Borgerlig Vs Rødgrønt - hvem er for mest frihet?

[AvonB]

Høyre, Venstre og FRP framstiller seg alle som liberale partier, som ønsker stor grad av personlig frihet og fri markedsøkonomi. Men er de egentlig for større frihet enn de rød-grønne?

For å svare på dette bør først begrepet frihet defineres nærmere. Jeg mener frihet best kan defineres som antall valgmuligheter hver enkelt person har i en gitt situasjon. I dagens samfunn er antall valgmuligheter nært knyttet til hvor mye penger du har. Skal du f.eks. kjøpe bolig har du enormt med valgmuligheter hvis du er rik, men jo mindre penger du har, jo mindre valgmuligheter har du.

 

De borgerlige ser ut til å definere frihet mer som fravær av regler, altså at færre regler gir mer frihet. Men de fleste reglene de er imot er regler som prøver å fordele makt/frihet jevnere, for eksempel maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, hvor de borgerlige generelt ønsker å gi arbeidsgiverne mer frihet på bekostning av arbeidstakere. Privatisering av helsevesen/skole vil gi bedre tilbud til de som har råd(sannsynligvis de med lønn over gjennomsnittet), mens vanlige arbeidere og fattige må ta til takke med svakere offentlige tilbud. Høyre og FRP ønsker store skattekutt, men først og fremst til de aller rikeste. Folk flest vil neppe merke stor forskjell i skatt, de vil derimot trolig merke et langt svakere offentlig tilbud, altså redusert frihet til folk flest.

 

Når det gjelder friheter som er mer uavhengige av økonomi er ikke høyre/FRP lenger like opptatt av frihet, selv om H har blitt langt mer liberale de siste årene. Høyresiden har tradisjonelt vært strengere imot abort, innvandring og homofili, fordi disse frihetene er det ikke så lett for arbeidsgiverne å tjene penger på.

 

For meg ser det mer ut til at forskjellen på høyresiden og venstresiden er fordeling av frihet/makt, og ikke den totale friheten, hvor venstresiden ønsker en jevnere fordeling av frihet, mens høyresiden først og fremst ønsker mye frihet til de med mye penger.

 

Hva man synes er rettferdig er ofte avhenging av om de mener nåtidens system rettferdig belønner de som fortjener det. Da kan man spørre seg om man synes det er rettferdig at eierne av en bedrift sitter igjen med all profitten(etter skatt), når alle ansatte i bedriften har vært med på verdiskapingen. Er det også mer rettferdig at leger, som ofte redder liv og dermed yter en stor tjeneste til samfunnet, tjener mindre enn investorer som lever av avkastning på andres arbeid? Det er forskere og ingeniører som driver fram den teknologiske utviklingen som har gitt enorm verdiskapning, men det er ofte investorene som tar all fortjenesten.

 

Hvis man analyserer forskjellene mellom høyresiden og venstresiden så er det ikke frihet som er forskjellen, men fordeling av makt/frihet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere/eiere, hvor personlige friheter går på tvers av denne aksen med V/SV/Rødt som de mer liberale og AP/KRF/H/FRP som de mer konservative og autoritære.

 

Hva mener dere er viktigst, størst potensiell frihet, eller mer rettferdig/jevn fordeling av frihet?

[Notelitten]

Høyre, Venstre og FRP framstiller seg alle som liberale partier, som ønsker stor grad av personlig frihet og fri markedsøkonomi. Men er de egentlig for større frihet enn de rød-grønne?

Som tilhenger av fri markedsøkonomi, og ellers fullstendig liberalist. Vil jeg påstå at vel, ja, de borgerlige partiene er for mer frihet enn de rød-grønne.

 

For å svare på dette bør først begrepet frihet defineres nærmere. Jeg mener frihet best kan defineres som antall valgmuligheter hver enkelt person har i en gitt situasjon. I dagens samfunn er antall valgmuligheter nært knyttet til hvor mye penger du har. Skal du f.eks. kjøpe bolig har du enormt med valgmuligheter hvis du er rik, men jo mindre penger du har, jo mindre valgmuligheter har du.

Min definisjon av frihet er muligheten til å gjøre hva man ønsker så lenge man ikke skader andre, eller andres eiendom.

 

De borgerlige ser ut til å definere frihet mer som fravær av regler, altså at færre regler gir mer frihet. Men de fleste reglene de er imot er regler som prøver å fordele makt/frihet jevnere, for eksempel maktforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, hvor de borgerlige generelt ønsker å gi arbeidsgiverne mer frihet på bekostning av arbeidstakere.

Dette er en interessant påstand, jeg hører den ofte, men strengt talt vil ikke mer frihet til arbeidsgivere gi dårligere frihet for arbeidstakere. Det er ganske greit forklart i en annen tråd her i politikk forumet.

 

Saken er den at arbeidsgivere har til felles at de ønsker å tjene penger på bedriften sin, man må vel si seg enig at å drive bedrift uten å tjene penger er bortkastet tid, kapital og arbeidskraft. - Bedriften vil ikke ha noe incentiv til å levere en god tjeneste eller ha rask service, siden det ikke er penger å tjene på det.

 

La meg ta et eksempel jeg ofte bruker, la oss si du har spart opp penger i noen år, du har spart opp 100k, og har en god ide om på en tjeneste du vil utføre (for eksempelets skyld, la oss si du starter en hamburgersjappe), du investerer mye penger i et lokale, og det første året virker bedriften som et pengesluk fra ende til annen, du får få kunder, og det er ikke nok til å betale leien for lokalet en gang.

 

Etter at du har jobbet gratis for egen bedrift en god stund, bygger du opp en god kundebase, og ser at du faktisk, sakte tjener litt penger. - Du har nå investert en god stund av ditt liv, alle dine oppsparte midler, i denne perioden må du kanskje jobbe to jobber for å få det til å gå rundt.

 

Når du endelig tjener penger, finner du ut at dersom du ansetter en person til å hjelpe deg å lage hamburgere, kan du øke produksjonen av hamburgere. - Spørsmålet blir da om din arbeidstaker har krav på halvparten av pengene som tjenes, siden det er to ansatt i bedriften? - Den ansatte har ikke:

- Investert i noe som i begynnelsen kunne se ut som et håpløst prosjekt

- Jobbet gratis for å holde bedriften gående

- Gitt penger til bedriften i dårlige tider

- Jobbet mangfoldige timer overtid for å tjene nok til å holde bedriften flytende.

 

Videre kan man også nevne produktivitet, dersom den ansatte ikke er noe produktiv, og viser seg å være en utgift for bedriften, ville du sagt opp denne personen, eller ville du slått firmaet konkurs?

 

Dette er hvordan jeg ser på rettigheter, dersom arbeidstakers rettigheter ble mindre, ville altså arbeidsgiver være mindre redd for å si opp "destruktive" ansatte, og mindre redd for å rekkrutere nye potensielt gode ansatte.

 

Privatisering av helsevesen/skole vil gi bedre tilbud til de som har råd(sannsynligvis de med lønn over gjennomsnittet), mens vanlige arbeidere og fattige må ta til takke med svakere offentlige tilbud.

Jeg påstår at svaret er ja, og nei. - Privatisering vil føre til at rike får bedre helsetjenester og skole, men å påstå at fattige vil få en dårligere tjeneste vil være en stråmann, da private sykehus også vil ha interesse av å gi en god tjeneste til fattige. - Dersom det er konkurranse mellom flere sykehus vil de forbedre sine tjenester og rette sine priser til punktet hvor de kan tjene mest mulig penger, da må de ha en stor kundebase. - Altså inkludert både middelklassen og de fattigere.

 

Dersom det fortsetter å være et offentlig tilbud, vil det i praksis være likt det er i dag, det offentlige har ikke noe økonomisk incentiv til å gi deg hverken en god service eller god behandling. - Det er derfor realistisk å forvente ventelister ved et offentlig helsevesen.

