EvilSeagull Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Jeg har aldri fått det til på skolen. Hverken sosialt eller faglig. Jeg har gjordt utallige misslykka forsøk på videregående selv om jeg har gjordt så godt jeg kan. Jeg har prøvd meg på utallige jobber og fått sparken fra samtlige fordi jeg ikke klarer å konsentrere meg. Dette til tross for at jeg har arbeidet etter beste evne. Hele livet har jeg gjordt så godt jeg kunne hele livet og det eneste det har gitt meg er klientstatus i psykiatrien og et ulykkelig liv. Nå er jeg 26 år og føler at jeg ikke har noe annet valg enn å gi opp. Selvtilliten min er fullstendig på bånn og jeg føler meg maktesløs. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har ingenting å fylle dagene med og heller ingen venner. Når jeg besøker familien min så blir jeg trakassert av faren min og har derfor blitt nødt til å holde meg borte. Når jeg forteller andre hvor ulykkelig jeg er sier de bare ting som "ting kommer til å bli bedre" "ingen vet hva fremtiden bringer" "ta tiden til hjelp" "familien din er glad i deg" "du har mye å leve for" Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og jeg har heller ikke krefter til å gjøre noe 2 Lenke til kommentar
sprettass Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Anbefaler å se disse videosnuttene: Lenke til kommentar
EvilSeagull Skrevet 20. juli 2013 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2013 Jeg kunne tenke meg å ha hund men jeg er redd jeg ikke kan ta meg av den. For eksempel har jeg periodevis angst som kan vare i flere dager. Det er ikke alle som er skikket til å ha dyr dessverre. Det er slett ikke noe jeg er stolt av Lenke til kommentar
Skjeggape Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Har du vurdert muligheten for at du har ADHD eller lignende? Du nevner du sliter med konsentrasjonen. Kjenner flere i voksen alder som har fått diagnosert ADHD hos seg selv. Lenke til kommentar
EvilSeagull Skrevet 20. juli 2013 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2013 Jeg har ADD men desverre virker ikke medsinene så veldig bra på meg. Lenke til kommentar
Rudde Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Jeg har ADD men desverre virker ikke medsinene så veldig bra på meg. Du har ikke ADD da ADD ikke er noe å ha, du er diagnosert ADD. Lenke til kommentar
Kammizez Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 (endret) Det er såklart noe å ha når du er diagnosert med det. Om du da ikke bare pirker på feil ordvalg. Endret 20. juli 2013 av Kammizez 3 Lenke til kommentar
EvilSeagull Skrevet 20. juli 2013 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2013 Du har ikke ADD da ADD ikke er noe å ha, du er diagnosert ADD. ??? Lenke til kommentar
elghunk Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Jeg kunne tenke meg å ha hund men jeg er redd jeg ikke kan ta meg av den. For eksempel har jeg periodevis angst som kan vare i flere dager. Det er ikke alle som er skikket til å ha dyr dessverre. Det er slett ikke noe jeg er stolt av Nei, da er det kanskje ingen god ide med hund. Men kanskje det kan være noe dersom du kommer opp på et høyere funksjonsnivå i framtiden. Å ha hund har hjulpet meg til å komme meg ut i hvert fall. Nå har jeg katt og da trenger en ikke være spesielt godt fungerende for å ta seg av den. Leste et sted at psykologer anbefaler katt for de som er deprimerte, da de ikke speiler humøret til eieren slik som hunder gjør. Lenke til kommentar
EvilSeagull Skrevet 20. juli 2013 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2013 Nei, da er det kanskje ingen god ide med hund. Men kanskje det kan være noe dersom du kommer opp på et høyere funksjonsnivå i framtiden. Å ha hund har hjulpet meg til å komme meg ut i hvert fall. Nå har jeg katt og da trenger en ikke være spesielt godt fungerende for å ta seg av den. Leste et sted at psykologer anbefaler katt for de som er deprimerte, da de ikke speiler humøret til eieren slik som hunder gjør. hmm.. katt sier du? det er kanskje ikke så dumt for meg hva gjør jeg hvis jeg skal være borte en stund? Lenke til kommentar
