Kammeraderi under ansettelser

[Tollari]

Lover bort stillinger til bekjente uten engang å lese søknadene.

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Kritiserer-uryddige-og-vilkarlige-ansettelsesforhold-for-turnusleger-7259539.html#.UeqdGm2RUrk

 

Det der er dessverre noe som ikke bare skjer i helsesektoren. Det skjer overalt.

 

Det er i utgangspunktet ikke dagens AML som er problemet, det er arbeidsgivernes inkompetanse til å ansette folk etter riktige kvalifikasjoner. Det nyttes ikke at kandidaten er bestevenn med arbeidsgiver, når h*n ikke har den nødvendige kompetansen for stillingen, og det er spesielt her endringer må skje. Det bør settes i gang strengere gransking mot arbeidsgivere som ikke kan jobbene deres og gjøre det enklere å sparke disse ut. At en daglig leder bruker kammeraderi som grunnlag for å ansette andre bør være grunnlag for avskjed av vedkommende.

[hvorre]

Jeg er enig i at kammeraderi kan bli ett problem når personen som ansettes mangler den nødvendige kompetansen som skal til for å utføre arbeidet. Men, det er flere sider ved saken, ofte kan det være mye enklere og billigere for en arbeidsgiver å ansette en person som man kjenner godt og vet at vil passe inn i bedriften enn å lyse ut stillingen, gjennomføre intervjuer og så "gamble" på at man har truffet riktig.

 

Men klart, mangler man den nødvendige kompetansen bør man jo ikke bli tilbudt stilling i noen yrker, med mindre det er snakk om ferdigheter som relativt enkelt kan læres og tilegnes.

[Skatteflyktning]

Det der er dessverre noe som ikke bare skjer i helsesektoren.  Det skjer overalt.

... i offentlig sektor

[Tollari]

... i offentlig sektor

 

Det skjer i alle sektorer, faktisk. Alt annet er bare udokumenterte påstander.

[Skatteflyktning]

Det skjer i alle sektorer, faktisk. Alt annet er bare udokumenterte påstander.

Du har selv fremlagt dokumentasjon om at det skjer i offentlig sektor, det er din påstand om at det skjer i andre sektorer som er udokumenterte.

[Tollari]

Jeg er enig i at kammeraderi kan bli ett problem når personen som ansettes mangler den nødvendige kompetansen som skal til for å utføre arbeidet. Men, det er flere sider ved saken, ofte kan det være mye enklere og billigere for en arbeidsgiver å ansette en person som man kjenner godt og vet at vil passe inn i bedriften enn å lyse ut stillingen, gjennomføre intervjuer og så "gamble" på at man har truffet riktig.

 

Men klart, mangler man den nødvendige kompetansen bør man jo ikke bli tilbudt stilling i noen yrker, med mindre det er snakk om ferdigheter som relativt enkelt kan læres og tilegnes.

 

Personlig mener jeg bør det være krav til habilitet til arbeidsgivere, og det ikke bare i offentlig sektor, men også i privat sektor. Og arbeidsgivere som blir avslørt for slik useriøs rekruttering bør bli straffet.

[Tollari]

Du har selv fremlagt dokumentasjon om at det skjer i offentlig sektor, det er din påstand om at det skjer i andre sektorer som er udokumenterte.

 

Wow! En sak, og du begynner allerede å konkludere med at det er hele offentlig sektor. Snakk om stråmenn.

[Skatteflyktning]

Nja vi kan vel snakke om Trond Giske, om du vil

Eller hans venn, Jens, som ansatte ham.

Endret 20. juli 2013 av Skatteflyktning

[Herr Brun]

Det skjer i alle sektorer, faktisk. Alt annet er bare udokumenterte påstander.

Forskjellen er selvfølgelig at ansettelser basert på kameraderi i privat sektor er helt greit. Den som ansetter venner heller enn de mest kvalifiserte taper penger, men private bedrifter taper i det minste egne penger.

 

Personlig mener jeg bør det være krav til habilitet til arbeidsgivere, og det ikke bare i offentlig sektor, men også i privat sektor. Og arbeidsgivere som blir avslørt for slik useriøs rekruttering bør bli straffet.

Og her er du rett og slett fullstendig på viddene. Hvorfor i all verden skal ikke jeg få lov til å bruke mine penger som jeg vil? Om jeg vil ansette naboen fordi jeg liker ham, eller gjøre en kompis en tjeneste ved å ansette sønnen hans, hvorfor skal det være straffbart?

