Gå til innhold

22/7 - like greit å glemme hendelsen?


Anbefalte innlegg

Ta nå denne med en stor klype salt!

 

Det vi har lært av Breivik er at vi for gods skyld ikke å stemme AP på neste valg, hvis vi ønsker oss ett bedre land å bo i. Stem derfor alt annet enn AP ved neste valg :p

 

....for ellers risikerer man å bli sprengt i lufta eller å bli skutt?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

AUF er vel egentlig de som har en sterkest "Dem og oss"-retorikk av dem alle. Han brukte nesten hele talen på å fremstille seg selv og sitt parti som de gode, mens meningsmotstanderne som onde....

 

AUFs leder presterte å uttale følgende:

«Denne valgkampen er litt som Lord of the rings. Det er en kamp mellom det gode og det onde. Man har Aragorn og Gandalf, som er Jens Stoltenberg og Trond Giske, som kjemper for det gode. Så har man Sauron og Saruman på den andre siden, som er Siv Jensen og Erna Solberg. Da er det vel klart at Siv Jensen er Sauron»

 

 

EP er en historie for seg selv. Klarer ikke å ta ham på alvor lenger.

 

Men denne oss og dem-mentaliteten har du ikke bare i Ap, men omvendt også i Frp. Det finnes en grunn hvorfor de to partiene taper stemmer til Høyre sin favør.

Lenke til kommentar

Tråden er under moderering.
Noe innhold har blitt slettet / fjernet.
Har man noe å si på moderering skal dette taes på Pm eller via forumets tilbakemeldinger , eventuelt [email protected]

Ta også litt hensyn til 22.7 sine overlevende , det er lov til å bruke hodet og ikke minst være litt empatisk uavhengig om man er enige eller ikke med den man diskuterer , å ordlegge seg på en litt annen måte kan ofte fremme synspunktene sine.


.

Endret av Malvado
  • Liker 3
Lenke til kommentar

For å ta det med markeringen.

 

Jeg jobbet som operatør i forsvaret i 4, 5 år og har sett så mye jævlige ting foregå rett forann øynene mine at dere vil ikke tro det. Hendelser som 22 Juli er tragiske og vi vil se lignende hendelser i fremtiden. Men det å sørge og markere ting skal være FRIVILLIG det er ikke noe man skal sette av hverken tid eller ressurser til dersom man ikke ønsker det, internasjonal sørgedag burde det heller ikke være, viss folk føler for det kan dem ta seg fri fra jobb og sørge i fred.

 

Det folk opplevde på Utøya opplever barn i andre land som kvardag, det å aldri kunne leke ute i fare for en EOD aldri kunne gå forbi en bil uten å vite om dem sprenger. Aldri kunne slippe barna ut uten å frykte for at dem skal dø.

Viss dere virkelig tror at det var verdens undergang så var det kanskje det for noen. Men da har dem ikke mye innsikt i hva vi sender våre soldater til, vi er godt trente, men det setter spor.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

For å ta det med markeringen.

 

Jeg jobbet som operatør i forsvaret i 4, 5 år og har sett så mye jævlige ting foregå rett forann øynene mine at dere vil ikke tro det. Hendelser som 22 Juli er tragiske og vi vil se lignende hendelser i fremtiden. Men det å sørge og markere ting skal være FRIVILLIG det er ikke noe man skal sette av hverken tid eller ressurser til dersom man ikke ønsker det, internasjonal sørgedag burde det heller ikke være, viss folk føler for det kan dem ta seg fri fra jobb og sørge i fred.

 

Det folk opplevde på Utøya opplever barn i andre land som kvardag, det å aldri kunne leke ute i fare for en EOD aldri kunne gå forbi en bil uten å vite om dem sprenger. Aldri kunne slippe barna ut uten å frykte for at dem skal dø.

