Er jeg et dårlig menneske?

[AnonymDiskusjon]

Hei.

 

Dette kan bli litt langt, men skal prøve å gjøre det kort.

 

Jeg er en jente på 20 år. Ble ferdig med vgs for 1 år siden. Det jeg fikk høre av mine klassekammerater da jeg gikk på skolen var at jeg var veldig koslig. De synes jeg alltid var så blid og ingen hadde noe vondt å si om meg. Nå føler jeg at jeg ikke er inærheten av å høre dette lenger.

 

Det har skjedd mye det siste året. Jeg vil si at jeg vokst veldig på det. Vært litt drama her og der, men har som regel ikke vært innblandet i det selv.

 

Har veldig mange venner som jeg er utrolig glad i. Desverre har jeg begynt å baksnakke noen av disse. Det er ikke vondt ment i det hele tatt, men jeg blir fortere irritert på folk enn det jeg gjorde før. Dette gjør at jeg må dele irritasjonen med noen. Rett og slett for å høre deres meninger. Det ligner ikke meg i det hele tatt. Jeg pleier vanligvis å trekke meg unna når noen baksnakker, men det gjør jeg ikke lenger. Baksnakking er noe jeg ser på som en dårlig egenskap. Det fører ingen ting godt med seg.Så jeg føler litt på dette.

 

I det siste har jeg følt at jeg sier så mye rart når jeg er med venner. Mange ganger jeg ikke får respons, de ignorerer meg rett og slett. Har ikke tatt det opp, men merker det på flere venner. De kommenterer ikke det jeg sier, de jeg rett og slett null respons. Vet ikke om de bare har vært slitene når jeg har vært med de, men jeg føler veldig på det. Føles litt ut som at de ikke trives i mitt nærvær, men plutslig så snakker de til meg igjen.

Dette har gått så langt at jeg begynner å bli irritert på meg selv når jeg sier noe og ingen svarer. Hvis noen forteller noe, også svarer jeg med at "ja, det skjedde med meg også" så vil mine venner ignorere deg jeg sier, og det blir helt stille. Jeg avbryter ikke den som forteller i det hele tatt. Føler meg til bry. Noen ganger føler jeg at det blir litt for mye av meg også.

 

Må nevnes at jeg har vært deprimert. Om dette har noe å si vet jeg ikke, men er godt mulig det har det.

 

Jeg bekymrer meg også veldig fort over ting. Dette gjør at jeg tenker mye negativt, og tar ting negativt.

 

Er jeg et dårlig menneske? Jeg ser negative ting i andre, spesielt i meg selv... Dette gjorde jeg ikke før. Hvertfall ikke i andre personer. Nå ser jeg på meg selv som et dårlig menneske. Jeg er arbeidsledig, pessimist( selv om jeg smiler),

 

Jeg skulle ønske jeg ble sett opp til. Vil ikke være det menneske jeg har blitt i det hele tatt.. Jeg tror at hvis jeg hadde spurt folk ville de sagt de likte meg, men jeg ser ikke på meg selv som en bra person.

 

 

 

Beklager skrivefeil. Det er sent ,og jeg er trøtt. Håper det ble forklart på en forstålig måte. Er litt vansklig å sette ord på alt dette.

 

Takk for svar. Anonym poster: ac40e786a4d4a87eb1b32ce41134c0c4 Anonym poster: ac40e786a4d4a87eb1b32ce41134c0c4

[vidor]

Det du beskriver er vel det som typisk skjer ved depresjon og angst. Når man baksnakker andre så er det ofte ubevisst for å stille seg selv i et bedre lys ved å rakke ned på andre. Det er en psykisk forsvarsmekanisme, og det er også tildels kulturbetinget, så alt er relativt. Det er også vanlig å prøve å kvitte seg med dette med å overføre det til andre, noe det virker som vennene dine reagerer på. Det kan være vanskelig å se dette selv fordi alt skjer så gradvis, men det virker som du begynner å bli bevisst dette og at du tenker igjennom hva som har skjedd. Det er mange i samme båt som deg.

 

Nå som du har identifisert dette gjelder det å finne ut av hva som har forårsaket det og hva du skal gjøre med det. Gjør du ingenting med det så utvikler det seg gjerne videre. Viktig å ta tak i slikt og begynne å bygge seg selv opp igjen.

 

Det ikke noe likhetstegn mellom å være en dårlig person og ha depresjon og angst, men selvbildet og selvfølelsen påvirkes av humøret ditt. Når du ser deg i speilet ser du hvordan du føler deg, ikke hvem du er.

[Dufen]

Sikker på det?

 

Virker mer som om TS ønsker oppmerksomhet (ikke nødvendigvis på negativ måte) og opplever at oppmerksomhet gis ved å uttale seg negativt om andre. Det er enkel måte å få respons på.

[vidor]

Sikker på det?

 

Virker mer som om TS ønsker oppmerksomhet (ikke nødvendigvis på negativ måte) og opplever at oppmerksomhet gis ved å uttale seg negativt om andre. Det er enkel måte å få respons på.

