Ny regjering kan få DLD skrotet i Norge

[vebbiii]

De som "alltid har stemt arbeiderpartiet" og ikke setter seg inn i nye viktige saker, representerer dessverre majoriteten av Norges befolkning i dag. Sannsynligheten av at DLD blir stemt ned, tror jeg derfor er liten.

 

For øvrig er jeg helt enig med dere som har gått over til Venstre. Jeg er i samme båt der, stemte Høyre tidligere, men nå kommer det definitivt til å bli Venstre.

Endret 24. juli 2013 av vebbiii

[oleoleole]

Lurer på hvorfor de ikke har tatt hensyn til klimapolitikk her, den mengden med servere og varmeutvikling fra de, kan umulig være bra for klimaet. Og dette er noe vi faktisk ikke trenger i det hele tatt heller.. Ingen DLD = 0 (null) utslipp.

[FylleSpillern]

De fant vel ut at det er billigere og "lovligere" å bare kjøpe nordmenns private informasjon fra NSA. Null stress.

[007CD]

De fant vel ut at det er billigere og "lovligere" å bare kjøpe nordmenns private informasjon fra NSA. Null stress.

 

Ikke helt.

Skal sitatet ditt ha noen mening så må man si at infoen fra NSA var faktisk verdt noe kontra hva DLD hadde

[Gjest Bruker-245639]

Lurer på hvorfor de ikke har tatt hensyn til klimapolitikk her, den mengden med servere og varmeutvikling fra de, kan umulig være bra for klimaet. Og dette er noe vi faktisk ikke trenger i det hele tatt heller.. Ingen DLD = 0 (null) utslipp.

 

Vet ikke hvor seriøs du er, men dette bør seriøst være noe for MDG å se på og se om det er et viktig og riktig argument for dem for å stemme nei til DLD.

[sinnaelgen]

Å fjerne DLD blir vanskelig , kansje bare kaos

 

AP og H er for , men de er på hver sin kant ellers

FRP,KRF og V er mot

Hvor SV står angående DLD er jeg ikke sikker

 

AP og H nekter stort set å samarbeide i regjering

V of KRF er avhengig av andre partier for for gjennomslag

Da ender man jo med at FRP,KRF og V må samarbeide på dette , kansje i regjering

Problemet er jo om de da blir store nokk til gå forbi AP som også vil dra med seg SV og SP

Samtid har KRF og V horn isiiden til FRP

 

 

Man kan selvsagt stemme på andre mindre borgelige partier men det vil i prkasis gjøre det lettere for AP

partiet Rødt vil bli stående lit på sidelinjen her.. Hvor de står hen i denne saken vet jeg ikke

 

 

[Dummst]

Etter at Snowden åpna mappa si så burde vi kanskje lagt forslag om overvåkning, som tross alt kommer fra private amerikanske selskaper, på hylla inntil videre.

 

Jeg tror ikke det er en spesielt paranoid tanke å si at jeg mistenker at målet er å innføre tilsvarende systemer som NSA har blitt avslørt for å drive; i Norge. Bare at det er langt lettere å selge dette under dekke av anti-piratvirksomhet istedet for totalovervåkning av befolkningen.

[vebbiii]

Å fjerne DLD blir vanskelig , kansje bare kaos

 

AP og H er for , men de er på hver sin kant ellers

FRP,KRF og V er mot

Hvor SV står angående DLD er jeg ikke sikker

 

AP og H nekter stort set å samarbeide i regjering

V of KRF er avhengig av andre partier for for gjennomslag

Da ender man jo med at FRP,KRF og V må samarbeide på dette , kansje i regjering

Problemet er jo om de da blir store nokk til gå forbi AP som også vil dra med seg SV og SP

Samtid har KRF og V horn isiiden til FRP

 

 

Man kan selvsagt stemme på andre mindre borgelige partier men det vil i prkasis gjøre det lettere for AP

partiet Rødt vil bli stående lit på sidelinjen her.. Hvor de står hen i denne saken vet jeg ikke

 

Såvidt jeg vet er alle utenom AP og H imot DLD. Sammenlagt sett må altså AP og H få mindre enn 50% av representantene. I følge http://politisk.tv2....rtibarometeret/ ligger AP+H i dag på i overkant av 60% av stemmene, og derfor ser jeg på det som urealistisk å få stemt ned DLD.

 

Så lenge Ola Nordmann ikke bryr seg om overvåkning, vil det kun gå en vei.

Endret 24. juli 2013 av vebbiii

[mr-niceguy]

er ikke jævlig enkelt for venstre å plåse opp det har med at NSA eller private amerikanske selskaper driver overvåkning av befolkning og at DLD er i samme båt, bare selge dette fornuftig

[Vice]

Så lenge Ola Nordmann ikke bryr seg om overvåkning, vil det kun gå en vei.

Finnes det egentlig noe som helst framtidsrettet som Ola Nordmann bryr seg om?

[CasterAnd]

Da gjelder det bare at minst mulig stemmer på partier som vedttar slike tullelover.

...Og at flest mulig stemmer på andre partier, som Venstre og Piratpartiet med mer ^^

 

[Gjest Slettet-t8fn5F]

DLD kommer nok til å bli innført.

Det eneste vi kan da gjøre, er daglig sende sms, mail og poste massevis av kommentarer på forum om hvordan vi skal kverke kongen, stasministeren og noen andre politikere. Endel skoler og andre offentlig bygg skal sprenges.

 

Om de som da skal bruke DLD som et verktøy for å forhindre terror, daglig får 20 millioner saker å etterforske, så vil verdien av DLD bli lik null.

 

Demokratiet i dette landet fungerer ikke, når en så viktig avgjørelse ble tatt før folket fikk si sin mening.

[sinnaelgen]

Såvidt jeg vet er alle utenom AP og H imot DLD. Sammenlagt sett må altså AP og H få mindre enn 50% av representantene. I følge http://politisk.tv2....rtibarometeret/ ligger AP+H i dag på i overkant av 60% av stemmene, og derfor ser jeg på det som urealistisk å få stemt ned DLD.

 

Så lenge Ola Nordmann ikke bryr seg om overvåkning, vil det kun gå en vei.

 

Å stemme er jo bare første del her .

Her er problemet at det er flere saker man er opptatt av .

Så da kan det være 100 saker som betyr mer for velgerne

( man trenger ikke å ta den diskusjonene )

 

Del 2 blir at partiene får slik makt at det kan overkjøre de som er for

 

Del 3 blir om de faktisk vil gjøre det de lover

Del 4 samarbeid for få saken gjennom

 

Hvor realistisk er det egentlig ?

[Beritaron]

Kan ikke HW.no ta en gjennomgang av de forskjellige partienes holdninger til IT-teknologi og digitale rettigheter? Prøver å lete frem dette til de forskjellige partiene først og ta en gjennomgang. Etter at uaktuelle partier er luket ut får jeg se hva annet de har på programmet. Blir nok ikke mange aktuelle partier i år.

 

MDG:

4.4 Digitale rettigheter

 

 

4.4 DIGITALE RETTIGHETER

Allmenn deltakelse og et mangfold av kunnskap i en opplyst befolkning er noen av de viktigste vilkårene for et levende, velfungerende demokrati. Et sterkt, moderne demokrati forutsetter allmennhetens tilgang til et fritt og åpent internett.

For De Grønne er digitale rettigheter alminnelige borgerrettigheter overført til den digitale sfæren. Retten til kunnskap, læring, deling og møtevirksomhet, samt ytringsfriheten, personvernet og forbrukerrettighetene er rettigheter som må holdes i hevd, også i de nye miljøer den digitale verden representerer, og som vi ikke må ta for gitt.

De Grønne støtter initiativer for fri tilgang til digitalisert kunnskap og fri programvare. Det offentlige bør bruke åpne standarder, slik at folk ikke tvinges til å bruke for eksempel et bestemt operativsystem eller en bestemt nettleser for å få tilgang til offentlig informasjon og tjenester. På den andre siden krever utbredelsen av den digitale sfæren økt fokus på personvern, ikke minst forebygging av identitetstyveri.

De Grønne mener dagens opphavsrettsregler må tilpasses den digitale tidsalder. Deling på nett gir flere tilgang på mer kultur, og nettet gjør det potensielt lettere for kunstnere å nå ut til publikum. Samtidig har ikke opphavsrettens møte med den digitale hverdagen vært uproblematisk, og utfordringene knyttet til å sikre opphavspersoners rettigheter er mange. Vi ønsker å utrede mulighetene for å lovliggjøre ikke-kommersiell fildeling, og å utarbeide gode løsninger som sikrer et blomstrende kulturliv, uten at det innebærer kriminalisering av vanlige borgere, overvåking av internett eller oppblomstring av piratvirksomhet.

1. Verne om gratisprinsippet. Vi avviser muligheten for å innføre studieavgift i høyere utdanning.
   

Se også blant annet kapittel 3.3 og 3.4.

Miljøpartiet De Grønne vil:

1. Arbeide aktivt for å fremme samfunnsengasjement og demokratiutøvelse gjennom internett, og forsvare tilgangen til et fritt og åpent nett som en rettighet for alle. Nettbrukere må sikres både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt.
   

1. Prioritere hensynet til personvern og borgerrettigheter i behandlingen av nye lover eller avtaler som berører digitale rettigheter direkte.
   

1. Slå fast at retten til å være anonym i den digitale verdenen skal være den samme som i samfunnet for øvrig.
   

1. At inngrep i borgernes kommunikasjon uten den enkeltes uttrykkelige samtykke, bare må skje når det foreligger konkret mistanke om kriminell atferd hos den enkelte, og innenfor straffeprosessuelle rammer med domstolskontroll.
   

1. Slå fast at det å bli koblet fra internett aldri skal kunne brukes som straff i seg selv.
   

1. Gjøre avtalen om nettnøytralitet som norske internettleverandører har undertegnet til en lov.
   

1. At det offentlige, og særlig skolen. skal gå foran i bruken av fri programvare.
   

60

1. Støtte utvikling av fri programvare, og styrke det statsfinansierte kompetansesenteret for fri programvare (Friprogsenteret).
   

1. At det offentlige skal bruke åpne filformater.
   

1. At ved implementering og investering i ny teknologi, som 3D-printing, skal det offentlige alltid velge løsninger med åpen standard og satse på utvikling innenfor dette feltet.
   

1. Gjøre offentlige data tilgjengelig for allmennheten under en fri lisens eller uten opphavsrettslig beskyttelse, såfremt det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet.
   

