Årstudium - god eller dårlig idé?

[Gjest medlem-207017]

Hei, tenkte å ta dette året som en pause etter vgs, før jeg begynner på ordentlige studier.. Ikke visst hva jeg skal gjøre dette året, men har tenkt på årsstudium (som jeg har søkt) som en mulighet. Det kommer til å være i min by, så jeg kan bo hjemme. Får jeg likevel lån/stipend fra lånekassen? Iogmed at utdanningen er gratis, vil jeg jo egentlig rett og slett tjene på lånekassen, har jeg rett?

 

Jeg tenker enten dette, eller bruke året på jobb/ta opp matte (jeg fikk dessverre 3 i R2, min dårligste karakter - mye pga meg selv og mine psykiske problemer jeg har hatt gjennom året pga en hendelse + en veldig vanskelig og uhjelpsom lærer)

Tror jeg ønsker å studere siv.ing, vil iaf ha den muligheten åpen - ved NTNU. (de krever minst 4 i R2) Har jeg fortsatt mulighet hvis jeg tar opp R2? Eller gjelder det bare 1.gangsvitnemål?

 

Hva hadde dere gjort? Årstudium+ta opp matte, eller jobb+ta opp matte?

Endret 20. juli 2013 av medlem-207017

[Elins]

Du vil fremdeles ha muligheten, kravet om 4 i R2 gjelder uansett kvote, tror jeg. Men, jeg tror at grunnlaget for et årsstudium i f.eks. matematikk vil bygge på en høyere karakter enn 3 fra R2. Viktig med best mulig grunnlag, gjerne ta fysikk 2 og, hvis du ikke har det når du tenker sivilingeniør, avhengig av studieretning tror jeg.

[Gjest Bruker-239845]

Jeg mener det avhenger av hva slags årsstudium du planlegger og om du er motivert til å jobbe hardt for å gjøre det bra.

 

Om du ikke er motivert, er det bedre å jobbe og ta R2 og gjerne også Fysikk 2 (som Elins påpeker) og gjerne Kjemi 1 og/eller 2 også.

 

Da er du godt rustet til å begynne på siv.ing.

[areason]

Husk at når du bor hjemme får du kun lån. Det da "tjener" er da kun renter så lenge du sturerer, men lånekassens lånevilkår fremstår såpass gode at dette er et greit lån å spare, så lenge man har disiplin til det.Forøvrig: Dersom du ikke fullfører alle studiepoengene får du forsinkelse, og dette kan slå uheldig ut senere, selv om det vanligvis ikke er et stort problem.

 

Uten at du beskriver din situasjon i veldig detalj, om du er skolelei lei eller ikke, synes jeg å ta år-studium høres ut som en fornuftig ide, om det er noe du er interessert i. Ellers finnes det jo en del andre muligheter, og for mange kan det være sunt med et år som ikke bare er en fortsettelse av det en en har gjort til da. Men, risikoen ved for eksempel å gå i jobber at det kan være vanskelig å gå tilbake til å studere igjen.

[tommyb]

Det aller, aller viktigste er at du gjennomfører det du bestemmer deg for. Jobb eller ta et relevant studie som har verdi på din CV. TA MATTEN. Begynn å forberede deg på matten med en gang, slik at det blir ditt høyest prioriterte fag dette året. Ikke soss bort et år uten lønnsopptjening, pensjonspoeng, eller et relevant studie å vise til på CV'en.

 

Det er lett å falle inn i jobbtralten, når man blir vant til lønningsutbetaling blir det raskt vanskelig å gå tilbake til studier. Jeg måtte ta matte om igjen etter videregående. Ingen veiledning om muligheter, og jeg ble kalt inn til førstegangstjeneste, så jeg lot det ligge. Noen måneder lediggang før millitæret. Forsøkte å følge et mattekurs i forsvaret, men det var for slitsomt mellom øvelser, marsjer og forsøk på å holde liv i et forhold. Søknadsfristene gikk ut mens jeg var inne også. Så blei jeg arbeidsledig, og da strømmet liksom pengene inn. Hadde fortsatt ikke matten etter ett og et halvt år. Aetat sendte meg på kurs i å jobbe i butikk. Tok et vikariat, og hadde ikke overskudd til å tenke matte. Men var heldig, fikk tilbud om å ta mattekurset i forsvaret igjen selv om jeg var dimmitert. Fulgte dette, og var endelig kvalifisert til skole.

