Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Bør jeg stevne psykologen?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Først kort om hva som har skjedd.

Når jeg var 15 år så ble jeg diagnotisert med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme). Riktignok var diagnosen svak, men den var tilstede i følge psykologen.

 

Grunnen til at jeg ble henvist til BUP i utgangspunktet var pga alvorlig mobbing. Istedet for å fokusere på å behandle min depresjon så fokuserte heller psykologen på at jeg var en mulig autist.

 

Når jeg fikk diagnosen ble jeg bare helt stum. Jeg kunne ikke forstå at dette var sant. Kort tid etter diagnosen var stilt oppsøkte jeg fastlegen min som også har utdannelse innen psykologi.

 

Han var enig i meg at jeg ikke hadde trekk som kunne gi meg en slik diagnose. Han har hvert min fastlege i over 10 år. Men det var tydelig at han ville jeg skulle roe meg ned. Jeg gikk på videregående og en secound opinion (andregangs vurdering) var det ikke noe hast med. Det kunne jeg ta når jeg ønsket og hadde kapasitet til det. Det å få en slik diagnose var mildt sagt et hardt slag å få..

 

Når jeg gikk i VG3 så var det tid for ny vurdering. Jeg oppsøkte fastlegen og fikk raskt innkalling på en ny BUP avdeling i nærområdet. Siden dette var en andregangs og endelig vurdering så måtte dette taes av overlegen.

 

Etter noen timer og tester så var resultatet klart.. Jeg hadde ikke gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Mine evner var for gode til at det tilsvarte en med GUF.

 

Selvfølgelig ble jeg lettet men jævlig sur også. For jeg levde i 3 år i den tro at jeg var autist. Jeg visste jo hele tiden at jeg ikke var det, men merkelappen var der.

 

Det å feildiagnotisere er selvfølgelig mulig og alle kan gjøre feil. Psykologi er jo mye synsing (etter mitt inntrykk). Men det å feildiagnotisere noen med autisme er vel egentlig veldig alvorlig. Det er en alvorlig diagnose.

 

Jeg har i det siste tenkt på at denne psykologen må for svi og jeg vil ha oppreisning for den lidelsen jeg ble påført de årene. Det var ikke noe lett å leve med denne diagnosen.

 

I tillegg til å stevne psykologen så bør jo han egentlig ikke få behold lisensen sin etter dette her. Så har også vurdert å melde dette inn til helsetilsynet.

 

Det første jeg tenkte var egentlig å sende et brev til sykehuset poliklinikken tilhører. Å dermed fremme mitt syn og krav. Da kan vi kanskje komme til et forlik. Å evt stevne psykologen etterpå.

 

Hva synes dere? Jeg kan ikke la han slippe unda dette. Det er altfor alvorlig.

 

Anonym poster: d57f087f1a36ff5d6fb795ba87455141

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Diagnosen du har fått er ikke det samme som autisme, det høres ut som du har fått PDDNOS. Det betyr at du ikke oppfyller kriteriene til en spesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, men at de allikevel syns en diagnose på det spekteret forklarer dine vansker best.

 

Men uansett så må du forstå at hvilken diagnose noen har synset om at du har (ingen psykologer hevder psykologi er eksakt vitenskap), så er dine tanker om erstatning osv latterlige. Erstatning for en feildiagnose er noe man kan kreve om du på bakgrunn av en feildiagnose har blitt gitt feil behandling som du kan dokumtentere at har vært skadelig for deg. Type, ble diagnostisert med kreft og fikk cellegift når man egentlig var frisk. Det er en skandale. At noen har sagt at de kanskje tror du har en utviklingsforstyrrelse for og deretter ikke gjøre noen ting er en ikke-sak.

 

Jeg har selv blitt feildiagnostisert som ungdom så jeg forstår at det kan være kjipt, men dette bør du bare la ligge nå.

 

Edit: Forøvrig er det ikke alvorlig i det hele tatt. Helsevesenet tvinger psykologer til å sette diagnoser etter svært få timer med pasientene, så feil diagnoser der skjer hele tiden. Ingen vil ta det seriøst en gang om du prøver å gjøre en stor sak ut av dette.

Endret av aagmed
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Diagnosen du har fått er ikke det samme som autisme, det høres ut som du har fått PDDNOS. Det betyr at du ikke oppfyller kriteriene til en spesifikk gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, men at de allikevel syns en diagnose på det spekteret forklarer dine vansker best.

 

Men uansett så må du forstå at hvilken diagnose noen har synset om at du har (ingen psykologer hevder psykologi er eksakt vitenskap), så er dine tanker om erstatning osv latterlige. Erstatning for en feildiagnose er noe man kan kreve om du på bakgrunn av en feildiagnose har blitt gitt feil behandling som du kan dokumtentere at har vært skadelig for deg. Type, ble diagnostisert med kreft og fikk cellegift når man egentlig var frisk. Det er en skandale. At noen har sagt at de kanskje tror du har en utviklingsforstyrrelse for og deretter ikke gjøre noen ting er en ikke-sak.