Viss dere virkelig tror at det var verdens undergang så var det kanskje det for noen. Men da har dem ikke mye innsikt i hva vi sender våre soldater til, vi er godt trente, men det setter spor.

 

Bra skrevet, og det samme jeg mener også. Synes også at de som har mistet noen i ulykker, dødsfall osv har like mye rett til å sørge på sine datoer, men de kan ikke kreve fridager og få sosiale medier fyllt opp med støtte.

 

Trist å se sorg relativiseres slik at en norsk hendelse teller mer enn like tagiske og dramatiske hendelser soldater opplever, folk som mister folk i branner, drukning, selvmord, ulykker osv.

 

Hold sorgen til de som ble direkte berørt så man ikke skaper sorginflasjon og ha respekt for at sorg er sorg uansett årsak.

 

 

Lenke til kommentar

Ritual er for veldig mange viktig, spesielt i slike sammenhenger. Meningen med å markere en slik dag er å vise at man fremdeles husker de som mistet livet den dagen.

Men det er da mange som mister livet uten at det blir et rituale som gjentar seg år etter år i etterkant? Hvorfor har man ikke minnemarkeringer for dem som er blitt tatt av skred, naturkatastrofer, osv. ?

Eller hvilket som helst drap forøvrig? Hvorfor gjør man dette først etter terror?

 

Det er viktig å kunne se tilbake, lære av dette, samtidig som man ser fremover og prøver å lære av det som har hendt.

Men hva lærer man. Eller hva skal man lære av det?

At enkelte mennesker ikke tåler de og de holdningene og går bananas med våpen?

At man ikke burde delta i politiske sommerleire fordi man kan stå i fare for å bli skutt? At man ikke skal ha de og de meningene?

Lenke til kommentar

Men det er da mange som mister livet uten at det blir et rituale som gjentar seg år etter år i etterkant? Hvorfor har man ikke minnemarkeringer for dem som er blitt tatt av skred, naturkatastrofer, osv. ?

Eller hvilket som helst drap forøvrig? Hvorfor gjør man dette først etter terror?

Det er mange som mister livet, og det blir et rituale ut av det. Men da gjerne på et mer personlig plan. Jeg kjenner mange som pleier å reise på gravstedet til nære bekjente på årsdagene etter f. eks. en ulykke.

 

For at det skal være en minnemarkering på et offentlig plan, så må det bety et angrip som har ført til tap for det offentlige. Frigjøringsdagen blir fremdeles markert med at flagget blir heist 8. mai. Jeg regner også med at det blir avholdt minnemarkeringer ved større naturkatastrofer, ala tsunamien i Indiahavet i 2004 og i Japan, orkanen Katrina osv.

 

Minnemarkeringene er der fordi mange har lyst. Skal man nekte dem det å samles på en tung dag? Jeg trenger virkelig ikke å forklare deg hvorfor mange synes minnemarkeringer er viktig. Det har vel tross alt vært et fokus på å flytte minnemarkeringen på et mer personlig plan - kontra et offentlig plan som det var i fjor. En minnemarkering, er som ordet tilsier, en dag hvor man skal minnes de døde.

 

 

Men hva lærer man. Eller hva skal man lære av det?

At enkelte mennesker ikke tåler de og de holdningene og går bananas med våpen?

At man ikke burde delta i politiske sommerleire fordi man kan stå i fare for å bli skutt? At man ikke skal ha de og de meningene?

Hva folk lærer er helt opp til hver enkelt. Jeg har sikkert lært noe annet enn det du har, og det finnes ingen fasit på hva man SKAL lære.

Hva har du lært av andre verdenskrig for eksempel? "At enkelte mennesker ikke tåler de og de folkene og går bananas med en hær"?

Jeg har blant annet lært/blitt påminnet at man ikke skal glemme hvor farlig og idiotisk ekstremisme generelt er. Det er lett å være naiv.