 

Høyre og FRP ønsker store skattekutt, men først og fremst til de aller rikeste.

Etter hva jeg har sett stemmer ikke dette helt, her har du en video som forklarer hvorfor de rikeste vil få større skatteletter mens de fattigere vil få større skattekutt:

 

 

 

Folk flest vil neppe merke stor forskjell i skatt, de vil derimot trolig merke et langt svakere offentlig tilbud, altså redusert frihet til folk flest.

De vil merke stor forskjell i skatt, og vil merke reduserte offentlige tjenester; tjenester som er ønsket av folk flest, vil erstattes av private selskaper, mens tjenester som ikke er ønsket vil forsvinne, eller bli nisjer.

 

Dette vil ikke føre til redusert frihet, snarere tvert imot, om du spør meg.

 

Når det gjelder friheter som er mer uavhengige av økonomi er ikke høyre/FRP lenger like opptatt av frihet, selv om H har blitt langt mer liberale de siste årene.

Ingen av partiene representerer fri markedsøkonomi, selv om de ønsker å ta et steg i den retningen. - Høyre er nok partiet som er mest positiv til privatisering, og FrP er mest positiv til skattekutt. Noe som betyr at en koalisjonsregjering med de to partiene vil sammenlagt føre til en litt friere økonomi.

 

Høyresiden har tradisjonelt vært strengere imot abort, innvandring og homofili, fordi disse frihetene er det ikke så lett for arbeidsgiverne å tjene penger på.

Abort, innvandring og homofili er store tema, ingen av dem representerer noen direkte utgift for arbeidsgivere. - Mange ikke-vestlige innvandrere velger å ikke gå i jobb, og er derfor en indirekte utgift for arbeidsgivere/arbeidstakere i form av at skatten økes for å tilby trygdeordninger.

 

Abort har ingenting med å tjene/tape penger på, men handler om den grunnleggende retten til liv, å drepe et foster kan av mange defineres som mord. - Personlig ser jeg på abort som mord. - Og hadde ønsket et forbud mot det. På den andre siden må man vel bare finne meg i at dette er folkeopinionen, og kristne får vel heller begynne å lese Johannes åpenbaring.

 

Homofili er greit slik jeg forstår høyresiden, det aksepteres, det store spørsmålet i dag er om homofile skal få gifte seg i kirken, når bibelen ikke tillater homofili, noe som gjør det ironisk. - Slik jeg forstår det er det ikke noen av partiene som ønsker å forby homofile, eller forfølge dem på noen måte.

 

For meg ser det mer ut til at forskjellen på høyresiden og venstresiden er fordeling av frihet/makt, og ikke den totale friheten, hvor venstresiden ønsker en jevnere fordeling av frihet, mens høyresiden først og fremst ønsker mye frihet til de med mye penger.

Dette innbefatter at offentlige tjenester og å ta fra de rike kan defineres som frihet, jeg vet ikke om det er helt riktig. Dersom frihet handler om muligheten til å velge, kan man ikke si at denne formen for tvang til å betale for et offentlig system til alle er en frihet.

 

Høyresiden ønsker per min forståelse mer frihet til dem som i dag betaler skatt. - Så kan man selv bedømme om skattebetalere skal regnes som "rike".

 

Hva man synes er rettferdig er ofte avhenging av om de mener nåtidens system rettferdig belønner de som fortjener det. Da kan man spørre seg om man synes det er rettferdig at eierne av en bedrift sitter igjen med all profitten(etter skatt), når alle ansatte i bedriften har vært med på verdiskapingen.

- Har de ansatte investert sin egen formue for å få bedriften opp og gå?

- Har de ansatte kommet opp med bedriftens produkt?

- Har de ansatte jobbet gratis overtid for å sørge for at bedriften fungerer?

- Har de ansatte stått ovenfor å slås konkurs dersom de ikke jobber gratis og overtid?

- Har de ansatte investert mer penger i bedriften i dårlige tider?

- Har de ansatte skaffet den opprinnelige kundebasen?

