Samboer som stjeler ifra jobben sin.

[AnonymDiskusjon]

Da står jeg her og ser at min samboer tar med seg ting hun har stjelt på arbeidplassen sin. Det er på bøttevis med ting.

 

Og heleren er ikke bedre enn stjeleren.

 

Hun jobber i ett stort firma men er ansatt i en filial her.

 

Jeg har forsøkt å si det til henne men hun bryr seg ikke.

Som hun sier, det ikke noen som kan ta henne.

 

Grunnen er at hun er nestkommanderende der og har god tone med sjefen.

 

Dette synes jeg lite og ingenting om og vil varsle de sentralt at det er stort svinn.

 

Men jeg vil ikke gjøre med til kjenne, verken på telefon eller mail.

 

Så hvordan gå frem.

 

Kan en sende en anonym mail. Og hvor er i så fall den tjenesten.

 

Det høres fælt ut å varsle om slikt men jeg synes ikke om stjeling ifra arbeidsgiver.

 

Anonym poster: 345ba4091b2cfe49a46e8c88bfaf4ed7

[DCG]

Jeg regner med at du er klar over at om du varsler at samboeren din stjeler fra jobben så kan det gå ut over hennes arbeidsforhold? Altså, at hun i verste fall kan miste jobben (det avhenger naturligvis av hva som stjeles og hvor mye).

 

En grei løsning ville vært å sende et fysisk brev (usignert naturligvis) eller opprette en falsk mail addresse du kan sende ifra. Du bør også være obs på at det allikevel kan være lett for samboeren og forstå hvem som har varslet, noe som neppe vil skape god stemning i heimen.

[nomore]

Den ene siden av saken er selve stjelingen fra arbeidsgiver, og forholdet mellom arbeidsgiver og din samboer. Varsler du arbeidsgiver om dette så bør du ikke bli overrasket dersom dette enten blir sett imellom fingrene på(med _for_ god tone med sjefen sin) eller at arbeidsforholdet endrer seg(inkludert avsluttes). Dette vil naturligvis også påvirke deg på flere måter.

 

Den andre siden av saken er ditt forhold med samboer. Du vet nå holdningen vedkommende har til dette, og det er lite trolig at dette endrer seg over tid med mindre vedkommende får profesjonell hjelp. Du må altså ta stilling til om du enten aksepterer at samboer driver med stjeling fra arbeidsgiver(også fremtidige) eller så må du nå sørge for at hun får hjelp, og underveis må du støtte henne.

 

Problemet forsvinner ikke av at du bare tipser arbeidsgiver og forholder deg anonym.

[xClaymanx]

Har hun oppgitt noen grunn til at hun stjeler fra jobben?

Om det er ting som hun har bruk for som de uansett skal kaste er jo det en annen sak.

Om jeg får spørre. Hva er det hun tar for noe?

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar som er kommet frem til nå.

 

Jeg regner med at du er klar over at om du varsler at samboeren din stjeler fra jobben så kan det gå ut over hennes arbeidsforhold? Altså, at hun i verste fall kan miste jobben (det avhenger naturligvis av hva som stjeles og hvor mye).

 

Den biten er jeg klar over, men stjeling skal ikke forekomme.

 

En grei løsning ville vært å sende et fysisk brev (usignert naturligvis) eller opprette en falsk mail addresse du kan sende ifra. Du bør også være obs på at det allikevel kan være lett for samboeren og forstå hvem som har varslet, noe som neppe vil skape god stemning i heimen.

 

Fysisk brev er lett å spore. Men takk for svar der og.

 

Det har ikke skapt god stemming i heimen i det hele tatt. Har forsøkt å si det til henne. Fikk beskjed om å dra til h.....e

 

Har hun oppgitt noen grunn til at hun stjeler fra jobben?

Om det er ting som hun har bruk for som de uansett skal kaste er jo det en annen sak.

Om jeg får spørre. Hva er det hun tar for noe?

