Sliter med fortiden hennes

[Kalkunkrøll]

 

Vær GLAD for at dama di har hatt sex før du og heller konsentrer deg om å bli den beste elskern hun noen gang har hatt, det er et GODT utgangspunkt!

 

For en patetisk ridderholdning.Han skal konsentrere seg om hva han vil ha ut av han eget liv, som blant annet innebærer hva han vil ha ut av sex og forhold. Hva dama vil bør være helt irrelevant på dette stadiet, da det er han som skylder seg selv å finne ut hva han vil, og hadde du tenkt på samme viset, så hadde du kanskje ikke hatt så mange mislykkede forhold bak deg der du tydlig mener at mannens oppgave er å tilfredstille dama, der det er et fett hva vi får ut av det.

 

Det er et sunnhetstegn at ts tør å tenke over dette, da statistikken i mann-kvinnerelasjoner er i kvinnes favør hva avgjørelser angår og hvor lenge de går uten sex om gangen. Det betyr at han tenker på seg selv, imotsetning til riddere som deg, som unødvendig øker kvinners markedsverdi så til de grader og gjør livet surt for menn som gruppe. Hun har sikkert både vibratorer og et ustannselig antall dildoer i skuffen sin og har nok sine måter å få sitt på, om ikke han skal måtte stå til ansvar for det også, så kvinner lider absolutt ingen nød om menn bruker innledningsfasen av forholdet til å tilfredstille seg selv, eller vurdere om dama er verdt investert tid.

[Gjest Slettet+3124]

Jeg har blant annet psykologi fra vgs..

 

 

^^

[delfin]

Takker for svar!

 

Hun har forsåvidt stått for det hun har gjort. Det var etter jeg for n'te gang tok det opp, og vi begge lå og gråt, at hun sa unnskyld.

 

Jeg er klar over at det er mer unormalt enn normalt å være jomfru i min alder. Og ja, jeg hadde sikkert hatt lettere for å akseptere dette om jeg hadde hatt en mer innholdsrik fortid selv.

 

Interessant det noen sier om at problemet mitt kanskje ligger et annet sted. Selvtilliten min er ikke alltid er på topp, men de gangene den er bra tenker jeg mindre på dette.

 

Samtidig er jeg redd for å tenke det samme om mange år framover. Jeg er redd for å angre på livet jeg har levd. Jeg angrer allerede på at jeg ikke gjorde mer ut av ungdomstiden. Anonym poster: 8a92f18d2587160c9618bf2bb3dcd89e

 

Jeg sier ikke dette for å være kjip, men det er faktisk du som er problemet her. At dere begge skal gråte over spilt melk er på det beste lite fruktbart, og du bør seriøst tenke over hva som virkelig er problemet med at hun har hatt andre før deg.

 

Jeg synes du bør unnskylde deg, og innrømme at feilen ligger hos deg... og så håper jeg at du finner ut hvorfor du reagerer på slikt (dårlig selvtillitt?) slik at du kan få et normalt liv, for du kommer helt sikkert til å havne i andre situasjoner der det samme underliggende slår ut på andre negative måter.

 

En ting er ihvertfall sikkert, hun har ingen grunn til å unnskylde seg for det hun har gjort før Av og til er den harde sannheten det beste rådet du kan få...

 

Edit:

 

Hvis det er noe du (nesten) GARANTERT vil angre på, så er det hvordan du håndterer dette nå. Forøvrig er det positivt at du reflekterer litt. Prøv å snu på rollene og tenk deg at hun var jomfru og du hadde hatt noen forhold før...

Endret 21. juli 2013 av pifler

[delfin]

...

 

Himmel... du er virkelig bitter!

 

Det er bedre å øke egen verdi enn å senke andres

[Kalkunkrøll]

Himmel... du er virkelig bitter!

 

Det er bedre å øke egen verdi enn å senke andres

 

For et idiotisk argument. Da er vel du en av dem som jobber ekstra for å få råd til noe som åpenbart er overpriset i stedet for å bruke forbrukermakten din å vente til prisene synker.

[Den utvalgte]

Så klart er TS problemet her, herregud... Skjønte han det ikke før nå?

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Jeg forstår selvfølgelig at problemet ligger hos meg.

 

Jeg vil gjerne beholde henne, da hun er en fin og ordentlig jente. Jeg forstår derimot ikke hvordan jeg kan slutte å tenke på fortiden.