 

Når man tenker over disse spørsmålene, er det vel selvsagt at når en arbeidsgiver gir alt han har for å få en bedrift til å fungere, fortjener ikke en arbeidstaker halvparten av all fortjeneste; da kunne jo arbeidsgiver heller tatt seg jobb hos noen andre? - Eller eventuelt skaffet seg en annen ansatt som var villig til å jobbe for en mer realistisk sum?

 

Slik det fungerer og burde fungere, er at de ansatte betales det arbeidsgiver anser som realistisk for deres arbeidskraft, nok til at de ikke sier opp og velger en annen jobb, men også nok til at bedriften tjener penger til dårlige tider, eller at arbeidsgiver kan begynne å høste frøene han har brukt mye av sitt liv på å så.

 

Er det også mer rettferdig at leger, som ofte redder liv og dermed yter en stor tjeneste til samfunnet, tjener mindre enn investorer som lever av avkastning på andres arbeid?

Ja, hvorfor ikke? - Investorer investerer i andres arbeid, og får avkastning dersom det går bra, men vil ta tapet dersom det går dårlig. - Investorene er grunnen til at andres arbeid kan fortsette mindre risikofylt enn før.

 

Leger derimot er i hovedsak et godt betalt yrke, men i Norge er det offentlig, som betyr at de ikke har noe incentiv til å gjøre bedre jobber, ta seg utdannelse utover det nødvendige eller jobbe utover det nødvendige. - Dersom det var konkurranse sykehusene mellom, ville leger strevet mer for å komme seg oppover i næringskjeden. - Strengt talt, tror jeg at man kunne kastet så mye penger på dagens helsevesen som fysisk mulig, uten at vi ville se noe særlig endring, dette er kanskje grunnen til at land som Sveits (som betaler LANGT mindre enn oss) har en høyere levealder enn Norge.

 

Det er forskere og ingeniører som driver fram den teknologiske utviklingen som har gitt enorm verdiskapning, men det er ofte investorene som tar all fortjenesten.

Noe av det kommer fra forskere og ingeniører, men de er ingenting dersom det ikke er en investor med kapital som er villig til å sette produktet i produksjon, og har ressursene til å markedsføre produktet. - Hvis produktet viser seg å være en flopp, er det igjen investoren som er ansvarlig for alt tapet. Slik jeg ser det, er det da også realistisk at investoren skal få tilbake mye av gevinsten for risikoen som tas.

 

Hvis det ikke fantes investorer, hvordan ville nye oppfinnelser da kunne videreutvikles, produseres eller markedsføres i stor skala? - Det er sannsynligvis en grunn for at oppfinneren er villig til å gjøre en avtale med investorene.

 

Hva mener dere er viktigst, størst potensiell frihet, eller mer rettferdig/jevn fordeling av frihet?

Absolutt frihet er viktigst, og "jevn fordeling av frihet" er ikke noe jeg tror eksisterer.

[AvonB]

Takk for et konstruktivt svar, dog noe langt. Jeg velger å fokusere på kun noen av punktene dine først for å gjøre diskusjonen mer oversiktlig.

 

-Om din definisjon av frihet, den er grei, men er du enig i at antall muligheter en person har er sterkt knyttet til antall penger han har i dagens samfunn?

 

-Du mener arbeidsgivere og arbeidstakere ikke har motstående interesser fordi begge ønsker at bedriften skal gå best mulig. Arbeidstakere flest ønsker lavere antall arbeidstimer, mer fleksibel arbeidstid, mer ferie og bedre arbeidsforhold. Dette koster mer for arbeidsgiver, de ønsker at de ansatte skal jobbe hardest mulig for minst mulig lønn for å skape størst mulig profitt for bedriften.

 

Med andre ord, arbeidstakere ønsker en balanse mellom gode arbeidsforhold, og at bedriften går bra. Men arbeidsgivere ønsker kun at bedriften skal gå bra. Du vil kanskje påstå at hvis arbeidstakerne ikke er fornøyd med forholdene så kan de finne en annen jobb, men hva hvis det er høy arbeidsledighet og valget kun står mellom en dårlig jobb eller ingen jobb? Da kan arbeidstakere bli tvunget til å akseptere en dårlig jobb fordi det er bedre enn ingenting, og det var dette som skjedde i begynnelsen av den industrielle revolusjonen før fagbevegelsen vokste fram.

