Nei til arbeidernes rettigheter!

[Herr Brun]

Det er ikke min feil at enkelte ikke kan lovverket.

Nei, men det er din feil at du ikke kan det. I seg selv ikke et problem, men når du prøver å gi inntrykk av at du gjør det, så snubler du monumentalt.

[norskgoy]

Slik jeg ser det, kan personen eventuelt ta seg jobb hos en konkurrent dersom personen føler han betales dårlig utfra hva hans verdiskaping er. - Kanskje en konkurrent vil tilby han mer?

 

Kanskje, eller kanskje ikke.

 

Eller kanskje nevnte type arbeid rett og slett ikke er for nevnte person?

Det blir da synd å bruke bedriftens ressurser på å brødfø noen som kan føre til at skuten synker.

 

Opplagt. Det er også synd at personer går under.

 

Det sagt, det vil være i arbeidsgivers interesse å gjøre arbeideren produktiv og å få en god lagkamerat.

 

Absolutt, og som du selv er inne på så er det også noen ganger at arbeideren bør finne på noe annet. Derfor man har arbeiderrettigheter, kjøreregler, for arbeidslivet for hva man skal forvente av arbeidsgiver og arbeidstaker og hvordan konflikter skal løses.

[::TeknoFoben::]

Tror du bør sjekke arbeidsledigheten rundt om i verden. Flere og flere står uten jobb. Det er ikke bedriftene som konkurrerer om arbeidskraft, men arbeidskraften som konkurrerer om bedriften. Det er alltid noen som vil jobbe billigere enn andre for å slippe å sulte. En bedrift kan betale luselønn i dag, som ikke engang er mulig å overleve på, og folk vil ta den fordi de ikke har et annet valg. Å ha to slike jobber, og jobbe 16-18 timer i døgnet er ikke uvanlig rundt om i verden, der denne teorien din er lovfestet og gjennomført i praksis.

 

I ett fritt marked hvor bedrifter har tilgang til billig arbeidskraft, vil flere bedrifter komme som vil gi flere jobber, og tvinge bedriftene til å konkurrere. I de stedene du nevner har mest sannsynlig staten med fagforeningene kjørt landet på dunken først!

Endret 19. juli 2013 av ::TeknoFoben::

[krikkert]

I et fritt marked hvor bedrifter har tilgang til billig arbeidskraft fordi det foreligger arbeidsledighet vil markedets usynlige hånd om tilbud og etterspørsel tvinge prisen på arbeidskraft ned. Dette, isolert sett, senker overskuddet av arbeidsinntekt på arbeiderens hånd og reduserer arbeiderens mulighet til å opparbeide seg egenkapital for å kunne etablere seg selv - og dermed blir det færre nyetablerte bedrifter som er interessert i arbeidskraften.

[Dragavon]

I ett fritt marked hvor bedrifter har tilgang til billig arbeidskraft, vil flere bedrifter komme som vil gi flere jobber, og tvinge bedriftene til å konkurrere. I de stedene du nevner har mest sannsynlig staten med fagforeningene kjørt landet på dunken først!

 

Sånn som i USA mener du? Der de etter egne statistikker har 48 millioner mennesker som er fattige? Der folk som har 2 fulltidsjobber fremdeles må få matkuponger fordi de ikkje tjener nok penger til å forsørge seg sjølv og familien......

[::TeknoFoben::]

I et fritt marked hvor bedrifter har tilgang til billig arbeidskraft fordi det foreligger arbeidsledighet vil markedets usynlige hånd om tilbud og etterspørsel tvinge prisen på arbeidskraft ned. Dette, isolert sett, senker overskuddet av arbeidsinntekt på arbeiderens hånd og reduserer arbeiderens mulighet til å opparbeide seg egenkapital for å kunne etablere seg selv - og dermed blir det færre nyetablerte bedrifter som er interessert i arbeidskraften.

Men de allerede etablerte selskapene kan vokse seg større og gi flere arbeidsplasser (som driver lønninger opp), hvor arbeidere kan etablere sine bedrifter.

[Notelitten]

Reduserer arbeiderens mulighet til å opparbeide seg egenkapital for å kunne etablere seg selv - og dermed blir det færre nyetablerte bedrifter som er interessert i arbeidskraften.

Dette kan jo løses ved å fjerne kravet til egenkapital?

[Herr Brun]

Dette kan jo løses ved å fjerne kravet til egenkapital?

Å drive med negativ egenkapital er ekstremt risikabelt både for bedriften selv og for de som stiller fremmedkapital.