 

Jeg har lest i tråder som dette før, og det plager meg når folk skriver f.eks. "Dette er et problem for unge uerfarne. Løser seg når man har bænga noen damer"

 

For meg vil det jo aldri løse seg dersom jeg holder meg til henne. Ikke har jeg lyst på andre skitne jenter heller. Anonym poster: 8a92f18d2587160c9618bf2bb3dcd89e

[Leo_]

Kalkunkrøll, det svaret jeg helst vil gi deg er ikke vits i å komme med, det vil bli fjernet av moderator rimelig raskt, men jeg ønsker det av hele mitt hjerte en riktig god bedring.

 

TS, hva er det med at hun har hatt sex som plager deg, klarer du å sette ord på det? Redsel for sammenlikning? Ubehaget ligger nok mye i det at du enda har lite erfaring. Med tiden vil du nok finne at sex er en naturlig del av livet, men som ikke er så altoppslukende spesiellt som det er for deg akkurat nå. Du har første-dame-syndromet litt seint, på et tidspunkt der de fleste er ferdig med slike tanker. Også du vil komme forbi det tankestadiet (med mindre du har ekstreme religiøse grunner).

 

Kalkunkrøll HAR et poeng i det at du må finne ut hva du ønsker og selvfølgelig respektere dine egne ønsker. Ønsker du deg en jomfru er valget enkelt. ØNSKER du virkelig å få et godt forhold med jenta du har nå må du rett og slett jobbe med tankegangen din litt mer (se mitt forrige innlegg).

[Fylliksen]

Har vært i samme båt selv, hadde første kjæreste da jeg var 20, jeg var jomfru, hun var ei litt løs tøs fra vestkanten. Sa hun hadde liggi med 12, men antagelig var tallet mye høyere, noe jeg antar er tilfellet for kjæresten din også.

Du kan så godt som aldri stole på jenter når de forteller hvor mange de har liggi med, ihvertfall ikke om de er det minste redd for at du kommer til å se på hun som ei tøs dersom hun sier et høyt tall.

Hadde også problemer med å takle det, men jeg har liggi litt mer rundt siden den gang, og sånt er ikke noe problem lenger. Hun også beklaga det, selv om jeg visste at jeg var verdens mest umodne og største dust som fikk henne til å føle seg dårlig for det og prøvde å skjule sjalusien/usikkerheten min.

 

Leo, samt et par andre har formulert det bra (kalkunkrøll er ikke en av dem, men det er morsomt å lese innleggene hans, og det er faktisk et par gode poenger innimellom all bitterheten).

 

Ellers er både min og de av mine venner som jeg har snakka med det om sin erfaring at det eneste som løser det er å pule rundt. Trenger ikke være snakk om flere 10-talls, bare 2-3-4 kan kanskje være nok til å få slutt på sånne tanker.

 

Forøvrig kan det nevnes at i motsetning til jenter, tjener gutter ingenting på å spare seg til noen spesiell. Jenter vil ha noen med litt erfaring, uansett hva de sier. De vil ikke at den første gangen skal bli klumsete og klein, og ihvertfall ikke 5., 8. eller 20. gangen de har sex.

Så er det så klart ingen regel uten unntak, men de er så få at i det store og det hele øker du sjansene dine med å følge strømmen og ha deg med ihvertfall en el to jenter før du satser på noen du virkelig vil noe seriøst med.

Jeg misunner ikke et sekund de som har gått i langt opp i 20-åra uten å få pult, før de plutselig en dag treffer ei de virkelig kommer godt overens med og vil satse på noe seriøst med.

Endret 22. juli 2013 av audunk

[Staketten]

Nei, det er ikkje utan grunn at eg konsekvent søkjer ei som er like jomfru som meg sjølv.

[Teardrop]

 

Føler ikke jeg kan ta det opp med henne flere ganger nå, det kommer ingen vei. Samtidig føler jeg at jeg plages like mye av det uansett hvor mye tid som går, og uansett hvor mange ganger jeg sier "Slutt å tenk din forbanna helvetes drittsekk" til meg selv. Anonym poster: 8a92f18d2587160c9618bf2bb3dcd89e

 

Trikset kan være å ikke "svare" på tankene, altså ikke bry seg om dem, da skal de (i hvert fall i teorien forsvinne). Bare konstanter at de er der, ikke gjør noe spesiellt. Når du svarer på dem, spesiellt ved å si noe negativt til deg selv slik som du beskriver over, vil du bare forsterke disse tankene.

[Staketten]

Trikset kan være å ikke "svare" på tankene, altså ikke bry seg om dem, da skal de (i hvert fall i teorien forsvinne). Bare konstanter at de er der, ikke gjør noe spesiellt. Når du svarer på dem, spesiellt ved å si noe negativt til deg selv slik som du beskriver over, vil du bare forsterke disse tankene.

 

For noko sludder. Har kroppen fyrst motsett seg tanken på å debutera seksuelt med eit ludder, så er det ikkje stort som kan gjerast for å endre på dette.