 

Det lille jeg har fått oppgitt er pengemangel. Og lett å få med seg varene. Hun deler ut mye på bygda og.

 

Hun er utspekulert og gjemmer bort varer som plutselig går ut på dato. Mest mat, snop og barberhøvler. Har en hel kasse stående her med over 200 barberhøvler. Har vært oppi over 600 barberhøvler.

 

 

Den ene siden av saken er selve stjelingen fra arbeidsgiver, og forholdet mellom arbeidsgiver og din samboer. Varsler du arbeidsgiver om dette så bør du ikke bli overrasket dersom dette enten blir sett imellom fingrene på(med _for_ god tone med sjefen sin) eller at arbeidsforholdet endrer seg(inkludert avsluttes). Dette vil naturligvis også påvirke deg på flere måter.

 

Påvirker meg allerede og ungene lærer fort at dette er tillattå stjele.

 

Og ja at de har god tone seg imellom går utover de andre på golvet. Dette er ett stort firma som er internasjonalt. Med en liten filial der hun er.

 

Den andre siden av saken er ditt forhold med samboer. Du vet nå holdningen vedkommende har til dette, og det er lite trolig at dette endrer seg over tid med mindre vedkommende får profesjonell hjelp. Du må altså ta stilling til om du enten aksepterer at samboer driver med stjeling fra arbeidsgiver(også fremtidige) eller så må du nå sørge for at hun får hjelp, og underveis må du støtte henne.

 

Problemet forsvinner ikke av at du bare tipser arbeidsgiver og forholder deg anonym.

 

Hun har ikke behov for hjelp til det sier hun. Så lenge hun ikke blir tatt så gir hun F. Dette har hun gjort andre plasser og.

 

Synes ikke om å stjele ifra noen jeg. Og dette har satt meg i en klemme som er ekkel.

 

Hun er en voksen dame....

 

Så ja, jeg vil gjerne varsle anonymt. Hun får ta følgene av sine skitne valg når hun velger å stjele ifra arbeidsgiver.

 

Synes ikke om det å stjele og det gir dårlige signaler til våre barn.

 

Og på grunn av denne stjelingen så vil jo mistanken havne på andre som er der på golvet.

 

Håper på flere innspill.

 

 

 

 

 

Anonym poster: 345ba4091b2cfe49a46e8c88bfaf4ed7

[nomore]

Vel, problemet forsvinner som sagt ikke av seg selv om du er anonym. Om hun ikke vil endre på dette selv så vil det alltid ligge der som ett problem og smitte over på barna deres. Og all den tid du aksepterer det så forsterker det faktisk "at det er greit"-holdningen.

[kjetilkl]

Det virker jo som du er inneforstått med at varslingen kan få følger både for hennes arbeidsforhold, og deres samboerforhold, så jeg synes det voksne å gjøre her å stille henne et ultimatum om at enten så slutter hun - ellers så varsler du ledelsen.

 

Da får du tatt den konflikten på forhånd og det blir mye lettere å håndtere for begge to.

[Vice]

Må først og fremst gi deg ros for å forsøke å sette et godt eksempel ovenfor barna og ikke bare velge den lette veien ut når du vet at ting er riv ruskende galt.

Men om du er beredt til å ta den fulle støyten så kanskje følgende metode kan brukes: Samle sammen alt du finner, og ta hele sulamitten med til sjefen hennes for å levere det tilbake personlig. Jeg synes det kunne vært en grei måte. Dette er ting som ikke hører til hjemme hos dere så derfor leverer du det tilbake til eieren. Plain and simple.

[Iguil]

Mat. godteri og barberhøvler var nå en fin kombo. Noen som barberer seg sykt mye?

 

Det var nå uansett ikke store greiene.

 

Det er uansett dumt å dele det ut på gata, så også at du nevnte "bygd", da kan det fort bli folkesnakk og at man blir tatt den veien. Du burde virkelig i det minste få henne til å slutte med dette.

