Nei til arbeidernes rettigheter!

[hean]

H og Frp har programfestet å "myke opp" arbeidsmiljøloven (herav også midlertidige ansettelser). Dette "pisspreiket" kommer til å bli realitet etter regjeringsskifte.

 

Så man kan ikke myke opp litt uten at det får de følgene du forklarer her....?

[Notelitten]

H og Frp har programfestet å "myke opp" arbeidsmiljøloven (herav også midlertidige ansettelser). Dette "pisspreiket" kommer til å bli realitet etter regjeringsskifte.

La oss si du driver et lite firma, det går såvidt rundt, men dere har klare planer for videre vekst, og trenger derfor mer arbeidskraft. - Hva vil skje dersom du ansetter en person som ikke eier arbeidsmoral?

 

Jo mer rettigheter den personen har, jo mindre fristende er det vel å ofre ditt livsverk og livsbrød på å gi personen en fast inntekt?

[Markedsfundamentalisten]

Spørsmålet ender til syvende og sist opp som hvem som bør bære risikoen for et kontraktsforhold som innebærer arbeid mot penger. Det er åpenbart at du mener arbeidstaker bør bære all risikoen. Jeg vil tippe at du mener mye det samme innen andre rettsområder, såsom husleie, forbrukervern, og offentlig administrasjon - det er individet som må bære risikoen. Hvorfor skal én part bære risikoen alene?

 

Jeg er for full kontraktsfrihet, det vil si at voksne mennesker selv må få bestemme hva som skal stå i en avtale. Hvis arbeidstaker vil ha mindre risiko, kan han jo velge å jobbe for en arbeidsgiver som godtar at han har et stillingsvern, men sannsynligvis vil han da tjene mindre enn hvis han ikke hadde hatt noe stillingsvern.

 

Uten stillingsvern vil arbeidsgiver og arbeidstaker bære like mye risiko: Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan si opp avtalen uten begrunnelse. Det kan jo også være negativt for bedriften at en nyansatt arbeider sier opp. Bedriften har da brukt penger på opplæring uten å få noe særlig igjen for det. Risikoen går begge veier.

[krikkert]

Notelitten, hvor i gjeldende arbeidervernlovgivning står det at du må gi arbeidstakeren en fast inntekt...?

 

Har både USA (på føderalt nivå) og Norge 0,18 per 100 000?

 

Det skal være per 1 000, kommafeil fra min side. USA-føderalt har 0,1833, Norge har 0,1878. Tall fra Domstolsadministrasjonen for Norge og Nera Economic Consulting for USA-føderalt.

[Herr Brun]

H og Frp har programfestet å "myke opp" arbeidsmiljøloven (herav også midlertidige ansettelser). Dette "pisspreiket" kommer til å bli realitet etter regjeringsskifte.

Det er ikke det samme som at folk flest kan se langt etter fast ansettelse.

[Markedsfundamentalisten]

En ting er sikker, med regjeringsskifte kan folk flest kysse farvel til muligheten til å få faste stillinger. Prøv å få bolig, bil eller forbrukslån med kun vikarstilling.

 

Lettere tilgang til vikarbruk = misbruk, social dumping og enda mer fattigdom.

 

Det er jo stillingsvernet og alle "rettighetene" som fører til at det er vanskelig å få fast jobb! Hadde det ikke vært noen risiko knyttet til en ansettelse hadde vi heller ikke hatt all denne innleien som vi har idag. Bedriftene leier inn fordi det er stor risiko knyttet til en fast ansettelse.

[Notelitten]

Notelitten, hvor i gjeldende arbeidervernlovgivning står det at du må gi arbeidstakeren en fast inntekt...?

Det er vel i hovedsak oppsigelsesvernet jeg tenker på, dersom man ansetter en person på noe annet enn provisjon, og personen viser seg å være en ren utgift, er det ønskelig å bli kvitt personen så snart som mulig.

 

Godt mulig jeg ikke kan loven godt nok til å uttale meg sterkt her.

[krikkert]

Jeg er for full kontraktsfrihet, det vil si at voksne mennesker selv må få bestemme hva som skal stå i en avtale. Hvis arbeidstaker vil ha mindre risiko, kan han jo velge å jobbe for en arbeidsgiver som godtar at han har et stillingsvern, men sannsynligvis vil han da tjene mindre enn hvis han ikke hadde hatt noe stillingsvern.

 

Vi snakker ikke om to voksne mennesker. Vi snakker om en bedrift og et menneske. Men siden du vil avskaffe regulatorisk lovgivning regner jeg med du også per definisjon vil avskaffe aksjeselskapet, så da vil jo alle avtaler i praksis bli mellom mennesker.

 

Du forutsetter at arbeidstaker har et valg. Dette har vi historisk sett observert at ikke er tilfelle. Arbeidsgivere, både offentlige og private, legger seg sånn cirka omtrent på bunnlinja, for arbeidsgivere er bedrifter, og bedrifters formål er å skape overskudd. Tragedy of the commons - det hadde vært fint om man varierte slike tilbud, men den samme rasjonelle økonomiske aktørteorien vil diktere hva slags tilbud en arbeidsgiver gir.

 

Uten stillingsvern vil arbeidsgiver og arbeidstaker bære like mye risiko: Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan si opp avtalen uten begrunnelse. Det kan jo også være negativt for bedriften at en nyansatt arbeider sier opp. Bedriften har da brukt penger på opplæring uten å få noe særlig igjen for det. Risikoen går begge veier.

 

Risikoen går begge veier, men det innebærer ikke at risikoen er plassert likt (eller noe som helst i nærheten av likt). Med mindre bedriften har svært, svært få ansatte, i praksis så få ansatte at én persons svikt innebærer at firmaet går under, er én ansatt en svært liten andel av bedriftens inntekt, mens lønnen fra én bedrift vil typisk være 100 % av en ansatts inntekt. Dette skaper en helt fundamental ubalanse i risikoforholdet, som vil dominere arbeidsforholdet allerede før inngåelse av kontrakten.

 

Risikoen for oppsigelse fra arbeidstaker innebærer at arbeidsgiver må finne en ny ansatt, og i en periode ha lavere inntjening. Risikoen for oppsigelse fra arbeidsgiver innebærer at arbeidstaker må finne en ny jobb, og i den perioden ha null inntjening.

[krikkert]

Det er vel i hovedsak oppsigelsesvernet jeg tenker på, dersom man ansetter en person på noe annet enn provisjon, og personen viser seg å være en ren utgift, er det ønskelig å bli kvitt personen så snart som mulig.

 

Det medfører riktighet. Men du er ikke forpliktet til å gi en person fastlønn, og også dagens arbeidervernlovgivning åpner for at man kan sparke uproduktive ansatte. Men undersøkelser viser at arbeidsgivere ofte tror at det norske oppsigelsesvernet er strengere enn det egentlig er.

[Tollari]

La oss si du driver et lite firma, det går såvidt rundt, men dere har klare planer for videre vekst, og trenger derfor mer arbeidskraft. - Hva vil skje dersom du ansetter en person som ikke eier arbeidsmoral?

 

Jo mer rettigheter den personen har, jo mindre fristende er det vel å ofre ditt livsverk og livsbrød på å gi personen en fast inntekt?

 

Folk kan fremdeles få sparken om de ikke gjør jobben sin uansett om de er faste eller vikarer, så hva er problemet?

 

§ 15-14. Avskjed

(1) Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen.

 

http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-015.html

 

Skal man starte egen virksomhet og ansette folk, kan det være lurt å kunne lovverket - noe de aller fleste lærer når de går på økonomi-administrativ ledelse. Folk som ikke har peiling på sånt, bør i utgangspunktet kun starte opp ettpersonforetak.

[Notelitten]

Det går an å utføre sine plikter og følge sin avtale, uten å være produktiv nok til å være verdt sin lønn.

 

Folk som ikke har peiling på sånt, bør i utgangspunktet kun starte opp ettpersonforetak.

Hvem var det som ville ha mindre jobber sa du?

[Tollari]

Det er vel i hovedsak oppsigelsesvernet jeg tenker på, dersom man ansetter en person på noe annet enn provisjon, og personen viser seg å være en ren utgift, er det ønskelig å bli kvitt personen så snart som mulig.

 

Godt mulig jeg ikke kan loven godt nok til å uttale meg sterkt her.

 

Det er riktig - du kan ikke loven godt nok.

 

Oppsigelsesvern gjelder ved

1. Omorganiseringer (forutsatt at det ikke skal tas over et konkursbo)
   
2. Usaklige oppsigelser
   
3. Sykdom
   
4. Svangerskap, fødsel og adopsjon/farspermisjon
   
5. Militærtjeneste
   

 

Vil du seriøst fjerne alt dette?

[Skatteflyktning]

Det er jo stillingsvernet og alle "rettighetene" som fører til at det er vanskelig å få fast jobb! Hadde det ikke vært noen risiko knyttet til en ansettelse hadde vi heller ikke hatt all denne innleien som vi har idag. Bedriftene leier inn fordi det er stor risiko knyttet til en fast ansettelse.

Bør vel påpekes av noen at akkurat i det området er ikke Norge av de værste stedene jeg har vært innom, selv om der er endel som kunne bedres.