1. Kreve at all programvare utviklet av, eller på oppdrag fra det offentlige frigjøres under en etablert og anerkjent Fri Programvare-lisens.
   

1. Samle alle offentlige aktører som utvikler programvare for samme mål og funksjon rundt ut-viklingen av fri programvare i fellesskap, og fremme tilsvarende samarbeid internasjonalt.
   

1. Arbeide for å oppheve Norges tilslutning til EUs datalagringsdirektiv.
   

1. Kreve slutt på Sveriges overvåking av norsk internett-trafikk gjennom FRA-lagen.
   

1. Utrede mulige lover for å hindre private selskaper fra å blokkere økonomiske transaksjoner uten rettslig kjennelse eller FN-mandat.
   

1. Styrke innsatsen mot identitetstyveri.
   

1. Arbeide for en åndsverkslovgivning som er tilpasset dagens digitale samfunn, og som fremmer kulturproduksjon både i klassiske og nye former. Ta sikte på å redusere opphavsrettens vernetid.
   

1. At verk som er fullfinansiert av det offentlige skal bli underlagt åpne lisenser etter høyst fem år.
   

1. Gi Nasjonalbiblioteket rett til å klarere bruk av såkalte foreldreløse verk, altså verk som omfattes av opphavsretten uten at det er mulig å komme i kontakt med opphavspersonene.
   

1. Lage et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut.
   

1. Utrede mulighetene for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med ulike løsninger for betaling til utøvere, produsenter og studioer.
   

1. Forby DRM-systemer ("Digital Rights Management", eller "digital rettighetsadministrasjon"), det vil si tekniske beskyttelsessystemer for digitalt åndsverk, beregnet på å begrense bruksmulighetene til opphavsrettsbeskyttet informasjon. For produkter der et forbud er utenfor norsk jurisdiksjon, vil vi pålegge tydelig merking av DRM-teknologi.
   

1. Lovfeste at å sperre brukeren fra full tilgang til funksjonaliteter av egen maskinvare, for eksempel smarttelefoner og nettbrett, er ulovlig i Norge. Eiendomsretten tilsier at når du har kjøpt et produkt må du kunne bruke det slik du vil, uten å måtte «jailbreake» eller låse det opp på annet vis først.
   

1. Styrke og bevare forbrukernes lovbestemte borgerrettigheter i møte med brukerlisenser (End User License Agreement) og brukeravtaler (Terms of Service).
   

1. At det opprettes lokale, offentlige finansierte nettsentre, der personer med lav nettkompetanse kan.
   

 

1. 
    
   

 

 

Venstre

12.1 Personvern

13.7 Digitalisering av det offentlige

 

 

12.1 Personvern

Et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Venstre støtter forslaget om et eget, nytt menneskerettighetskapittel i Grunnloven som skal styrke beskyttelsen av individets grunnleggende friheter, herunder personvernet.

Borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir stadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør.

Overvåking av bevegelser gjør etterforskning enklere, men må veies mot retten til reell bevegelsesfrihet. Datalagringsdirektivet kombinert med lokaliseringsteknologi i private tekniske enheter kan medføre kontinuerlig lagring av geografisk lokasjon. Både private og offentlige aktører skal ha begrenset tilgang til å benytte seg av store datamengder for å kartlegge enkeltpersoner.

Personlige opplysninger og personlige data er borgerens egen eiendom, og aktører som bruker slike data må slette disse på oppfordring, og aldri videreformidle det uten tillatelse. Alle borgere skal ha rett til å se hvilke data det offentlige har lagret om dem, og til å vite hvem som har fått tilgang og hvorfor. Helseopplysninger som brukes til forskning må være basert på samtykke, og identiteter i helseregistre må krypteres med strenge tilgangskriterier. Selvbestemmelse må være det bærende og aktive prinsipp for videre bruk av biologisk materiale og genetisk informasjon som er gitt til helsetjenesten.

Venstre vil:

•

Grunnlovsfeste retten til privatliv, personvern og privat kommunikasjon.

•

Fjerne EUs datalagringsdirektiv fra norsk lovverk om det blir implementert, og arbeide nasjonalt og internasjonalt for at overvåking av privat kommunikasjon forutsetter rettslig kjennelse.

•

Arbeide aktivt overfor EU for å sikre at den nye personvernforordningen, som ved ikrafttredelse også vil gjelde for Norge, skal gi et høyere beskyttelsesnivå for personvern enn i dag.

•

Sikre retten til å kommunisere uten overvåking, slik at telefon- og internettrafikk ikke skal kunne utleveres til politiet uten rettslig kjennelse.

•

Kreve rettslig kjennelse for at politiet skal kunne ha adgang til avlytting og avgrense slike etterforskningsmetoder til alvorlige forbrytelser.

•

Skjerpe inn kravet til at kameraovervåking skal være nødvendig og innføre meldeplikt til kommunen om slik overvåking, samt kreve at eventuelle opptak skal slettes etter kort tid.

•

Gi kommunene anledning til å fastsette avgift for kameraovervåking.

•

Stille strenge krav til sikkerhet om enkeltpersoners helseopplysninger, herunder krav om kryptering av identiteter i helseregistre, og sørge for at bare de som faktisk er involvert i behandlingen av en pasient får tilgang til journalopplysningene.

•

Sikre at bruk av omsorgsteknologi bygger på prinsippet om «personvernvennlig teknologi» og etablere regelverk, rutiner og praksis som ivaretar den enkeltes individuelle hensyn.

•

Begrense registrering i DNA-registeret til domfelte med rettskraftig dom på seks måneders ubetinget fengsel eller mer, og kun for relevante forbrytelser.

•

Sikre strenge rammer for kontrollmyndigheters kontrollhjemler og etablere tilfredsstillende rettssikkerhetsgarantier for borgere som blir gjenstand for forvaltningskontroll.

•

At internettleverandører ikke skal tillates å overvåke kundene sine, eller pålegges å sensurere informasjonen til kundene.

•

Gi brukere av sosiale medier krav på innsyn i hvilke opplysninger som utleveres til tredjepart.

•

Stille krav om samtykke ved videresalg eller sammenstilling av personopplysninger.

•

Skjerpe reglene for nummeropplysningstjenester, slik at kun nødvendig informasjon som navn, adresse og telefonnummer kan deles.

•

Arbeide overfor EU for at sikkerhetsrutinene ved flyplasser forenkles, at informasjonen lagret i PNR (Passenger Name Record) holdes til et absolutt minimum, og at passasjerinformasjon ikke deles med en tredjestat.

•

Kreve anonyme passeringsløsninger til automatiske bomstasjoner.

•

Beskytte retten til anonymisert bevegelsesmønster, blant annet gjennom kollektivtrafikken.

•

Sikre at betaling med kontanter fortsatt skal være et alternativ.

•

Arbeide for å stanse svensk overvåking, gjennom FRA-lagen, av nettrafikk mellom Norge og utlandet som går over svensk grense.

•

Arbeide for transaksjonsnøytralitet, slik at ingen kan stanse digitale monetære transaksjoner uten rettslig kjennelse.

•

Styrke innsynsretten i offentlig sektor slik at personopplysninger som lagres, identifiseres, eller fanges opp gjennom overvåking, for eksempel åpning av pasientjournaler, skal varsles, og der unntak kun kan gis av hensyn til rikets sikkerhet eller etterforskning.

•

Gi Datatilsynet mer myndighet.

•

Arbeide imot et lovforbud mot fildeling.

•

Akseptere anonyme ytringer på nett.

•

Lovfeste nettnøytralitet.

 

 

 

 

13.7 Digitalisering av det offentlige

Digitalisering av det offentlige tjenestetilbudet kan frigi milliardbeløp for offentlig sektor, og vil i tillegg gi bedre brukerservice ved at innbyggerne kan betjene seg selv. Venstre mener at stat og kommuner må legge til rette for en døgnåpen og digital forvaltning.

Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen, og borgerne skal aktivt velge papirbaserte løsninger hvis de foretrekker det. Service, forenkling og personvern skal være grunnleggende for det offentliges digitale tjenester. IKT-prosjekter i staten skal så langt det lar seg gjøre lage åpne standarder som dokumenteres for allmennheten, og benytte seg av og utvikle programvare med åpen kildekode.

Kommunene må få fri tilgang til nasjonale fellesløsninger for digital kommunikasjon, slik at man unngår unødig mange investeringer i systemer som skal løse samme oppgave. Digitale tjenester er grunnleggende infrastruktur, og dermed et nasjonalt anliggende.

Venstre vil:

•

Digitalisere offentlige tjenester inkludert kommunesektoren, for å tilby helhetlige og brukervennlige digitale løsninger.

•

Videreføre arbeidet med nasjonale standarder for IKT-systemer tilpasset sykehusene som også kommuniserer med primærhelsetjenesten, og elektroniske pasientjournaler med gode personvernløsninger.

•

Ha én nettportal for borgernes kommunikasjon med det offentlige.

•

Prioritere rask fornying av IKT-systemer i de delene av statsforvaltningen som lider under gamle systemer, slik som NAV og politiet.

•

Sikre en forsert utbygging av høyhastighets bredbåndsnett over hele landet.

•

La små og mellomstore bedrifter slippe til i utviklingen av systemer, slik at de kan delta i anbudsrunder på likt grunnlag med de få store aktørene.

•

At fri programvare alltid skal vurderes i offentlige IT-anskaffelser gjennom en dokumentert prosess.

•

Bruke reelt åpne standarder både internt i offentlig sektor og i kommunikasjon og datautveksling med innbyggere og privat næringsliv.

 

 

 

 

Rødt

Media og kommunikasjonsteknologi, opphavsrett og åndsverk

 

 

 

Media og kommunikasjonsteknologi, opphavsrett og åndsverk

 

Ny informasjonsteknologi forandrer dagligliv og samfunn i høyt tempo. Rødt ønsker en fri og åpen digital framtid. Den teknologiske utviklinga har skapt en unik mulighet til å gi en bedre informasjons- og kulturtilgang til alle, en mulighet som ikke blir fullt ut utnyttet på grunn av en økonomisk modell som er foreldet.

 

Rødt ønsker at informasjon og kunnskap skal være gratis tilgjengelig for alle. Vi ønsker også at kulturarbeidere skal sikres inntekter som er tryggere og bedre enn i dag. For å oppnå dette må dagens individuelle betalingsmodeller erstattes av kollektive betalingsmodeller. Rødt ønsker at organisasjonene til de som skaper informasjon og kulturprodukter som deles på internett skal inviteres til en bred dugnad for å få på plass kompensasjonsordninger som kan sikre kulturarbeidere en tryggere økonomi i den digitale framtida enn de har hatt i den analoge, samtidig som ikke-kommersiell fildeling kan avkriminaliseres og det globale verdensbiblioteket som internett er blitt, kan bli stadig mer velfylt.