 

Da hadde jeg allerede ødelagt CV'n min med alt for lite fyll over to år, bare fordi jeg ikke prioriterte hardere å bli kvalifisert til videre studie. Enden på visa er at nå må jeg jobbe til jeg er minst søtti for å få full offentlig pensjon. Hadde jeg i tillegg kasta bort tid på folkehøgskole og filosofi, hadde jeg jo måtte jobbet enda lengre for å få full pensjon. Det er umulig for deg å forstå hvorfor jeg trekker inn pensjon nå, når du er 18-20 år gammel. Men når du blir førti, rygg og nakke begynner å bli slitne, og du har jobba i tjue år i kanskje ganske like jobber, så begynner du å skjønne at hvert år i starten faktisk teller ganske mye.

 

Klassekameraten min har en annen historie. Han trengte også å ta opp ett fag. Ingen veiledning, så han tok seg jobb. Og siden har han jobbet på lager og etterhvert vekter, og trives forsåvidt for det. Men min vurdering er at han egentlig ikke får brukt sine egenskaper uten en mer teoretisk jobb. Han har i alle fall fått lønn og pensjonspoeng, men er kanskje ikke der han kunne vært.

 

Ikke kast bort tiden din. Den eneste måten å angre på utdanningen din, er om den ikke er fullført eller irrelevant for arbeidslivet ditt. Er du skolelei? Bit det i deg. Det er lurt å ta tak i psykiske problemer, men lediggang er det verste for dem. Du bør jobbe hardt nå når du er i startgropa, ellers må du jobbe hardere resten av livet.

 

Du har sett deg ut to retninger. Jeg vet ikke hva som er rett for deg. Men jeg vet at du må ta valget og følge det opp. Ta matten. Sørg for at du kommer inn på NTNU eller et annet godt studie. Realfag som du ser på er et bånn solid utgangspunkt. Er det egentlig noen i den virkelige verden som vil betale deg ekstra for å kunne filosofi, språk, historie? Don't think so. Velg håndfaste kunnskaper som det er etterspørsel etter. Unngå NAV så langt du kan.

 

Do not read beauty magazines etc.

Og ikke lytt til råd fra en ork.

 

</lærepreken>

Endret 20. juli 2013 av tommyb

[Gjest medlem-207017]

Du vil fremdeles ha muligheten, kravet om 4 i R2 gjelder uansett kvote, tror jeg. Men, jeg tror at grunnlaget for et årsstudium i f.eks. matematikk vil bygge på en høyere karakter enn 3 fra R2. Viktig med best mulig grunnlag, gjerne ta fysikk 2 og, hvis du ikke har det når du tenker sivilingeniør, avhengig av studieretning tror jeg.

 

Burde jeg skaffe meg fysikk boka og bare lese, eller rett og slett ta eksamen i det også, mener du?

Jeg mener det avhenger av hva slags årsstudium du planlegger og om du er motivert til å jobbe hardt for å gjøre det bra.

 

Om du ikke er motivert, er det bedre å jobbe og ta R2 og gjerne også Fysikk 2 (som Elins påpeker) og gjerne Kjemi 1 og/eller 2 også.

 

Da er du godt rustet til å begynne på siv.ing.

 

Jeg er fortsatt usikker på hva jeg vil tjene mest på. Årstudium gir jo itillegg 60 studiepoeng (2 konkurransepoeng) som er veldig godt å ha med, ELLER, fokusere på fagene, pluss få en jobb.

 

Hvor mye av tiden i uka vil et årsstudium kreve? Hva er normalt? (dvs. vanskelig å ta opp fag v. siden av?)

 

Og blir det for mye med R2, fysikk 2, samt kjemi 2? Noen som har hatt fagene/tatt eksamen med erfaringer? (Fra før har jeg hatt R1+R2 (r2 som jeg må forbedre), fysikk 1 og kjemi 1)

 

Håper noen orker dytte på noen svar om de vet noe!

 

Husk at når du bor hjemme får du kun lån. Det da "tjener" er da kun renter så lenge du sturerer, men lånekassens lånevilkår fremstår såpass gode at dette er et greit lån å spare, så lenge man har disiplin til det.Forøvrig: Dersom du ikke fullfører alle studiepoengene får du forsinkelse, og dette kan slå uheldig ut senere, selv om det vanligvis ikke er et stort problem.