Lenke til kommentar

 

Trådens tittel er "22/7 - like greit å glemme hendelsen?" - det å bemerke hvordan jeg tror utviklingen kommer til å bli fremover, nemlig at ting ikke blir glemt, og gi uttrykk for at jeg ikke er enig i at det er "like greit å glemme hendelsen" er on topic.

La oss si at hele befolkningen blir rammet av senil demens, på grunn av et virus og glemmer hele 22 juli. Hva så? Det som skjer nå på grunn av denne voldsomme fokuseringen på terror er at samfunnets og borgernes frihet blir mer og mer begrenset, og vi får mer og mer overvåkning, osv. Å minnes de døde, med minnemarkeringer er en ting, lys og andre ting som kan få de berørte til å lettere takle sorgen. Det skjer også når det er naturkatastrofer, bilulykker, osv. Men da er det ikke snakk om et gjentagende rituale år etter år etter år, i form av merkedager. Hvorfor er politiske terroraksjoner, alltid gjenstand for merkedager?

Det er dette jeg ikke helt forstår.

Lenke til kommentar

Det er gjerne fordi terroraksjoner i mange tilfeller er politisk motivert. I Norge blir terror definert på denne måten:

 

"Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål."

 

Politiske terroraksjoner går gjerne på offentligheten i seg selv, og er dermed et angrep på alle. Det er dermed lettere at det blir en merkedag for det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er mange som mister livet, og det blir et rituale ut av det. Men da gjerne på et mer personlig plan. Jeg kjenner mange som pleier å reise på gravstedet til nære bekjente på årsdagene etter f. eks. en ulykke.

Ja. Det er jo forståelig. På den måten vil man lettere takle sorgen, osv.

Men det er mer minnestunder og sånt og ikke "merkedager".

 

For at det skal være en minnemarkering på et offentlig plan, så må det bety et angrip som har ført til tap for det offentlige.

Det er der jeg ikke helt henger med... Hvorfor må ting organiseres så grundig med taler og alt det der hvert eneste år etterpå? Hvorfor er det en selvfølge at det skal gjøres på denne måten? Blir alt bedre om man organiserer sorgen på bestemte merkedager og sånt?

 

Frigjøringsdagen blir fremdeles markert med at flagget blir heist 8. mai.

Men blir ikke det noe ganske annet?

 

Jeg regner også med at det blir avholdt minnemarkeringer ved større naturkatastrofer, ala tsunamien i Indiahavet i 2004 og i Japan, orkanen Katrina osv.

Hvert eneste år i etterkant i svært organiserte former, pomp og prakt?

 

Minnemarkeringene er der fordi mange har lyst. Skal man nekte dem det å samles på en tung dag?

Selvsagt. Og nei, selvfølgelig ikke. Det er jo ikke det vi diskuterer. Om ting skal være lov og ikke lov har aldri vært i mine tanker før du nevnte det nå. =P

 

Det er denne hangen til å organisere ting jeg stiller spørsmålstegn ved. Man skal ha sorgdag nøyaktig 360 dager etter en bestemt negativ begivenhet, og fortsette sånn hver eneste år, på nøyaktig samme dato som det tragiske inntraff. Dette skal organiseres og planlegges i detalj med taler og det hele...

 

Jeg trenger virkelig ikke å forklare deg hvorfor mange synes minnemarkeringer er viktig.

Nei. Men jeg er bare interessert i å høre andres synspunkter og tanker rundt det hele. Reflektere litt rundt den menneskelige naturen. Hvorfor vi mennesker gjør sånn og sånn (...)... Jeg har studert religion og livssyn i mange år osv. Menneskelig hang til å tro på noe. Til å gjøre gjentagende ting. Til å ha merkedager osv. Dette er ting folk ikke tenker særlig på, men som de bare gjør...

 

Det har vel tross alt vært et fokus på å flytte minnemarkeringen på et mer personlig plan - kontra et offentlig plan som det var i fjor. En minnemarkering, er som ordet tilsier, en dag hvor man skal minnes de døde.