[krikkert]

Men de allerede etablerte selskapene kan vokse seg større og gi flere arbeidsplasser (som driver lønninger opp), hvor arbeidere kan etablere sine bedrifter.

Flere arbeidsplasser driver kun lønningene opp hvis disse flere arbeidsplassene innebærer at etterspørselen overstiger tilbudet, og selskapene avgjør selv om det er økonomisk lønnsomt å øke utgiftene både til realisert arbeidskraft og potensiell arbeidskraft når de vurderer ansettelser. Forutsetningen din svikter.

 

Dette kan jo løses ved å fjerne kravet til egenkapital?

 

Jeg snakker ikke om egenkapitalskravet i aksjelovgivningen, men egenkapital i betydningen penger på bok du kan leve av frem til bedriften din blir lønnsom. Sistnevnte kan ikke fjernes. Vi kan ikke vedta at mennesker skal overleve på luft og kjærlighet.

[Skatteflyktning]

I et fritt marked hvor bedrifter har tilgang til billig arbeidskraft fordi det foreligger arbeidsledighet vil markedets usynlige hånd om tilbud og etterspørsel tvinge prisen på arbeidskraft ned.

Ja, alternativet er permanent arbeidsledighet som følge av minstelønn

Dette, isolert sett, senker overskuddet av arbeidsinntekt på arbeiderens hånd og reduserer arbeiderens mulighet til å opparbeide seg egenkapital for å kunne etablere seg selv - og dermed blir det færre nyetablerte bedrifter som er interessert i arbeidskraften.

Problemet ved nyetablering er ikke kapital, men en ide som er har tilstrekkelig avkastning for å tiltrekke seg kapital.

[1245112654122755325882462]

Hvis en arbeidstaker skaper verdier for 500 000,- kr vil arbeidsgiver tape penger på å ansette ham med en lønn på 500 000,- kr.

 

 

Noen kom meg i forkjøpet ser eg.

Endret 19. juli 2013 av Priim

[::TeknoFoben::]

Flere arbeidsplasser driver kun lønningene opp hvis disse flere arbeidsplassene innebærer at etterspørselen overstiger tilbudet, og selskapene avgjør selv om det er økonomisk lønnsomt å øke utgiftene både til realisert arbeidskraft og potensiell arbeidskraft når de vurderer ansettelser. Forutsetningen din svikter.

 

 

 

Jeg snakker ikke om egenkapitalskravet i aksjelovgivningen, men egenkapital i betydningen penger på bok du kan leve av frem til bedriften din blir lønnsom. Sistnevnte kan ikke fjernes. Vi kan ikke vedta at mennesker skal overleve på luft og kjærlighet.

 

En kan ikke tvinge en bedrift til å ansette ulønnsomme arbeidere. Det vil bare svekke folks vilje til å investere.

 

Du sier vi ikke kan la folk overleve på luft og kjærlighet, da må jeg bare spørre deg.Er du utvalgt og privilegert til å kunne bestemme over andre om hva de skal og kunne gjøre? Tror du virkelig at du kan andres folks beste og ønsker å tvinge de til å følge det du mener er deres eget beste.

[1245112654122755325882462]

 

 

Du sier vi ikke kan la folk overleve på luft og kjærlighet, da må jeg bare spørre deg.Er du utvalgt og privilegert til å kunne bestemme over andre om hva de skal og kunne gjøre? Tror du virkelig at du kan andres folks beste og ønsker å tvinge de til å følge det du mener er deres eget beste.

 

Det er fullstendig legalt i Norge å leve på luft og kjærlighet viss du ønsker det. Ingen tvinger deg til å ha en inntekt eller støtte fra nav.

[::TeknoFoben::]

Det er fullstendig legalt i Norge å leve på luft og kjærlighet viss du ønsker det. Ingen tvinger deg til å ha en inntekt eller støtte fra nav.

 

Selvfølgelig skal det du nevener være realiteten. Men man kan allikavell ikke hvis en ønsker, å kunne tvinge andre til å arbeide mer for å betale for en selv.

[Skatteflyktning]

Jeg er kvalifisert til å lede en bedrift, men siden jeg verken har en fengende forretningside eller nok egenkapital til å starte opp noe eget er problemet løst av seg selv.

Svært få bedriftsledere har noen fengende forretningside eller nok egenkapital. De fleste av disse er ansatte, på linje med "gutta på golvet"

[::TeknoFoben::]

Som ett eksempel. Det lever ti personen på en øde øy. Abel, som lever på øyen er utrolig produktiv og kan med en dags hardt arbeid, gi mat til alle ti på øyen. Åtte av beboerne kan kun lage nok mat til seg selv på en dags hardt arbeid. Harry er ufør og kan ikke lage noe mat.