 

Jeg har selv blitt feildiagnostisert som ungdom så jeg forstår at det kan være kjipt, men dette bør du bare la ligge nå.

 

Edit: Forøvrig er det ikke alvorlig i det hele tatt. Helsevesenet tvinger psykologer til å sette diagnoser etter svært få timer med pasientene, så feil diagnoser der skjer hele tiden. Ingen vil ta det seriøst en gang om du prøver å gjøre en stor sak ut av dette.

 

(Støtter dette.)

 

Legger til at det kan jo være snakk om en asperger-diagnose som ble gitt.

Lenke til kommentar

Trådstarter:

 

Den konkrete diagnosen var F84.9 uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Han vurderte asperger men fant ikke grunnlag for dette da jeg ikke hadde noen sterke interesser.

 

Når jeg sa til han at jeg skulle klage og be om ny vurdering, så sa han at det kunne jeg gjøre. Men at jeg etter all sannsynlighet ville få samme diagnose. Dette er jo helt inkompetent på det groveste.

 

Synes ikke mine krav om erstatning er latterlige.Her ser dere en lignende sak: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1227652

 

Anonym poster: d57f087f1a36ff5d6fb795ba87455141

Lenke til kommentar

Jeg syns ikke dette bare er latterlig lenger. Jeg skjønner ikke hvorfor man på liv og død absolutt skal ha erstatning og straffe diagnostisereren. Er det et økonomisk bak dette? Eller er det bare en forsvarsmekanisme med å legge skylden på noe annet enn seg selv? Et ønske om å hevne seg på et-eller-annet? Just asking.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Trådstarter:

 

Den konkrete diagnosen var F84.9 uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Han vurderte asperger men fant ikke grunnlag for dette da jeg ikke hadde noen sterke interesser.

 

Når jeg sa til han at jeg skulle klage og be om ny vurdering, så sa han at det kunne jeg gjøre. Men at jeg etter all sannsynlighet ville få samme diagnose. Dette er jo helt inkompetent på det groveste.

 

Synes ikke mine krav om erstatning er latterlige.Her ser dere en lignende sak: http://www.diskusjon...owtopic=1227652

 

Anonym poster: d57f087f1a36ff5d6fb795ba87455141

 

Ja, det er PDDNOS som jeg sa. Det er ikke inkompetent det er sånn psykiske helsevern fungerer. Det du beskriver skjer hver eneste dag for hver eneste psykolog. Det eneste som er synd er at du tydeligvis har oppfattet det å få en diagnose som en kjempe stor greie når det egentlig bare er et ord på et papir som skal gjøre det enklere å hjelpe deg. Det er det eneste som er synd her.

 

Edit: Ethos ble fjernet da TS hadde lest det.

Endret av aagmed
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Jeg syns ikke dette bare er latterlig lenger. Jeg skjønner ikke hvorfor man på liv og død absolutt skal ha erstatning og straffe diagnostisereren. Er det et økonomisk bak dette? Eller er det bare en forsvarsmekanisme med å legge skylden på noe annet enn seg selv? Et ønske om å hevne seg på et-eller-annet? Just asking.

 

Det handler om å ta ansvar for et man gjør. (Den tråden jeg referer til ovenfor beskriver grundigere saken).

 

Jeg skulle hatt antidepresiver og samtaleterapi for å komme meg ovenpå igjen. Istedet stempler psykologen meg som autist. Det har ført mye vondt meg seg dette.. For det første fikk jeg beskjed om at det var mange jobber jeg ikke kunne ha med denne diagnosen (ifølge psykologen). Så jeg har droppet diverse utdanninger.

 

I tillegg har min nærmeste familie behandlet meg som en autist. Dette har hvert veldig slitsomt på mange måter. Du kan ikke forestille deg hvor mye drit det har hvert med dette.. Er det rart jeg synes psykologen skal få sin straff? En oppreisning fra sykehuset og at psykologen mister sin lisens ville hvert et bevis på innrømmelse og skyld. Da ville det hvert mye enklere for meg å leve med dette. Anonym poster: d57f087f1a36ff5d6fb795ba87455141

Lenke til kommentar

Det handler om å ta ansvar for et man gjør. (Den tråden jeg referer til ovenfor beskriver grundigere saken).

 

Jeg skulle hatt antidepresiver og samtaleterapi for å komme meg ovenpå igjen. Istedet stempler psykologen meg som autist. Det har ført mye vondt meg seg dette.. For det første fikk jeg beskjed om at det var mange jobber jeg ikke kunne ha med denne diagnosen (ifølge psykologen). Så jeg har droppet diverse utdanninger.

