Anmeldelse: Hotline Miami (Vita)

[Espen Jansen]

Et monotont og mannevondt maskeradeball.

 

Les hele saken

[Hansemann_InnleggNO]

Anmelder du Hotline Miami her, eller Hotline Miami spesifisert til Vita?

 

Disse irritasjonsmomentene dine var nemlig ikke sånn på PC versjonen i det hele tatt. Jeg gønna gjennom hele spillet med et smil på munnen, og gikk aldri lei (noe som er ekstremt uvanlig for min del).

 

Fantastisk spill, og den ene setningen lydsporet har fått, er et hån mot musikk i spillsjangeren! Noe av det barskeste innen lydspor som noensinne er gitt ut, og treffer perfekt med spillet.

 

[Starfjord]

Jeg trodde dette spillet skulle bli et av årets beste indie-spill.

Endret 16. juli 2013 av Slowmech

[radiohodet]

Anmeldelsen høres mest ut som sutring over at det er for vanskelig for deg. Jeg kan tenke meg at kontrollene på konsoll kan være frustrerende, men med tastatur og mus er de fantastiske.

 

Spillet er ALDRI urettferdig. Det føles alltid ut som det er min feil at jeg dør. Dette er en av grunnene til at dette spillet er så genialt. Utrolig vanskelig, men aldri urettferdig, og med nok trening så klarer man brasene. Ser ikke heeeeelt for meg at det er endret på konsoll, men det er jo mulig, og dårlige kontroller farger jo synet ganske kraftig. .

 

Et av de 5 beste spillene som kom ut i fjor, og en skandale at det er en Vita-versjon som anmeldes et år etter spillet kom ut, og med en så latterlig karakter. Dette er et spill alle MÅ spille, men da selvsagt til PC.

 

Edit: Jeg glemte i all hast å nevne den fantastiske musikken, som nevnt over her! Den burde nesten hatt en egen anmeldelse.

Endret 16. juli 2013 av radiohodet

[Rickenbacker]

Enig. Fant hele greia monotomt og kjedelig.

Men synes ikke det var så vanskelig. Etter noen timer spilling gadd jeg ikke mer. Hvert map og oppdrag føltes likt det forrige

[w0nderCHiN]

Anmeldelsen høres mest ut som sutring over at det er for vanskelig for deg. Jeg kan tenke meg at kontrollene på konsoll kan være frustrerende, men med tastatur og mus er de fantastiske.Spillet er ALDRI urettferdig. Det føles alltid ut som det er min feil at jeg dør. Dette er en av grunnene til at dette spillet er så genialt. Utrolig vanskelig, men aldri urettferdig, og med nok trening så klarer man brasene. Ser ikke heeeeelt for meg at det er endret på konsoll, men det er jo mulig, og dårlige kontroller farger jo synet ganske kraftig. .Et av de 5 beste spillene som kom ut i fjor, og en skandale at det er en Vita-versjon som anmeldes et år etter spillet kom ut, og med en så latterlig karakter. Dette er et spill alle MÅ spille, men da selvsagt til PC.Edit: Jeg glemte i all hast å nevne den fantastiske musikken, som nevnt over her! Den burde nesten hatt en egen anmeldelse.

 

Helt enig med det du skriver! Høres ut som artikkelforfatteren bare sutrer pga at spillet er en del vanskeligere enn det som er nirmen blant spill i dag... kan hende det har noe med kontrollene på konsoll men det vet ikke jeg noe om. Holder på med det nå på PC og digger det, spesielt soundtracket;) Hvis man bare er taktisk og tålmodig såkommer man seg ggjennom uten alt for store vanskeligheter, sånn har det vært for meg iallfall;) men noen av bosskampene kan være irriterende vanskelige må jeg si...

[Oberlai]

Skjønner fortsatt ikke hvorfor nesten alle anmeldere fokuserer så på volden i spillet, man dreper da mennesker i omtrent halvparten av alle spill som eksisterer. Her er det ganske store pixler i tillegg

[Licht]

Noen kastet vitaen sin i veggen i drittsinne fordi de er utilstrekkelige. Gir denne anmeldelsen 3/10. Ok språk, tar feil om spillet.

 

Spillet er selvsagt bedre med skikkelig styring enn som en twinstick shooter, det blir i beste fall en amputert opplevelse. Hotline Miami på PC er fremdeles spilldesign perfeksjonert.

Also, poenget med spillet er ikke å være "taktisk og tålmodig", det er den desidert mest kjedelige måten å spille det på.

Endret 16. juli 2013 av Zealuu

[BFG-Hungbunny]

Jeg trodde dette spillet skulle bli et av årets beste indie-spill.