 

Da kan en stille seg disse spørsmålene:

1. Har de nedre ni en rett til å skatte Abels overskudd til å støtte Harry?
   
2. La oss si at Abel kun arbeider nok til å brødfø seg selv. Kan de nedre ni kreve at Abel skal arbeide ekstra for å støtte Harry?
   
3. Har de nedre ni en rett til å skatte Abel til å øke alles levestandard.
   
4. La oss si at Abel kun arbeider nok til å brødfø seg selv. Kan de nedre ni kreve at Abel skal arbeide ekstra for å øke velferden til alle på øyen?
   

 

Det er lett å være enig med de nedre ni, men punkt 1 og 3 gjør Abel konsekvent inn i en slave? Punkt #2 og #4 gjør dette mer klart.

 

Kilde: http://econlog.econlib.org/archives/2012/05/the_able_slave.html

[1245112654122755325882462]

 

 

Selvfølgelig skal det du nevener være realiteten. Men man kan allikavell ikke hvis en ønsker, å kunne tvinge andre til å arbeide mer for å betale for en selv.

 

Bedriftsledere tjener penger på andre mennesker sitt arbeid, mennesker er grådige og derfor må ting reguleres av en tredjepart. Viss en ikke ser hvorfor har man aldri hatt en arbeidsgiver.

 

Som ett eksempel. Det lever ti personen på en øde øy. Abel, som lever på øyen er utrolig produktiv og kan med en dags hardt arbeid, gi mat til alle ti på øyen. Åtte av beboerne kan kun lage nok mat til seg selv på en dags hardt arbeid. Harry er ufør og kan ikke lage noe mat.

 

Da kan en stille seg disse spørsmålene:

1. Har de nedre ni en rett til å skatte Abels overskudd til å støtte Harry?
   
2. La oss si at Abel kun arbeider nok til å brødfø seg selv. Kan de nedre ni kreve at Abel skal arbeide ekstra for å støtte Harry?
   
3. Har de nedre ni en rett til å skatte Abel til å øke alles levestandard.
   
4. La oss si at Abel kun arbeider nok til å brødfø seg selv. Kan de nedre ni kreve at Abel skal arbeide ekstra for å øke velferden til alle på øyen?
   

 

Det er lett å være enig med de nedre ni, men punkt 1 og 3 gjør Abel konsekvent inn i en slave? Punkt #2 og #4 gjør dette mer klart.

 

Kilde: http://econlog.econlib.org/archives/2012/05/the_able_slave.html

 

I dette scenarioet så vil man måtte sammerbeide og folk må kunne bidra der en kan, kan man bidra mye så bidrar man mye, kan man bidra lite burde en gjøre en innsats og kvalitet i det lille en gjør.

[::TeknoFoben::]

Bedriftsledere tjener penger på andre mennesker sitt arbeid, mennesker er grådige og derfor må ting reguleres av en tredjepart. Viss en ikke ser hvorfor har man aldri hatt en arbeidsgiver.

 

 

 

I dette scenarioet så vil man måtte sammerbeide og folk må kunne bidra der en kan, kan man bidra mye så bidrar man mye, kan man bidra lite burde en gjøre en innsats og kvalitet i det lille en gjør.

 

Bedrifter er frie personer som sammen danner en gruppe. De kan ikke pålegge noen andre noe uten at de frivellig blir ansatt. Arbeidsgiver er like avhengig av arbeidstaker som arbeidstaker er av arbeidsgiver.

 

Frivellig som i det liberalet systemet eller slevelegge Abel til å betale?

Endret 19. juli 2013 av ::TeknoFoben::

[1245112654122755325882462]

 

 

Frivellig som i det liberalet systemet eller slevelegge Abel til å betale?

 

Utgjør det en forskjell? Viss Abel får for mye vil nok Abel fort bli lagt i 6 fot med jord når misunnelsen blir for stor.

 

Det.med bedrifter har juristene svart på tidligere i tråden.

Endret 19. juli 2013 av Priim

[::TeknoFoben::]

Utgjør det en forskjell? Viss Abel får for mye vil nok Abel fort bli lagt i 6 fot med jord når misunnelsen blir for stor.

 

Det.med bedrifter har juristene svart på tidligere i tråden.

 

Så du tror at Abel vil frivellig gi fra seg mat, ikke fordi han er slavelagt av de andre innbyggerne