Gå til innhold

Tjente 16K som vg2 elev på 1 dag


AldriMer

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Slik jeg forstår problemstillingen her vil dette være skattepliktig som "fordel ved virksomhet", ut fra skattelovens § 5-1 som ilegger skatteplikt for dette. Forutsatt da at den som har "vunnet fordel" i det heile tatt er skattepliktig til Norge. Jeg vil anta svaret er ja ut fra skattelovens § 2-1 som ilegger slik skatteplikt for "person som er bosatt i riket".

 

Hvorfor er dette fordel ved virksomhet? Fordi man har hatt en fordel (penger på konto man har disposisjonsrett over selv vil nok de fleste uten videre se på som "fordel"...) og den har man skaffet seg ved aktivt å foreta seg noe, utover det bagatellmessige. "Det bagatellmessige" indikerer hobbyinntekt. Ikke enhver "fordel ved ved virksomhet" er skattepliktig, men hovedregelen er dette er skattepliktig (skattelovens § 5-1) og unntak er spesifikt listet.

 

Er det slik at inntektene vinnes i et øyeblikks lykke (man kjøper et lodd og plutselig ved en trekning som tok et sekund er man vinner, man krysser av tolv kamper på en tippekupong og plutselig når resultatene summmeres opp i løpet av et sekund blir man vinner) er dette ikke "fordel ved virksomhet". Da er dette "tilfeldig inntekt" som etter skattelovens § 5-50 er skattepliktig når den overskrider 10000 kr. Skatten på slik inntekt er 28 %. Når den blir mer systematisk og målrettet bygget opp blir den derimot "fordel ved virksomhet" og ut fra TS' ord om "men sakte menn sikkert klare å bygge meg opp slik jeg gjorde..." oppfatter jeg dette som mer systematisk og målrettet oppbygning enn et øyeblikks menneskelig tilfeldighet.

 

Presis hvor grensa går mellom bagatellmessig hobbyinntekt og skattepliktig "inntekt ved virksomhet" finnes det ingen fasit på (skattemyndighetene forholder seg til ei grense på 4000 kr/år noen ganger ut fra en rettslig avgjørelse, men den gjelder bare inntekt fra "høsting av natur" og kan ikke automatisk brukes på alt annet). Det er fire ting skattemyndighetene vurderer ut fra når de vurderer "hobbyinntekt"/"fordel vunnet ved virksomhet":

 

Er dette noe man driver for egen regning og risiko, eller utfører man et arbeid for andre? Det man gjør for andre uten å løpe noen økonomisk risiko selv kan aldri være "virksomhet", men får man da del i utbytte blir dette evt lønn. Her er det opplagt at TS gjør dette for egen regning og risiko. TS har gevinst om det går godt, TS har tapet om det går galt. Altså er det vilkåret oppfylt.

 

Er dette noe som er egnet for å gi overskudd, eller med andre ord: Kan man forvente overskudd her eller er det heilt tilfeldig om dette blir overskudd eller ikke, og derfor egentlig ikke det vesentlige (bare man ikke har tap av betydning over over tid slik at man må slutte med sin kjære hobby av den grunn så...) TS har selv indikert ja som svar her. Dette gjør TS med bevisst ønske om og hensikt å tjene penger, det er ikke et biprodukt av å utøve en hobby det jeg forstår. Det indikerer veldig klart "egnet for å gi overskudd" dersom man oppnår akkurat det totalt i løpet av et skatteår. Husk da: I utgangspunktet er det ikke skatteetaten som skal bevise noe som helst her! Skatteetaten tar et standpunkt i saken, og er man så uenig i det standpunktet klager man først og om klagen ikke gis medhold reiser man sak med påstand om at skatteetatens standpunkt i saken er feil. Det er altså skatteetatens syn på"er dette egnet for å gi overskudd" som avgjør saken i første omgang.

 

De to første punktene later altså til å være klare nok. Tredje og fjerde punkt er vanskeligere å vurdere konkret, de går "er dette av en viss varighet" og "er dette av et visst omfang". Den vurderingen er ikke heilt lett, og henger også sammen med "er dette egnet for å gi overskudd". Noen føringer i lavere dommer antyder "mer enn en måneds tid" som nok for å være av en viss varighet når man gjør "noe" flere ganger pr uke og "mer enn 20-30 timer pr år" som "et visst omfang" ("Omfang" henger også sammen med hva som faktisk er vunnet ved fordel. Det betyr at om fortjenesten er hundrelapper kan man komme til at 50 timer ikke er "av et visst omfang", mens man kan komme til motsatt resultat etter 20 timer dersom fortjenesten er femsifret. "Noen timer" må likevel gå, jeg ser vanskelig for meg 4-5 timer som "et visst omfang", selv om pengene ruller inn som bare det. Men det er altså skattemyndighetene som har siste ord her (inntil man evt anlegger sak), og ikke en selv.

