Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Når/hvordan skal man fortelle at man har barn?


Anbefalte innlegg

Jeg har en sønn på snart 3 år og har vært singel like lenge noe jeg begynner å bli veldig lei av. Har ikke vært så veldig ivrig på sjekkefronten, men prøver i ny og ne. Men uansett hvilket tindspunkt, og hvilken måte jeg har prøvd å si det på, så er reaksjonen nesten alltid den samme: "HAR. DU. BAAAARN?===!?!?=!=!=" akkurat som om jeg plutselig fikk en kvise på størrelse med en tennisball midt på nesa eller no. Det er bare helt utrolig hvor fort interessen faller fra ganske interessert, til "men... vi snakkes da, jeg må på do" eller noe i den duren. Anonym poster: bef7ed552d4257213de1e5e384e102f2

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tipper du er veldig ung i forhold til snittet som har barn i og med at de fleste du sier det til svarer på en veldig umoden måte.

Annet enn det fins det ikke noe veldig bra tidspunkt å si det på.... tidlig er bra, gjerne på første date eller i senga morgenen etter du ble med han hjem. Ikke prøv å le det bort eller bagatelliser på noe vis, det er en big deal for mange. Hvis du venter med å si det kan det være følelser der allerede og det blir desto vondere og mere sjokkerende at dette ikke har komt ut før nå. Å være åpen om det med en gang og ikke skape et kleint forhold til det er nok bra for å finne noe som kan utvikle seg.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Hvorfor må man si at man har barn? Skjønner ikke bæret av den "sannheten". Barnet har vel ingenting med hva som foregår mellom to frie voksne mennesker ...

Lenke til kommentar

Hvorfor må man si at man har barn? Skjønner ikke bæret av den "sannheten". Barnet har vel ingenting med hva som foregår mellom to frie voksne mennesker ...

har man barn må man ta hensyn til dette barnet. Så enkelt er det. Alle( meg inkludert) vil ikke ha noe med syke, skrikende og omsorgstrengende barn å gjøre.
Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

har man barn må man ta hensyn til dette barnet. Så enkelt er det. Alle( meg inkludert) vil ikke ha noe med syke, skrikende og omsorgstrengende barn å gjøre.

 

Men det er vel ingen sak å finne ut av før man selv går til det skrittet å si at man har et barn, ikke sant?

 

:)

Lenke til kommentar

Hvorfor må man si at man har barn? Skjønner ikke bæret av den "sannheten". Barnet har vel ingenting med hva som foregår mellom to frie voksne mennesker ...

Vel h*n skriver selv at h*n ikke ønsker å være singel lenger, ergo er det en god idè å nevne det tidlig så man fjerner alle de som ikke ønsker noe slikt i et forhold, før det blir dypere følelser involvert som vil gjøre bruddet værre for begge. Sparer også en del tid. Selvfølgelig er et barn urelevant om man kun ønsker one-night.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Vel h*n skriver selv at h*n ikke ønsker å være singel lenger, ergo er det en god idè å nevne det tidlig så man fjerner alle de som ikke ønsker noe slikt i et forhold, før det blir dypere følelser involvert som vil gjøre bruddet værre for begge. Sparer også en del tid. Selvfølgelig er et barn urelevant om man kun ønsker one-night.

 

Joda, jeg er med på tankegangen din, men bare påpeker at man ikke trenger å vrenge av seg de mest kritiske detaljer (som det å ha barn), før etter at det har blitt avklart at det virkelig er interesse mellom to voksne. Hvis jenta føler at hun bare må få sagt dette med en gang, slik at ingen dermed kan ha grunn til å føle seg lurt, vil vel det skremme bort endel "potensielle kjærester" lenge før de har blitt godt nok kjent med jenta som egen person, og ikke bare som personen "enslig mor med barn"

Lenke til kommentar

TS her. Beklager sent svar. Jeg er mann og 29 år. Det med alderen på kvinnene jeg sier det til har hatt svært lite å si. Jeg tror det er utelukkende kvinner som fra før av har barn selv (alenemammaer) som ikke blir freaked out.

 

Jeg har prøvd det meste som nevnes her. Jeg har prøvd å si det med en eneste gang, noen har fått vite det via bekjente på samme sted, noen har jeg sagt det til dagen etter vi møttes, og noen har jeg ventet i flere dager. Jeg møter heller ikke bare kvinner på byen, det har jeg gitt opp for lenge siden med mindre jeg bare skal ha et ONS.

 

Jeg tror også litt på det Vanvittige Sky sier her, at et barn ikke bør ha noe å si dersom kjemien er der, det er bare så kjedelig når man investerer mye tid og energi i å bli kjent med et menneske for så å få den kalde skulderen. Jeg mistenker også at jeg ikke helt klarer å legge frem det med at jeg har barn på en god måte, men at det tydeligvis oppleves som noe negativt.