 

Det var et av årets aller beste Indie spill i 2012 iallefall, jeg elsker spillet, det er drit vanskelig, helt ekstremt utilgivelig og den mest absurde historien noensinne.

 

Ser ut for meg som han har basert hele anmeldelsen sin på Vita versjonen, PC versjonen hadde sine bugs og irritasjoner, men de fleste av dem er borte nå.

 

Jeg anbefaler Hotline Miami på det sterkeste til alle.

[Brahmeister]

PC versjonen får 8/10 av meg.

Kongespill.

[Dore123m]

Det er helt ut av en annen verden når denne låta kommer på for hver runde som går, du føler en slags seier som går dypt innpå deg, måten spillet blander gameplay,musikk og vold på er total overklasse, de mikser det sammen på sett og vis slik at du aldri gror deg trøtt og lei.

9/10 for min del, nesten perfekt.

http://www.youtube.com/watch?v=Oy3CVP_LlAk

[Bozzeye]

Ting går sjelden din vei i Hotline Miami, og når du tror du har knekt koden som trengs for å mestre et nivå endres plutselig spillereglene. Dette skjer stadig vekk, og enten det er fiender som ikke reagerer når man bruker skytevåpen, vakter som plutselig bryter ut av mønsteret de har fulgt på mine fem først forsøk eller bare skurker som ikke oppfører seg naturlig er det alltid like irriterende.

 

Det er ingen sans eller samling bak det hele, og man føler seg trengt opp i et hjørne altfor ofte. Jeg dør og får prøve igjen på et brøkdels sekund, men det likevel noe sårt og frustrerende når spillet ikke følger sine egne regler.

 

Jeg synes det er motsatt. Spill kan fort bli kjedelige når man vet hva som kommer til å skje. Utfordringen da, i tillegg til god reaksjonsevne, blir å huske hvordan fiender oppfører seg. I Hotline Miami må man hele tiden passe på og reagere kjapt dersom noe uventet skjer. Det gir spillet mer spenning. Regelen er heller at fiendene ikke alltid reagerer på samme måte. For ordens skyld spilte jeg Hotline Miami på PC.

 

Musikken i spillet er uansett verdt å få med seg. Fantastisk.

[J@cob]

Dedde var en bedriden anmeldelse.

[Licht]

 

 

Jeg synes det er motsatt. Spill kan fort bli kjedelige når man vet hva som kommer til å skje. Utfordringen da, i tillegg til god reaksjonsevne, blir å huske hvordan fiender oppfører seg. I Hotline Miami må man hele tiden passe på og reagere kjapt dersom noe uventet skjer. Det gir spillet mer spenning. Regelen er heller at fiendene ikke alltid reagerer på samme måte. For ordens skyld spilte jeg Hotline Miami på PC.

 

Anmeldelsen får det til å høres ut som om dette er en teknisk eller designmessig "feil", men jeg føler det er verdt å understreke igjen at dette er en av hjørnesteinene i spillet. Leaderboards og oppfordringen til kreativitet ville vært meningsløse om alt skjedde på samme måte hver gang. Derfor er det tilfeldige gjenstander overalt, og AI-en reagerer aldr helt likt fra gang til gang. Det er som Jeff Goldblum og vanndråpene i Jurassic Park.

 

Historien er heller ikke så absurd eller tøvete som enkelte skal ha det til. På overflaten er det jo bare noe vissvass om russisk mafia, mens det egentlige poenget er å spørre spilleren om hvorfor de synes det er greit å massakrere bøttevis med folk (fordi spillet ber deg om det?), og paradokset i at Jacket synes "vaktmestrene" (utviklerne) er syke fordi de orkestrerte det du tross alt underholdt deg selv med de siste timene. Jeg synes det fungerer mye bedre enn for eksempel Ubisoft sin tvungne "NÅ ER VI SERIØSE DERE"-vinkling av Watch Dogs og The Division.

[hausnes]

Er ueinig i at kontrollane er dårlege på Vita. Synes dei analoge spakane fungerer utmerka. Du kan og merke fiendane dine ved å trykke på dei, i tillegg til det du nevner med å sjå rundt deg ved å dra på skjermen.

 

Eg blei i alle fall hekta, og spelte gjennom det med glede. Er og ein del ekstrainnhald som er kjekt å jakte på etter du er ferdig med hovedhistorien.

[chilinutt]

Magisk spill med magiske kontroller og magisk musikk. Jeg spilte det på Vita og kan ikke klage på noe. De gangene jeg døde var det min feil. Runna det to ganger på et par dager bare fordi det var fantastisk gøy. Hvis jeg skal klage på noe, må det være at det var litt for enkelt når jeg spilte det andre gangen.