Endret 20. juli 2013 av Herr Brun

[tom waits for alice]

Hvis jeg skulle ansette noen i mitt lille firma (det skal jeg ikke, siden det ikke engang har inntekter til å lønne undertegnede for øyeblikket), hvorfor skulle jeg være inhabil om jeg valgte en jeg likte trynet på? Om Olav Thon gjør det samme i sitt firma, hva er den prinsipielle forskjellen? Om en av Thons mange underordnede gjør det, hvem andre enn Thon raker det?

 

Problemet i offentig sektor er at lederne gjør det med våre skattepenger, og vi liker å tro at de har et eget sett med etiske standarder som gjør at de bruker dem med vett og fornuft. Det har de ikke. Ellers er forskjellen bare den at de ikke har en Thon eller Geir å svare til, men derimot noen millioner nordmenn, som ikke engang er enig om hvilken standard som er den rette.

 

Da må man ha noen regler som gjør at de som betaler skatten vet hvordan de brukes.

 

Men skal jeg være helt ærlig, tipper jeg at Thon ansetter "kamerater" sjeldnere enn sykehusdirektører, nettopp fordi det er hans penger og ikke våre skattepenger som skal betale for det.

 

Geir

[Skatteflyktning]

Men skal jeg være helt ærlig, tipper jeg at Thon ansetter "kamerater" sjeldnere enn sykehusdirektører, nettopp fordi det er hans penger og ikke våre skattepenger som skal betale for det.

 

Geir

 

Tipper det er endel sosialister som nok vil påpeke at Thons penger egentlig tilhører Staten, det står tross alt "Norges Bank" på dem.

 

Omtrent som de samme påstår at diverse skattefritagelser egentlig er en utgift for Staten, ettersom de representerer penger som egentlig tilhører Staten men som man da har "brukt" på å gi skattelette.

[krikkert]

Du sier du hevder at dagens arbeidsmiljølov er uproblematisk, men det du effektivt sett er interessert i er en endring i arbeidsmiljøloven som pålegger arbeidsgivere å ansette den best kvalifiserte søkeren til enhver stilling. Dette vil bli en ganske betydelig endring for privat sektor (for offentlig sektor er det allerede slik).

 

Hvor mye har du egentlig tenkt over den endringen du foreslår?

 

At daglig leder ansetter noen på grunn av kameraderi kan allerede i dag være avskjedsgrunn - virksomhetens øverste leder har svært sjelden noe reelt oppsigelsesvern, jfr. arbeidsmiljøloven pgf 15-16. Så det du tydeligvis er misfornøyd med er at styrer ikke benytter seg av muligheten til å si opp daglig leder. Skal du innføre en oppsigelsesplikt? Hvem skulle håndhevet den? Hvilke konsekvenser skulle det hatt å bryte den? Og hvor rimelig er det å pålegge private virksomheter slike byrder?

[Gormers]

Men skal jeg være helt ærlig, tipper jeg at Thon ansetter "kamerater" sjeldnere enn sykehusdirektører, nettopp fordi det er hans penger og ikke våre skattepenger som skal betale for det.

Nå er det også flere "nivåer" med ledere i store selskaper, hvor andre enn topplederen har ansvar for ansettelser. Selv ser jeg ikke på det som sannsynlig at det er færre kameraderiansettelser i private selvskaper. Ellers så ville vel ikke Steve Balmer kunne vært CEO

[Tollari]

Nja vi kan vel snakke om Trond Giske, om du vil

Eller hans venn, Jens, som ansatte ham.

 

Det fantes også mye kammeraderi under Bondevik II, men det vil nok ingen fra Høyresiden snakke om.

[Tollari]

Forskjellen er selvfølgelig at ansettelser basert på kameraderi i privat sektor er helt greit. Den som ansetter venner heller enn de mest kvalifiserte taper penger, men private bedrifter taper i det minste egne penger.

 

 

Og her er du rett og slett fullstendig på viddene. Hvorfor i all verden skal ikke jeg få lov til å bruke mine penger som jeg vil? Om jeg vil ansette naboen fordi jeg liker ham, eller gjøre en kompis en tjeneste ved å ansette sønnen hans, hvorfor skal det være straffbart?

 

Enhver form for diskriminering bør straffes, og inhabilitet er grunnlag for straff.

[Skatteflyktning]

Det fantes også mye kammeraderi under Bondevik II, men det vil nok ingen fra Høyresiden snakke om.

 

Om det beroliger kan jeg forsikre deg om at jeg kommer til fortsette å hamre løs på den nye regjeringen etter at den kommer på plass til høsten. Dog, det er muligens vanskelig å plassere meg på høyre-venstre aksen.