 

Oppmerksomhetssøking tenker jeg ligger jo implisitt i det å be om hjelp, men du har helt rett i at det er en strategi en del misbruker, uten at jeg tror det er det som ligger til grunn her.

 

Ofte er det de egenskapene man misliker og/eller ikke vil vedkjenne seg i seg selv man angriper i andre, som da blir indirekte via baksnakking. Det er få likhetstegn i psykologien, men dette er i alle fall en av betraktningvinklene. Ens egen egoisme kan f.eks bli forsøkt gjort mindre ved å baksnakke noen som er mer egoistisk. Samme prinsippet gjelder for alle dårlige egenskaper. Den mest primitive forsvarsmekanismen er å dytte dårlige egenskaper direkte over på andre, som ved de aller mest alvorlige psykiske lidelser.

Endret 21. juli 2013 av vidor

[Dufen]

Jo jeg er enig, forutenom det at den i dette tilfellet kanskje ikke blir misbrukt. Heller at den er ubevisst.

 

Nå vil jeg føye til at et dårlig menneske er et som ikke utnytter sine egne kapabiliteter, at man er litt slem gjør en ikke til et dårlig menneske i så henseende.

[vidor]

Jo jeg er enig, forutenom det at den i dette tilfellet kanskje ikke blir misbrukt. Heller at den er ubevisst.

 

Nå vil jeg føye til at et dårlig menneske er et som ikke utnytter sine egne kapabiliteter, at man er litt slem gjør en ikke til et dårlig menneske i så henseende.

 

Ja, det er viktig å utvikle seg positivt for å føle en psykisk sunnhet. Alle er litt slemme til tider, men blir det for mye bør man kanskje vurdere å forholde seg til skam på en bedre måte. Det er ofte det som ligger bak, sammen med sosial læring.

[AnonymDiskusjon]

Hei, ts her

 

 

Takk for svar

 

Baksnakkingen gjelder bare noen få personer, men det ligner ikke meg å baksnakke. Som regel er det min egen usikkerhet som gjør at jeg baksnakker. Det er for det meste ting jeg blir irritert av. Eks: " Har du lagt merke til at nn alltid prøver å finne dårlige unnskyldinger?" Det er mer denne typen snakk. Overhodet ikke ment som baksnakking, men det er vel det?

 

Jeg kjenner et vennepar som er litt på og av. Begge to har rotet med andre mens de har vært sammen, og jeg har noen ganger blitt mellom mannen i dette. Ene parten gjorde noe jeg reagerte på for noen uker siden. Så jeg snakket med kjæresten til vedkommende om dette. Så hørte jeg den andre parten sin historie etter dette igjen. Da jeg var helt alene med begge partene sa jeg meg enig i det de fortalte. Rett og slett fordi jeg var enig i begge to.

Snakket mye med den ene om alt som hadde skjedd. Vi pratet i mange timer. Så sa jeg at jeg ikke mente det som baksnakking. Da sa vedkommende at det ikke var baksnakking. Det var sant det jeg sa, og at det selvfølgelig ikke var slemt ment.

 

Har også en venn jeg hang mye sammen med før. For noen uker siden var jeg med henne. Hun oppførte seg rart. Tøffet seg på en måte ovenfor meg. Så jeg fortalte dette til en venn, fordi jeg sov veldig dårlig den natta. Dette var heller ikke ment som baksnakking. Når jeg snakker om folk er det fordi jeg vil høre andres meninger. Om de også har lagt merke til ting, eller om jeg har sagt noe galt, eller om jeg burde bekyrme meg ovenfor noe.

 

Altså jeg sier ikke" Hun er så stygg, skjønner ikke at jeg gidder en gang". Det er snakker mer for å høre andres meninger. Ofte når situasjoner har oppstått. Som gjør at jeg føler meg ukonfertabel. Er redd noen har noe i mot meg. Så hører jeg med andre om hva de synes om det som har skjedd. Og da forteller jeg hva jeg følte i disse situasjonene.

 

Det er også situasjoner hvor det ikke har skjedd noe, men jeg spør om ting. Eks: Hvis en venn sier at kjæresten sender medlinger hele tiden for å spørre om hva som skjer, eller at kjæresten ringer hele tiden, kunne jeg ha sagt " er ikke det slitsomt?" Kan også finne på å si" Har nn noe i mot meg?"( I en annen situasjon selvfølgelig)

 

Beklager igjen er veldig trøtt. Har en slags indre uro pga av dette. Jeg føler veldig på det.