[Coffee Break]

Joda, det er bare å slutte å være pinglete og bestemme seg for å gjøre noe man ikke har lyst til. Når kroppen har motsatt seg tanken? Eh, hæ?

[Kevlar]

Staketten, du kan vel holde dine personlige problemer til din egen tråd, så vi slipper at trådstarter tror at dette på noen måte er normalt eller sunt. No offense

[AnonymDiskusjon]

Til TS:

 

Folk ser veldig ulikt på sex og alle mener at deres syn er riktig. Jeg vil tro at utgangspunktet for dette synet er miljøet man har vokst opp i, men at det nok og vil endre seg etterhvert som man blir mer seksuelt erfaren.

 

Jeg synes man skal være forsiktig med å påtvinge andre sin seksualmoral, samme hvilken leir man hører til i. Dette gjelder både de som har kritisert deg i denne tråden og deg selv ovenfor din kjæreste.

 

 

På ene siden har jeg forståelse for ditt syn og hvor det kommer fra, men de fleste unge i dag ville nok ikke synes antallet kjæresten din har vært med er skremmende høyt, noe du vel selv er enig i slik jeg leser deg.

 

Jeg var selv , 21 år og jomfru, i en situasjon mellom den du beskriver og audunk beskriver (med noen ekstra komplikasjoner) og kjenner meg godt igjen i følelsene dine.

Det er rart å si det, og jeg vet mange ikke kommer til å skjønne tankesettet, men det ble rett og slett ikke slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli å få seg en kjæreste. Det skulle liksom bare ha vært meg og henne, men det var det altså ikke.

 

Til å begynne med gnagde dette noe fælt, gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på det, jeg ble låst inn i tankerekker hvor jeg så for meg ting som bare gjorde alt verre. 4mnd inn i forholdet, da ting var på det verste, trodde jeg ikke at det kom til å vare.

Deretter, litt etter litt, gikk det lengre og lengre tid mellom hver gang disse tankene plaget meg, helt til de var borte.

 

Jeg er enig med alle de andre som skriver at dette ikke er noe hun skal unnskylde seg for, og jeg tror og håper at dette ikke er en unnskyldning du har bedt om. Og som du selv sier, det fører ingen vei å ta dette opp med henne flere ganger, hun er lei seg for det, du vet det og å rippe mer på det er bare å plage henne (og deg selv). Dette er dine demoner, dine tanker og noe du må jobbe deg igjennom på egenhånd.

 

Du får uansett se på dette som at hun angrer på disse tingene når hun ser hvor mye dette plager deg og at hun sånn sett egentlig er en "snill jente", men med en historie, og fremdeles en god match for deg. Anonym poster: eb981451d95885b3d7291d31d5ee0d09

[delfin]

Til TS:

 

Folk ser veldig ulikt på sex og alle mener at deres syn er riktig. Jeg vil tro at utgangspunktet for dette synet er miljøet man har vokst opp i, men at det nok og vil endre seg etterhvert som man blir mer seksuelt erfaren.

 

Jeg synes man skal være forsiktig med å påtvinge andre sin seksualmoral, samme hvilken leir man hører til i. Dette gjelder både de som har kritisert deg i denne tråden og deg selv ovenfor din kjæreste.

 

 

På ene siden har jeg forståelse for ditt syn og hvor det kommer fra, men de fleste unge i dag ville nok ikke synes antallet kjæresten din har vært med er skremmende høyt, noe du vel selv er enig i slik jeg leser deg.

 

Jeg var selv , 21 år og jomfru, i en situasjon mellom den du beskriver og audunk beskriver (med noen ekstra komplikasjoner) og kjenner meg godt igjen i følelsene dine.

Det er rart å si det, og jeg vet mange ikke kommer til å skjønne tankesettet, men det ble rett og slett ikke slik jeg hadde sett for meg at det skulle bli å få seg en kjæreste. Det skulle liksom bare ha vært meg og henne, men det var det altså ikke.

 

Til å begynne med gnagde dette noe fælt, gikk ikke en dag uten at jeg tenkte på det, jeg ble låst inn i tankerekker hvor jeg så for meg ting som bare gjorde alt verre. 4mnd inn i forholdet, da ting var på det verste, trodde jeg ikke at det kom til å vare.

Deretter, litt etter litt, gikk det lengre og lengre tid mellom hver gang disse tankene plaget meg, helt til de var borte.