 

Ulik tilgang til ny teknologi kan skape nye klasseskiller. Mens vi ser store åpne dugnadsprosjekter som fri programvare, wikipedia o.l. som alle kan både delta i og benytte seg av gratis, ser vi også at kommersielle aktører forsøker å skaffe seg monopollignende situasjoner gjennom å presse fram en lovgivning på patentområdet som går stadig lenger. Rødt vil ha en fri, demokratisk og åpen digital virkelighet, og kjemper derfor for at alle skal ha god tilgang til informasjonsteknologi, både i skolen og hjemme, og for at det offentlige skal støtte opp om, og benytte seg av fri og åpen programvare.

 

Rødt arbeider for:

Felles minstekrav til pc-er og nett i alle skoler.

Alle skoler må raskt få internt trådløst internett.

Penger til sabbatsår og videreopplæring for lærere.

Støtte til lokal og sentral utvikling av pedagogikk.

Støtte til utvikling av Skolelinux-prosjektet og annen fri programvare til bruk i skolene.

Å gjøre verdenskulturen tilgjengelig for alle på internett.

 

Rødt arbeider for:

Å ruste opp lokalbibliotekene med statlige bevilgninger som garanterer lik kvalitet i alle kommuner.

Å støtte Nasjonalbibliotekets arbeid for å gjøre alle sider av kulturarven fritt tilgjengelig på internett: aviser, bøker, radio, tv-programmer, film osv.

Å avkriminalisere ikke-kommersiell fildeling.

Å lage kompensasjonsordninger til forfattere, oversettere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg, fritt tilgjengelig på internett.

Pressestøtte for gratis kvalitetsaviser og tidsskrifter på internett.

Utbygging av breibånd, der det ikke allerede finnes eller bygges ut.

 

Rødt er for fri programvare, og arbeider for:

Åpne formater lovbestemt til offentlig informasjonslagring og kommunikasjon.

Forbud mot lukka, proprietær programvare som standard i stat og kommune.

Nei til patenter for programvare, fjern snikinnføringa av programvarepatenter i Norge.

At det skal innføres ei offentlig stipendordning for programmerere som utvikler fri programvare (åpen kildekode) til allmenn glede og nytte.

At stat, kommune og fylkeskommune skal finansiere utvikling av åpen kildekode-programmer til eget bruk, og deretter legge det ut til allmenn bruk.

Arbeider for fortsatt nettnøytralitet slik at alle aktører på nett blir likebehandlet.

 

Rødt vil slåss for at friheter folk tar for gitt i hverdagen ellers også skal gjelde på de digitale plattformene hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår, og hvor stadig flere tilbringer stadig mer av livene sine. Vi ser at sterke kommersielle aktører i kampen mot fildeling, presser på for lovendringer som fjerner stadig mer av friheten på nettet. Samtidig har Norge valgt å implementere EUs datalagringsdirektiv. Rødt er sterke motstandere av den omfattende overvåkningen av alle innbyggere som EUs datalagringsdirektiv bringer med seg. Rødt ser ytringsfrihet som et gode, ikke en fare. Lover som rammer rasisme, overgrepsbilder osv. finnes allerede, og det trengs ingen nye.

 

Rødt arbeider for:

Ingen særlover som begrenser ytringsfriheten på internett.

Nei til private organisasjoners ”nettfiltre” i biblioteker og skoler.

Rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger.

Ingen innskrenkninger i retten til å sitere, kopiere, låne, gi bort eller selge informasjon.

Å redusere vernetida til opphavsrett og differensiere vernetida til patenter.

Politiet må ikke få enklere tilgang til å kontrollere e-post, annen nettbruk og mobiltelefon enn vanlige brev og telefon.

Arbeidsgivere må ikke ha rett til å kontrollere e-post på jobben.

Streng lovbegrensing av kommersiell samling av persondata.

Private aktører må ikke kunne få ut personopplysninger fra internettleverandører.

Norge må reversere lovgivningen som innføres med implementeringen av EUs datalagringsdirektiv.

 

Med den nye offentlighetsloven er retten til innsyn i offentlige dokumenter styrka. Dette er viktig, fordi retten til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er et fundamentalt prinsipp for å styrke demokratiet i samfunnet. Mange offentlige dokumenter blir det likevel nekta innsyn i, spesielt gjelder dette interne dokumenter i ulike organer. Om det ikke er andre hensyn som tilsier at disse dokumentene skal unntas offentlighet, mener vi at de bør være åpne for innsyn. Rødt mener at mer offentlighet er et viktig prinsipp, og at det bør følges opp. Det skal ikke bare være et begrep det offentlige skryter av uten å vise det i praksis.

Offentlig informasjon, som for eksempel kartdata fra Statens kartverk og kommunale etater, bør være gratis og fritt tilgjengelig for alle.

 

Rødt arbeider for:

At alle offentlige organer som er berørt av offentlighetsloven, gjør det enklest mulig å få innsyn i offentlige dokumenter.

At offentlige organer følger offentlighetsloven og praktiserer meroffentlighet.

At økonomien i offentlige organer blir styrka, slik at det er praktisk mulig å følge opp prinsippene i offentlighetsloven.

At all offentlig informasjon skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle.

Som et sosialistisk parti slåss Rødt mot teknologiske klasseskiller over hele verden, og for demokrati og ytringsfrihet på nettet for alle. Når de rikeste raner til seg monopol på informasjonen, gjør det situasjonen enda verre for de fattigste. Tilgang til verdenskulturen, informasjon om alt fra medisin til lærebøker, nyheter og kunst, og dermed til internett, må bli en menneskerett.

 

Rødt arbeider for:

At Norge må støtte FNs målsetting om internett til alle.

At Norge må støtte initiativer for informasjonsteknologi for verdens fattige.

At kontrollorganene for IP- og DNS-delegering må overføres til FN.

 

 

 

 

FRP

Fri programvare og åpen kildekode er ikke nevnt i programmet.

IKT

 

 

IKT

Økt satsing på IKT og bredbånd er nøkkelen til fremtidig velferd og vekst i Norge. Fremskrittspartiet

mener at staten må ha et overordnet ansvar for at alle deler av landet får tilgang til raskt bredbånd på

minst 100 Mbps. på samme måte som at staten skal ha det finansielle ansvaret for vei- og

jernbaneutbygging. Mulighetene for effektivisering gjennom aktiv bruk av informasjons- og

kommunikasjonsteknologi er store både i privat og offentlig sektor. Vi vil derfor føre en offensiv IKTpolitikk

for fremtidens Norge. Dette innebærer at ansvaret for den overordnede IKT- og

bredbåndspolitikken må samles i ett departement.

Det bør benyttes et felles innloggingssystem for alle offentlige tjenester. Dette kan knyttes opp mot

dagens nettbankinnloggingssystemer. Det er ingen grunn for det offentlige å utvikle dyre løsninger med

varierende suksessgrad når det finnes eksisterende tilbydere i inn- og utland med velfungerende systemer.

12

En effektiv og fornuftig bruk av IKT kan spare samfunnet for mye byråkrati og unødvendig ressursbruk.

Viktige elementer er elektroniske ID og signaturløsninger for alle landets innbyggere, nasjonale ID-kort

med innebygd e-signatur, elektronisk postkasse for informasjon fra det offentlige, e-faktura, e-resept,

elektronisk pasientjournal, elektronisk overføring av røntgenbilder og omsorgstjenester.

Alle offentlige anbud på IKT-området bør bestå av to komponenter: ett for systemet, og ett for sikring og

kontroll av systemet. Disse må tildeles ulike leverandører for å sikre en best mulig kvalitetskontroll av

samfunnsviktige portaler hvor store mengder sensitive opplysninger deles.

IKT-utviklingen må ikke gå på bekostning av personvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig

med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon myndighetene

og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg om enkeltmennesket. FrP er motstandere av

datalagringsdirektivet og annen lovgivning som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under

døgnkontinuerlig overvåkning. Det bør dessuten innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet

på Internett. Den enkelte skal ha full råderett over sine egne personopplysninger.

Fremskrittspartiet vil:

 sikre høyhastighetsbredbånd i hele landet

 at søknadsskjemaer og relevant informasjon skal være tilgjengelig elektronisk til enhver tid

 ha en felles innloggingsportal for alle offentlige tjenester

 at det lages en klar digital strategi for offentlig sektor

 integrere offentlige IKT-systemer

 samle det overordnede ansvaret for IKT-politikk og bredbåndsbygging i ett departement

 innføre lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett

 gi den enkelte full råderett over sine egne personopplysninger

 

 

 

SV

IKT på skolen

IKT og sikkerhet

 

 

IKT-løsninger i skolen bør fortrinnsvis basere

seg på fri programvare. På denne måten får alle elever som har tilgang til datamaskin hjemme, muligheten til å ta i bruk samme programvare som er brukt på skolen, uten å måtte betale noe.

 

IKT og sikkerhet

Stadig større deler av samfunnets infrastruktur er i dag digital. Også kritisk infrastruktur som energi og

telefoni er knyttet til nettet. Dette gjør samfunnet svært sårbart for digitale angrep.

De senere årene har vi sett fremveksten av en ny type digitale våpen. De kan ødelegge, sette infrastruktur

ut av spill eller fungere som spioner og rapportere tilbake til avsender. Flere land har etablert «cyber»

som egen våpengren i forsvaret, på lik linje med land-, luft- og sjøforsvar, som både skal bidra til forsvar

og angrep. Også i Norge er det igangsatt arbeid mot digital krigføring.

SV vil gjøre Norge beredt til å møte denne nye trusselen ved å styrke forsvars- og politimyndighetenes

evne til å fange opp, avverge og stanse digitale angrep.

SV jobber for:

 At satsingen på digital sikkerhet økes.

 Å styrke politiets og forsvarets grunnkompetanse og verktøykasse innen IKT og sikkerhet.

 At IKT-sikkerheten rundt kritisk infrastruktur som energiforsyning, kommunikasjon, helse og

forvaltning høynes.

 Å øke det sivile samfunns kapasitet og kompetanse til å møte truslene – og gjøre det enklere å

beskytte seg som privatpersoner.

 

 

 

Høyre

Fri programvare og åpen kildekode er ikke nevt i programmet

5.5 Innovasjon og kompetanse i næringslivet

 

5.5 Innovasjon og kompetanse i næringslivet

Kunnskap og kompetanse utviklet over mange år er grunnlaget for svært mye av norsk

nærings- og arbeidsliv. Mange etablerte virksomheter satser på fornyelse ved å investere i

forskning og utvikling av kompetanse og teknologi, men samtidig ser vi også stadig flere

etableringer av rendyrkede kunnskapsbedrifter.

Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten og føre en næringspolitikk

som styrker norske bedrifters omstillingsevne, forskningsinnsats og muligheter for

kommersialisering. Bransjer som IKT og «life sciences» er eksempler på hvordan kompetanse

vil spille en sentral rolle i fremtidens næringsliv. Dette er næringer som både skaper verdier i

seg selv og bidrar til økt konkurransekraft i så vel andre deler av næringslivet som i offentlig

sektor.

Høyres politikk for forenkling, bedre rammevilkår og kunnskap i skolen er svært viktig også

for disse næringenes vekst. Høyre vil dessuten føre en politikk som sikrer at offentlig sektor i

større grad tar i bruk de mulighetene kunnskapsbedriftene skaper.

Høyres løsninger:

• bruke en større del av avkastningen

fra Statens pensjonsfond utland på

samferdsel, forskning og utvikling,

miljøteknologi og vekstfremmende skatteog

avgiftslettelser

• øke satsingen på forskning og utvikling

(FoU), blant annet gjennom FoU-kontrakter

mellom næringslivet og det offentlige

• forenkle loven om offentlige anskaffelser

og gjøre det enklere for mindre, innovative

aktører å delta i konkurransen om å vinne

anbudene

• styrke landsdekkende

innovasjonsprogrammer, spesielt innenfor

Innovasjon Norge

• bruke næringsklynger som drivkraft for

innovasjon, spesielt ved å satse på National

Centres of Expertise (NCE-programmet) og

starte opp Global Centres of Expertise

• utvikle et forenklet lov- og regelverk for

små og mellomstore bedrifter

• øke skattefradraget for å stimulere ansatte

til å kjøpe aksjer i egen bedrift

• innføre nøytral merverdiavgift i staten, slik

at flere private tjenestetilbydere kan bidra

til å løse fellesskapets oppgaver

• utvikle en veileder og retningslinjer for

offentlig-privat innovasjonssamarbeid

(OPI), slik at offentlige anbud får større

innovasjonseffekt

• sikre en fremtidsrettet IKT-strategi med

bedre digitale tjenester for innbyggerne

og mer effektiv ressursbruk både i stat og

kommuner

• bygge opp én plattform for sikker ID og

kommunikasjon i stat og kommuner

• gjøre flere tjenester tilgjengelige på nett

for å sikre innbyggerne lettere tilgang

til offentlige kontorer også utenom

kontortiden

ØKONOMI OG NÆRINGSLIV 47

• stille krav til at flere offentlige data,

inkludert Kartverkets, skal gjøres åpne og

tilgjengelige

• styrke insentiver som kobler

utdanningsmiljøer med gründermiljøer,

og som premierer de institusjonene som

utvikler operative og effektive arenaer for

kunnskapsdeling og innovasjon

• føre en næringslivspolitikk som i

større grad anerkjenner kvinnelig

entreprenørskap

 

 

 

Relativt vage og uspesifiserte utdrag fra programmet. I utgangspunktet positivt, men vet ikke hva Høyre legger i dette:

 

 

 

 

sikre at politiet har en strategi for bruk av

IKT som sikrer best mulig bruk av moderne

teknologi

 

sørge for at politiet har tilgang til

nødvendig teknologi og IKT- systemer

som bidrar til effektiv bekjempelse av

kriminalitet og styrket beredskap. Sørge for

at finansieringen av merverdiprogrammet

ikke går på bekostning av politiets evne til

å løse sine oppgaver

 

 

 

 

 

Arbeiderpartiet

Fri programvare og åpen kildekode er ikke nevnt i programmet.

4: IKT – tilgjengelighet, kunnskap og verdiskaping

 

 

IKT – tilgjengelighet, kunnskap og verdiskaping

Internett og bruk av IKT gjør at vi står midt oppe i en teknologisk og sosial endring som er den største

siden industrialiseringen. IKT utgjør en stadig større del av hverdagen vår. Arbeiderpartiet vil sikre at

alle i samfunnet har nødvendig digital kompetanse slik at det ikke oppstår nye sosiale skiller mellom de

som har og de som ikke har slik kompetanse.

Digitale løsninger utvikles raskt, de er ofte billigere enn tradisjonelle løsninger, og på områder som

helse, utdanning, media og i offentlige sektor blir nye løsninger nå etablert. Arbeiderpartiet vil utnytte

mulighetene dette gir til å skape bedre tjeneste, verdiskaping og mer kunnskap i befolkningen.

Tilgang til gode og stabile internettløsninger er en viktig del av vår infrastruktur. Det er viktig for

den enkeltes deltakelse i samfunnet og for næringslivet. I dag har over 96 % av befolkningen i

Norge tilgang på internett hjemme, og sammenliknet med andre land er det mange som deltar i det

digitale fellesskapet. Det er viktig etter hvert som IKT ikke lenger bare er en støttefunksjon, men en

kjernefunksjon. For næringslivet er dette et konkurransefortrinn som Arbeiderpartiet må bidra til å

utvikle videre. Både for enkeltpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet er tilgang til internett blitt en

nødvendighet på linje med annen infrastruktur.

Sikkerhet og robusthet i nettet er viktig for befolkningens trygghet og tillit til å bruke nettjenester. Nettet

må være åpent tilgjengelig for alle og den enkelte må selv kunne bestemme hvilket innhold som skal

mottas. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at Norge skal ha et bredbåndstilbud i verdensklasse.

Arbeiderpartiet vil satse på nye næringer. IKT og internett bidrar til verdiskaping på mange områder. Det

gir mulighet til at hver enkelt bedrift kan drives mer effektivt, og gir tilgang til et globalt marked. IKT gir

norske virksomheter et konkurransefortrinn når de skal inn i utenlandske markeder. Kunnskap, ideer og

tjenester formidles raskere og til flere. Samtidig som IKT-bransjen bidrar til utvikling i mange næringer,

skaper den også produkter på egenhånd. Bedrifter som utnytter mulighetene og skaper produkter som

svarer til kundenes forventninger, er framtidas bedrifter. Norske bedrifter leverer produkter i verdensklasse

basert på IKT-løsninger.

IKT-markedene er i kontinuerlig utvikling. Arbeiderpartiet vil sørge for at det offentlige er en

tilrettelegger for næringen, samtidig som det offentlige bør være forsiktig med å gripe inn i markeder

på en måte som kan hemme innovasjon. Utvikling av APP-er er blitt en ny næring, og mange produkter

utvikles basert på offentlige registre som gjøres tilgjengelig som datasett. Norge er et lite marked,

og det er derfor viktig at vi baserer oss på internasjonale standarder for å gi norske aktører tilgang til

eksportmarkeder.

Det lagres store mengder data i verden i dag, og disse krever lagringsplass. Arbeiderpartiet vil

satse på grønne datasentre som bruker mindre energi og ressurser enn andre datasentre fordi man

oppnår synergier knyttet til strømforsyning, bredbåndstilgang, kjøling og mer effektiv utnyttelse av

overskuddsvarmen fra maskinene. Norsk klima kombinert med god tilgang på elektrisk kraft og

velutviklede personvernlover gjør at Norge er godt egnet for at slik virksomhet etableres her.

Arbeiderpartiet vil styrke Norges konkurransekraft gjennom utdanning, kompetanse og forskning

innen IKT. Derfor må vi ha tilstrekkelig kompetanse også på høyt utdanningsnivå. Det er viktig at

43

den forskningen som utføres, både på grunnleggende nivå og på høyere nivå, har relevans for

næringslivet.

Arbeiderpartiet vil:

• At nettnøytralitet som prinsipp fastholdes.

• Sørge for at vi har et åpent og ikke-diskriminerende internett.

• Bruke offentlige virkemidler for å sikre tilgang der markedsbaserte løsninger ikke etableres.

• At innbyggerne skal tilbys sikre og robuste faste og mobile bredbåndsnett av god kvalitet.

• At datasett som er samlet inn av det offentlige, må gjøres tilgjengelig slik at det kan utvikles nye

produkter basert på slike rådata.

• At Norge skal være aktive aktører i det internasjonale standardiseringsarbeidet og aktivt støtte

åpne standarder.

• At Norge skal være ett av de fremste markedene for IKT-baserte tjenester.

• Bidra til at IKT-sektoren fortsatt kan være en viktig vekstnæring i Norge.

• Bruke Norges konkurransefortrinn aktivt for å etablere grønne datasentre.

• At befolkningen skal ha digital kompetanse og bruke digitale tjenester på en trygg og sikker måte.

• Sette fokus på personvern og høy sikkerhet slik at befolkningen har tillit til og tar i bruk digitale

tjenester.

• Sikre at voksne som står utenfor arbeidslivet skal få styrket sin grunnleggende digitale

kompetanse.

• Ha forskningsmiljøer innen IKT som holder høyt internasjonalt nivå.

• Styrke samarbeidet og dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

 

 

 

Fant ikke stort hos SP.

Endret 25. juli 2013 av olavalo

[Zeph]

AP eller H kjem inn uansett. Det er ikkje mange som som bryr seg, hugsar eller i det heile tatt veit on DLD til at det utgjer noko stor forskjell. Samtidig er det andre saker som veg tyngre.

 

Det neste problemet er om det i det heile tatt hadde blitt gjennomført. Partiene kastar rundt seg med val-løfter som om det var roser.

[Gjest Bruker-245639]

Så resignerte folk er her vil det jo aldri skje noe som helst fornuftig i dette landet. Det finnes ett mantra alle skal ha i livet sitt, ALDRI gi opp! Send mailer, lag FB-grupper, skriv leserinnlegg, røsk i de som sitter på tinget hele forbanna tiden. Til slutt, kanskje etter mange år, så vinner en. De som bare syter men ikke handler vil aldri få til en dritt!

[vebbiii]

Kan ikke HW.no ta en gjennomgang av de forskjellige partienes holdninger til IT-teknologi og digitale rettigheter? Prøver å lete frem dette til de forskjellige partiene først og ta en gjennomgang. Etter at uaktuelle partier er luket ut får jeg se hva annet de har på programmet. Blir nok ikke mange aktuelle partier i år.