 

Uten at du beskriver din situasjon i veldig detalj, om du er skolelei lei eller ikke, synes jeg å ta år-studium høres ut som en fornuftig ide, om det er noe du er interessert i. Ellers finnes det jo en del andre muligheter, og for mange kan det være sunt med et år som ikke bare er en fortsettelse av det en en har gjort til da. Men, risikoen ved for eksempel å gå i jobber at det kan være vanskelig å gå tilbake til å studere igjen.

 

Ah okay, så lån men ikke stipend.. Hmm. Takk for svar!

Jeg dveler fortsatt veldig imellom det å prøve å skaffe meg en heltidsjobb (iaf. deltidsjobb om det ikke går), eller årsstudium. Jeg tenker det jeg lærer i årsstudiumet, er noe jeg i fritiden egentlig kan lese/syssle på selv.. Altså er helt ærlig hovedmotivasjonen de to ekstrapoengene (uten at jeg egentlig helt vet om jeg kommer til å trenge dem, men godt og ha da jeg kan være sikrere når jeg søker at jeg kommer inn).

Det aller, aller viktigste er at du gjennomfører det du bestemmer deg for. Jobb eller ta et relevant studie som har verdi på din CV. TA MATTEN. Begynn å forberede deg på matten med en gang, slik at det blir ditt høyest prioriterte fag dette året. Ikke soss bort et år uten lønnsopptjening, pensjonspoeng, eller et relevant studie å vise til på CV'en.

 

Det er lett å falle inn i jobbtralten, når man blir vant til lønningsutbetaling blir det raskt vanskelig å gå tilbake til studier. Jeg måtte ta matte om igjen etter videregående. Ingen veiledning om muligheter, og jeg ble kalt inn til førstegangstjeneste, så jeg lot det ligge. Noen måneder lediggang før millitæret. Forsøkte å følge et mattekurs i forsvaret, men det var for slitsomt mellom øvelser, marsjer og forsøk på å holde liv i et forhold. Søknadsfristene gikk ut mens jeg var inne også. Så blei jeg arbeidsledig, og da strømmet liksom pengene inn. Hadde fortsatt ikke matten etter ett og et halvt år. Aetat sendte meg på kurs i å jobbe i butikk. Tok et vikariat, og hadde ikke overskudd til å tenke matte. Men var heldig, fikk tilbud om å ta mattekurset i forsvaret igjen selv om jeg var dimmitert. Fulgte dette, og var endelig kvalifisert til skole.

 

Da hadde jeg allerede ødelagt CV'n min med alt for lite fyll over to år, bare fordi jeg ikke prioriterte hardere å bli kvalifisert til videre studie. Enden på visa er at nå må jeg jobbe til jeg er minst søtti for å få full offentlig pensjon. Hadde jeg i tillegg kasta bort tid på folkehøgskole og filosofi, hadde jeg jo måtte jobbet enda lengre for å få full pensjon. Det er umulig for deg å forstå hvorfor jeg trekker inn pensjon nå, når du er 18-20 år gammel. Men når du blir førti, rygg og nakke begynner å bli slitne, og du har jobba i tjue år i kanskje ganske like jobber, så begynner du å skjønne at hvert år i starten faktisk teller ganske mye.

 

Klassekameraten min har en annen historie. Han trengte også å ta opp ett fag. Ingen veiledning, så han tok seg jobb. Og siden har han jobbet på lager og etterhvert vekter, og trives forsåvidt for det. Men min vurdering er at han egentlig ikke får brukt sine egenskaper uten en mer teoretisk jobb. Han har i alle fall fått lønn og pensjonspoeng, men er kanskje ikke der han kunne vært.

 

Ikke kast bort tiden din. Den eneste måten å angre på utdanningen din, er om den ikke er fullført eller irrelevant for arbeidslivet ditt. Er du skolelei? Bit det i deg. Det er lurt å ta tak i psykiske problemer, men lediggang er det verste for dem. Du bør jobbe hardt nå når du er i startgropa, ellers må du jobbe hardere resten av livet.

 

Du har sett deg ut to retninger. Jeg vet ikke hva som er rett for deg. Men jeg vet at du må ta valget og følge det opp. Ta matten. Sørg for at du kommer inn på NTNU eller et annet godt studie. Realfag som du ser på er et bånn solid utgangspunkt. Er det egentlig noen i den virkelige verden som vil betale deg ekstra for å kunne filosofi, språk, historie? Don't think so. Velg håndfaste kunnskaper som det er etterspørsel etter. Unngå NAV så langt du kan.