 

Har barna blitt fortalt at det er "greit" å stjele? Kan jo like gjerne bare si at det er en gave, overskuddsvarer ellerno.

 

Jeg ville aldri, under noen omstendighet, angitt min egen kjæreste for kriminalitet. Hva skjer med lojaliteten til folk?

[Herr Brun]

Mat. godteri og barberhøvler var nå en fin kombo. Noen som barberer seg sykt mye?

Barberhøvler er dyrt, har god holdbarhet, tar lite plass og er lettomsettelig. En av de vanligere varetypene å underslå. Ofte mindre kontroll på beholdning enn for tobakk, som gjerne følges opp nøye.

[Simen1]

At dere har barn synes jeg kompliserer saken fordi da bør dere i mye større grad unngå samlivsbrudd.

 

Det virker som du er innstilt på anonym varsling. Jeg ser en mulighet for at det kanskje kan gjøres på en måte som får henne til å slutte å stjele, uten at hun får sparken. La saken hvile en stund så det ikke er så innlysende hvem som tipser. Opprett en anonym epostadresse, via TOR-nettverket. Anbefal den sentrale norske ledelsen i selskapet skjerping av kontrollrutiner og uanmeldte regnskaps/logistikk-kontroller ved filial X og send kopi til daglig leder ved filial X. Tips gjerne rett etter en vareopptelling f.eks ved årsskiftet sånn at ledelsen ikke går så mye tilbake i tid, men starter kontrollene fra den varetellinga. Det bør gi samboeren din og eventuelt sjefen hennes dersom hun vet hva som foregår, kalde føtter og stoppe svinnet.

 

PS. Dette høres forholdsvis alvorlig ut. For ganske mange år siden (5-15?) var det en renholder i en Remabutikk som ble avslørt for å stjele veldig mye varer. Over flere år var varer for flere hundre tusen tatt. Jeg husker ikke nøyaktig dom i saken, men det ganske mange måneder i fengsel. Redigert: Trondheim 2004 - varer for 2,7 millioner stjelt fra Rema av renholdere.

Endret 22. juli 2013 av Simen1

[AnonymDiskusjon]

Takk for svar, det er godt å se at dere kan bidra.

 

Da jeg synes at dette er en alvorlig klemme.

 

Vi har to barn i tenårene som altfor fort kan komme ut i samme selskap.

 

Det virker jo som du er inneforstått med at varslingen kan få følger både for hennes arbeidsforhold, og deres samboerforhold, så jeg synes det voksne å gjøre her å stille henne et ultimatum om at enten så slutter hun - ellers så varsler du ledelsen.

Da får du tatt den konflikten på forhånd og det blir mye lettere å håndtere for begge to.

 

Har forsøkt, nytter ikke å stille ultimatum til henne om det. Ble masse kjefting og tull. Og at det var ikke mitt problem.

 

Må først og fremst gi deg ros for å forsøke å sette et godt eksempel ovenfor barna og ikke bare velge den lette veien ut når du vet at ting er riv ruskende galt.

Men om du er beredt til å ta den fulle støyten så kanskje følgende metode kan brukes: Samle sammen alt du finner, og ta hele sulamitten med til sjefen hennes for å levere det tilbake personlig. Jeg synes det kunne vært en grei måte. Dette er ting som ikke hører til hjemme hos dere så derfor leverer du det tilbake til eieren. Plain and simple.

 

Takk for ros. Liker ikke at folk tar seg til rette. Andre på golvet kan og vil få mistankene rettet mot seg og ikke hun som er nestkommanderende. Hun gjør jo aldri noe galt.

 

Er ikke lett å samle sammen alt som hun har gitt bort til venner og bekjente. Men takk for tipset.

 

Maten der er nok spist opp. De 200 barberhøvlene som er igjen har hun gjemt men jeg fant de i en kasse som også var bortgjemt.

 

 

 

Så kan sentral ledelsen ta det videre med hensyn til at da kan jeg svare kun for de spørsmålene som måtte komme om hun blir fersket. Om og visst de spør oss rundt i ettertid.