De som har mistet noen, de minnes disse hver eneste dag. Hva er det med dette at man må bruke den bestemte datoen hvert kalenderår i ettertid? En dag skjer det en katastrofe. Den dagen har et navn, eller et tall nærmere bestemt, som alle andre dager. Dagene blir tillagt mening fordi det har skjedd ting på samme tid noen vintre og somre tidligere på akkurat samme tidspunkt osv... =)

 

Hva folk lærer er helt opp til hver enkelt. Jeg har sikkert lært noe annet enn det du har, og det finnes ingen fasit på hva man SKAL lære.

Hva har du lært?

 

Hva har du lært av andre verdenskrig for eksempel?

At sosialliberalismen er best, da den har riktig fokus på statens rolle i samfunnet.

Statens makt burde man stadig forsøke å holde begrenset, og stadig kritiseres og utfordres. Det er farlig når noen få mennesker får alt for mye makt... At det er helt andre krefter der enn liberale krefter som har sørget for all elendigheta, osv.

Uansett så er det vel ikke så mye å lære fra den. Vi har flere historiske ting før den tid vi ville ha lært like mye av. Det vi lærer er at folk ofte gjør onde ting, ikke fordi de nødvendigvis er onde, men på grunn av politisk eller religiøs overbevisning.

 

Har f.eks. AP noen klar tanke om hvor deres politiske makt burde begrenses? Har de noen tanker om hva som vil skje dersom de fortsetter å forby alt de ikke liker? =)

 

"At enkelte mennesker ikke tåler de og de folkene og går bananas med en hær"?

Ja... Det er jo sannheten. Intoleranse for andres synspunkter. Men man lærer jo ikke noe av terroraksjoner. Ikke noe mer enn før. Jeg har ikke lært noe nytt nå som jeg ikke ville visst før terroraksjonen 22 juli for eksempel.

 

Jeg har blant annet lært/blitt påminnet at man ikke skal glemme hvor farlig og idiotisk ekstremisme generelt er. Det er lett å være naiv.

Vel. Jeg tror egentlig du alltid har visst dette, og at det ikke var noe å lære.

 

Når det er sagt så tror jeg heller ikke personlig at ABB gjorde det han gjorde på grunn av ideologisk overbevisning.

 

Jeg tror han gjorde det han gjorde på grunn av at han hadde drapsfantasier og sånt, og brukte bare en forskrudd ideologi for å krydre det hele. For å ha en eller annen unnskyldning/ eller noe å forklare det han gjorde på. For å kunne fylle retten med noe. For å kunne kritisere å være ovenpå som den narsissisten han er... For å komme i media. For å bli husket for evig og alltid.

 

Jeg tror ikke det handler om ideologi med andre ord. Selv om nesten alle skal ha det til å være det. Noen mennesker er bare syke, og de kan like gjerne dikte opp ideologier som underbygger deres trang til å myrde/henrette mennesker.

 

Det kan være noe han konstruerte for å ha noe brennstoff, en mal å jobbe etter f.eks. Det som AP talte om i dag, altså felleskap og mangfold, er så og si noe alle partiene i Norge ønsker også. Eller noe som kanskje 99% av oss ønsker. Ingen lærer så veldig mye av dette i bunn og grunn. Bare at ting plutselig kan skje. Og at man ikke vet hvor lenge man har hverandre. Og at man derfor burde bruke tiden best mulig når man har den. (...)

Lenke til kommentar

Vel. Jeg tror egentlig du alltid har visst dette, og at det ikke var noe å lære.

Jeg har visst om dette før, ja. Men at det har blitt en sterk påminner i hverdagen, og gjort meg mer engasjert til å lære mer? Uten tvil. At du ikke har lært noe av angrepet, kan jo også hatt noe å gjøre med at du (kanskje) ikke ble hardt rammet selv. Det er nok mange pårørende som i dag sitter igjen med en lærdom om å ta mer vare på øyeblikkene de deler med andre. Det er vel tross alt en slik lærdom man snakker om, det å verdsette og ta vare på samholdet.

