjøre en arbeidsoppgave, så får de gjøre den oppgaven uten å skal kreve alt mulig av sjefen sin, som tross alt bare er et menneske.

 

Ja for all del, så lenge man mottar en eller annen form for lønn skal det selvsagt være fritt frem for ledere å behandle folk som idioter.

Du har mao ikke forstått dette i det hele tatt, kanskje er du sjef selv.

Hvis en bedrift tar vare på sine ansatte, gir dem utviklingsmuligheter og behandler folkene sine med normal respekt,så blir folk kanskje værene i firmaet...det kan firmaene tjene penger på skjønner du.

I din forenkla verden er det jo bare "vi betaler lønn og kan behandle deg som vi vil.Alt er som er galt i firmaet er arbeidstakerens feil"

Håpløst å diskutere med folk som er så til de grader sneversynt som deg..

[FrihetensRegn]

Hvis det er dårlig arbeidsmiljø, spesielt pga. av sjefen, så må man i stillhet søke etter ny jobb med en gang, selv om det kan bli en utfordring fordi det ofte blir krevd referanser fra nåværende/forrige jobb. Noen bare fortsetter i en dårlig jobb og legger ikke merke til hvordan det ødelegger livskvaliteten deres.

 

Forresten, update OP?

[Gjest Slettet+1342]

Ja alle har jo for så vidt rett... Jeg er en usikker kvinne som ikke tør å si ifra.

 

Jeg søker forresten jobber nå for fullt og så får jeg håpe at jeg kan bli mer selvstendig og "voksen" i mine følelser vedrørende sjefer som er ufine.

 

Når jeg leser gjennom tråden så er jeg klar over at jeg som "Vanvittige sky" sa offer for egen usikkerhet.

 

Jeg tror dog at hvis jeg får en stilling som passer til min utdannelse og jeg kan bruke de evnene jeg har så får jeg selvtillit og kan sette grenser.

 

Så nå er det bare å krysse fingrene på at jeg får napp på en arbeidsplass mer egnet for meg.

 

Og til "FrihetensRegn" så har jeg allerede hatt den årlige medarbeidersamtalen der jeg scoret meget høyt på alle nivåer. Gode referanser tror jeg ikke blir noe problem.

 

Jeg holder pokerfjeset oppe en stund til. Skal klare dette.

 

Takk til alle for god tilbakemelding.

[TomTucker]

Ikke for dele ut kritikk, men slik du beskriver deg selv, syns jeg det er rart du tidligere har vært leder.

 

Lykke til vel og merke.

[Gjest Bruker-95147]

Ikke for å fortsette kritikken, men når du ikke får med deg hva "Jane Doe" skriver i siste post, viser ikke du særlige lederegenskaper heller

 

Lykke til oss alle

 

[rockPaperScissors()]

Ikke for dele ut kritikk, men slik du beskriver deg selv, syns jeg det er rart du tidligere har vært leder.

 

Lykke til vel og merke.

 

Ydmykhet og respekt er lederegenskaper jeg har savnet hos flere overordnede jeg har møtt. Har de mer av dette gjør det ikke så mye om lederne er litt konfliktsky, slik som Jane Doe. Behandler man folk med respekt, får man det tilbake.

 

 

Ok, da var oppførselen til sjefen din et hakk værre enn jeg hadde sett for meg. Det finnes ingen unnskylding for å oppføre seg slik om man er sjef eller ikke.

Da har du valg:

1)Ta det opp med henne.

2)Ta det opp med sjefen hennes.

3)Slutte i jobben.

Avhenging av hva du har energi til, bør du gjøre en av disse tre. Personlig hadde jeg valgt nr 2, da det er vanskelig å ta opp slikt face to face med den det gjelder. Da blir du sikkert kalt inn til møte med sjefen og sjefene hennes, men da har du i alle fall fått fortalt din side av saken allerede og kanskje fått litt sympati.

Om du ikke orker tanken på dette, er det bare å finne seg en ny jobb. Livet går fint videre om du legger dette bak deg og går videre. Det er ikke slik at man er nødt til å stå oppreist i alle stormene man møter.

 

En alternativ strategi: Er man litt sky selv, kan det hjelpe å stå sammen med noen andre og samordne tankene så man kan gi konkret tilbakemelding til overordnede. Når det er flere som reagerer på behandlingen overordnede gir, vil det gjøre hverdagen lettere å ha noen å støtte seg på. Men man må være varsom og se om sine egne observasjoner stemmer med hva de andre opplever først, ellers blir man bare oppfattet som en trøbbelmaker.

Endret 4. september 2013 av rockPaperScissors()

[Gjest Slettet+1342]

 

Ydmykhet og respekt er lederegenskaper jeg har savnet hos flere overordnede jeg har møtt. Har de mer av dette gjør det ikke så mye om lederne er litt konfliktsky, slik som Jane Doe. Behandler man folk med respekt, får man det tilbake.

 

 

 

En alternativ strategi: Er man litt sky selv, kan det hjelpe å stå sammen med noen andre og samordne tankene så man kan gi konkret tilbakemelding til overordnede. Når det er flere som reagerer på behandlingen overordnede gir, vil det gjøre hverdagen lettere å ha noen å støtte seg på. Men man må være varsom og se om sine egne observasjoner stemmer med hva de andre opplever først, ellers blir man bare oppfattet som en trøbbelmaker.

Takk for tilbakemelding. Det er en god strategi å stå sammen.

 

Liten update, sjefen har fått sin siste advarsel.

Og det var ikke jeg som la in klagen. Det sørget flere andre for.

 

Jeg ble dog kallt inn spesielt for en prat med øverste sjef på hus, der vedkommende hadde hørt fra flere hold at sjefen var spesielt ufin mot meg. Da var det heldighvis ikke overdrivelse fra min side.

 

Men det er klart at jeg må bli mere konsekvent og si ifra når nok er nok.

 

Takk igjen for tilbakemeldinger og støtte.