Har lærere regler ang. retting?

[SmoothCriminal]

Dette har plaget meg gang på gang ettersom mange lærer skriver et spm slik som dette:

 

Hvem var _______

Mitt svar:

________ var den 4. presidenten i _______ som deltok aktivt i debatten om åpent internett. Han tredde av i 19 pilogbue pga. ______.

Og får alti til svar: for kort svar 1/2 poeng eller 0 poeng.

Jeg forklarer at jeg svarte akuratt på det læreren spurte og hun spurte ikke om og utbre/reflektere men får det samme svaret igjen og et (Det er jo selvsagt).

Når en lærer derimot skriver utbre så bruker jeg lang tid og utbrer slik som han/hun ba meg om.

 

Så mitt spm er har læerern lov og trekke poeng når man har teknisk sett svart på spm.

[Zlatzman]

Dersom dette plager deg gang på gang vil jeg anbefale å starte å skrive noe mer utfyllende svar. Et spørsmål om "Hvem var ...?" kan tolkes på flere måter, der det enkleste mulige svaret sjelden er godt nok.

 

Normalt er lærere tilgjengelige under prøver, så jeg anbefaler deg å spørre læreren om du er usikker på om spørsmålet krever utgreiing eller ikke.

[Lolliken]

Dette har plaget meg gang på gang ettersom mange lærer skriver et spm slik som dette:

 

Hvem var _______

Mitt svar:

________ var den 4. presidenten i _______ som deltok aktivt i debatten om åpent internett. Han tredde av i 19 pilogbue pga. ______.

Og får alti til svar: for kort svar 1/2 poeng eller 0 poeng.

Jeg forklarer at jeg svarte akuratt på det læreren spurte og hun spurte ikke om og utbre/reflektere men får det samme svaret igjen og et (Det er jo selvsagt).

Når en lærer derimot skriver utbre så bruker jeg lang tid og utbrer slik som han/hun ba meg om.

 

Så mitt spm er har læerern lov og trekke poeng når man har teknisk sett svart på spm.

 

Det skal strengt tatt stå at du skal utdype om det er et slikt "enkelt" spørsmål. Det har det ihvertfall gjort når jeg gikk på skole for hundredeåbørti år siden.

[SmoothCriminal]

Jeg er så enig med deg lolliken!

 

Ja, jeg vett at lærere forventer mer til tider men selv om man spør "Skal jeg svare på akuratt dette?" og de sier ja så forlanger de utypet svar,

[krikkert]

Et svar som svarer på spørsmålet som stilles men heller ikke mer enn det kvalifiserer isolert sett til karakteren 2 (to). Karakterene over 2 er et uttrykk for større kompetanse i faget, fra 2 (lav kompetanse) til 5 (meget god kompetanse) og 6 (fremragende kompetanse).

 

Prøver og spørsmålene på dem handler egentlig ikke om svaret ditt er riktig eller ikke eller hvordan spørsmålene er ordlagt, men i hvilken grad svaret ditt synliggjør din kompetanse i faget du prøves i.

 

Så ja, lærere kan trekke poeng for svar som ikke synliggjør kompetanse i faget.

 

EDIT: Som et lite tillegg: Dette er et spørsmål som veldig ofte stilles av elever som tror prøver er en hinderløype man skal komme gjennom med færrest mulig "riv" (feil svar) for å få en god karakter. For å skrive en god prøve må du kunne se på det du selv skriver kritisk, og du må kunne tenke "Hvis jeg kunne alt om dette faget og leste det jeg skriver her, hva ville jeg trodd den som skrev kunne?"...

Endret 29. juli 2013 av krikkert

[Hjemlengsel]

Så mitt spm er har læerern lov og trekke poeng når man har teknisk sett svart på spm.

Han har i hvert fall lov å nedvurdere karakteren din. Så det suser!

 

Min lærer uttrykte dette slik: "Formålet med enhver prøve er aldri å gi deg en mulighet for å vise hvor lite du kan om et emne, men alltid å vise hvor mye du kan om et emne og hvor modent du er i til å velge ut de mest relevante deler, strukturere og uttrykke dette for å gjøre det lett tilgjengelig for andre innen tidsramma du har. Har du ikke engang forstått det, har du pr ekspress vist at din faglige modenhet ligger lavt, og da må du forvente karakter deretter." Heil rett, bare det å ha selve innstillingen "hvor lite kan jeg klare meg med" i et fag forteller enhver moden person om lav faglig kompetanse.

 

TS, lærere i norsk skole har regler å gå etter. Veldig spesifikke regler. De skal gi deg en karakter på en prøve som er samsvar med den forståelse og innsikt i faget dine svar etter deres faglig kompentete vurdering viser og basert skalaen i forskrift 724 § 3-4, gitt i medhold av skoleloven. Videre skal de etterpå kunne begrunne hvorfor de vurderte slik og ikke annerledes. Da gjelder konsekvent regelen "alt du unnlater å vise du besitter av kunnskap og innsikt når anledning til å vise kunnskap og innsikt gis får du heller ikke uttelling for".

[hean]

Spørsmål: Hvem var Albert Einstein

Svar: En fysiker

Karakter: 2- (6 er best)

[SmoothCriminal]

Takk for alle svar. Skal tenke på dette neste gang det er en prøve.

[Horten Market]

Gir du et fullverdig svar på det du blir spurt om, så skal det gi full uttelling. Jeg tviler ikke på at det i dag er slik som andre har beskrevet her - at mest mulig utfyllende svar gir høyest uttelling. Men slik var det ikke før nivåsenkningen startet for fullt i skolen, da ble dette kalt "smisk", og kunne medføre trekk for manglende presisjonsnivå.

 

Det beste svaret på et konkret spørsmål er alltid kortest mulig og med det rette presisjonsnivå ut fra konteksten. Ordgyteri er uønsket i nær sagt alle sammenhenger i livet. Kom til poenget hurtigst mulig, og formulert det kort og konsist. Hvis det forventes et utfyllende svar, så skal det fremgå av spørsmålet, hvis ikke er spørsmålet galt formulert.

 

Det konkrete spørsmålet du gir som eksempel: Hvem var ..., det er et såkalt åpent spørsmål som inviterer til utfyllende svar. I en skoleprøve synes jeg imidlertid det bør oppgis hvor langt svar som forventes, dersom det ikke fremgår på annet vis (hvis eneste spørsmål så gir det seg selv).

 

Formålet med enhver prøve er aldri å gi deg en mulighet for å vise hvor lite du kan om et emne, men alltid å vise hvor mye du kan om et emne og hvor modent du er i til å velge ut de mest relevante deler, strukturere og uttrykke dette for å gjøre det lett tilgjengelig for andre innen tidsramma du har. Har du ikke engang forstått det, har du pr ekspress vist at din faglige modenhet ligger lavt, og da må du forvente karakter deretter.

 

Enig, men nå er det den som lager spørsmålene som legger listen for detaljnivået elevene forventer er nødvendig å kunne. En lærer som ikke skjønner det burde kanskje ikke vært lærer.

Endret 31. juli 2013 av Horten Market

[Korporal Kranium]

Skolen er 50% kunnskap 50% rævslikking, lær det tidlig

[Horten Market]

Skolen er 50% kunnskap 50% rævslikking, lær det tidlig

 

Den siste 50-prosensten din gir også kunnskap som kan brukes av enkelte.

[Hjemlengsel]

Enig, men nå er det den som lager spørsmålene som legger listen for detaljnivået elevene forventer er nødvendig å kunne. En lærer som ikke skjønner det burde kanskje ikke vært lærer.

Slett ikke, det er fagets læreplan som legger lista for detaljnivået elevene forventes kunne. Den eleven som ikke skjønner det burde vel heller vurdere om han/hun er moden og kompetent nok til å i det heile tatt begynne som elev i emnet? Da har man nemlig en modenhet i forhold til "det å bli undervist" som er på nivå med hva barneskolelærere kan forvente av sine åtteåringer.