 

 

 

 

Anonym poster: ac40e786a4d4a87eb1b32ce41134c0c4

[vidor]

Det er i utgangspunktet sunt å diskutere ting som har skjedd med andre når man reagerer på det, men det har også en ond tvilling når det blir manipulasjon. Sier ikke at det nødvendigvis er det, men det forekommer. Det kommer også helt an på hva som er de tidligere erfaringene til de du diskuterer med hvordan de tolker det du sier.Få ting er svart og hvitt. Det kan være mye å hente i å spørre hvordan folk oppfatter deg og hva de synes. Hvis man gjør det bør man være obs på hva som kan komme hvis personen er ærlig, og så vurdere dette. De fleste har en annen oppfatning av seg selv enn andre har. Tar man tak i dette konstruktivt kan alle få det bedre.

 

Folk har tillærte vaner og roller i relasjoner. De bruker samme strategier og forsvarsmekanismer. Dårlige unnskyldninger kan være en av disse strategiene. Det kan også være en sosial tilpasningsstrategi fordi man krever for mye av en person og personen ønsker å beskytte seg selv. Når du står i relasjoner til andre mennesker så blir du påvirket og du påvirker andre. Når du føler deg urolig og deprimert så er dette signaler om at noe er galt, og de bør man ta tak i. Hvis du har problemer med å finne årsakene til dette og finne ut hva du skal gjøre med det så kan det være lurt å diskutere det med noen som har erfaring.

[Ssnerk]

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg fikk alltid kommentarer om at jeg var omtenksom og koselig for noen år siden, og det var jeg. Men så fikk jeg depresjon og det forandret meg noe enormt den perioden. Jeg regner med at det var når du fikk depresjon at oppførselen din endret seg? Jeg tror depresjonen din har blitt bedre, men at den ikke er borte. Det tar lang tid før man føler seg som seg selv igjen etter en slik nedgangsperiode. Du må ikke glemme at den personen du var for ett år siden, det er den personen du egentlig er. Depresjon er tøft og det forandrer deg, men det går også over. Da blir man seg selv igjen.

 

Du er nok fortsatt veldig koselig, du føler deg bare ikke som det selv. Ikke tenk så negativt om deg selv.

[AnonymDiskusjon]

Tusen takk for svar !

 

Ja, jeg tror det kan stemme det med depriosjonen. Har skjedd veldig mye det siste året.

 

Tusen takk for alle svar jeg har fått. Det hjelper å snakke om dette, da jeg har følt på det lenge. Nå som jeg ser tilbake på det siste året, så er det ikke rart at jeg må snakke med noen om alt som har skjedd. Jeg er veldig opptatt av å ha gode relasjoner med folk, og da har jeg veldig lett for å kritisere meg selv hvis jeg føler jeg får negative tilbake meldinger.

 

En veldig nær venn av meg, er veldig flink til å si en ting, også gjøre noe helt annet. Dette har ført til at jeg ofte har blitt såret, og derfor snakket med andre om denne vennen. Ikke ment negativt, men delt erfaringer med fellesvenner fordi jeg ble trykt så langt ned i en periode, og trengte noen å snakke med.

Nå har vi kontakt igjen. Er fortsatt veldig gode venner, men det henger litt igjen. Det kan være vansklig å lese h*n. Så jeg blir misteksom, og usikker på hvor jeg har h*n. I tilegg synes jeg h*n noen ganger oppfører seg rart. Virker som h*n tøffer seg ovenfor meg i enkelte situasjoner. Noen ganger virker h*n irritert på meg også. Noe som gjør meg enda mer usikker. Jeg kan si en ting, og h*n sier seg helt uenig og svarer veldig bestemt. Tror ikke det er meningen at h*n gjør alt dette, men jeg legger veldig merke til dette. Har purt om h*n er sur på meg, men får som svar at h*n ikke er det. Personen oppfører seg rart, men kan oppføre seg helt anneledes mot en annen venn. Også plutslig er oppførselen annerledes mot meg også.

 

 

 

Setter stor pris på tilbake meldingene jeg får av dere!

 

Jeg skal prøve så godt jeg kan å ikke se på meg selv som et dårlig menneske. Anonym poster: ac40e786a4d4a87eb1b32ce41134c0c4

[Extraterrestrial]

Somregel er den eneste som kan forandre deg til å bli et bedre menneske - deg selv. Du har jo innsett problemet ditt, og det er veldig bra, det betyr at du har selvinnsikt - som er en veldig god egenskap å ha. Nå, om du føler baksnakking er en side ved deg selv du ikke liker, så bit deg i tungen! Du er i akkurat den alderen hvor du begynner å bli kjent med deg selv, og det er ikke alltid du liker hva du finner (tro meg, snakker av egen erfaring). Men!! Du kan forandre det, jobb med deg selv. Du kan bli den ønsker å bli, sålenge du jobber med deg selv. Og angående depresjonen; istedenfor å fokusere på alle de negative sidene du finner med deg selv, legg merke til det du liker - bygg på de.

[AnonymDiskusjon]

Hei

 

Tusen takk for svarene jeg har fått !

 

Jeg skal prøve så godt jeg kan å fokusere på de positive sidene mine.

 

Igjen, tusen takk! Dere er alle utrolige bra mennesker Anonym poster: ac40e786a4d4a87eb1b32ce41134c0c4