 

Har f.eks. AP noen klar tanke om hvor deres politiske makt burde begrenses? Har de noen tanker om hva som vil skje dersom de fortsetter å forby alt de ikke liker? =)

Det å forby ting de ikke liker er ikke forbeholdt AP. Hvor mange parti har egentlig en klar tanke om hvor mye deres politiske makt burde begrenses? :)

 

Når det er sagt så tror jeg heller ikke personlig at ABB gjorde det han gjorde på grunn av ideologisk overbevisning.

I fare for å skli ut litt selv, så er det vel heller snakk om en blanding av ideologisk overbevisning og personlighet. Hadde det ikke vært en ideologisk overbevisning bak tankene hans, så hadde det ikke gått så hardt utover et spesielt parti. Dersom det ikke hadde vært for personligheten hans, så hadde han ikke vært i stand til å utføre et så grusomt angrep.

 

De som har mistet noen, de minnes disse hver eneste dag. Hva er det med dette at man må bruke den bestemte datoen hvert kalenderår i ettertid? En dag skjer det en katastrofe. Den dagen har et navn, eller et tall nærmere bestemt, som alle andre dager. Dagene blir tillagt mening fordi det har skjedd ting på samme tid noen vintre og somre tidligere på akkurat samme tidspunkt osv... =)

Jeg kan dessverre ikke så mye om menneskelig atferd, og kan ikke hjelpe deg med å finne et svar på hvorfor det blir slik. Det er vel bare naturlig å plassere minnemarkeringer på samme dag. Personlig så besøker jeg graven til en nær venn av meg på dagen han dødde, hvert år. Dette har jeg gjort i 6 år nå.

Lenke til kommentar

Det er gjerne fordi terroraksjoner i mange tilfeller er politisk motivert. I Norge blir terror definert på denne måten:

 

"Ulovlig bruk av, eller trussel om bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet forøvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål."

 

Politiske terroraksjoner går gjerne på offentligheten i seg selv, og er dermed et angrep på alle. Det er dermed lettere at det blir en merkedag for det.

Thats true! ;)

Helt enig her. :)

Lenke til kommentar

Jeg synes også man bør glemme saken, men av ulike årsaker.

 

Angrepet var ikke rasistisk og nasjonalistisk motivert, det var antiislamiseringsmotivert.

 

Først og fremst er slike aksjoner en naturlig konsekvens av den politikken man fører, Spiser man usunn mat uten å trene blir man feit, råkjører man lenge nok krasjer man til slutt, har man sex med hiv positive får man hiv selv. A fører til B, også med aksjonens årsak.

 

Jeg synes fokuset først og fremst burde vært på å forstå konsekvensene av den politikken man fører. Hadde flere forstått hva den politikken man fører fører til, hadde flere forstått hvorfor det skjedde. Å ha fokus på hendelsen drar fokuset vekk fra politikken som førte til hendelsen, noe som er beleilig men ikke løsningsorientert.

 

Dette var også noe som rammet et fåtall av befolkningen, trosss alt. For meg betød det kun noen ekstra fridager som igrunn passet bra på sommeren. Da får man godta at TV-tilbudet forsvinner fra norske kanaler en stund.

 

Markeringen vil også rippe opp i minner og gamle sår, og ødelegge for den legende glemselens slør. Markeringen er også udemokratisk, da det er nok av hendelser rundt om i verden som overskygger våre hendelser. 11. Sep i USA, 3000 døde vs vår 22. Jul med 77 drepte (2,6%) eller holocaust nærmere 6 millioner drepte jøder. Bombeangrep overalt i verden, gjevenlig i enkelte områder. Syria, Egypt.

 

Vi er en liten flekk på verdenskartet, og selv om det var dramatisk for de som ble innblandet så hadde 99,9% ikke noe forhold til de rammede.