 

Norske læreplaner er ikke akkurat stempla "strengt hemmelig" og den elev som ikke er i stand til å lese og forstå sin egen læreplan har også gjennom det fortalt noe om sin modenhet i faget.

[Hjemlengsel]

Skolen er 50% kunnskap 50% rævslikking, lær det tidlig

Det er en særdeles utbredt misforståelse blant elever/studenter med svake evner i både kunnskap og slikking av bakender.

 

Elever med full kontroll på kunnskapen og ellers lite å stille opp med vet av egen erfaring hvor feil dette er. Elever med full kontroll på bakendeslikking og ellers lite å stille opp med lykkes så lenge de utelukkende omgås andre (lærere inkl) av samme lave sortering som seg sjøl. Kommer de i annet miljø går de i bakken med et knytteneveslag og et brak, og da ganske ofte så hardt at de ikke klarer å reise seg igjen. Ryktet løper nemlig framdeles foran mannen.

[Horten Market]

Slett ikke, det er fagets læreplan som legger lista for detaljnivået elevene forventes kunne.

 

Det tenkte jeg ikke på. Sikkert fordi læreplaner ikke fantes da jeg gikk på skolen, i alle fall ikke som var tilgjengelig for oss elever. Den gang som nå er det uansett læreren sin oppgave å formidle læringsmål så vel som kunnskap.

 

Med en slik holdning som du utviser er det grunn til å spørre om læreren er i ferd med å bli overflødig. De skal ha lange ferier, og når de først er på jobb, skal elevene styre læringen selv.

 

Jeg synes faktisk denne setningen fra læreren din er over kanten arrogant (merkelig bruk av ordet ekspress, forresten):

 

Har du ikke engang forstått det, har du pr ekspress vist at din faglige modenhet ligger lavt, og da må du forvente karakter deretter.

 

Ingen er født hverken moden eller kunnskapsrik. Modning skjer ikke bare automatisk ettersom årene går, men i samspill med omgivelsene. Et slikt miljø som denne læreren skaper, hemmer faglig modning.

 

Jeg hører så mye om nivåsenkning i den norske skolen. Det er kanskje noe i det, og en sammenheng med det vi diskuterer her? Selv har jeg ikke kjennskap til det, hører bare fra sjokkerte universitetslærere som beretter om det faglige nivået på førsteårs studenter før og nå. De har jo sammenligningsgrunnlag, og gjør et poeng av at eksamener må legges på det som tidligere var vgs-nivå (matte NTNU). Er det virkelig sant at det som gir karakteren 6 i dag, er på samme nivå som karakteren 5 i gamle dager? I så fall ikke rart så mange meget gode ungdommer går rundt og tror de er helt fremragende.

[Mudcat]

Det tenkte jeg ikke på. Sikkert fordi læreplaner ikke fantes da jeg gikk på skolen, i alle fall ikke som var tilgjengelig for oss elever. Den gang som nå er det uansett læreren sin oppgave å formidle læringsmål så vel som kunnskap.

Dette stemmer forsåvidt, men problemet her er den "nivåsenkingen" som du streifer innom i slutten av innlegget ditt. En av de store tingene innen norsk skole er det som heter tilpasset opplæring(TPO), som i bunn og grunn går ut på at alle elever skal få opplæring som er tilpasset deres nivå. Dette høres jo flott og pent ut, men slik skolesystemet er i Norge nå i dag, så fungerer ikke dette som det bør. Vi i Norge har nemlig den visjonen at vi skal ha "en skole for alle", som innebærer det at alle elever, uavhengig om de er faglig "sterke" eller "svake", (liker ikke betegnelsen sterk/svak elev, dette er en stygg ting. Utbroderer ikke dette her pga. det hadde blitt veldig langt, men send en pm dersom du er veldig interessert så skal du få svar) skal gå i samme klasse. Dette er fordi vi i Norge verdsetter den sosiale biten og et fellesskap veldig høyt. Og det er dette som er det store problemet innen norsk skole, for når en putter "sterke" og "svake" elever i en klasse så har en i utgangspunktet skapt en nivåforskjell som læreren må arbeide rundt. For du som lærer har ikke mulighet til å dekke denne nivåforskjellen på den tiden du har til rådighet, og da kommer opp i den kjipe situasjonen der noen faller i mellom. Detter er ikke, i hovedsak, læreren sin feil, men mer hvordan skolesystemet er lagt opp per i dag.