 

Det som nok er en større demper for sysselsettingen i Norge er beskattningen som man påføres om man ansetter noen.

[Tollari]

Det går an å utføre sine plikter og følge sin avtale, uten å være produktiv nok til å være verdt sin lønn.

 

 

Hvem var det som ville ha mindre jobber sa du?

 

Stråmannsargumentasjon.

 

Skal man som driftseier og daglig leder ansette folk, må man forholde seg til tilsvarende lovverk og ha kjentskap til det siden det er en del av arbeidsrutinene av en daglig leder. Har man ikke peiling på slikt, har man heller ikke kompetanse til å lede en bedrift.

[Tollari]

Det er jo stillingsvernet og alle "rettighetene" som fører til at det er vanskelig å få fast jobb! Hadde det ikke vært noen risiko knyttet til en ansettelse hadde vi heller ikke hatt all denne innleien som vi har idag. Bedriftene leier inn fordi det er stor risiko knyttet til en fast ansettelse.

 

Vel, denne tiden er over pga. vikarbyrådirektivet som vil gi samme rettigheter til vikarer og gjøre innleie av disse dyrere enn faste ansettelser. Og dersom en eller annen eplekjekk frp-er kommer å påstå at vi har dette sosialistene å takke for, så minner jeg på at direktivet ble grunnlagt av borgerlig styrte EU, og at de borgerlige partiene er positive innstilte overfor direktivet.

[krikkert]

Folk kan fremdeles få sparken om de ikke gjør jobben sin uansett om de er faste eller vikarer, så hva er problemet?

 

Jeg foreslår at du ikke uttaler deg om lovverk du ikke kjenner. Regelen i pgf 15-14 krever grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold, noe som i praksis ligger på nivået "stjeler fra arbeidsgiver". Gitt alle nyansene i "gjør ikke jobben sin" er det ganske mange av dem - faktisk de aller fleste - som ikke vil falle inn under 15-14.

 

I tillegg til at avskjedsvedtak etter pgf 15-14 er en invitasjon til søksmål med tilhørende prosesskostnader hvis det er den minste tvil om grunnlaget - og her er situasjonen motsatt, med arbeidsgivers fulle risiko. Samme ved oppsigelse - arbeidsgiver har full risiko for bevisbyrden.

 

(For øvrig er jeg enig med Skatteflyktning - det er "cost of labour" som er byrden i Norge. Vil jeg gi min arbeidstaker penger til en burger til 50 gryn må jeg budsjettere med 89 kr for å sørge for at han får nok til burgeren.)

[Tollari]

Det er ikke det samme som at folk flest kan se langt etter fast ansettelse.

 

Og hva tror du de fleste arveidsgivere kommer til å gjøre etter en slik oppmyking? Du tror vel ikke seriøst at antall faste ansettelser kommer til å forbli det samme eller øke etter dette?

[krikkert]

Skal man som driftseier og daglig leder ansette folk, må man forholde seg til tilsvarende lovverk og ha kjentskap til det siden det er en del av arbeidsrutinene av en daglig leder. Har man ikke peiling på slikt, har man heller ikke kompetanse til å lede en bedrift.

 

Vi liker at folk starter bedrifter og skaper verdier. Derfor burde bedriftene være så enkle som mulig å starte og lede, slik at gründerne faktisk kan gjøre det de startet bedriften for å gjøre. Juridisk kompetanse kan kjøpes.

[Herr Brun]

Og hva tror du de fleste arveidsgivere kommer til å gjøre etter en slik oppmyking? Du tror vel ikke seriøst at antall faste ansettelser kommer til å forbli det samme eller øke etter dette?

Det du sa var at folk flest kan se langt etter fast ansettelse. Det er en idiotisk påstand, uansett hvor mange stråmenn du setter opp.

[Skatteflyktning]

Jeg foreslår at du ikke uttaler deg om lovverk du ikke kjenner. Regelen i pgf 15-14 krever grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold, noe som i praksis ligger på nivået "stjeler fra arbeidsgiver". Gitt alle nyansene i "gjør ikke jobben sin" er det ganske mange av dem - faktisk de aller fleste - som ikke vil falle inn under 15-14.

 

I tillegg til at avskjedsvedtak etter pgf 15-14 er en invitasjon til søksmål med tilhørende prosesskostnader hvis det er den minste tvil om grunnlaget - og her er situasjonen motsatt, med arbeidsgivers fulle risiko. Samme ved oppsigelse - arbeidsgiver har full risiko for bevisbyrden.

 

Må nesten spørre her: Er det ikke (lenger) slik at man kan si opp hvem som helst såfremt man gir 2 måneders varsel og betaler ut opparbeidet ferie, uten å måtte ha noen "grunn" for det?