 

Sett gjerne opp en minneplakett med navn på de omkomne, slik man gjør ved andre ulykker, men la oss få hvile i glemselens legende slør i fremtiden.

 

Mener du at den rødgrønne regjering hadde skyld i 22.juli-hendelsene pga. den politikken de drev? Du høres ut som en som støtter det breivik gjorde. Det er oppsiktsvekkende at du omtaler de påfølgende dagene etter hendelsene som "fridager som passet meg bra". Du burde skamme deg! 22.juli har vært med på å definere Norge, vi kan ikke bare glemme noe slikt.

Lenke til kommentar

Jeg har visst om dette før, ja. Men at det har blitt en sterk påminner i hverdagen, og gjort meg mer engasjert til å lære mer?

Lære mer om hva da spør jeg da =)

 

Uten tvil. At du ikke har lært noe av angrepet, kan jo også hatt noe å gjøre med at du (kanskje) ikke ble hardt rammet selv.

Hadde nok ikke lært noe av det selv om jeg ble hardt rammet heller.

Det er synd dersom det må til terror-aksjoner for at man skal lære noe som helst.

Det jeg vet er at ABB er antiliberal, autoritær, og at jeg er det stikk motsatte: Sosial-liberal. Det kan jo hende det er fordi jeg har lest ufattelig mye historie, og at jeg har lært på den måten, og forstått at autoritære retninger vil fungere godt over tid, og at de bare skaper problemer, eller noe sånt. At jeg gjennom veldig mye lesning, og studering av ulike religioner for eksempel, er blitt allergisk mot overformynderi osv. Lest mye skeptisisme, og dermed blitt mer kritisk til det jeg hører, bl.a. politikk osv.

 

Men hva er det å lære av et brutalt massemord?

Det har skjedd mange brutale massemord oppgjennom historien.

Som regel er disse koblet til religion, og ikke politikk. Ofte selvsagt begge deler, men det er religion innblandet i så og si de fleste massedrapene i historien.

 

Det er nok mange pårørende som i dag sitter igjen med en lærdom om å ta mer vare på øyeblikkene de deler med andre. Det er vel tross alt en slik lærdom man snakker om, det å verdsette og ta vare på samholdet.

Det er sant.

 

Det å forby ting de ikke liker er ikke forbeholdt AP. Hvor mange parti har egentlig en klar tanke om hvor mye deres politiske makt burde begrenses? :)

Det er noen. Spesielt Venstre... De har klare tanker om hvor statens makt skal begrenses, og hva slags oppgaver de skal ha og ikke ha. :) Men det er mest måten de tenker på i motsetning til arbeiderpartiet:

Venstre: Det skal veldig mye til for at noe skal bli forbudt.

Arbeiderpartiet, SV og Rødt: Det skal være en veldig god grunn til at noe skal være lov.

 

Det er sånne mentaliteter innad i partiene. Det finnes statistikk på dette, som underbygger min argumentasjon her. Venstre er det partiet som i gjennomsnitt pr år foreslår minst påbud og forbud, mens SV ligger på topp sammen med AP. Når det gjelder å fjerne lover, regler, påbud og reguleriger så ønsker ligger AP nederst på lista sammen med SV. osv... SV vil komme med rundt 24 nye lover pr. år, mens Venstre vil gjennomsnittlig komme med 4 nye lover per år. Det er jo en ganske stor forskjell. Så kan man jo tenke seg hvordan det blir om man har 100 år med Arbeiderpartiet. Og så kan man tenke seg 100 år med Venstre... Vi ville ha levd i et betraktelig friere samfunn med Venstre enn med AP. AP ville dessuten ikke hatt noe problemer med overvåkning i stor skala. De er allerede for DLD og den nye åndsverksloven, og da ser man jo at de ikke har særlig fokus på personvern og sånne grunnleggende liberale verdier.