 

Kan ikke fordra at noen finner på å stjele ifra sin egen arbeidsgiver.

 

Og at hun lager det til slikt at det passer henne å få alt på plass.

 

Tenk den tanken at noen andre får det på seg at det er de som er tyvpakket.

 

Nei, gjør en noe galt som å stjele så må en stå til ansvar for det.

 

Håper det er noen som kan si hvor jeg finner en anonym mail sender ting. Da jeg er bestemt på å få det gjennomført.

 

Dette har tross alt foregått i mange år og det gjør meg vondt å se hvor lett enkelte tar på andre sine ting.

 

 

Anonym poster: 345ba4091b2cfe49a46e8c88bfaf4ed7

[AnonymDiskusjon]

Mat. godteri og barberhøvler var nå en fin kombo. Noen som barberer seg sykt mye?

 

Det var nå uansett ikke store greiene.

 

Det er uansett dumt å dele det ut på gata, så også at du nevnte "bygd", da kan det fort bli folkesnakk og at man blir tatt den veien. Du burde virkelig i det minste få henne til å slutte med dette.

 

Har barna blitt fortalt at det er "greit" å stjele? Kan jo like gjerne bare si at det er en gave, overskuddsvarer ellerno.

 

Jeg ville aldri, under noen omstendighet, angitt min egen kjæreste for kriminalitet. Hva skjer med lojaliteten til folk?

 

Min lojalitet går til de som brødfør oss. Som nestkommandernde burde hun vite bedre.

 

Tenker på de som får mistanken mot seg som ikke stjeler. Anonym poster: 345ba4091b2cfe49a46e8c88bfaf4ed7

[AnonymDiskusjon]

At dere har barn synes jeg kompliserer saken fordi da bør dere i mye større grad unngå samlivsbrudd.

 

Det virker som du er innstilt på anonym varsling. Jeg ser en mulighet for at det kanskje kan gjøres på en måte som får henne til å slutte å stjele, uten at hun får sparken. La saken hvile en stund så det ikke er så innlysende hvem som tipser. Opprett en anonym epostadresse, via TOR-nettverket. Anbefal den sentrale norske ledelsen i selskapet skjerping av kontrollrutiner og uanmeldte regnskaps/logistikk-kontroller ved filial X og send kopi til daglig leder ved filial X. Tips gjerne rett etter en vareopptelling f.eks ved årsskiftet sånn at ledelsen ikke går så mye tilbake i tid, men starter kontrollene fra den varetellinga. Det bør gi samboeren din og eventuelt sjefen hennes dersom hun vet hva som foregår, kalde føtter og stoppe svinnet.

 

PS. Dette høres forholdsvis alvorlig ut. For ganske mange år siden (5-15?) var det en renholder i en Remabutikk som ble avslørt for å stjele veldig mye varer. Over flere år var varer for flere hundre tusen tatt. Jeg husker ikke nøyaktig dom i saken, men det ganske mange måneder i fengsel.

 

Samlivsbrudd kan skje i alle nivåer, men stjeling ifra den som brødfør en skal ikke forekomme.

 

Jeg vil ikke at våre barn skal se på det som greit å stjele.

 

Dette har foregått i mange år, så nå jeg oppdaget dette igjen ble jeg satt ut. Hater folk som stjeler.

 

Det er alvorlig, og vanskelig for meg som samboer å se at dette skjer. Siden hun deltar i varetellingen så har hun funnet smutthullene for det og. Det må bli varsling på anonymt sett.

 

Anonym poster: 345ba4091b2cfe49a46e8c88bfaf4ed7

[AnonymDiskusjon]

Barberhøvler er dyrt, har god holdbarhet, tar lite plass og er lettomsettelig. En av de vanligere varetypene å underslå. Ofte mindre kontroll på beholdning enn for tobakk, som gjerne følges opp nøye.

 

Det er det det er. lettomsettelige produkter / varer.

 

Uheldigvis.

