Er det meg det er noe galt med, eller er situasjonen stressende?

[AnonymDiskusjon]

ok - er det meg det er noe galt med, eller er jeg rett i å bli stresset av

situasjonen?

For 3 måneder siden ble jeg satt på prosjekt - det virket spennende, og

jeg gledet meg veldig, i sær siden jeg mistrivdes i forrige jobb, jeg

hadde hatt den i flere år, og bedt om utfordringer og søkt internt. Jeg

fikk ikke den ene fordi jeg manglet salgserfaring, og andre fordi sjefen

mente den ville bli for lett - jeg mente noe annet, men sa ikke imot.

Jeg ble så satt over på noe helt annet innen IT. Det gikk fint, men ballet

på seg - jeg var hovedtillitsvalgt, og hovedverneombud. Jeg fikk beskjed

om at ville jeg beholde begge verv og gjøre en god jobb/innsats så kunne

jeg ikke få prosjektet også, siden jeg ble borte for mye og en ønsket ikke

overtid. Jeg hadde tross alt valgt å bli det, så nå fikk jeg velge.

jeg valgte å si ifra meg tillitsvalgtvervet, i sær siden jeg jobbet med en

der som tenkte på seg selv mer enn oss, så jeg ble satt med alt. Å komme

overens med kollegaen min ble noe hardt til tider, sendte jeg sms e.l. med

noe info før kl 09 så fikk jeg kjeft, gjorde jeg ikke som han mente,

tenkte som han e.l. evnt. gjorde noe feil, så kunne jeg få overhøvlig

offentlig, dvs han kjeftet mens andre satt rundt/ble krass,

gestikuleringen/kroppsspråket kunne bli veldig dramatisk og mye

stønning/sukking osv som ble lett hørbar, og kommentarer som gjorde meg

usikker. Jeg fikk mer følelse at uansett hva jeg sa til han så ble det

tatt ille opp og han ble sur.

Etter å ha fått kommentar når jeg skrev ned en manual på hvordan noe

skulle gjøres for eget bruk og fikk kommentar "Skal man gjøre noe, så gjør

det ordentlig!" ifm at jeg sa den var for eget bruk, jeg hadde ikke kommet

så langt som å lage en for alle - han selv hadde jo sendt den han lagde

for seg selv uansett, men han mente jeg skulle lagd så alle forstod den,

ikke bare for eget bruk (fair poeng, men druknet veldig i resten han

sa)...akkurat da etter tidligere å fått overhøvlig når jeg kom med forslag

så ble jeg rimelig nedfor.....det ble ikke mye bedre siden, jeg bare lot

være å gjøre noe med det fordi leder hadde sagt at om jeg fikk fortsette

var avhengig av hvordan vi fungerte sammen. På gamle avdelingen så var det

nedbemannet og min jobb der var vekke, slik at jeg måtte gått tilbake til

enda enklere jobb, med en som mistrivdes og når hun gjør det er hun lite

hyggelig å jobbe med, så alternativet var verre enn å holde ut med min nye

kollega.

Når jeg så begynte å lage manualene som alle kunne lese kom kommentarer om

masse skrivefeil, dette måtte man se på sammen, dette var ikke hvordan

bruke systemet, bare hva var systemet. Jeg tok tilbakemeldingene og

sjekket alle tekster med word for å se etter feil, samt ba andre kolleger

sjekke - ingen fant noe, og den som sjekket begge for å se om han forstod

sitter med samme stilling som oss, så er like pirkete (skulle en forvente)

- han syntes det var bra og forstod alt.

På et annet tidspunkt så skulle jeg sjekke noe filer - gjorde som jeg

trodde jeg skulle, men fikk overhøvling pga det var gjort feil, problemet

var at vi hadde avtalt at jeg skulle få opplæring, men fikk ikke - likevel

ble han sur fordi jeg gjorde feil...det er flere episoder, men å nevne

alle nå tror jeg ville medført hodepine.

Siste episode var med sjefen hvor hele systemet kræsjet på morningen i dag

- jeg spøkte med at det var jo en fin måte å starte uken på, det ble

tolket som at jeg hadde en klagende tone, og dette var jobben min (samme

person hadde tidligere sagt vi ikke skulle fungere som servicedesk - vi

skulle teste) så jeg ble bare oppgitt og resignerte med at hun sikkert

hadde rett for ikke havne i en ny diskusjon.

 

Spørsmålet gjenstår - er det meg det er noe galt med, eller er dette med 2

ledere, en kollega som er vant å jobbe alene og ikke helt vant kanskje med

det mellommenneskelige så stressende? Jeg har prøvd å snakke med leder,

men han hadde ikke tid, selv når jeg ringte og sa det ble ille, jeg prøvde

å følge opp med å si det var viktig, men ble ikke prioritert. Akkurat nå

sitter jeg på jobb har mest lyst å grine fordi jeg ikke orker mer av

dette. Anonym poster: 93daed3804cb3174561cc987680d4d8a

[Skandinav]

Kanskje denne tråden hører bedre hjemme under "Samliv og relasjoner"?

En skulle vel tro at det ikke har så mye med det å gjøre, men jeg gjetter at du er en kvinne (?).

Uansett ser jeg mye av det som man kan kategorisere som "kvinnelig samvittighet". Kort og godt bryr du deg for mye om andre og andres mening om deg selv. Med det i bakhånd blir det fort slik at man reagerer som du gjør, derfor er det ikke unaturlig for deg å føle som du gjør.

Løsningen på problemet er mer kynisme fra din side (noe som ikke alltid er negativt). Bein i nesen og gi-faen-mentalitet er bra verktøy. Lever du for å jobbe, eller jobber du for å leve?

 

Spiss albuene og lykke til videre

[AnonymDiskusjon]

Kanskje denne tråden hører bedre hjemme under "Samliv og relasjoner"?

En skulle vel tro at det ikke har så mye med det å gjøre, men jeg gjetter at du er en kvinne (?).

Uansett ser jeg mye av det som man kan kategorisere som "kvinnelig samvittighet". Kort og godt bryr du deg for mye om andre og andres mening om deg selv. Med det i bakhånd blir det fort slik at man reagerer som du gjør, derfor er det ikke unaturlig for deg å føle som du gjør.

Løsningen på problemet er mer kynisme fra din side (noe som ikke alltid er negativt). Bein i nesen og gi-faen-mentalitet er bra verktøy. Lever du for å jobbe, eller jobber du for å leve?

 

Spiss albuene og lykke til videre

 

Faktisk ikke - er mann, er bare noe sliten pga jobbsituasjonen har vært noe traurig, så å komme over i en situasjon med masse forventninger, hvor jeg får beskjed at min eksistens avhenger av en jeg oppfatter som en kødd, men sier jeg imot så ja.. Anonym poster: 93daed3804cb3174561cc987680d4d8a