 

-Jeg mener selvfølgelig at en ansatt som ikke er produktiv skal kunne få sparken, ut fra min forståelse av dagens arbeidsmarked er ikke dette spesielt vanskelig. Reglene som beskytter arbeidstakerne er først og fremst for å beskytte mot usaklig oppsigelse, for eksempel å sparke noen fordi de er homofile, er kvinne som ble gravid, eller har feil religion.

 

-Om ditt eksempel av enmannsbedriften så mener jeg ikke her at den andre ansatte har rett til halvparten av profitten, i hvert fall ikke med en gang. Det vil være vanskelig å lage et regelverk som er 100% rettferdig i slike situasjoner, men generelt så ønsker jeg at alle ansatte skal kunne få en del av en bedrifts profitt, ikke nødvendigvis at det skal være helt likt, de med større ansvar i bedriften og de som har vært der lengst kan godt få en større del.

 

-For å gå videre med hamburgersjappa til personen din, hva hvis Burger King bestemmer seg for at de ikke liker konkurransen fra denne sjappa og bruker ufine midler for å konkurrere deg ut? Kanskje de lager en avtale med produsentene av hamburgerbrød som forbyr dem å levere til deg? Dette har bl.a Microsoft gjort med leverandører av PC'er for å hemme konkurransen. Hva synes du om at multinasjonale selskaper kan unngå skatt, mens nasjonale selskaper må betale? Mange regler er til for å sikre rettferdig konkurranse mellom store og små bedrifter, færrest regler vil her gagne de store multinasjonale selskapene.

 

-Til slutt, om investorer, så er det slik at det offentlige støtter mye forskning, forskjellen fra det private er at det offentlige ikke først og fremst har som mål å tjene penger, men velger den forskningen de mener er til det beste for velgerne(stort sett). Man er heller ikke avhengig av noen få rike investorer, hørt om crowdfunding? Det er ingen logisk grunn til at investering og verdiskaping ikke kan skje i et samfunn med jevn fordeling.

[AvonB]

Ett poeng til, om hamburgersjappa du nevnte; La oss si at personen du ansatte førte til at profitten ble doblet, og at selv etter lønna til denne personen økte profitten med si 50 000 i måneden. Mener du da at den andre ansatte ikke fortjener noe av dette, selv om han skapte denne profitten? Skal det kun være opp til arbeidsgiveren om de ansatte får del av profitten de selv direkte har skapt?

 

Hvis ansatte får del av profitten til en bedrift vil det også gi mye større motivasjon for å jobbe hardere og bedre arbeidsrutinene, enn hvis de kun får fast lønn. Noen bedrifter i USA bruker en demokratisk modell for bedriften hvor de velger leder, som sørger for at lederen representerer alle ansatte sine interesser, og alle ansatte er medeiere i bedriften, og det har vist seg som en suksessfull modell.

[Horten Market]

Ett poeng til, om hamburgersjappa du nevnte; La oss si at personen du ansatte førte til at profitten ble doblet, og at selv etter lønna til denne personen økte profitten med si 50 000 i måneden. Mener du da at den andre ansatte ikke fortjener noe av dette, selv om han skapte denne profitten?

 

Her kan vel bonusordninger komme inn i bildet, men mange er jo imot det hvis det er en høyere oppe som har en slik ordning.

 

Det er rimelig at vi betaler skatt, fordi samfunnet danner en struktur som gjør oss i stand til å skape oss et liv. Analogt med dette skaper jo en arbeidsgiver en struktur som gir andre muligheter til å jobbe. Er det ikke da like rimelig at arbeidstageren avstår en del av sin inntjening til arbeidsgiveren sin?