 

Veldig enig i dette. Synes absolutt det er på sin plass mtp innsikten innen IT for leserene her.

 

For meg er IT og overvåkning #1 prioritet i dette valget.

Endret 26. juli 2013 av vebbiii

[Nilsen]

Kan ikke HW.no ta en gjennomgang av de forskjellige partienes holdninger til IT-teknologi og digitale rettigheter? Prøver å lete frem dette til de forskjellige partiene først og ta en gjennomgang. Etter at uaktuelle partier er luket ut får jeg se hva annet de har på programmet. Blir nok ikke mange aktuelle partier i år. MDG: 4.4 Digitale rettigheter

4.4 DIGITALE RETTIGHETER Allmenn deltakelse og et mangfold av kunnskap i en opplyst befolkning er noen av de viktigste vilkårene for et levende, velfungerende demokrati. Et sterkt, moderne demokrati forutsetter allmennhetens tilgang til et fritt og åpent internett. For De Grønne er digitale rettigheter alminnelige borgerrettigheter overført til den digitale sfæren. Retten til kunnskap, læring, deling og møtevirksomhet, samt ytringsfriheten, personvernet og forbrukerrettighetene er rettigheter som må holdes i hevd, også i de nye miljøer den digitale verden representerer, og som vi ikke må ta for gitt. De Grønne støtter initiativer for fri tilgang til digitalisert kunnskap og fri programvare. Det offentlige bør bruke åpne standarder, slik at folk ikke tvinges til å bruke for eksempel et bestemt operativsystem eller en bestemt nettleser for å få tilgang til offentlig informasjon og tjenester. På den andre siden krever utbredelsen av den digitale sfæren økt fokus på personvern, ikke minst forebygging av identitetstyveri. De Grønne mener dagens opphavsrettsregler må tilpasses den digitale tidsalder. Deling på nett gir flere tilgang på mer kultur, og nettet gjør det potensielt lettere for kunstnere å nå ut til publikum. Samtidig har ikke opphavsrettens møte med den digitale hverdagen vært uproblematisk, og utfordringene knyttet til å sikre opphavspersoners rettigheter er mange. Vi ønsker å utrede mulighetene for å lovliggjøre ikke-kommersiell fildeling, og å utarbeide gode løsninger som sikrer et blomstrende kulturliv, uten at det innebærer kriminalisering av vanlige borgere, overvåking av internett eller oppblomstring av piratvirksomhet.

1. Verne om gratisprinsippet. Vi avviser muligheten for å innføre studieavgift i høyere utdanning.

Se også blant annet kapittel 3.3 og 3.4. Miljøpartiet De Grønne vil:

1. Arbeide aktivt for å fremme samfunnsengasjement og demokratiutøvelse gjennom internett, og forsvare tilgangen til et fritt og åpent nett som en rettighet for alle. Nettbrukere må sikres både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt.

1. Prioritere hensynet til personvern og borgerrettigheter i behandlingen av nye lover eller avtaler som berører digitale rettigheter direkte.

1. Slå fast at retten til å være anonym i den digitale verdenen skal være den samme som i samfunnet for øvrig.

1. At inngrep i borgernes kommunikasjon uten den enkeltes uttrykkelige samtykke, bare må skje når det foreligger konkret mistanke om kriminell atferd hos den enkelte, og innenfor straffeprosessuelle rammer med domstolskontroll.

1. Slå fast at det å bli koblet fra internett aldri skal kunne brukes som straff i seg selv.

1. Gjøre avtalen om nettnøytralitet som norske internettleverandører har undertegnet til en lov.

1. At det offentlige, og særlig skolen. skal gå foran i bruken av fri programvare.

60

1. Støtte utvikling av fri programvare, og styrke det statsfinansierte kompetansesenteret for fri programvare (Friprogsenteret).

1. At det offentlige skal bruke åpne filformater.

1. At ved implementering og investering i ny teknologi, som 3D-printing, skal det offentlige alltid velge løsninger med åpen standard og satse på utvikling innenfor dette feltet.

1. Gjøre offentlige data tilgjengelig for allmennheten under en fri lisens eller uten opphavsrettslig beskyttelse, såfremt det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet.

1. Kreve at all programvare utviklet av, eller på oppdrag fra det offentlige frigjøres under en etablert og anerkjent Fri Programvare-lisens.

1. Samle alle offentlige aktører som utvikler programvare for samme mål og funksjon rundt ut-viklingen av fri programvare i fellesskap, og fremme tilsvarende samarbeid internasjonalt.

1. Arbeide for å oppheve Norges tilslutning til EUs datalagringsdirektiv.

1. Kreve slutt på Sveriges overvåking av norsk internett-trafikk gjennom FRA-lagen.

1. Utrede mulige lover for å hindre private selskaper fra å blokkere økonomiske transaksjoner uten rettslig kjennelse eller FN-mandat.

1. Styrke innsatsen mot identitetstyveri.

1. Arbeide for en åndsverkslovgivning som er tilpasset dagens digitale samfunn, og som fremmer kulturproduksjon både i klassiske og nye former. Ta sikte på å redusere opphavsrettens vernetid.

1. At verk som er fullfinansiert av det offentlige skal bli underlagt åpne lisenser etter høyst fem år.

1. Gi Nasjonalbiblioteket rett til å klarere bruk av såkalte foreldreløse verk, altså verk som omfattes av opphavsretten uten at det er mulig å komme i kontakt med opphavspersonene.

1. Lage et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut.

1. Utrede mulighetene for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med ulike løsninger for betaling til utøvere, produsenter og studioer.

1. Forby DRM-systemer ("Digital Rights Management", eller "digital rettighetsadministrasjon"), det vil si tekniske beskyttelsessystemer for digitalt åndsverk, beregnet på å begrense bruksmulighetene til opphavsrettsbeskyttet informasjon. For produkter der et forbud er utenfor norsk jurisdiksjon, vil vi pålegge tydelig merking av DRM-teknologi.

1. Lovfeste at å sperre brukeren fra full tilgang til funksjonaliteter av egen maskinvare, for eksempel smarttelefoner og nettbrett, er ulovlig i Norge. Eiendomsretten tilsier at når du har kjøpt et produkt må du kunne bruke det slik du vil, uten å måtte «jailbreake» eller låse det opp på annet vis først.

1. Styrke og bevare forbrukernes lovbestemte borgerrettigheter i møte med brukerlisenser (End User License Agreement) og brukeravtaler (Terms of Service).

1. At det opprettes lokale, offentlige finansierte nettsentre, der personer med lav nettkompetanse kan.

Venstre 12.1 Personvern 13.7 Digitalisering av det offentlige

12.1 Personvern Et sterkt vern om den enkeltes privatliv er avgjørende for frihet og for demokratiet. Frihet forutsetter vern mot utilbørlig registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Venstre støtter forslaget om et eget, nytt menneskerettighetskapittel i Grunnloven som skal styrke beskyttelsen av individets grunnleggende friheter, herunder personvernet. Borgerrettighetene skal vernes like godt i den digitale som i den analoge verden. Stadig mer av vår hverdag og av private og offentlige aktørers virksomhet skjer på nett og ved hjelp av elektronisk kommunikasjon. Utviklingen av nye løsninger gjør at presset mot personvernet blir stadig sterkere. Det må derfor stilles strenge krav til lagring, bruk og videreformidling av informasjon som er innhentet elektronisk, uavhengig av aktør. Overvåking av bevegelser gjør etterforskning enklere, men må veies mot retten til reell bevegelsesfrihet. Datalagringsdirektivet kombinert med lokaliseringsteknologi i private tekniske enheter kan medføre kontinuerlig lagring av geografisk lokasjon. Både private og offentlige aktører skal ha begrenset tilgang til å benytte seg av store datamengder for å kartlegge enkeltpersoner. Personlige opplysninger og personlige data er borgerens egen eiendom, og aktører som bruker slike data må slette disse på oppfordring, og aldri videreformidle det uten tillatelse. Alle borgere skal ha rett til å se hvilke data det offentlige har lagret om dem, og til å vite hvem som har fått tilgang og hvorfor. Helseopplysninger som brukes til forskning må være basert på samtykke, og identiteter i helseregistre må krypteres med strenge tilgangskriterier. Selvbestemmelse må være det bærende og aktive prinsipp for videre bruk av biologisk materiale og genetisk informasjon som er gitt til helsetjenesten. Venstre vil: • Grunnlovsfeste retten til privatliv, personvern og privat kommunikasjon. • Fjerne EUs datalagringsdirektiv fra norsk lovverk om det blir implementert, og arbeide nasjonalt og internasjonalt for at overvåking av privat kommunikasjon forutsetter rettslig kjennelse. • Arbeide aktivt overfor EU for å sikre at den nye personvernforordningen, som ved ikrafttredelse også vil gjelde for Norge, skal gi et høyere beskyttelsesnivå for personvern enn i dag. • Sikre retten til å kommunisere uten overvåking, slik at telefon- og internettrafikk ikke skal kunne utleveres til politiet uten rettslig kjennelse. • Kreve rettslig kjennelse for at politiet skal kunne ha adgang til avlytting og avgrense slike etterforskningsmetoder til alvorlige forbrytelser. • Skjerpe inn kravet til at kameraovervåking skal være nødvendig og innføre meldeplikt til kommunen om slik overvåking, samt kreve at eventuelle opptak skal slettes etter kort tid. • Gi kommunene anledning til å fastsette avgift for kameraovervåking. • Stille strenge krav til sikkerhet om enkeltpersoners helseopplysninger, herunder krav om kryptering av identiteter i helseregistre, og sørge for at bare de som faktisk er involvert i behandlingen av en pasient får tilgang til journalopplysningene. • Sikre at bruk av omsorgsteknologi bygger på prinsippet om «personvernvennlig teknologi» og etablere regelverk, rutiner og praksis som ivaretar den enkeltes individuelle hensyn. • Begrense registrering i DNA-registeret til domfelte med rettskraftig dom på seks måneders ubetinget fengsel eller mer, og kun for relevante forbrytelser. • Sikre strenge rammer for kontrollmyndigheters kontrollhjemler og etablere tilfredsstillende rettssikkerhetsgarantier for borgere som blir gjenstand for forvaltningskontroll. • At internettleverandører ikke skal tillates å overvåke kundene sine, eller pålegges å sensurere informasjonen til kundene. • Gi brukere av sosiale medier krav på innsyn i hvilke opplysninger som utleveres til tredjepart. • Stille krav om samtykke ved videresalg eller sammenstilling av personopplysninger. • Skjerpe reglene for nummeropplysningstjenester, slik at kun nødvendig informasjon som navn, adresse og telefonnummer kan deles. • Arbeide overfor EU for at sikkerhetsrutinene ved flyplasser forenkles, at informasjonen lagret i PNR (Passenger Name Record) holdes til et absolutt minimum, og at passasjerinformasjon ikke deles med en tredjestat. • Kreve anonyme passeringsløsninger til automatiske bomstasjoner. • Beskytte retten til anonymisert bevegelsesmønster, blant annet gjennom kollektivtrafikken. • Sikre at betaling med kontanter fortsatt skal være et alternativ. • Arbeide for å stanse svensk overvåking, gjennom FRA-lagen, av nettrafikk mellom Norge og utlandet som går over svensk grense. • Arbeide for transaksjonsnøytralitet, slik at ingen kan stanse digitale monetære transaksjoner uten rettslig kjennelse. • Styrke innsynsretten i offentlig sektor slik at personopplysninger som lagres, identifiseres, eller fanges opp gjennom overvåking, for eksempel åpning av pasientjournaler, skal varsles, og der unntak kun kan gis av hensyn til rikets sikkerhet eller etterforskning. • Gi Datatilsynet mer myndighet. • Arbeide imot et lovforbud mot fildeling. • Akseptere anonyme ytringer på nett. • Lovfeste nettnøytralitet.