[tom waits for alice]

Enhver form for diskriminering bør straffes, og inhabilitet er grunnlag for straff.

Hvorfor? Og hva mener du med enhver form for diskriminering?

 

Geir

[Skatteflyktning]

Hvorfor? Og hva mener du med enhver form for diskriminering?

 

Geir

Å straffe de inhabile vil innebære en form for dikriminering mot disse, og bør følgelig straffes.

[Horten Market]

Forskjellen er selvfølgelig at ansettelser basert på kameraderi i privat sektor er helt greit. Den som ansetter venner heller enn de mest kvalifiserte taper penger, men private bedrifter taper i det minste egne penger.

 

Her forutsetter du at den som ansetter også eier firmaet. Det er slett ikke alltid tilfellet, kanskje heller sjelden?

 

Du peker likevel på et generelt problem, som er betydelig på veldig mange områder: Det å ta beslutninger med konsekvenser for andres verdier, uten at du blir direkte berørt selv. Tenker du litt etter, så finner du stadig flere områder hvor dette skjer, og forårsaker sløsing. Spesielt i offentlig sektor, men også i større bedrifter. Det er lettere å være "gavmild" med andre penger.

 

Hvorfor i all verden skal ikke jeg få lov til å bruke mine penger som jeg vil? Om jeg vil ansette naboen fordi jeg liker ham, eller gjøre en kompis en tjeneste ved å ansette sønnen hans, hvorfor skal det være straffbart?

 

Om du er eneeier av bedriften, så er det ikke lett å se gode argumenter mot ditt synspunkt her. Men hva om du eier 70 %, vil ikke en ansettelse som ikke er optimal for bedriftens inntjening skade de andre eiernes interesser? Greit at det går utover deg selv også, men de andre har du vel ikke rett til å dra med i dragsuget?

 

Men jeg vil ikke la deg slippe så lett. La oss se på argumentasjonen i et større perspektiv. Du er eneeier, og kan skalte og valte med bedriftens verdier som du vil. Men hva er konsekvensen av din sløsing i et samfunnsperspektiv? Sløsing vil føre til mindre verdiskapning i samfunnet enn om pengene var satt i produksjon. Det går dermed utover velstandsøkningen både for deg og for andre. Ser du at slike sammenhenger legger moralske bånd på eiendomsretten? Det finnes flere ultrarike, også i Norge, som har nådd den sosiale modenhet som kreves for å se dette. Ikke overraskende har disse et gjensidig mindre konfliktfylt forhold til samfunnet.

 

At daglig leder ansetter noen på grunn av kameraderi kan allerede i dag være avskjedsgrunn - virksomhetens øverste leder har svært sjelden noe reelt oppsigelsesvern, jfr. arbeidsmiljøloven pgf 15-16. Så det du tydeligvis er misfornøyd med er at styrer ikke benytter seg av muligheten til å si opp daglig leder. Skal du innføre en oppsigelsesplikt? Hvem skulle håndhevet den? Hvilke konsekvenser skulle det hatt å bryte den? Og hvor rimelig er det å pålegge private virksomheter slike byrder?

 

Ser problemstillingene du trekker opp her.

 

Byrden dette innebærer for private må veies opp mot samfunnsnytten. Jeg har allerede berørt dette i avsnittet mitt ovenfor. La meg tilføye her at kameraderi har samme konsekvenser for vekst og velstand i samfunnet som korrupsjon. Der korrupsjon fører til at leverandører blir utkonkurrert ved bestikkelser, og ikke dyktighet, der fører kameraderi i ansettelser til at arbeidstagere ikke blir foretrukket på grunn av sin bedre arbeidskraft, men ikke-relevante momenter som nettverk og bekjentskaper. Dette hemmer velstandsutviklingen.

 

Jeg ser dessuten ikke den prinsipielle forskjellen mellom statlig og privat virksomhet her. Er jeg blind? Opplys meg gjerne.

 

Sett at vi har et liberalt samfunn, med en minimal stat, alt eierskap på private hender. Hva om nå en eier er like stor som den norske stat er i dag, og hele folket er aksjeeiere i dette selskapet. Vil ikke argumentene for dagens regler i offentlig virksomhet være like gyldige for den private virksomheten når denne er like stor og dominerende, og har samme "eiere"?

[Herr Brun]

Vi har allerede regler både for kontroll med daglig leder og for mindretallsbeskyttelse i AS, og de problemstillingene handler om mye mer enn ansettelse. Dersom noen skal lage retningslinjer for ansettelser i et selskap er det generalforsamling eller styre, ikke staten.