 

De som har mottatt produktene stiller ikke noen spørsmål i det hele tatt.

 

De takker og bukker. Og på den måten får vell hun ekstra kick for å stjele.

 

Alle som får gitt noe og takk etterpå blir jo sett på som helter.

 

Det som er merkelig at på hennes skift er det alltid produkter som går hull, og da er det ikke lov å selge. Snop som rammler på gulvet, ikke lov å selge.

 

Masse andre produkter som går ut på dato.

 

Nei, dette har jeg sett på for lenge. Dette er rett og slett skammelig av henne.

 

Og jeg føler skam selv, da jeg har forsøkt å si ifra til henne og ikke kommer noen vei.

 

Takk for svar. Dette gir meg en trøst om at det finnes håp om å få henne på rett spor. Håper jeg da.

 

Anonym poster: 345ba4091b2cfe49a46e8c88bfaf4ed7

[xClaymanx]

Det at hun sier at det ikke er ditt problem er tull og tøys.

Du er glad i henne og vil ikke at noe skal skje med henne.

Hva om hun så at en av barna deres kom hjem med godteri de hadde stjelt eller kanskje noen leker fra en butikk etc. Ville hun blitt glad av dette?

Hvis hun klager på at det er pengemangel i hus så er det somregel andre ting som er skylden i dette.

Om skjefen finner ut om hva hun tar vil dette på ingen måte ende godt. Og jeg tror også hun vil få problem med å få en ny jobb i senere tid.

Be henne rett og slett å tenke på konsekvensene av det hun gjør.

Om det allerede er pengemangel, hva gjør hun da om hun blir tatt og mister jobben og muligens får en bot?

[Simen1]

Jeg ville aldri, under noen omstendighet, angitt min egen kjæreste for kriminalitet. Hva skjer med lojaliteten til folk?

Skuffende dårlig moral Iguil! Nå er det riktignok forskjell på å ta en postit-blokk (simepelt tyveri/nasking) og å forsyne seg med lassevis av varer i årevis (grovt tyveri/underslag), men hadde jeg vært i trådstarters situasjon ville jeg gått ganske langt for å få slutt på tyveriet. Det er ikke et lite problem. Det er et kjempeproblem og fortjener også tilhørende kraftig reaksjon.

 

Har forsøkt, nytter ikke å stille ultimatum til henne om det. Ble masse kjefting og tull. Og at det var ikke mitt problem.

Jeg ser for meg at det er tilnærmet umulig å ta det opp muntlig uten at det sklir ut i en stor krangel. Prøv å kommuniser det skriftlig til henne. Pakk telt og soveposer. Dra på fisketur med ungene og legg igjen et langt og gjennomtenkt brev til henne. Slå av telefonen. La henne rase fra seg og send en SMS der du ber om skriftlig svar på epost. Det er utrolig hvor annerledes det er å kommunisere vanskelige ting skriftlig med sine nærmeste. På magisk vis skir det ikke ut i krangling. Inviter foreldrene dine eller et vennepar på middag/kaffebesøk, varsle samboeren om det en time før dere skal ha besøket så hun har mulighet til å rydde opp eventuelle ting hun har rasert. Kjøp restaurantpizza, sushi eller noe sånt som du kan ha med og kom sammen med besøket. Hun vil nok holde maska som aldri før og det tror jeg kan være en måte å avverge frontalangrep ved hjemkomst. Den vanskelige praten begynner selvsagt når besøket drar, men jeg tror både brevene og besøket tar mye av brodden ut av krangelen. PS. Dette er bare et forslag. Jeg aner ikke om det vil virke for dere. Uansett lykke til.

[AnonymDiskusjon]

Skuffende dårlig moral Iguil! Nå er det riktignok forskjell på å ta en postit-blokk (simepelt tyveri/nasking) og å forsyne seg med lassevis av varer i årevis (grovt tyveri/underslag), men hadde jeg vært i trådstarters situasjon ville jeg gått ganske langt for å få slutt på tyveriet. Det er ikke et lite problem. Det er et kjempeproblem og fortjener også tilhørende kraftig reaksjon.