 

13.7 Digitalisering av det offentlige Digitalisering av det offentlige tjenestetilbudet kan frigi milliardbeløp for offentlig sektor, og vil i tillegg gi bedre brukerservice ved at innbyggerne kan betjene seg selv. Venstre mener at stat og kommuner må legge til rette for en døgnåpen og digital forvaltning. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen, og borgerne skal aktivt velge papirbaserte løsninger hvis de foretrekker det. Service, forenkling og personvern skal være grunnleggende for det offentliges digitale tjenester. IKT-prosjekter i staten skal så langt det lar seg gjøre lage åpne standarder som dokumenteres for allmennheten, og benytte seg av og utvikle programvare med åpen kildekode. Kommunene må få fri tilgang til nasjonale fellesløsninger for digital kommunikasjon, slik at man unngår unødig mange investeringer i systemer som skal løse samme oppgave. Digitale tjenester er grunnleggende infrastruktur, og dermed et nasjonalt anliggende. Venstre vil: • Digitalisere offentlige tjenester inkludert kommunesektoren, for å tilby helhetlige og brukervennlige digitale løsninger. • Videreføre arbeidet med nasjonale standarder for IKT-systemer tilpasset sykehusene som også kommuniserer med primærhelsetjenesten, og elektroniske pasientjournaler med gode personvernløsninger. • Ha én nettportal for borgernes kommunikasjon med det offentlige. • Prioritere rask fornying av IKT-systemer i de delene av statsforvaltningen som lider under gamle systemer, slik som NAV og politiet. • Sikre en forsert utbygging av høyhastighets bredbåndsnett over hele landet. • La små og mellomstore bedrifter slippe til i utviklingen av systemer, slik at de kan delta i anbudsrunder på likt grunnlag med de få store aktørene. • At fri programvare alltid skal vurderes i offentlige IT-anskaffelser gjennom en dokumentert prosess. • Bruke reelt åpne standarder både internt i offentlig sektor og i kommunikasjon og datautveksling med innbyggere og privat næringsliv.

Rødt Media og kommunikasjonsteknologi, opphavsrett og åndsverk

Media og kommunikasjonsteknologi, opphavsrett og åndsverk Ny informasjonsteknologi forandrer dagligliv og samfunn i høyt tempo. Rødt ønsker en fri og åpen digital framtid. Den teknologiske utviklinga har skapt en unik mulighet til å gi en bedre informasjons- og kulturtilgang til alle, en mulighet som ikke blir fullt ut utnyttet på grunn av en økonomisk modell som er foreldet. Rødt ønsker at informasjon og kunnskap skal være gratis tilgjengelig for alle. Vi ønsker også at kulturarbeidere skal sikres inntekter som er tryggere og bedre enn i dag. For å oppnå dette må dagens individuelle betalingsmodeller erstattes av kollektive betalingsmodeller. Rødt ønsker at organisasjonene til de som skaper informasjon og kulturprodukter som deles på internett skal inviteres til en bred dugnad for å få på plass kompensasjonsordninger som kan sikre kulturarbeidere en tryggere økonomi i den digitale framtida enn de har hatt i den analoge, samtidig som ikke-kommersiell fildeling kan avkriminaliseres og det globale verdensbiblioteket som internett er blitt, kan bli stadig mer velfylt. Ulik tilgang til ny teknologi kan skape nye klasseskiller. Mens vi ser store åpne dugnadsprosjekter som fri programvare, wikipedia o.l. som alle kan både delta i og benytte seg av gratis, ser vi også at kommersielle aktører forsøker å skaffe seg monopollignende situasjoner gjennom å presse fram en lovgivning på patentområdet som går stadig lenger. Rødt vil ha en fri, demokratisk og åpen digital virkelighet, og kjemper derfor for at alle skal ha god tilgang til informasjonsteknologi, både i skolen og hjemme, og for at det offentlige skal støtte opp om, og benytte seg av fri og åpen programvare. Rødt arbeider for: Felles minstekrav til pc-er og nett i alle skoler. Alle skoler må raskt få internt trådløst internett. Penger til sabbatsår og videreopplæring for lærere. Støtte til lokal og sentral utvikling av pedagogikk. Støtte til utvikling av Skolelinux-prosjektet og annen fri programvare til bruk i skolene. Å gjøre verdenskulturen tilgjengelig for alle på internett. Rødt arbeider for: Å ruste opp lokalbibliotekene med statlige bevilgninger som garanterer lik kvalitet i alle kommuner. Å støtte Nasjonalbibliotekets arbeid for å gjøre alle sider av kulturarven fritt tilgjengelig på internett: aviser, bøker, radio, tv-programmer, film osv. Å avkriminalisere ikke-kommersiell fildeling. Å lage kompensasjonsordninger til forfattere, oversettere og forlag for å legge ut bøker, film, musikk osv. som ikke er i salg, fritt tilgjengelig på internett. Pressestøtte for gratis kvalitetsaviser og tidsskrifter på internett. Utbygging av breibånd, der det ikke allerede finnes eller bygges ut. Rødt er for fri programvare, og arbeider for: Åpne formater lovbestemt til offentlig informasjonslagring og kommunikasjon. Forbud mot lukka, proprietær programvare som standard i stat og kommune. Nei til patenter for programvare, fjern snikinnføringa av programvarepatenter i Norge. At det skal innføres ei offentlig stipendordning for programmerere som utvikler fri programvare (åpen kildekode) til allmenn glede og nytte. At stat, kommune og fylkeskommune skal finansiere utvikling av åpen kildekode-programmer til eget bruk, og deretter legge det ut til allmenn bruk. Arbeider for fortsatt nettnøytralitet slik at alle aktører på nett blir likebehandlet. Rødt vil slåss for at friheter folk tar for gitt i hverdagen ellers også skal gjelde på de digitale plattformene hvor stadig mer av kommunikasjonen foregår, og hvor stadig flere tilbringer stadig mer av livene sine. Vi ser at sterke kommersielle aktører i kampen mot fildeling, presser på for lovendringer som fjerner stadig mer av friheten på nettet. Samtidig har Norge valgt å implementere EUs datalagringsdirektiv. Rødt er sterke motstandere av den omfattende overvåkningen av alle innbyggere som EUs datalagringsdirektiv bringer med seg. Rødt ser ytringsfrihet som et gode, ikke en fare. Lover som rammer rasisme, overgrepsbilder osv. finnes allerede, og det trengs ingen nye. Rødt arbeider for: Ingen særlover som begrenser ytringsfriheten på internett. Nei til private organisasjoners ”nettfiltre” i biblioteker og skoler. Rett til å dele informasjon, kultur og programvare med andre på ikke-kommersiell basis uten begrensninger. Ingen innskrenkninger i retten til å sitere, kopiere, låne, gi bort eller selge informasjon. Å redusere vernetida til opphavsrett og differensiere vernetida til patenter. Politiet må ikke få enklere tilgang til å kontrollere e-post, annen nettbruk og mobiltelefon enn vanlige brev og telefon. Arbeidsgivere må ikke ha rett til å kontrollere e-post på jobben. Streng lovbegrensing av kommersiell samling av persondata. Private aktører må ikke kunne få ut personopplysninger fra internettleverandører. Norge må reversere lovgivningen som innføres med implementeringen av EUs datalagringsdirektiv. Med den nye offentlighetsloven er retten til innsyn i offentlige dokumenter styrka. Dette er viktig, fordi retten til innsyn i forvaltningens saksdokumenter er et fundamentalt prinsipp for å styrke demokratiet i samfunnet. Mange offentlige dokumenter blir det likevel nekta innsyn i, spesielt gjelder dette interne dokumenter i ulike organer. Om det ikke er andre hensyn som tilsier at disse dokumentene skal unntas offentlighet, mener vi at de bør være åpne for innsyn. Rødt mener at mer offentlighet er et viktig prinsipp, og at det bør følges opp. Det skal ikke bare være et begrep det offentlige skryter av uten å vise det i praksis. Offentlig informasjon, som for eksempel kartdata fra Statens kartverk og kommunale etater, bør være gratis og fritt tilgjengelig for alle. Rødt arbeider for: At alle offentlige organer som er berørt av offentlighetsloven, gjør det enklest mulig å få innsyn i offentlige dokumenter. At offentlige organer følger offentlighetsloven og praktiserer meroffentlighet. At økonomien i offentlige organer blir styrka, slik at det er praktisk mulig å følge opp prinsippene i offentlighetsloven. At all offentlig informasjon skal være gratis og fritt tilgjengelig for alle. Som et sosialistisk parti slåss Rødt mot teknologiske klasseskiller over hele verden, og for demokrati og ytringsfrihet på nettet for alle. Når de rikeste raner til seg monopol på informasjonen, gjør det situasjonen enda verre for de fattigste. Tilgang til verdenskulturen, informasjon om alt fra medisin til lærebøker, nyheter og kunst, og dermed til internett, må bli en menneskerett. Rødt arbeider for: At Norge må støtte FNs målsetting om internett til alle. At Norge må støtte initiativer for informasjonsteknologi for verdens fattige. At kontrollorganene for IP- og DNS-delegering må overføres til FN.