 

Do not read beauty magazines etc.

Og ikke lytt til råd fra en ork.

 

</lærepreken>

 

Ah, takk for historien din! satte jeg enormt pris på.

 

Akkurat nå tenker jeg jobb + fokusere på fag som blir relevant til videre studier (pluss få minst 4 i R2), men har fortsatt tid til å ombestemme meg, så det kan fort skje..

 

Jeg kommer til å ta matten. Hva tror folk er lurest? Til høsten, eller våren derpå? Føler det blir så lenge med ett helt år og ta et fag, da det blir lett å på en måte komme inn i tanken "det går bra, jeg har god tid", også plutselig er eksamen der.. Samtidig, sier det jo noe at jeg kom ut med 3. Målet er selvsagt 4, minst, og jeg blir veldig glad sålenge jeg klarer 4, som er det viktigste. Jeg må jobbe med stoffet helt på egenhånd, da mine foreldre har null kunnskaper om denne matten, osv.

 

Hele livet har jeg arbeidet veldig mye og vært ganske flittig på skolen, noe jeg har fått høre mye av lærere. Spesielt dette siste året har dog vært tøft, pga personlige problemer. Føler dessuten stadig jeg hele tiden har måtte jobbet hardt for meg selv og på egenhånd, og aldri følt jeg har fått noe gratis. Sånn livet skal være I guess. Ting har heller gått min vei og gjort ting vanskeligere for meg. Så det at jeg ikke orker skolearbeid er definitivt ikke mitt problem. Grunnen min er kompleks. Fordi jeg aldri har helt visst akkurat hva jeg vil med livet, og at jeg kom inn på et studie jeg ikke ønsker likevel. Rådgiveren min sa at jeg bare kunne takke nei, og ville ha like store sjanser på studiet jeg prioriterer under.. Så jeg var ikke så nøye med prioriteringslista mi, pga han gjentatte ganger forsikret meg om at jeg bare kunne takke nei, og ha like store sjanser på studiet under om jeg er kvalifisert. Mitt 2. ønske var et siv.ing studie ved UMB (byggeteknikk og arkitektur), og jeg vet jeg ville kommet inn (iaf karaktermessig), men hører jo at NTNU er det beste å komme inn på ved siv.ing (sant?).. + er gir de 2 poeng grunnet jeg er jente, men da må jeg forberede matten. Samt psykiske problemer jeg har hatt.. Så det er mye som gjør at jeg tar et års "pause". Vil egentlig mest av alt kanskje få litt ekstra tid til å finne ut hva jeg virkelig vil. Mine foreldre har vært litt imot det kanskje, og helst villet jeg skal begynne å studere. Skal sies at de ikke har kjennskap til mye av det jeg har gått gjennom.

Endret 21. juli 2013 av medlem-207017

[Gjest Bruker-239845]

Jeg er fortsatt usikker på hva jeg vil tjene mest på. Årstudium gir jo i tillegg 60 studiepoeng (2 konkurransepoeng) som er veldig godt å ha med, ELLER, fokusere på fagene, pluss få en jobb.

 

Er du sikker på du får 2 konkurransepoeng for 60 studiepoeng? Om du tar ett ekstra realfag, får du også realfagspoeng.

 

Om det er matematikk du vurderer, så tror jeg et årsstudium vil kreve ganske mye av deg om du vil gjøre det bra, så sant du ikke er et naturtalent i matematikk. Du kan sikkert jobbe ved siden av.

 

Sånn sett tror jeg det er enklere å ta VGS fagene som privatist og jobbe litt ved siden av. Men om du virkelig er motivert, så vil nok et årsstudium i matematikk være veldig bra med hensyn til videre studier.

 

Å begynne rett på tyngre høyere utdannelse er ikke alltid like lurt. Mange trenger faktisk et 'friår' før de fortsetter og de fleste jeg kjenner som begynte rett på høyere utdanning gjorde det ganske dårlig første året.

 

Lykke til uansett!

[€uropa]

Burde jeg skaffe meg fysikk boka og bare lese, eller rett og slett ta eksamen i det også, mener du?

 

 

Jeg er fortsatt usikker på hva jeg vil tjene mest på. Årstudium gir jo itillegg 60 studiepoeng (2 konkurransepoeng) som er veldig godt å ha med, ELLER, fokusere på fagene, pluss få en jobb.