 

 

Jeg ser for meg at det er tilnærmet umulig å ta det opp muntlig uten at det sklir ut i en stor krangel. Prøv å kommuniser det skriftlig til henne. Pakk telt og soveposer. Dra på fisketur med ungene og legg igjen et langt og gjennomtenkt brev til henne. Slå av telefonen. La henne rase fra seg og send en SMS der du ber om skriftlig svar på epost. Det er utrolig hvor annerledes det er å kommunisere vanskelige ting skriftlig med sine nærmeste. På magisk vis skir det ikke ut i krangling. Inviter foreldrene dine eller et vennepar på middag/kaffebesøk, varsle samboeren om det en time før dere skal ha besøket så hun har mulighet til å rydde opp eventuelle ting hun har rasert. Kjøp restaurantpizza, sushi eller noe sånt som du kan ha med og kom sammen med besøket. Hun vil nok holde maska som aldri før og det tror jeg kan være en måte å avverge frontalangrep ved hjemkomst. Den vanskelige praten begynner selvsagt når besøket drar, men jeg tror både brevene og besøket tar mye av brodden ut av krangelen. PS. Dette er bare et forslag. Jeg aner ikke om det vil virke for dere. Uansett lykke til.

 

Takk for svar igjen.

 

Som sagt, det er forsøkt muntlig og da var hun sur i flere uker etterpå. Det ble som du skriver en meget stor krangel.

 

Traff jo noen ømme punkter der. Og hun har jo nærmest heltestatus til de hun deler "godene" med. Men hos meg har hun det ikke.

 

Hun er god til å holde masken når andre er til stede. Det er dritten som kommer etterpå som gjør det vanskelig å forsøke å varsle på andre måter enn til sentralledelsen.

 

At jeg angir henne, vil kunne trygge de som går på golvet med henne. Samt at det er moralsk forkastelig å stjele av den som brødfør en.

 

Ser at du Simen skriver om Tor mail, hvordan virker det. Prøvde å google det, men jeg forstod ikke så mye.

 

Takk igjen. Som dere ser så er dette noe som plager meg mye. Veldig mye.

 

Er så mange ting som slår negativt ut.

 

Ungene lærer at det er greit å stjele.

Andre på golvet vil få mistanken mot seg.

Det er moralsk forkastelig.

Samt mange andre ting som jeg ikke får satt ord på.

 

Nei det er ikke godt å ha samvittighet idag.

Anonym poster: 345ba4091b2cfe49a46e8c88bfaf4ed7

[Iguil]

Skuffende dårlig moral Iguil! Nå er det riktignok forskjell på å ta en postit-blokk (simepelt tyveri/nasking) og å forsyne seg med lassevis av varer i årevis (grovt tyveri/underslag), men hadde jeg vært i trådstarters situasjon ville jeg gått ganske langt for å få slutt på tyveriet. Det er ikke et lite problem. Det er et kjempeproblem og fortjener også tilhørende kraftig reaksjon.

 

Jeg kan godt forklare kort:

 

1) Det vil sannsynligvis ikke hjelpe på holdningene til personen uansett. Av de jeg har vært borti har straff for en handling enten blitt sett på som tull for det de ser på som en bagatell, eller så har personen reflektert og lært før straffen i det hele tatt er idømt. Litt som å straffe en sjåfør der passasjeren omkommer, som om sjåføren ikke har det vondt nok allerede.

 

2) I absolutt "beste fall" gir sjefen faen i hele greia, og man kan begynne å lure på hva som foregår mellom dem. Eller så får hun beholde jobben, men vil bli holdt under nøye oppsikt, som skaper spenninger på arb. plassen. Se pkt. 5 om stigma. Eller; lokalavdelingen eller konsernet sentralt setter i gang hele pakka med avskjedigelse og anmeldelse. Og vips, så er det ingen som brødfør familien.