 

Jeg er enig med alle de andre som skriver at dette ikke er noe hun skal unnskylde seg for, og jeg tror og håper at dette ikke er en unnskyldning du har bedt om. Og som du selv sier, det fører ingen vei å ta dette opp med henne flere ganger, hun er lei seg for det, du vet det og å rippe mer på det er bare å plage henne (og deg selv). Dette er dine demoner, dine tanker og noe du må jobbe deg igjennom på egenhånd.

 

Du får uansett se på dette som at hun angrer på disse tingene når hun ser hvor mye dette plager deg og at hun sånn sett egentlig er en "snill jente", men med en historie, og fremdeles en god match for deg. Anonym poster: eb981451d95885b3d7291d31d5ee0d09

 

Det han har fått kritikk for er ikke sin sexmoral, som sagt er det helt greit om han melder seg på en bibelskole. Det han får kritikk for er å gi henne så dårlig samvittighet at hun gråter fordi hun har hatt andre før... det fortjener hun ikke!

 

Enten må han gjøre det slutt, eller så må han akseptere at gjort er gjort, så enkelt er det. Uansett hvor lenge hun unnskylder seg vil det ikke endre fortiden....

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Jeg synes AnonymDiskusjon sitt svar over her var veldig bra. Og det du sier, pifler, at det er enten eller (akseptere eller gjøre det slutt) tror jeg han også mener.

 

Jeg er enig, spesielt siden vi begge blir påvirket av dette. Og nei, jeg ba ikke om at hun skulle si unnskyld, det sa hun av seg selv. Men jeg forstår at det ikke er bra for noe at vi kom til det punktet.

 

Jeg har hatt det mye bedre de siste dagene, etter jeg startet tråden. Det har hjulpet mye å se at folk er enig i at disse tankene ikke er god nok grunn for å gjøre det slutt. At det er delvis naturlig å tenke som jeg gjør, og at det kan gå over.

 

Jeg innser at jeg har havnet i en vanskelig posisjon ved å være jomfru så lenge og når jeg først fant en jente så var hun en som jeg vil satse på i lengden.

 

Det blir likevel for dumt om jeg skal la meg ødelegge av det faktum at jeg ikke fant noen "dårlige" damer før jeg traff henne. Så jeg har bestemt meg for å virkelig prøve å nyte det positive med forholdet framover, og å tenke minst mulig på det ubetydelige. Anonym poster: 8a92f18d2587160c9618bf2bb3dcd89e

[Staketten]

Staketten, du kan vel holde dine personlige problemer til din egen tråd, så vi slipper at trådstarter tror at dette på noen måte er normalt eller sunt. No offense

Så det er sunnare å tvinge seg i eit forhold med eit horeludder enn å finna ei anna jente med eit heller meir moderat tal på tidlege partnarar som han kan vera komfortabel med?

[Raven_Heart]

Trikset kan være å ikke "svare" på tankene, altså ikke bry seg om dem, da skal de (i hvert fall i teorien forsvinne). Bare konstanter at de er der, ikke gjør noe spesiellt. Når du svarer på dem, spesiellt ved å si noe negativt til deg selv slik som du beskriver over, vil du bare forsterke disse tankene.

 

Dette.

 

Hadde jeg vært i stand til å gi deg mer enn en pluss skulle du fått plusser til musefingeren ble sliten. Jeg har selv brukt denne teknikken til blant annet å bekjempe depresjoner og sosial angst, og selv om det krever litt øvelse for å få til er det etter min erfaring en svært effektiv metode.

 

Jeg har skriblet litt her om spesifikke teknikker man kan bruke for å oppnå dette (bla ned til "praktiske råd, hint, teknikker og anbefalinger"), samt et par andre ting som også har vært til nytte for meg.

 

Hvis du foretrekker noe mer solid enn mine erfaringer kan du se her. Dette er en velprøvd og, såvidt meg bekjent, ganske utbredt metode for å håndtere vanskelige tanker.

 

For noko sludder. Har kroppen fyrst motsett seg tanken på å debutera seksuelt med eit ludder, så er det ikkje stort som kan gjerast for å endre på dette.

 

Jeg har så lyst til å fortelle deg hvorfor du tar feil, men siden du har vist en eventyrlig evne til å være stokk døv for alle slags erfaringer og forklaringer som strider mot din egen verdensoppfatning skal jeg spare meg bryet og koke det ned til dette: Du tar feil. Veldig feil.

[Raven_Heart]

Så det er sunnare å tvinge seg i eit forhold med eit horeludder enn å finna ei anna jente med eit heller meir moderat tal på tidlege partnarar som han kan vera komfortabel med?

 

Når ble i det hele tatt fire tidligere partnere et "umoderat" tall? Og eksakt hvem døde og gjorde deg til Gud slik at du kan dømme folk som ikke har vært avholdende til de fant en annen jomfru?

 

Ærlig talt ...