 

 

I fare for å skli ut litt selv, så er det vel heller snakk om en blanding av ideologisk overbevisning og personlighet. Hadde det ikke vært en ideologisk overbevisning bak tankene hans, så hadde det ikke gått så hardt utover et spesielt parti. Dersom det ikke hadde vært for personligheten hans, så hadde han ikke vært i stand til å utføre et så grusomt angrep.

Det tror ikke jeg. Han var i stand til det, og ville vært det uten ideologien.

Utøya var strategisk, da ingen kunne rømme. Og han ville helt sikkert drepe så mange som mulig. Være øyas overherre som kunne bestemme over skjebnen til alt og alle... Denne ungdommen er ikke skyld i APs politikk... Ikke på noen måte. Og det er langt i fra sikkert at de fortsetter som sosialdemokrater i fremtiden. Sannsynligvis blir de ikke ekstreme. Men som regel er ungdom med på sånn fordi venner drar dem med og liknende. Jeg selv ble invitert av kammeratene mine til Unge Høyres sommerleir. Jeg hadde på det tidspunktet ingen som helst politisk overbevisning, eller innsikt i politikk.. Jeg var med for å ha det gøy. Sannsynligvis gjelder det svært mange av de som er med på sånne leire...

 

Det er de voksne i partiet som er ansvarlige for den politikken ABB hater.

Men men. Dette blir bare spekulasjoner. Det jeg vil frem til er at folk er så skråsikre på det som har skjedd. Men det er jeg kritisk til. Man går ut fra at ting er slik og slik bare fordi det ser slik ut... Kanskje det er det ABB ville? Forflytte fokus over på noe annet?

 

Jeg har forøvrig lest begge de psykiatriske rapportene på ham. Psykiateren beskrev det slik at hver gang ABB begynte å beskrive drapene, så ble han ivrig og virket oppslukt... Psykiateren gav uttrykk for at ABB måtte ha hatt drapsfantasier før han gjorde det han gjorde osv...

 

Mannen mangler også normale empatiske/sympatiske følelser. Du eller jeg kunne aldri klart å gjort det han gjorde. Det er nesten ingen som ville klart det. Sånne folk er fryktløse også. De følelsene som normalt aktiveres i oss, aktiveres ikke i disse menneskene. Og dermed er det lettere å forstå hvordan de kan gjøre som de gjør...

Det samme gjelder også for eksempel Varg Vikernes... Uten anger for det han gjorde.

Og det finnes selvsagt flere... De som ikke får problemer med seg selv etter å ha begått drap, de mangler disse grunnleggende menneskelige følelsene. Rett og slett.

 

Vi andre derimot, har disse, og klarer ikke tenke oss at noe sånt kan skje uten at vedkommende har ideologiske eller religiøse tungtveiende grunner til å gjøre det de gjør. Vi måtte hatt voldsomt mye hat og vært helt fjerne (psykotiske)/ikke hatt kontakt med virkeligheten eller oss selv, for å i det hele tatt kunne gjort det. Slik er ikke tilfellet med Brevik, tror jeg. Han er kald og rolig, og kan reflektere over ting på en helt annen måte enn hva en psykotisk person ville gjort.

Det er i alle fall mine refleksjoner rundt temaet. Jeg tror ikke man skal ta ideologi som en selvfølgelighet her... Ekstreme mennesker, med drapsfantasier, de vil sannsynligvis tiltrekkes ekstreme ideologier/miljøer også, hvor de kan finne støtte og sympati. Alt har en sammenheng.

Lenke til kommentar
Gjest medlem-82119

ABB drepte AuFere for å ramme Ap fordi de islamiserte norge. Det er hele forklaringen. En fyr som opplever at noen har misbrukt ett av barna sine, kan fin skade eller drepe den som har gjort det. Det handler ikke om mangel på empati, men at empatien overskygges av handlingene til de man drepte.

Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...