[Skatteflyktning]

Ett poeng til, om hamburgersjappa du nevnte; La oss si at personen du ansatte førte til at profitten ble doblet, og at selv etter lønna til denne personen økte profitten med si 50 000 i måneden. Mener du da at den andre ansatte ikke fortjener noe av dette, selv om han skapte denne profitten? Skal det kun være opp til arbeidsgiveren om de ansatte får del av profitten de selv direkte har skapt?

 

 

Om det var den ansatte som skapte denne ekstraprofitten, vil han, i ett fritt marked, tjene omtrent 50,000.- i måneden

[AvonB]

Om det var den ansatte som skapte denne ekstraprofitten, vil han, i ett fritt marked, tjene omtrent 50,000.- i måneden

 

Jeg mener at i et fritt marked vil dette kun være riktig dersom det er mangel på arbeidskraft, men det vil sjelden være mangel på folk som flipper burgere. Da kan jo bare arbeidsgiveren sparke den ansatte hvis han krever høyere lønn, og ansette noen som ikke er like kravstore.

Endret 19. juli 2013 av AvonB

[aagmed]

Om det var den ansatte som skapte denne ekstraprofitten, vil han, i ett fritt marked, tjene omtrent 50,000.- i måneden

 

Sjekk hvor my Mcdonalds går i overskudd hvert år kontra den samlede inntekt til folka på gulvet du

[Skatteflyktning]

Sjekk hvor my Mcdonalds går i overskudd hvert år kontra den samlede inntekt til folka på gulvet du

1. De jobber ikke i ett fritt marked

2. Folket "på gulvet" skaper ikke verdier for 50,000 i måneden

3. "Kapitalistene" dvs aksjeeierne i McD tjener omtrent 3% avkasting på sine investeringer

Endret 19. juli 2013 av Skatteflyktning

[1245112654122755325882462]

 

1. De jobber ikke i ett fritt marked

2. Folket "på gulvet" skaper ikke verdier for 50,000 i måneden

3. "Kapitalistene" dvs aksjeeierne i McD tjener omtrent 3% avkasting på sine investeringer

 

Tror du det hadde blitt bedre viss arbeidsgivere kunne oppføre seg akkurat som dem selv ville? Sosialdumping ser man allerede, det hadde blitt helt vanlig i et ikke regulert marked vil dette på sikt bli akseptert siden det blir givers marked.

[Skatteflyktning]

Tror du det hadde blitt bedre viss arbeidsgivere kunne oppføre seg akkurat som dem selv ville?

Nei, det å stjele fra de ansatte, eller true dem med vold om de ikke jobber for deg syns jeg ingen skal ha lov til, ikke engang Staten på tross av dagens praksis.

 

Sosialdumping ser man allerede, det hadde blitt helt vanlig i et ikke regulert marked vil dette på sikt bli akseptert siden det blir givers marked.

Det du kaller "sosial dumping" innebærer at noen som var vanskeligere stillt enn deg får bedre betalt enn det vedkommende har idag. Klart du har ingen solidaritet med de som er værre stilt enn deg selv.

[1245112654122755325882462]

Nei, det å stjele fra de ansatte, eller true dem med vold om de ikke jobber for deg syns jeg ingen skal ha lov til, ikke engang Staten på tross av dagens praksis.

 

 

Det du kaller "sosial dumping" innebærer at noen som var vanskeligere stillt enn deg får bedre betalt enn det vedkommende har idag. Klart du har ingen solidaritet med de som er værre stilt enn deg selv.

 

Så nei, du ønsker ikke å svare men kommer bare med standard copypaste svadaen din.

