Kva er eigentleg ansvar?

[TitoCosta]

Kva er ansvar? Kva er det å ta ansvar? Å medgi at man har svikta. Og å gjere noko med det.

 

I tida etter 22.juli har eg måtte gått mange rundar med meg sjølv.

 

Når eg les rapporten til 22.juli kommisjonen kjem det opp mange spørsmål. Og forventningar. Forventningar om at menneske skulle ta ansvar.

Det har til no ført til eit utsvevande begrep om kva ansvar verkeleg er.

 

Korleis skal det vere mogleg å parkere ein bil vedsidan av eit regjeringsbygg i ein hovudstad? Ville dette vore mogleg andre stadar i verda? Ville ein einskild mann kunne utført noko slikt andre plassar?

Ville ein einskild mann kunne utført noko slikt andre plassar?

Ein mann i full utrustning utanfor regjeringskvaratlet. Utan å bli stoppa. Deretter vert registreringsnr registrert. Rapporten frå Kripos fortel at oerasjonsleiaren i Oslo-politiet, meinte at man kunne ha dette ”litt i mente”.

 

Når riksalarmen blei sendt ut, mangla bokstavane på bilens reg.nr, sjølv om Oslo- politiet hadde motatt dette. Kun fire politidistrikt mottok sjølve

alarmen. Det som er enda verre å tenke på er at Breivik faktisk hadde ein politibil bak seg på ferden mot Utøya. Han burde aldri komt seg dit.

Og det blir diverre verre. Han skyt på Utøya i 60 minutt . Medan på den andre sida kan man høyre politisirenene i det fjerne. Det tek frykteleg lang tid. Men dei kjem ikkje. Men det gjer NRK-helikopteret. Før politiet.

 

Det stikk også ekstra i hjartet når man kan lese at helikoptertenesta henvendte seg til krisestaben i Oslo ti minutt etter angrepet, men fekk svar om at det ikkje var behov fro tenestene deira og at dei skulle avvente.

Den tidlegre operatøren på politihelikopteret Finn Jensen sa til Aftenposten eit par månedar etter hendelsane:

” Det er en meget grov feilprioritering at politihelikopteret ikke var i bruk da Norge trengte det som mest. Ved Utøya ville politihelikopteret vært til uvurdelig hjelp. Det er ikke etterpåklokskap. Det er et ubestridt faktum.”

 

Eg var sjølv på Utøya. Eg er ikkje ute med peikefingeren denne gongen. Eg er oppteken av at noko må gjerast med vårt lands beredskap. Og det raskt.

[Gretcheen]

Jeg kan heller egentlig ikke skjønne at det er mulig. Igjen så mener jeg at nordmenn er for naive og dumsnille, vi hadde aldri forestilt oss at noe slikt kunne skje. Gata i regjeringsbygget har lenge blitt diskutert om å bli stengt for trafikk uten at det har blitt gjort noe med det. En av konsekvensene ser vi ved 22. juli hendelsen.

 

Er enig at det er sykt at det tok såpass lang tid som de gjorde på øya. Jeg var der også selv, og er enig i at beredskapen var og fortsatt er alt for dårlig. Det er for dårlig (og nesten litt flaut) at NRK klarte å skaffe et helikopter, men ikke politiet selv. Det var ufattelig mye som gikk galt denne dagen. Her kan man jo også ta eksempel ut fra båten beredskapstroppen brukte. Det var alt for dårlig. Selv forsøker jeg ikke å være for kritisk i denne situasjonen heller, da jeg vet hvor mye kaos det var denne dagen. Men likevel sitter også jeg igjen med flere spørsmål om hvordan dette var mulig.

[kattungen]

Ja, ting ble håndtert på en dårlig måte 22. juli. Men det ble også håndtert på den eneste måten man da så praktisk mulig. Etterpåklokskap er en skummel ting sånn sett.

 

Jeg har også lest rapporten, blant annet om hvordan ting fungerte på det stedet jeg selv var i arbeid hele den helgen, og er sterkt uenig i både hvordan enkelte ting fremstilles, evalueringen av arbeidet, hvilke "kommentarer" som ligger ved, og hvilke forslag som legges frem til "forbedring". I ettertid ser jeg at det er mye som ble gjort som jeg gjerne skulle ha gjort annerledes, men det er i lys av ny kunnskap, ny informasjon og i etterpåklokskapens lys. For min posisjons ståsted: der og da gjorde vi så godt vi kunne, og vi gjorde det vi var trent til å gjøre - i mulige fremtidige scenarioer kan vi bygge videre på de erfaringene vi har gjort oss.

Endret 22. juli 2013 av kattungen

[TitoCosta]

Ja, ting ble håndtert på en dårlig måte 22. juli. Men det ble også håndtert på den eneste måten man da så praktisk mulig. Etterpåklokskap er en skummel ting sånn sett.

 

Jeg har også lest rapporten, blant annet om hvordan ting fungerte på det stedet jeg selv var i arbeid hele den helgen, og er sterkt uenig i både hvordan enkelte ting fremstilles, evalueringen av arbeidet, hvilke "kommentarer" som ligger ved, og hvilke forslag som legges frem til "forbedring". I ettertid ser jeg at det er mye som ble gjort som jeg gjerne skulle ha gjort annerledes, men det er i lys av ny kunnskap, ny informasjon og i etterpåklokskapens lys. For min posisjons ståsted: der og da gjorde vi så godt vi kunne, og vi gjorde det vi var trent til å gjøre - i mulige fremtidige scenarioer kan vi bygge videre på de erfaringene vi har gjort oss.

 

Poenget mitt er nettopp at vi skal lære.

[kattungen]

Poenget mitt er nettopp at vi skal lære.

 

Det har vært mye "i kulissene" i ettertid, og mye viderebygging på erfaringer man har gjort seg på både godt og vondt. Hva fungerte, hva fungerte ikke, hva kan vi gjøre annerledes i en senere anledning?

 

Av naturlige årsaker tas ikke dette i offentlighetens lys.

[The Avatar]

Politihelikopteret hadde vært nyttig å ha ved Utøya, men samtidig så har eg forståelse for at det blei beslutta at det ikkje var behov for det etter bomba i Oslo.

Det store problemet var at beredskapen ikkje var dimensjonert for å kunne takkle ein slik avledningsmanøver.

Det blei fokusert på bombeangrepet, derfor blei alle andre oppdrag meir eller mindre ignorert. Det tok derfor tid før politiet var i stand til å ta innover seg at dei andre meldningane som kom inn faktisk hadde høgare prioritet enn terrorbomba.

 

Samtidig så skal ein ikkje gløyme at mykje av grunnen til at ein til slutt fekk så mange ressurser til Utøya var at aksjonen i Oslo gav den nødvendige tida til å mobilisere hjelpeapparatet på austlandet.