FRP Fri programvare og åpen kildekode er ikke nevnt i programmet. IKT

IKT Økt satsing på IKT og bredbånd er nøkkelen til fremtidig velferd og vekst i Norge. Fremskrittspartiet mener at staten må ha et overordnet ansvar for at alle deler av landet får tilgang til raskt bredbånd på minst 100 Mbps. på samme måte som at staten skal ha det finansielle ansvaret for vei- og jernbaneutbygging. Mulighetene for effektivisering gjennom aktiv bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er store både i privat og offentlig sektor. Vi vil derfor føre en offensiv IKTpolitikk for fremtidens Norge. Dette innebærer at ansvaret for den overordnede IKT- og bredbåndspolitikken må samles i ett departement. Det bør benyttes et felles innloggingssystem for alle offentlige tjenester. Dette kan knyttes opp mot dagens nettbankinnloggingssystemer. Det er ingen grunn for det offentlige å utvikle dyre løsninger med varierende suksessgrad når det finnes eksisterende tilbydere i inn- og utland med velfungerende systemer. 12 En effektiv og fornuftig bruk av IKT kan spare samfunnet for mye byråkrati og unødvendig ressursbruk. Viktige elementer er elektroniske ID og signaturløsninger for alle landets innbyggere, nasjonale ID-kort med innebygd e-signatur, elektronisk postkasse for informasjon fra det offentlige, e-faktura, e-resept, elektronisk pasientjournal, elektronisk overføring av røntgenbilder og omsorgstjenester. Alle offentlige anbud på IKT-området bør bestå av to komponenter: ett for systemet, og ett for sikring og kontroll av systemet. Disse må tildeles ulike leverandører for å sikre en best mulig kvalitetskontroll av samfunnsviktige portaler hvor store mengder sensitive opplysninger deles. IKT-utviklingen må ikke gå på bekostning av personvernet og folks rett til privatliv. Det er derfor viktig med et sterkt Datatilsyn og klare lovmessige begrensninger knyttet til hva slags informasjon myndighetene og private instanser kan samle inn og nyttiggjøre seg om enkeltmennesket. FrP er motstandere av datalagringsdirektivet og annen lovgivning som innebærer at hele befolkningen i praksis settes under døgnkontinuerlig overvåkning. Det bør dessuten innføres et lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett. Den enkelte skal ha full råderett over sine egne personopplysninger. Fremskrittspartiet vil:  sikre høyhastighetsbredbånd i hele landet  at søknadsskjemaer og relevant informasjon skal være tilgjengelig elektronisk til enhver tid  ha en felles innloggingsportal for alle offentlige tjenester  at det lages en klar digital strategi for offentlig sektor  integrere offentlige IKT-systemer  samle det overordnede ansvaret for IKT-politikk og bredbåndsbygging i ett departement  innføre lovmessig vern av ytringsfrihet og anonymitet på Internett  gi den enkelte full råderett over sine egne personopplysninger

SV IKT på skolen IKT og sikkerhet

IKT-løsninger i skolen bør fortrinnsvis basere seg på fri programvare. På denne måten får alle elever som har tilgang til datamaskin hjemme, muligheten til å ta i bruk samme programvare som er brukt på skolen, uten å måtte betale noe. IKT og sikkerhet Stadig større deler av samfunnets infrastruktur er i dag digital. Også kritisk infrastruktur som energi og telefoni er knyttet til nettet. Dette gjør samfunnet svært sårbart for digitale angrep. De senere årene har vi sett fremveksten av en ny type digitale våpen. De kan ødelegge, sette infrastruktur ut av spill eller fungere som spioner og rapportere tilbake til avsender. Flere land har etablert «cyber» som egen våpengren i forsvaret, på lik linje med land-, luft- og sjøforsvar, som både skal bidra til forsvar og angrep. Også i Norge er det igangsatt arbeid mot digital krigføring. SV vil gjøre Norge beredt til å møte denne nye trusselen ved å styrke forsvars- og politimyndighetenes evne til å fange opp, avverge og stanse digitale angrep. SV jobber for:  At satsingen på digital sikkerhet økes.  Å styrke politiets og forsvarets grunnkompetanse og verktøykasse innen IKT og sikkerhet.  At IKT-sikkerheten rundt kritisk infrastruktur som energiforsyning, kommunikasjon, helse og forvaltning høynes.  Å øke det sivile samfunns kapasitet og kompetanse til å møte truslene – og gjøre det enklere å beskytte seg som privatpersoner.

Høyre Fri programvare og åpen kildekode er ikke nevt i programmet 5.5 Innovasjon og kompetanse i næringslivet

5.5 Innovasjon og kompetanse i næringslivet Kunnskap og kompetanse utviklet over mange år er grunnlaget for svært mye av norsk nærings- og arbeidsliv. Mange etablerte virksomheter satser på fornyelse ved å investere i forskning og utvikling av kompetanse og teknologi, men samtidig ser vi også stadig flere etableringer av rendyrkede kunnskapsbedrifter. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten og føre en næringspolitikk som styrker norske bedrifters omstillingsevne, forskningsinnsats og muligheter for kommersialisering. Bransjer som IKT og «life sciences» er eksempler på hvordan kompetanse vil spille en sentral rolle i fremtidens næringsliv. Dette er næringer som både skaper verdier i seg selv og bidrar til økt konkurransekraft i så vel andre deler av næringslivet som i offentlig sektor. Høyres politikk for forenkling, bedre rammevilkår og kunnskap i skolen er svært viktig også for disse næringenes vekst. Høyre vil dessuten føre en politikk som sikrer at offentlig sektor i større grad tar i bruk de mulighetene kunnskapsbedriftene skaper. Høyres løsninger: • bruke en større del av avkastningen fra Statens pensjonsfond utland på samferdsel, forskning og utvikling, miljøteknologi og vekstfremmende skatteog avgiftslettelser • øke satsingen på forskning og utvikling (FoU), blant annet gjennom FoU-kontrakter mellom næringslivet og det offentlige • forenkle loven om offentlige anskaffelser og gjøre det enklere for mindre, innovative aktører å delta i konkurransen om å vinne anbudene • styrke landsdekkende innovasjonsprogrammer, spesielt innenfor Innovasjon Norge • bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon, spesielt ved å satse på National Centres of Expertise (NCE-programmet) og starte opp Global Centres of Expertise • utvikle et forenklet lov- og regelverk for små og mellomstore bedrifter • øke skattefradraget for å stimulere ansatte til å kjøpe aksjer i egen bedrift • innføre nøytral merverdiavgift i staten, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver • utvikle en veileder og retningslinjer for offentlig-privat innovasjonssamarbeid (OPI), slik at offentlige anbud får større innovasjonseffekt • sikre en fremtidsrettet IKT-strategi med bedre digitale tjenester for innbyggerne og mer effektiv ressursbruk både i stat og kommuner • bygge opp én plattform for sikker ID og kommunikasjon i stat og kommuner • gjøre flere tjenester tilgjengelige på nett for å sikre innbyggerne lettere tilgang til offentlige kontorer også utenom kontortiden ØKONOMI OG NÆRINGSLIV 47 • stille krav til at flere offentlige data, inkludert Kartverkets, skal gjøres åpne og tilgjengelige • styrke insentiver som kobler utdanningsmiljøer med gründermiljøer, og som premierer de institusjonene som utvikler operative og effektive arenaer for kunnskapsdeling og innovasjon • føre en næringslivspolitikk som i større grad anerkjenner kvinnelig entreprenørskap

Relativt vage og uspesifiserte utdrag fra programmet. I utgangspunktet positivt, men vet ikke hva Høyre legger i dette:

sikre at politiet har en strategi for bruk av IKT som sikrer best mulig bruk av moderne teknologi sørge for at politiet har tilgang til nødvendig teknologi og IKT- systemer som bidrar til effektiv bekjempelse av kriminalitet og styrket beredskap. Sørge for at finansieringen av merverdiprogrammet ikke går på bekostning av politiets evne til å løse sine oppgaver

Arbeiderpartiet Fri programvare og åpen kildekode er ikke nevnt i programmet. 4: IKT – tilgjengelighet, kunnskap og verdiskaping