[Tollari]

Forbud/begrensninger fra de rødgrønne

• Byråkratiske hindringer i forskjellige sektorer
  
• Økt tollavgift mot ost og kjøtt
  
• Ingen konkurranseutsetting av helse og skolevesenet
  
• Forbud mot sexkjøp
  
• Begrensning av fri flyt av varer, tjenester og personer (Sp og SVs fanatiske bestreben å si opp EØS og Schengen)
  

Forbud/begrensinger fra de borgerlige

• Begrensning av opptjente rettigheter for innvandrere
  
• Begrensning Abort
  
• Tiggeforbud
  
• Begrensninger for arbeidstakere
  
• Streikeforbud
  
• Nedleggelse av fagforeninger
  
• Begrensninger for de fattige, syke og svake i samfunnet
  
• Begrensninger av religionsfriheten (spesielt rettet mot muslimer)
  
• Forbud mot alkoholreklame
  
• Begrensninger av fri bevegelse (Frps innvandringspolitikk som er i strid med internasjonale lover og konvensjoner)
  

Får vi se, antall frihetsbegrensninger/forbud:

 

Rødgrønn: 5

Borgerlige: 10

Endret 19. juli 2013 av Tollari

[Extraterrestrial]

Slettet.

Endret 19. juli 2013 av Extraterrestrial

[Notelitten]

Forbud/begrensninger fra de rødgrønne

• Byråkratiske hindringer i forskjellige sektorer
  
• Økt tollavgift mot ost og kjøtt
  
• Ingen konkurranseutsetting av helse og skolevesenet
  
• Forbud mot sexkjøp
  
• Begrensning av fri flyt av varer, tjenester og personer (Sp og SVs fanatiske bestreben å si opp EØS og Schengen)
  

Forbud/begrensinger fra de borgerlige

• Begrensning av opptjente rettigheter for innvandrere
  
• Begrensning Abort
  
• Tiggeforbud
  
• Begrensninger for arbeidstakere
  
• Streikeforbud
  
• Nedleggelse av fagforeninger
  
• Begrensninger for de fattige, syke og svake i samfunnet
  
• Begrensninger av religionsfriheten (spesielt rettet mot muslimer)
  
• Forbud mot alkoholreklame
  
• Begrensninger av fri bevegelse (Frps innvandringspolitikk som er i strid med internasjonale lover og konvensjoner)
  

Får vi se, antall frihetsbegrensninger/forbud:

Følgende ting vil jeg kommentere:

- Rødgrønne: si opp EØS og schengen, dette støttes i hovedsak av partiene under/på sperregrensen. - Det sagt fører begge avtalene med seg store frihetsbegrensninger, som at vi blant annet er tvunget til å godta EUs direktiver.

 

Borgerlige

- Begrensning av opptjente rettigheter for innvandrere: på hvilken måte?

- Begrensninger for arbeidstakere: dette øker terskelen for å ansette, og er strengt talt jobb-fremkallende. Det vil på den andre side gjøre at de som yter dårligere jobb vil få mindre penger, og de som jobber hardere får mer. At dette er frihetsbegrensning vil jeg ikke si.

- Streikeforbud: Streik er latterlig, det sagt er man fri til å streike, også under borgerlig regjering, men man må ta konsekvensene av at man skader bedriften. (ville du ansatt/sparket noen som ikke jobbet for deg, om det så var i protest mot at du ikke betaler dem mer enn de er "verdt"?)

- Nedleggelse av fagforeninger: har du kilde på dette? Eller tenker du på offentlig finansierte fagforeninger? Hvorfor er fagforeninger positivt, når de ødelegger arbeidsplasser for seriøse arbeidere?

- Begrensninger for de fattige, syke og svake i samfunnet: Hvordan?

- Begrensninger av religionsfriheten (spesielt rettet mot muslimer): hvem på borgerlig side ønsker å begrense religionsfriheten? På hvilken måte?

- Forbud mot alkoholreklame: Innført av KrF i 1975, og støttes av dagens rødgrønne regjering. Mange partier borgerlig side ønsker denne loven opphevet.

- Begrensninger av fri bevegelse: Jeg mener her at vi må gjøre et valg, enten kan vi ta inn ubegrenset mange innvandrere, ellers kan vi beholde velferdsstaten.

[Tollari]

Følgende ting vil jeg kommentere:

- Rødgrønne: si opp EØS og schengen, dette støttes i hovedsak av partiene under/på sperregrensen. - Det sagt fører begge avtalene med seg store frihetsbegrensninger, som at vi blant annet er tvunget til å godta EUs direktiver.

 

Borgerlige

- Begrensning av opptjente rettigheter for innvandrere: på hvilken måte?

- Begrensninger for arbeidstakere: dette øker terskelen for å ansette, og er strengt talt jobb-fremkallende. Det vil på den andre side gjøre at de som yter dårligere jobb vil få mindre penger, og de som jobber hardere får mer. At dette er frihetsbegrensning vil jeg ikke si.

- Streikeforbud: Streik er latterlig, det sagt er man fri til å streike, også under borgerlig regjering, men man må ta konsekvensene av at man skader bedriften. (ville du ansatt/sparket noen som ikke jobbet for deg, om det så var i protest mot at du ikke betaler dem mer enn de er "verdt"?)

- Nedleggelse av fagforeninger: har du kilde på dette? Eller tenker du på offentlig finansierte fagforeninger? Hvorfor er fagforeninger positivt, når de ødelegger arbeidsplasser for seriøse arbeidere?

- Begrensninger for de fattige, syke og svake i samfunnet: Hvordan?

- Begrensninger av religionsfriheten (spesielt rettet mot muslimer): hvem på borgerlig side ønsker å begrense religionsfriheten? På hvilken måte?

- Forbud mot alkoholreklame: Innført av KrF i 1975, og støttes av dagens rødgrønne regjering. Mange partier borgerlig side ønsker denne loven opphevet.

- Begrensninger av fri bevegelse: Jeg mener her at vi må gjøre et valg, enten kan vi ta inn ubegrenset mange innvandrere, ellers kan vi beholde velferdsstaten.

• Hva er viktigere? Landets frihet, eller frihet til dets innbyggerne? Når Direktivene bidrar med å gi flere friheter til folk flest og mindre statlig regulering, ønsker jeg dem velkommen.
  
• Hvorfor skal ikke innvandrere som har opparbeidet seg sosialie rettigheter få samme rettigheter som nordmenn? Er ikke dette en nasjonalistisk frihetsbegrensning?
  
• Å kutte i rettigheter til arbeidstakere vil skape usikkerhet og en usunn maktballanse mellom arbeidstakere og arbeidsgivere slik som vi har sett for 100 år siden.
  
• Streik er ikke latterlig! Streik er siste måten å kjempe for sine rettigheter for mot makt- og pengekåte arbeidsgivere.
  
• Du kan spørre Frp hvorfor de insisterer at arbeidstakere kun skal forhandle med useriøse arbeidsgivere uten å ha streikerett engang.
  
• Grove kutt i stønader hos de svake som ikke har en sjangs til å komme seg tilbake i arbeidslivet er en grov frihetsberøvelse.
  
• Tja, skal vi se...det var en del frp-ere som ville forby Ramadan, men derimot ikke gjøre det samme med Jul og Påske. Liberalt parti, my ass.
  
• Hele forbudet er latterlig, og det var nettopp KrF jeg siktet til, ja. De bør heller erstatte det med et forbud mot røyk.
  
• Tull og tøys som har blitt mobevist. Innvandrere (spesielt de fra EU/EØS) er til og med mer lønnsømme enn norske borgere. Innvandrere som har opparbeidet seg sosiale rettigheter på lik linje med nordmenn skal få samme rettigheter som nordmenn. Men om du vil innspare penger, kan du jo generelt innskjerpe krav for å få visse økonomiske ytelser, og kravene skal gjelde for alle.
  

[Skatteflyktning]

Så nei, du ønsker ikke å svare men kommer bare med standard copypaste svadaen din.

 

Jeg copy-pastet ditt spørsmål før jeg besvarte det. Med du har rett det jeg copy-pastet var bare svada.

[1245112654122755325882462]

 

 

Jeg copy-pastet ditt spørsmål før jeg besvarte det. Med du har rett det jeg copy-pastet var bare svada.

 

Nei eg stilte spørsmål og du gikk rundt grøten, jeg antar det er fordi du ikke har bedre svar ergo er det svada, at du bruker noen dager på å ikke komme på noe bedre understreker dette.