 

@aagmed: Det er nok mest gutter som tenker slik, har jeg inntrykk av. Jeg vil heller ikke finne en annen alenemor slik at vi ender opp med dine, mine og våre barn, men hadde jeg vært barnløs selv og fant en alenemor som virkelig tok meg med storm kunne jeg vurdert det. Det ville vært avhengig av hvordan eksen hennes var og hvordan forholdet dere i mellom var. Hvis det bare var drama og piss ville jeg styrt unna. Altså på ett tidspunkt så skal man ha barn sammen uansett. Om det er et barn til inne i bildet spiller jo da ingen rolle så lenge rammene rundt det er gode. Anonym poster: bef7ed552d4257213de1e5e384e102f2

Lenke til kommentar

@aagmed: Det er nok mest gutter som tenker slik, har jeg inntrykk av. Jeg vil heller ikke finne en annen alenemor slik at vi ender opp med dine, mine og våre barn, men hadde jeg vært barnløs selv og fant en alenemor som virkelig tok meg med storm kunne jeg vurdert det. Det ville vært avhengig av hvordan eksen hennes var og hvordan forholdet dere i mellom var. Hvis det bare var drama og piss ville jeg styrt unna. Altså på ett tidspunkt så skal man ha barn sammen uansett. Om det er et barn til inne i bildet spiller jo da ingen rolle så lenge rammene rundt det er gode. Anonym poster: bef7ed552d4257213de1e5e384e102f2

 

Vel jeg har en unge og det er nok. Stor forskjell på 1 og 2.

Lenke til kommentar

TS her. Beklager sent svar. Jeg er mann og 29 år. Det med alderen på kvinnene jeg sier det til har hatt svært lite å si. Jeg tror det er utelukkende kvinner som fra før av har barn selv (alenemammaer) som ikke blir freaked out.

 

Menn har det med å date jenter som er noen år yngre. Om de du går ut med er drøye 25 er det ikke rart de reagerer som de gjør. Det blir nok fort annerledes når de runder 30.

 

Jeg tror også litt på det Vanvittige Sky sier her, at et barn ikke bør ha noe å si dersom kjemien er der, det er bare så kjedelig når man investerer mye tid og energi i å bli kjent med et menneske for så å få den kalde skulderen. Jeg mistenker også at jeg ikke helt klarer å legge frem det med at jeg har barn på en god måte, men at det tydeligvis oppleves som noe negativt.

 

De vil vel ikke investere så mye tid og energi for å si finne en detalj som for dem gjør et forhold uinteressant. Sånn sett er det vel bedre å få det frem i lyset umiddelbart? De som dropper deg på grunn av dette er jo ikke aktuelle uansett.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-95147

Jeg erfarer at man treffer mange flotte enslige kvinner, både med og uten barn, innenfor miljøer som driver med ideelt/sosialt frvillig arbeid. Der kan en "god mann" vise frem sine beste egenskaper på en avslappet og naturlig måte, og selv om jeg er godt gift og fornøyd med tilværelsen, så har det ikke manglet på tilbud både fra den ene og den andre.

 

Kan også legge til at jeg er på ingen måte ett fruktfat å se på ... :p

Lenke til kommentar

@Okaipi: Jeg var "ferdig" med forholdet lenge før det ble formelt slutt og vi fant ut at hun var gravid så jeg gikk vel ganske raskt ut i singellivet med dating i etterkant. Jeg har datet alt fra 19 til 32 i ettertid, men det er nok ikke snakk om mer enn kanskje et 20-talls kvinner på 3-4 år og sikkert "møtt" (ONS) omtrent det dobbelte. Hittil har jeg hatt én positiv reaksjon fra en kvinne jeg faktisk var noe interessert i selv, en ung svensk jente som fant det ut da hun ble med på naschpiel og så lekekassen under stuebordet og syns det var kjempekoselig at jeg hadde barn. Dette er ikke mer enn et par uker siden og vi hadde en fin dag sammen i går, men som nevnt er hun ung (tidlig 20-årene) så jeg er usikker på hvor hun vil med dette.

 

Jeg kjenner ikke mange over 30, men det virker lite attraktivt å måtte vente i flere år til for at mine jevnaldrene/yngre skal "vokse opp", eller å måtte bygge opp et helt nytt nettverk av venner/bekjente bare for å komme meg videre i livet. Det er jo slik at de fleste jevnaldrene langt på vei er etablerte med unger og giftemål. Er uhyre få single igjen. Enda færre som ikke har barn fra før.

 

@Vanvittige Sky: Ja dette tipset har jeg observert flere ganger på forumet her, men for min del virker det hyklersk å skulle delta på noe jeg ikke interesserer meg for med det formål å skaffe en partner. Hva gjør jeg når målet er nådd, og vi deler en interesse sammen som jeg ikke har lyst til å følge opp? Anonym poster: bef7ed552d4257213de1e5e384e102f2

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...