 

Med en slik holdning som du utviser er det grunn til å spørre om læreren er i ferd med å bli overflødig. De skal ha lange ferier, og når de først er på jobb, skal elevene styre læringen selv.

Dette er en myte. En lærer har ikke noe lengre ferie enn andre, men h*n har derimot avspassering pga. overtid.

 

 

Over til TS:

Har en lærer lov til å trekke poeng nå du teknisk sett har svart? Til en viss grad ja, for det er som Hjemlengsel sier slik at målet med en prøve er å vise hva du kan, og ikke hva du ikke kan. Dette har også en sammenheng med hvilket nivå vi snakker om. Det er en vesentlig forskjell på å få spørsmålet "Hvem var Albert Einstein?" i en 6. klasse og på å få det i 1. klasse på videregående. Videre må en også se det i sammenheng med hvor omfattende prøven er, ant. spm.++, og hvor lang tid en har til rådighet på prøven. Det sier seg jo selv at det kreves mer på en prøve som vare en skoletime, enn på en "ukeslutt" som varer i 15 min.

[kalden]

Skolen er 50% kunnskap 50% rævslikking, lær det tidlig

 

 

Det er mer ca 85-90% kunnskap og 10-15% rævslikking. Om du gjør det godt fagmessig så kan du smiske de siste 10-15% for en 6. Jeg klarte å hoppe fra et 5 til 6 i geografi ved å ha pleie ett godt forhold med lærern. Jeg bomba på stort prøve hvor jeg fikk en svak 4 men klarte å få den sletta ved å snakke med lærern mot slutten av året. Hvis jeg ikke hadde jobbet stødig med faget uten klager så hadde jeg aldri klart å fikse på karakteren min.

 

Rævslikking funker marginalt, det er som regel skoletapere som tror ellers.

Endret 1. august 2013 av kalden

[Haaajacxc]

Hvis læreren ikke sier at det skal være et langt svar. Får læreren da lov til å kutte ned masse poeng fordi jeg svarte kort.

spørsmål: Hva er meningen med fairtrade?

meg: at det skal være rettferdig.

resultat: 0.5 av 3 poeng.

 

kafaen i helvette han sa aldri at det sku være et utfyllende setning eller kaff. Førr en jævla pedofitte jævla tomat fettberg satan i helvettes jesus kuk fitte. Fuck lærera. Har dåkker noen sinne tenkt «wow, æ kunne banka dritten ut av læreren min nå»

[Zlatzman]

Haaajacxc skrev (15 minutter siden):

Hvis læreren ikke sier at det skal være et langt svar. Får læreren da lov til å kutte ned masse poeng fordi jeg svarte kort.

spørsmål: Hva er meningen med fairtrade?

meg: at det skal være rettferdig.

resultat: 0.5 av 3 poeng.

 

kafaen i helvette han sa aldri at det sku være et utfyllende setning eller kaff. Førr en jævla pedofitte jævla tomat fettberg satan i helvettes jesus kuk fitte. Fuck lærera. Har dåkker noen sinne tenkt «wow, æ kunne banka dritten ut av læreren min nå»

Man bør anta at svaret besvarer spørsmålet, og i tillegg viser hva eleven kan om temaet. Det er derfor fordel å vri svaret slik at man får vist kunnskap. Man skal også se an tiden til rådighet, og bruke denne til svaret. Har man 5 min forventes noe annet enn om man har 20 min.

Her har du ikke bare svart kort, du har også svart dårlig. Hvem er det rettferdig for? Hvorfor er det rettferdig? Det er ganske banale ting du burde hatt med.

[Reg2000]

On 7/31/2013 at 7:00 PM, Horten Market said:

eg hører så mye om nivåsenkning i den norske skolen. Det er kanskje noe i det, og en sammenheng med det vi diskuterer her? Selv har jeg ikke kjennskap til det, hører bare fra sjokkerte universitetslærere som beretter om det faglige nivået på førsteårs studenter før og nå. De har jo sammenligningsgrunnlag, og gjør et poeng av at eksamener må legges på det som tidligere var vgs-nivå (matte NTNU). Er det virkelig sant at det som gir karakteren 6 i dag, er på samme nivå som karakteren 5 i gamle dager? I så fall ikke rart så mange meget gode ungdommer går rundt og tror de er helt fremragende.

Den opplevde nivåsenkningen har mange årsaker. Blant annet dette:

- Den første og kanskje viktigste årsaken er at nå skal "alle" gå på vgs og universitetet. I de gode gamle dagene så var det en kraftig siling av elever fra ungdomsskolen til videregående. Spesielt på det som nå heter studiespesialiserende. Nå skal de videregående skolene også undervise elever som ikke har forstått stort av undervisningen etter 5'te klasse.

- Skolene blir presset hardt på andelen elever som "fullfører og består". Det er viktigere å presse dem gjennom systemet enn å sørge for at de har fått noe ut av skolegangen. De skal bli ferdige og sendes videre slik at de blir den neste skolens problem og ikke vårt "problem". Pga finansieringsmodellene med stykkprisfinansiering så blir elever som krever ekstra ressurser et ubehagelig problem for skolenes allerede hardt pressede økonomi. 

- Lærerne blir presset til å gi ståkarakterer av skolens ledelse, elever og foreldre uansett nivå. Det ser du spesielt mye av på yrkesfag der elever som feks knapt nok kan regne 2+2 får bestått i matematikk. 

- I sentrale strøk med "fritt skolevalg" presses ofte mange av de svakeste elevene på samme videregående skole. Der trekker de gjerne hverandre videre ned og lærerne henges ut som "dårlige" da de oppnår dårligere resultater med en gjeng elever som falt fra i 5'te klasse enn lærere toppskolene gjør med en gruppe skolelys. I slike skoler er det et ekstremt karakterpress for å endre skolens rating/rykte. Den letteste måten å endre det på er å gi bedre karakterer fortjent eller ikke.

 

 

 

Endret 31. mars 2020 av Reg2000

[Taurean]

krikkert skrev (På 29.7.2013 den 12.57):

Et svar som svarer på spørsmålet som stilles men heller ikke mer enn det kvalifiserer isolert sett til karakteren 2 (to). Karakterene over 2 er et uttrykk for større kompetanse i faget, fra 2 (lav kompetanse) til 5 (meget god kompetanse) og 6 (fremragende kompetanse).

 

Prøver og spørsmålene på dem handler egentlig ikke om svaret ditt er riktig eller ikke eller hvordan spørsmålene er ordlagt, men i hvilken grad svaret ditt synliggjør din kompetanse i faget du prøves i.

 

Så ja, lærere kan trekke poeng for svar som ikke synliggjør kompetanse i faget.

 

EDIT: Som et lite tillegg: Dette er et spørsmål som veldig ofte stilles av elever som tror prøver er en hinderløype man skal komme gjennom med færrest mulig "riv" (feil svar) for å få en god karakter. For å skrive en god prøve må du kunne se på det du selv skriver kritisk, og du må kunne tenke "Hvis jeg kunne alt om dette faget og leste det jeg skriver her, hva ville jeg trodd den som skrev kunne?"...

Hvorfor får vi ikke vite om dette før vi begynner på skolen? Hvorfor må vi finne det ut i diskusjonsforum?