 

3) Ved anmeldelse og straffesak vil det sannsynligvis ta veldig lang tid, pga. politiets ressurser osv osv., noe som vil skape en veldig lang (kanskje opptil flere år) periode med uvisshet, periodiske avhør, møter med kriminalomsorgen osv. Som igjen bidrar til frykt og usikkerhet i hverdagen. Skal hun da i det hele tatt søke ny jobb hvis hun kommer i fengsel eller får samfunnsstraff, som kommer i konflikt med jobben?

 

4) Har personen "lært" vil det trolig bli en periode for henne der alt står på vent (se pkt. 3), type ligger på sofaen hele dagen, er sliten og preget av alt. Har personen ikke "lært" vil det med all sannsynlighet bli sett på som svik av partneren, med påfølgende samlivsproblemer som kanskje ender i brudd, barnefordelingssaker osv. Og så har vi kanskje to rettsaker samtidig.

 

5) Selv om min mening er at fengselsvesenet/kriminalomsorgen i Norge er veldig bra lagt opp, med lav tilbakefallsrate og fokus på tilbakeføring i samfunnet vil man fortsatt ha det stemplet ved seg, ikke bare i bygdesnakk og rykter, men også registrert i strafferegisteret/"på rullebladet". Som igjen vil legge store begrensninger på reise, jobbmuligheter m.m. I utgangspunktet vil personen aldri mer i sitt liv jobbe i noen jobb som krever "plettfri vandel", og vil med all sannsynlighet havne bakerst i køen i alle andre stillinger som på noen måte sjekker vandel, eller hvor det kommer fram på alle måter. Både folk flest og samfunnet er latterlig dømmende.

 

(Her vil jeg samtidig trekke frem et ganske bra sitat, fra en muslim tror jeg, som var på TV2-nyhetene ellerno for mange år siden. Vedkommende tok fram et hvitt A4-ark, og sa "du ser et hvitt ark". Men etter å ha lagd en prikk på arket med en tusj fortsatte han/hun med "men nå vil folk flest kun se den svarte prikken, og ikke det hvite arket for øvrig". Det var om ære eller noe sånt, men passer veldig bra på hele greia med rulleblad og stigma).

 

Jeg sier ikke at tyveri er bra, selv om jeg er godt kjent med mange som forsyner seg med post-its++ fra arb. plassen sin, uten at det blir sett på som noe big deal. Moral er veldig subjektivt og relativt, se bare på respekt for fartsgrenser (var en tråd her om det og moral ganske nylig).

 

Jeg ville i samme situasjon trolig selv forsøkt å få slutt på tyveriene selv, men ikke fordi at bedriften er så jævla viktig for meg, eller fordi "stjeling er galt". Heller for å beskytte min samboer mot alt det unødvendige styret en offentlig oppvask vil gi. Om så til det nivå å hjelpe med å dekke over eventuelle spor, men gjerne fortsatt så lenge videre stjeling opphører. Min prioritet, og lojalitet, ligger da for faen hos kjæresten min.

[Simen1]

Ser at du Simen skriver om Tor mail, hvordan virker det. Prøvde å google det, men jeg forstod ikke så mye.

Tor er ikke noen eposttjeneste, men en måte å bruke internett (via nettleseren) uten at de nettstedene du besøker skal kunne spore deg via IP-adressen. Bruker du dette når du oppretter epostadresse på en hvilken som helst tjeneste, uten å oppgi noe annen informasjon som kan identifisere deg, så er eposten din anonym og usporbar. Litt forenklet forklart, men i grove trekk.

 

Hardware.no: Guide - Slik blir du helt anonym på nettet - Tor: Forsvinn fra radaren

Her forklarer de hvordan du får brukt tor nettverk i praksis.

 

Bruker du ikke Tor eller lignende anonymiseringstjenester er det en smal sak for arbeidsgiveren å anmelde forholdet og for politiet å få utlevert din identitet på bakgrunn av ip-adressen som eposten ble sendt fra.