Gormers Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 (endret) Du får noen til å mate den/passe på den for deg hvis du skal være borte flere dager. Du har vel kanskje noen i familien som kan gjøre det :-) ? http://www.nrk.no/mr/rad-til-katteigarar-i-ferien-1.11144285 Endret 22. juli 2013 av Gormers Lenke til kommentar
FrihetensRegn Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Bare sørg for å kastrere eller sterilisere katten hvis du ønsker å gi den et langt og godt liv. Har selv en 17 år gammel katt, den holder seg svært godt og hjelper på humøret Katten er også alltid glad for å se folk. Hunder har jeg selv dårlig erfaring med, de knurrer alltid mot meg, uansett hvilken hunderase det er. Lenke til kommentar
EvilSeagull Skrevet 20. juli 2013 Forfatter Del Skrevet 20. juli 2013 en katt vil hjelpe men jeg vil fortsatt være ulykkelig det finnes nok ikke noen løsning. det kommer nok til å være sånn til jeg dør. men jeg setter pris på at dere prøvde Lenke til kommentar
Emancipate Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Bare sørg for å kastrere eller sterilisere katten hvis du ønsker å gi den et langt og godt liv. Katta vår ble sprø og fikk matt røytende pels av å bli sterilisert. Den hadde et godt liv så lenge den gikk på p-piller. Lenke til kommentar
Teza Skrevet 20. juli 2013 Del Skrevet 20. juli 2013 Konsentrasjonsvansker, lite energi, mangel på energi/livslyst, og så videre er klare tegn på depresjon. Er du medisinert mot depresjon? Hvis ikke ta en tur innom fastlegen og be om en utredelse, ved riktg medisinering vil du ha et mye bedre startpunkt for å komme deg opp igjen. Dersom du er på medisiner mot depresjon trenger du kanskje annen type medisin. Høres ut som du er i en situasjon hvor du har behov for hjelp for å komme i gang igjen. Det er mange som har problemer med arbeidslivet, NAV har løsninger på dette, men for å få den beste oppfølgingen derfra må du begynne hos fastlegen. Ingen venner/sosialt nettverk, hva med online spill eller chattesider? Kan være en god måte for å komme i kontakt med andre? (vet om en som møtte ej jente i Ryzom (online spill), de er gift i dag) 1 Lenke til kommentar
KinderLinda Returns Skrevet 26. juli 2013 Del Skrevet 26. juli 2013 Du kan dø av å falle 5 meter, om du lander på rett måte. Du kan dø av å falle 30cm om du har et tau rundt halsen. Spørsmålet ditt er vanskelig å besvare. Men rundt 100meter burde være nok til at du slukner med en gang, om du tar et lite "hodestup". Men værsåsnill, ikke gjør det! Lenke til kommentar
EvilSeagull Skrevet 7. august 2013 Forfatter Del Skrevet 7. august 2013 Du får noen til å mate den/passe på den for deg hvis du skal være borte flere dager. Du har vel kanskje noen i familien som kan gjøre det :-) ? http://www.nrk.no/mr...rien-1.11144285 jeg har ingen venner der jeg bor og familien bor langt borte. klarer en katt seg hjemme alene bare den har nok kattesand og nok tørrfor? Lenke til kommentar
Gormers Skrevet 7. august 2013 Del Skrevet 7. august 2013 Går sikkert an å følge det som står i nrkartikkelen Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 8. august 2013 Del Skrevet 8. august 2013 Har du noen gang prøvd å reise litt rundt? Type backpacking, interrail, couchsurfing og lignende? Jeg har hele livet kun reist på typiske "sydenferier" med familien, men i sommer har jeg reist mye rundt på egen hånd, en måneds tid rundt i Europa. På mange måter åpnet dette opp en helt ny verden for meg, det livet jeg var vant til virket plutselig som bare et lite fragment av alt man egentlig kan oppleve i denne verden. Det er virkelig fantastisk å oppleve nye steder og møte nye mennesker. Kanskje dette kunne lagd en slags gnist hos deg? 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå