Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

angst ang. fremføring +


papillion_91

Anbefalte innlegg

Skal starte på høgskole nå til høsten, noe som jeg allerede har utsatt i 3 år. (Første året var for et friår, men de andre fordi jeg rett og slett ikke turte, helt ærlig.) Jeg vet at det jeg skal gå skal ha framføring, og noen "drama"timer hvor man må sette seg inn i ulike situajsoner, leke leker,osv. Hver gang jeg tenker på det, som er flere ganger om dagen, får jeg småpanikk. Har også hendt at jeg til slutt kaster opp. Har grått meg selv i søvne i 3 år nå pga dette, og nå som jeg vet at jeg skal dit, vet jeg rett og slett ikke hvor jeg skal gjøre av meg. På ung. skolen og vgs fikk jeg lov til å bare framføre foran en lærer, men det kan jeg vel ikke nå? vet ikke om jeg klarer dette, og vil ikke kaste bort enda ett år fordi jeg ikke takler framføringer o.l. Bare det å fortelle hva jeg heter i en sirkerl f.eks, er helt forferdelig.

 

hva skal jeg gjøre? vurdere å gå til fastlegen min, med er det verdt det?

 

Jeg synes og dette med fremføring var noe ordentlig skit. Og stille veldig godt forberedt hjelper en del, selv om det ikke alltid hjelper mot nervøsiteten. Jeg sluttet på høyskolen mye pga det der og det angrer man idag.

En tablett med beroligende kan hjelpe. Selv tenkte jeg aldri på den muligheten. Lykkepiller er ganske utbredt blant folk som opptrer foran store forsamlinger.

Ser sosial angst er nevnt i tråden her, vet ikke om det er riktig og si. Har man angst om man mistrives med ensrettet oppmerksomhet fra en stor gruppe mennesker?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så du skal bli barnevernspedagog, men tør ikke prate med folk? GLHF

 

toskete utsagn...

 

Til T.S:

Jeg har selv slitt litt med angst i sammenheng med muntlig aktivitet i store grupper. hvis hodet koker og hjertet slår i takt med en eller annen speedmetal låt hver gang du skal åpne munnen er det lett å gi opp, samt gjerne unngå hele affæren. Jeg prøver å takle det selv, prate meg gjennom ubehaget og bygge selvtilliten opp på andre måter. Anbefaler deg sterkt å oppsøke en psykolog. Det er absolutt ikke tabu.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...