 

I tillegg har min nærmeste familie behandlet meg som en autist. Dette har hvert veldig slitsomt på mange måter. Du kan ikke forestille deg hvor mye drit det har hvert med dette.. Er det rart jeg synes psykologen skal få sin straff? En oppreisning fra sykehuset og at psykologen mister sin lisens ville hvert et bevis på innrømmelse og skyld. Da ville det hvert mye enklere for meg å leve med dette. Anonym poster: d57f087f1a36ff5d6fb795ba87455141

 

Håper du kan lese det jeg har skrevet en gang til og prøve å ta det til deg. Jeg skal oppsummerende det helt klart, da jeg håper du ikke vil ta dette noe videre da det ikke vil føre til noe positivt for deg selv.

 

1: Du har missforstått hva det vil si og få en diagnose og hva diagnosen PDDNOS (og Asperger forøvrig) innebærer. Det er trist, og det tyder på dårlig kommunikasjon, men det er ikke feilbehandling.

 

2: Det er ikke snakk om at du kan gjøre en sak ut av dette og at du antagelig vil tape den. Det er ikke det jeg sier. Det jeg sier er at det ikke er tvil om at det ikke vil bli gjort en sak ut av det en gang. Det er ingen tvil om at psykologen ikke har gjort noe galt. Din kritikk går egentlig på hvordan psykiske helsevern fungerer, og ikke på en spesifikk behandler, og den virker og ha grunnlag i punkt 1 over her.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Det handler om å ta ansvar for et man gjør. (Den tråden jeg referer til ovenfor beskriver grundigere saken).

 

Jeg skulle hatt antidepresiver og samtaleterapi for å komme meg ovenpå igjen. Istedet stempler psykologen meg som autist. Det har ført mye vondt meg seg dette.. For det første fikk jeg beskjed om at det var mange jobber jeg ikke kunne ha med denne diagnosen (ifølge psykologen). Så jeg har droppet diverse utdanninger.

 

I tillegg har min nærmeste familie behandlet meg som en autist. Dette har hvert veldig slitsomt på mange måter. Du kan ikke forestille deg hvor mye drit det har hvert med dette.. Er det rart jeg synes psykologen skal få sin straff? En oppreisning fra sykehuset og at psykologen mister sin lisens ville hvert et bevis på innrømmelse og skyld. Da ville det hvert mye enklere for meg å leve med dette. Anonym poster: d57f087f1a36ff5d6fb795ba87455141

 

Ja, skjønner. Det er ikke bra, selvsagt.

 

Men juridisk sett så må du nok legge dette på hylla... du aner ikke hvor mye slikt som forekommer i psykiatri (og annet helsevesen)...

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du fikk en feildiagnose og familien behandlet deg anderledes i tre år. Selfølgelig er det uheldig osv, men synest du ikke det er litt ekstremt at du ønsker at psykologen din skal få fyken og fratatt lisensen på grunnlag av dette? Han er vell et menneske han som alle oss andre, og jeg tipper han vill få en tøff fremtid fremover uten jobb og en betydningsløs utdanning.

Tror aldri du kommer noen vei i retten uansett, feildiagnosering skjer støtt og stadig.

Endret av oddsmurf
  • Liker 1
Lenke til kommentar

For å få erstatning må man kunne vise til et økonomisk tap, alternativt et rettsgrunnlag for "tort og svie" (oppreisning). Dette tapet må ha en årsakssammenheng med den (påstått) klanderverdige handlingen, og årsakssammenhengen må være nær (påregnelig). For at oppreisning skal være aktuelt må det være snakk om forsettlig eller grovt uaktsom skade på person eller enkelte personlige krenkelser i straffeloven (feildiagnose er ikke en slik personlig krenkelse).

 

Du kan dermed ikke la psykologen "få svi", i og med at du savner lovhjemmel for erstatning for tort og svie. Det er også heller tvilsomt om vilkåret om grov uaktsomhet er oppfylt. For at dette vilkåret skal være oppfylt må det direkte skjødesløshet i tjenesten til.

 

En feildiagnose er ikke i seg selv skjødesløshet, selv om det kan føles slik for personen som får den feilaktige diagnosen.

 

 

Til sist, et prosessmessig innspill: Vil du virkelig stevne noen for en rettssak der hovedtemaet vil være hvorvidt du utviste autistiske trekk for tre år siden? Det kan være du ikke vil like resultatet, uansett hvor mye du mener du sitter med fasiten. Folk vil ikke huske om du vant eller ikke. De vil huske at du er fyren som stevnet psykologen din fordi du var uenig i diagnosen din. Og det de fleste vil tenke er at det er noe galt med deg.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
  • 6 år senere...

Her er mye uvitenhet og ja overføringer. Folk her prøver å si noe om hvordan denne situasjonen skal oppleves. Er det ingen som ser at personen som opplevde dette ble krenket? Det er jo skadelig mye av det som står her. Jeg vurderer ikke hva som skal gjøre med psykolog eller erstatning, men noterer meg st dette ikke er forumet for å få forståelse for en vanskelig situasjon.

Jeg hadde nok ikke skjønt så mye av dette før , men etter å ha opplevd det selv skal jeg si at jeg fikk andre erfaringer. Like skadelig som mange feildiagnoser i somatikken. Håper du har fårr hjelp og kunnet sankke med folk som forstår seg på dette .

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...