 

For å gi en indikasjon som skattemyndighetene selv forholder seg (BFU 24/10): Å ha arbeidet med å leie ut (ikke "vaktmester", kun leie ut - skrive leiekontrakt, se til at leie betales, bestille håndverkere til det som skal gjøres ihht en normal leiekontrakt osv, faktisk delvis også brukt fullmektig for å gjøre noe av dette) fem leiligheter anses å være "et visst omfang". Mindre kan også være det, f eks ved korttidsutleie som er heilt bevisst planlagt av utleier, men vil normalt være under "et visst omfang". Mer omfang enn det skal altså ikke til så lenge det man gjør er egnet for å gi overskudd.

 

Umiddelbart vil jeg altså tro vi her snakker om "vunnet ved virksomhet". Så lenge det er en privatperson (fysisk person) som har "vunnet" denne inntekten vil det da si 28 % skatt og 11 % NAV-avgift fra første overskuddskrone. Hva som er "overskudd" vil avhenge av det regnskapet man da også er forpliktet å utarbeide som grunnlag for utfylling av næringsoppgave 1 og de bilagene dette bygger på. Noe frikort er ikke relevant her, for frikortet omfatter lønnsinntekt.Heilt i prinsipp er også lønnsinntekt skattepliktig fra første overskuddskrone, men noen standardiserte fradrag her gjør at man ikke har "overskuddskrone" før man har tjent en viss sum. Da er man teoretisk framdeles skyldig 7,8 % NAV-avgift, men det er klar regel for at denne avskrives når skatt ellers er null. Altså i praktisk hverdag ingen skatt før frikortets grense er nådd (men da dukker det plutselig opp en NAV-avgift man har samlet opp og egentlig er skyldig, så plutselig blir det ganske mye skatt på en del penger før skatten igjen faller tilbake til vanlig nivå).

 

Så er spørsmålet hvorvidt myndighetene kan oppdage dette. De kan selvfølgelig ikke oppdage hva man bruker tid på bak lukket dør, men de kan så absolutt oppdage om dette påvirker bankkonto eller andre konti/kort man har i Norge. Myndighetene fullt innsyn i alt man foretar seg på(den norske) bankkontoen sin og kan be om samme utskriftene som man kan selv. Interesse for hva som kommer inn på kredittkort/VISA-kort (kanskje særlig når de tilhører privatpersoner som i utgangspunktet ikke driver med noe "vinne ved virksomhet") er ikke heilt liten. Det kan bli ganske ubehagelig med et brev om trent slik: "Vi ser du i 2012 har fått inn ..... på datoene...., og vil gjerne ha en forklaring på årsaken til innbetalingene, vedlagt dokumentasjon. Får vi ikke dette i løpet av to uker, vil vi gjenoppta ligningen for 2012 med tanke på korrigeringav inntektsgrunnlag, ilegging/beregning av tilleggskatt og evt anmeldelse. " Bruker man så penger til kjøp og registrering av en bil uten å ha hatt inntekter som gjør dette rimelig og uten å ta opp lån som forklarer hvor pengene kommer fra har man også vakt myndighetenes interesse.

 

Og så MVA: Nei, jeg kan ikke se det er noen MVA-problematikk her. For å få det må virksomheten man bedriver bestå i at man selger varer/tjenester som det er MVA-plikt på. Dersom man har overdratt noe som har pengers verdi til en kjøper bosatt slik at dette omfattes av MVA-lovens plikter kan MVA-plikt ha noe for meg, men slik jeg forstår saken her vil ikke det være tilfellet. Har man omsetning (i praksis: brutto inntekter) over 50000 kr siste tolv måneder vil man likevel ha plikt til å innrette bokføringen sin deretter for å bevise at man har rett til MVA-fritak. (Det er da ikke skattemyndighetene som skal bevise at man har MVA-plikt, man skal selv bevise at man ikke har det!) Husk også at det er forskjell på "ikke MVA" og "MVA med nullsats". Ikke i penger, men i måten man skal dokumentere detman gjør på, i registreringsplikten og i papirene som skal fylles jevnlig ut. Her skal man altså vite presist hva man gjør, ellers kan det bli ubehagelige overraskelser i neste sving.

 

Hvorvidt det man har gjort er i strid med EULA eller ikke er likegyldig for norske skattemyndigheter inntil et bestemt punkt nås og man tiltales for en straffbar handling etter norsk lov for å skaffe seg "fordel ved virksomhet". Så lenge ikke norsk politi eller politi i land Norge samarbeider med har tatt ut noen tiltale her er dette norske skattemyndigheter heilt likegyldig. Etterpå vil de normalt sette saken på vent inntil en avklaring skjer gjennom rettskraftig dom. Tilsier så dommen kriminell virksomhet det idømmes straff for er den "fordelen" like utenfor skatteloven som fordelen en innbruddstjuv har når han stjeler. Derimot vil da lett bli snakk om inndragning av fortjeneste, men akkurat det er ikke skatteetatens sak.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...