 

Hvor mye av tiden i uka vil et årsstudium kreve? Hva er normalt? (dvs. vanskelig å ta opp fag v. siden av?)

 

Og blir det for mye med R2, fysikk 2, samt kjemi 2? Noen som har hatt fagene/tatt eksamen med erfaringer? (Fra før har jeg hatt R1+R2 (r2 som jeg må forbedre), fysikk 1 og kjemi 1)

 

Håper noen orker dytte på noen svar om de vet noe!

 

Du trenger ikke mer enn å bestå 60 studiepoeng for å få ekstra konkurransepoeng. Det skal nok være helt overkommelig å få E i alle emnene på et årsstudium uten å anstrenge seg for mye. En kompis av meg tok nettopp et årsstudium i psykologi kun med sikte på å få 2 ekstra poeng. Dette gjorde han samtidig som han tok opp et par eksamener fra videregående og jobbet (ikke fulltid). Han klarte til og med å få A på alle eksamnene i psykologi dette semesteret.

 

Har du hatt R2 og FY1 en gang før, så bør det gå helt fint å ta FY2 i tillegg til litt jobb og et årsstudium. Det krever bare at du er litt disiplinert og setter av nok tid til alle målene. Muligens er det fordelaktig å ta opp R2 i høst og så ta FY2 neste vår.

[Gjest medlem-207017]

Er du sikker på du får 2 konkurransepoeng for 60 studiepoeng? Om du tar ett ekstra realfag, får du også realfagspoeng.

 

Om det er matematikk du vurderer, så tror jeg et årsstudium vil kreve ganske mye av deg om du vil gjøre det bra, så sant du ikke er et naturtalent i matematikk. Du kan sikkert jobbe ved siden av.

 

Sånn sett tror jeg det er enklere å ta VGS fagene som privatist og jobbe litt ved siden av. Men om du virkelig er motivert, så vil nok et årsstudium i matematikk være veldig bra med hensyn til videre studier.

 

Å begynne rett på tyngre høyere utdannelse er ikke alltid like lurt. Mange trenger faktisk et 'friår' før de fortsetter og de fleste jeg kjenner som begynte rett på høyere utdanning gjorde det ganske dårlig første året.

 

Lykke til uansett!

 

Tusen takk!

 

Jeg har allerede fylt opp alt som er mulig å ta av realfags -og språkpoeng (4.5 - får da 4)

 

Det er det som er det som vipper meg litt - er et årsstudium jeg fant på restetorget etter at jeg takket nei til hovedtilbudet mitt - da jeg angret, og tror jeg heller ønsker å satse på siv.ing

Faget er digital kommunikasjon - og jeg skjønner ikke hva det kan være relevant for fremtidsmessig for meg. Såklart kan det bli interessant og spennende - og jeg interesserer meg jo for det, men om jeg vil få noe nytte av det er et spørsmål jeg stiller meg. Eneste motivasjonen min er altså poengene. Noen som vet kravene til disse? Jeg har kontaktet skolen, men de er ikke så raske til å svare. Regner med at man må bestå og fullføre minst x antall timer.. Noen som vet hvor mange timer evt? Og om jeg må påberegne mye arbeid utenom undervsning?

 

Lurer også på om det er mulig å bare fullføre høstsemesteret og få 30 stp, om jeg finner ut at dette ikke var noe for meg.

 

Du trenger ikke mer enn å bestå 60 studiepoeng for å få ekstra konkurransepoeng. Det skal nok være helt overkommelig å få E i alle emnene på et årsstudium uten å anstrenge seg for mye. En kompis av meg tok nettopp et årsstudium i psykologi kun med sikte på å få 2 ekstra poeng. Dette gjorde han samtidig som han tok opp et par eksamener fra videregående og jobbet (ikke fulltid). Han klarte til og med å få A på alle eksamnene i psykologi dette semesteret.

 

Har du hatt R2 og FY1 en gang før, så bør det gå helt fint å ta FY2 i tillegg til litt jobb og et årsstudium. Det krever bare at du er litt disiplinert og setter av nok tid til alle målene. Muligens er det fordelaktig å ta opp R2 i høst og så ta FY2 neste vår.

 

Ah, hadde jeg søkt årsstudium tidligere hadde jeg gått for psykologi. Jeg regner med at studiet skjer på dagtid? Har blitt innkalt til jobbintervju med 50% stilling, og satser på at arbeidstiden ikke vil kræsje.