IKT – tilgjengelighet, kunnskap og verdiskaping Internett og bruk av IKT gjør at vi står midt oppe i en teknologisk og sosial endring som er den største siden industrialiseringen. IKT utgjør en stadig større del av hverdagen vår. Arbeiderpartiet vil sikre at alle i samfunnet har nødvendig digital kompetanse slik at det ikke oppstår nye sosiale skiller mellom de som har og de som ikke har slik kompetanse. Digitale løsninger utvikles raskt, de er ofte billigere enn tradisjonelle løsninger, og på områder som helse, utdanning, media og i offentlige sektor blir nye løsninger nå etablert. Arbeiderpartiet vil utnytte mulighetene dette gir til å skape bedre tjeneste, verdiskaping og mer kunnskap i befolkningen. Tilgang til gode og stabile internettløsninger er en viktig del av vår infrastruktur. Det er viktig for den enkeltes deltakelse i samfunnet og for næringslivet. I dag har over 96 % av befolkningen i Norge tilgang på internett hjemme, og sammenliknet med andre land er det mange som deltar i det digitale fellesskapet. Det er viktig etter hvert som IKT ikke lenger bare er en støttefunksjon, men en kjernefunksjon. For næringslivet er dette et konkurransefortrinn som Arbeiderpartiet må bidra til å utvikle videre. Både for enkeltpersoner, bedrifter og offentlig virksomhet er tilgang til internett blitt en nødvendighet på linje med annen infrastruktur. Sikkerhet og robusthet i nettet er viktig for befolkningens trygghet og tillit til å bruke nettjenester. Nettet må være åpent tilgjengelig for alle og den enkelte må selv kunne bestemme hvilket innhold som skal mottas. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at Norge skal ha et bredbåndstilbud i verdensklasse. Arbeiderpartiet vil satse på nye næringer. IKT og internett bidrar til verdiskaping på mange områder. Det gir mulighet til at hver enkelt bedrift kan drives mer effektivt, og gir tilgang til et globalt marked. IKT gir norske virksomheter et konkurransefortrinn når de skal inn i utenlandske markeder. Kunnskap, ideer og tjenester formidles raskere og til flere. Samtidig som IKT-bransjen bidrar til utvikling i mange næringer, skaper den også produkter på egenhånd. Bedrifter som utnytter mulighetene og skaper produkter som svarer til kundenes forventninger, er framtidas bedrifter. Norske bedrifter leverer produkter i verdensklasse basert på IKT-løsninger. IKT-markedene er i kontinuerlig utvikling. Arbeiderpartiet vil sørge for at det offentlige er en tilrettelegger for næringen, samtidig som det offentlige bør være forsiktig med å gripe inn i markeder på en måte som kan hemme innovasjon. Utvikling av APP-er er blitt en ny næring, og mange produkter utvikles basert på offentlige registre som gjøres tilgjengelig som datasett. Norge er et lite marked, og det er derfor viktig at vi baserer oss på internasjonale standarder for å gi norske aktører tilgang til eksportmarkeder. Det lagres store mengder data i verden i dag, og disse krever lagringsplass. Arbeiderpartiet vil satse på grønne datasentre som bruker mindre energi og ressurser enn andre datasentre fordi man oppnår synergier knyttet til strømforsyning, bredbåndstilgang, kjøling og mer effektiv utnyttelse av overskuddsvarmen fra maskinene. Norsk klima kombinert med god tilgang på elektrisk kraft og velutviklede personvernlover gjør at Norge er godt egnet for at slik virksomhet etableres her. Arbeiderpartiet vil styrke Norges konkurransekraft gjennom utdanning, kompetanse og forskning innen IKT. Derfor må vi ha tilstrekkelig kompetanse også på høyt utdanningsnivå. Det er viktig at 43 den forskningen som utføres, både på grunnleggende nivå og på høyere nivå, har relevans for næringslivet. Arbeiderpartiet vil: • At nettnøytralitet som prinsipp fastholdes. • Sørge for at vi har et åpent og ikke-diskriminerende internett. • Bruke offentlige virkemidler for å sikre tilgang der markedsbaserte løsninger ikke etableres. • At innbyggerne skal tilbys sikre og robuste faste og mobile bredbåndsnett av god kvalitet. • At datasett som er samlet inn av det offentlige, må gjøres tilgjengelig slik at det kan utvikles nye produkter basert på slike rådata. • At Norge skal være aktive aktører i det internasjonale standardiseringsarbeidet og aktivt støtte åpne standarder. • At Norge skal være ett av de fremste markedene for IKT-baserte tjenester. • Bidra til at IKT-sektoren fortsatt kan være en viktig vekstnæring i Norge. • Bruke Norges konkurransefortrinn aktivt for å etablere grønne datasentre. • At befolkningen skal ha digital kompetanse og bruke digitale tjenester på en trygg og sikker måte. • Sette fokus på personvern og høy sikkerhet slik at befolkningen har tillit til og tar i bruk digitale tjenester. • Sikre at voksne som står utenfor arbeidslivet skal få styrket sin grunnleggende digitale kompetanse. • Ha forskningsmiljøer innen IKT som holder høyt internasjonalt nivå. • Styrke samarbeidet og dialogen mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

Fant ikke stort hos SP.

 

Hei,

 

Takk for utfyllende tips!

 

I forbindelse med det kommende stortingsvalget skal vi etter planen ta en skikkelig runde med alle partiene rundt dette :-)

[Kaxro]

[...]

Fant ikke stort hos SP.

 

Er einig i at det var vanskelig å finne info om dette på SP sine sider. Skal ta det opp med folk i partiet.

 

Uansett, dette er det Janne Sjelmo Nordås, SPs medlem i transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget sa i debatten om DLD 4. april 2011:

 

Lagring uten mistanke.

 

Datalagringsdirektivet pålegger alle teleselskaper å lagre hvem du ringer til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor lenge du snakker, hvem du sender SMS til, hvor mottakeren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og hvem du sender e-post til uten at det foreligger konkret mistanke om noe kriminelt.

 

Datalagringsdirektivet betyr at alle innbyggere i Norge i praksis blir overvåket. Derfor er SP i mot å gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov.

 

Overvåking av egen befolking.

 

Hadde dette dreiet seg om å registrere hvem du får brev fra, hvem du sender til, hvor ofte du får brev osv, da tror jeg alle hadde sett at dette er overvåking av egen befolkning.

 

Det forsøkes å forklare behovet med at politiet trenger dette for kriminalitets bekjempelse. Dette er en pakkeløsning, og langt mere enn det som først og fremst har vært argumentert for, - lengre utsatt sletteplikt på IP adresser.

 

Utsatt sletting av IP-adresser.

 

Både Datatilsynet og partiene i personvernalliansen har akseptert lengre utsatt sletteplikt av IP adresser. Fordi det er et betydelig mindre inngrep i forhold til personvern enn direktivets innhold. Det ville ikke AP og Høyre være med på.

 

I stedet tar man hele pakken, før man vet hva EU i sin revisjon av direktivet kommer til å foreslå. Evalueringen av direktivet som er starten på revisjonen er varslet å komme medio april, om vel en uke.

 

Sverige avventer et år til tross for trusler om bot.

 

I strid med grunnloven.

 

Forfatningsdomstolen i Tyskland, Romania og Tsjekkia mener direktivet er i strid med grunnloven. EUs datalagringsdirektiv er av den tsjekkiske grunnlovsdomstolen avvist som «utilbørlig mot personvernet».

 

Hvorfor er det nettopp disse landene som setter foten ned for lagring av data? Jeg vil tro at med deres rimelig nære historie, har man god grunn til å være kritiske til et vært forsøk på å overvåke hele eller deler av befolkningen.

 

Å innføre datalagringsdirektivet er å legge det demokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist til side.

 

Nytt i norsk rettspraksis.

 

Dette medfører noe helt nytt i norsk rettspraksis. Man tråkker over en prinsipiell grense for selve rettsstaten. Flere mener at innføringen av direktivet bryter med grunnleggende menneskerettigheter, og det er varslet rettssaker.

 

Det hevdes at datalagringsdirektivet vil være et nyttig verktøy for politiet. Men avveiningen om hvorvidt man mener de etterforskningsmessige fordelene man oppnår er verd de personvernmessige og rettsstatlige kostnadene direktivet har, er et politisk spørsmål, ikke et politispørsmål.

 

Overvåkingen kan omgås.

 

Samtidig kan overvåkingen omgås ved å bruke proxy-servere, nettbasert e-post, VPN-oppkobling (som Stortinget har) og falske e-postadresser, usikrede trådløse nett, Skype, kontantkort fra utlandet.

 

Høyre har fått sukra direktivet med å redusere lagringstiden fra 12 til 6 mnd og forsøker å gjøre det lettere for sine personvernforkjempere med en avtale med AP.

 

Kostnader uklart.

 

Hva som egenlig er på plass, har ikke vært lett å få innblikk i. Det er både uklart hva som ligger i enkelte forslag, hva det vil komme til å koste og hvem som skal betale. Det ble ikke fra flertallet bestående av AP og Høyre gitt rom for å få brakt dette på det rene i komiteenes behandling.

 

JD sier: "En nærmere redegjørelse [av merkostnadene og gjennomføring av det praktiske opplegget] vil forutsette en utredning med lengre tidsfrist enn det som er gitt i komiteens brev".

 

SD sier: "Oppsummeringsmessig vil forslagene i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre medføre svært høye kostnader og være meget utfordrende å gjennomføre".

 

Hva haster sånn?

 

Hva er det som haster sånn? Direktivet skal ikke tre i kraft på enda et år, og andre land tar en fot i bakken.

 

President, Senterpartiet tror ikke det er EU som stresser på for å få Norge til å avklare dette, det virker mer som om det er mer hjemlige forhold som skal roes.

 

Etter vårt syn president, så vil Stortinget gjøre vedtak i en sak der det på ingen måte er redegjort for hva som er lagringstid eller innhold i direktivet etter at EU har gjort sin revisjon.

 

Innskrenker folks personvern

 

Senterpartiet mener også at direktivet går alt forlangt i å innskrenke folks rett til personvern. Stortingsflertallet kunne valgt en langt mindre inngripen i folks privatliv

 

Det er bekymringsfullt at AP og Høyre nå åpner for et overvåkningsregime av alle norske borgeres lovlige aktiviteter på nett og via telefon. Høyre kunne valgt å være et fyrtårn i Europa for personvern interessene, i stedet velger man det motsatte. Det er svært beklagelig at ikke et samlet Storting står opp for personvernet og går i mot EUs datalagringsdirektiv.

 

 

 

Edit: Eg såg under feil avsnitt. SP har dette i sitt prinsipprogram for 2013-17:

 

Frie og ansvarlege enkeltmenneske

 

Senterpartiet ønskjer eit samfunn som gjev enkeltmennesket mest mogeleg fridom. Enkeltmennesket har ufråvikelege rettar, men også klare plikter, som å respektere fridommen til andre, ta vare på naturen og medverke til fellesskapet. Samtidig skal samfunnet leggje færrast mogeleg avgrensingar på livsutfaldinga til folk.

 

Eit meir komplekst og digitalisert samfunn gjev høve for kvar enkelt av oss, men inneber også utfordringar. Overvaking kan vere eit effektivt tiltak mot kriminalitet, men reiser etiske problemstillingar. Alt teknologien gjer mogeleg må vegast opp mot rettsstatsprinsippa. Senterpartiet ønskjer eit ope samfunn bygt på tillit mellom medmenneske og der personvernet speler ei viktig rolle. Overvaking og kontroll må kvile på ei etisk og prinsipiell tilnærming og vere minst mogeleg inngripande overfor innbyggjarane. Overvakingssamfunnet flytter ansvaret for eige liv og for sømmeleg framferd frå individet til samfunnet. Senterpartiet ønskjer ikkje ei slik utvikling.

 

Kontrakten mellom mennesket som medverkar og tek ansvar, og staten som gjev fridom og tryggleik, er limet i velferdssamfunnet. Senterpartiet ønskjer å styrkje dette samspelet. Enkeltmennesket må ansvarleggjerast og staten må ikkje innskrenke fridomen gjennom meir byråkratisering, kontroll og overvaking. Fridomen og rettane til individet kan bli truga både av ein for sterk marknad og ein for sterk stat. Senterpartiet meiner at desse må balanserast for å sikre eit godt samfunn for enkeltmennesket.

 

 

Programmet er tilgjengeleg på bokmål for dei som føretrekk det.

Endret 26. juli 2013 av Kaxro

[Gjest Bruker-245639]

Hei,

 

Takk for utfyllende tips!

 

I forbindelse med det kommende stortingsvalget skal vi etter planen ta en skikkelig runde med alle partiene rundt dette :-)

 

Ikke glem MDG og Piratpartiet her da.