 

Kommer til å jobbe med fag, føler det er viktigst. Om jeg skal takke ja til både jobb og studie er et annet spm.. Iogmed at eneste ordentlige motivasjon er 2 konkurransepoeng. Noen som vet om det er mulig å plutselig bare avbryte et studium? Konsekvenser?

[€uropa]

Tusen takk!

 

Jeg har allerede fylt opp alt som er mulig å ta av realfags -og språkpoeng (4.5 - får da 4)

 

Det er det som er det som vipper meg litt - er et årsstudium jeg fant på restetorget etter at jeg takket nei til hovedtilbudet mitt - da jeg angret, og tror jeg heller ønsker å satse på siv.ing

Faget er digital kommunikasjon - og jeg skjønner ikke hva det kan være relevant for fremtidsmessig for meg. Såklart kan det bli interessant og spennende - og jeg interesserer meg jo for det, men om jeg vil få noe nytte av det er et spørsmål jeg stiller meg. Eneste motivasjonen min er altså poengene. Noen som vet kravene til disse? Jeg har kontaktet skolen, men de er ikke så raske til å svare. Regner med at man må bestå og fullføre minst x antall timer.. Noen som vet hvor mange timer evt? Og om jeg må påberegne mye arbeid utenom undervsning?

 

Det er ikke noe krav til timer på høyere utdanning. Noen studier har arbeidskrav som innleveringer eller minst 75% oppmøte, for eksempel. Hva som gjelder for ditt studie kan du sikkert finne ut av på skolens hjemmesider. På NHH, der jeg studerer, er det ikke noe krav til oppmøte. Kompisen min, som gikk på et årsstudium i psykologi på UiO, hadde oppmøteplikt i emnet ex.phil, men ellers ingenting. Som nevnt, så skal det nok være helt overkommelig å fullføre et hvilket som helst årsstudium hvis det eneste målet er å bestå alle emnene.

 

Lurer også på om det er mulig å bare fullføre høstsemesteret og få 30 stp, om jeg finner ut at dette ikke var noe for meg.

 

Ja, det er fullt mulig. Så vidt jeg vet vil du da få 1 ekstra konkurransepoeng, men akkurat det er verd å dobbeltsjekke.

 

Ah, hadde jeg søkt årsstudium tidligere hadde jeg gått for psykologi. Jeg regner med at studiet skjer på dagtid? Har blitt innkalt til jobbintervju med 50% stilling, og satser på at arbeidstiden ikke vil kræsje.

 

Dette er også noe du må sjekke med skolen, men jeg har aldri hørt om noe studie der undervisningen foregår på kveldstid, altså etter klokka 18. Det er jo individuelt hva man lærer best av, men det skal nok gå helt fint å la være å møte opp på enkelte forelesninger og heller lese stoffet på egenhånd.

 

Kommer til å jobbe med fag, føler det er viktigst. Om jeg skal takke ja til både jobb og studie er et annet spm.. Iogmed at eneste ordentlige motivasjon er 2 konkurransepoeng. Noen som vet om det er mulig å plutselig bare avbryte et studium? Konsekvenser?

 

Den eneste konsekvensen er at du har tapt semesteravgiften på noen hundre kroner.

[Gjest medlem-207017]

Ringte dem og fikk vite at det var null oppmøteplikt, bortsett fra første skoledag + eksamenene. Oppgaver leveres elektronisk.. Er det "vanlig" og ikke følge undervisning særlig/idet heletatt og fortsatt klare å stå? Mitt eneste mål er jo 2 konkurransepoeng. Jeg har alltid vært en flink elev og arbeidet hardt, og tatt flere privatisteksamener ved siden av obligatoriske fag. Tror folk dette skal bli overkommelig? (ved siden av å ta opp minst R2 (det ene faget jeg har sletet med), pluss muligens ha en deltidsjobb. Er digital kommunikasjon jeg skal ta for meg disse to semestrene.

 

Jeg regnes vel ikke lenger som førsteårsstudent etter kun dette ene årsstudiumet, eller? Litt kjipt ifht at førsteårsstudenter er de som prioriteres mtp studentboliger.. Jeg kommer jo til å bo hjemme nå da høgskolen ligger 20 min å gå fra meg. Er etter dette at min "virkelige" studie skal starte.

 

Kommer til å prøve, iogmed at semesteravgift er det eneste jeg har å tape

Endret 3. august 2013 av medlem-207017