Gå til innhold
Trenger du hjelp med internett og nettverk? Still spørsmål her ×

Oppbygningen av en IP-adresse


Anbefalte innlegg

Hei!

 

En IP-adresse er oppbygd av 4 nummer fra 0-255. Jeg har lenge lurt på om hver av disse fire delene har fått tildelt et navn.

Vi har diskutert det jeg og noen kolleger av meg, men ingen kommer fram til noe.

Correct me if I'm wrong på det jeg sier under her:

 

Eksempel på hva jeg tenker:

 

192.168.5.1 er en IP-gateway/IP-adresse. Min mening er at hvert av tallene har et eget navn (Eller burde hvertfall ha det), slik at man kan forklare at "Du skal endre IP-X, eller IP-Z. (F.eks IP-range, IP-door, IP-ditt og IP-datt.) til 7.".

Noen her nevnte at tallet 5 i adressen er en IP-range.

 

Nok et eksempel på mine frodige tanker:

 

192 . 168 . 5 . 1

En main-IP IP-door IP-range IP-gate ("Gate" fordi det da blir gaten til routeren.).

 

Er det noen som forstår hva jeg mener eller har et svar?

Har prøvd å google litt, men jeg ga opp!

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Første oktett, andre oktett, tredje oktett, fjerde oktett :p

 

Blæh, så kjedelig :D Skulle vært navn på det...

 

 

192.168.5.1 er IKKE alltid gateway.

 

Gateway er en "nettverksfunksjon", og kan like godt ha 192.168.5.19 eller 192.168.5.203. Eller til og med 192.168.2.55 med rett subnetmaske.

 

Så det å gi navn til hver enkelt adresse vil være rimelig håpløst.

 

Jeg tenker ikke på hver IP-adresse, men hver DEL av adressen, hvis du skjønnte navnene jeg fant på i første post?

Lenke til kommentar

Vel, blir jo litt forvirret når du blander gateway oppi spørsmålet ditt :)

 

Men nei, disse har ikke noen navn. Og eg ser strengt tatt ikke noe behov for det. Det er lett å spesifisere hva man skal ha endret, selv om man må instruere

noen over telefon som ikke er så datakyndig. Man kan spesifisere det via første oktett, andre oktett osv, men det betyr ikke alltid så mye for alle. En veldig enkel

måte å angi hvilke som skal endres på er å si første gruppe, andre gruppe osv. Alternativt kan man bare si hele IP adressen, med punktum, og så være i mål.

Lenke til kommentar

Vel, blir jo litt forvirret når du blander gateway oppi spørsmålet ditt :)

 

Men nei, disse har ikke noen navn. Og eg ser strengt tatt ikke noe behov for det. Det er lett å spesifisere hva man skal ha endret, selv om man må instruere

noen over telefon som ikke er så datakyndig. Man kan spesifisere det via første oktett, andre oktett osv, men det betyr ikke alltid så mye for alle. En veldig enkel

måte å angi hvilke som skal endres på er å si første gruppe, andre gruppe osv. Alternativt kan man bare si hele IP adressen, med punktum, og så være i mål.

 

Det forstår jeg.

F.eks min IP er 109.36.211.10, da kan dette altså ikke kalles en gateway?

 

Hvis vi går utifra bridging av routere og slike ting, da. Fortsatt ingen navn?

Lenke til kommentar

Det forstår jeg.

F.eks min IP er 109.36.211.10, da kan dette altså ikke kalles en gateway?

 

Hvis vi går utifra bridging av routere og slike ting, da. Fortsatt ingen navn?

109.36.211.10 kan fint kalles gateway, om det faktisk er det. Men da snakker vi om funksjon. Ikke navn.

Uavhengig av bridging eller ikke, fortsatt ingen navn :)

Lenke til kommentar

Vel hvis du vil ha navn så finner det navn på ip adresser sin range hvor 1 oktett er 0-127,128-191,192-223.

Navnene er da Class A, Class B , Class C.

Så har man navngivningen public og private (offentlig og privat).

Man har navnet network address eller subnettID, og broadcast address (første og siste addresse i et subnett)

 

Class og subnettingen ifm av av mask bits er også med å definere om din ip addresses første oktett kalles nettverk eller host.

Eks: 172.16.0.0/23 (510 hosts)

172 og 16(oct 1 og 2) definerer nettverk

0 0 (oct 3 og 4 ) definerer hosts

siden range for definert classe b nett er 172.16.0.1 - 172.16.1.254 ( 3dje og 4dd oktett definerer host adressene , dvs er de som endrer seg innenfor dette nettverket)

172.16.0.0 har navnet subnett ID , 172.16.1.255 har navnet broadcast adresse.

 

 

Lenke til kommentar

Vel hvis du vil ha navn så finner det navn på ip adresser sin range hvor 1 oktett er 0-127,128-191,192-223.

Navnene er da Class A, Class B , Class C.

Så har man navngivningen public og private (offentlig og privat).

Man har navnet network address eller subnettID, og broadcast address (første og siste addresse i et subnett)

 

Class og subnettingen ifm av av mask bits er også med å definere om din ip addresses første oktett kalles nettverk eller host.

Eks: 172.16.0.0/23 (510 hosts)

172 og 16(oct 1 og 2) definerer nettverk

0 0 (oct 3 og 4 ) definerer hosts

siden range for definert classe b nett er 172.16.0.1 - 172.16.1.254 ( 3dje og 4dd oktett definerer host adressene , dvs er de som endrer seg innenfor dette nettverket)

172.16.0.0 har navnet subnett ID , 172.16.1.255 har navnet broadcast adresse.

 

Nå spør jeg sikkert veldig dumt, men er da 172.16 i denne delen SubnetID og 1.254 er broadcast-adresse?

Lenke til kommentar

Network ID og host ID?

 

Eksempel:

IP: 10.5.0.0 / 255.255.0.0

 

De to første oktetene (10.5) identifiserer nettverket, de to siste (0.0) identifiserer hoster.

 

Det som er nevnt over om klasser gjelder størrelsen på nettverkene og er egentlig et utdatert begrep pga. CIDR.

Lenke til kommentar

Og noe av grunnen til at det er slik at rent teknisk så har disse oktetene ikke noen spesifikk funksjon hver for seg. Det er baer en praktisk måte å skrive adressen på.

 

IP adressen må også ha en nettverksmaske som den virker sammen med. Nettverksmasken bestemmer hvor stor del av det binære numret som er nettverksadresse, hvor stor del som eventuelt er subnetadresse, og hvor stor del som er hostadresse. Denne inndelingen i hvordan ip adressen fungerer behøver ikke å følge gruppeindelingen i oktetter.

 

Ved å adressere for eksempel slik 192.168.0.1/255.255.255.0 så får man:

 

Nettverksnummer: 192.168.0

Hostnumer: 1

Broadcastadresse: 192.168.0.255

 

Ved indelingen over så vil faktisk den siste oktetten gi hostnumret, som kan være fra 1 til 254, men man kan dele inn på mange andre måter også.

 

Dette er jo det gamle addesseringssytemet til Internett IPv4 som etter hvert skal avløses av IPv6.

 

Kanskje litt mer enn spørsmålsstilleren spurte om, men jeg synes at jeg googlet opp noen linker som kanskje er bedre enn de som jeg googlet opp forrtige gang jeg googlet på det samme:

 

http://en.wikipedia....wiki/Subnetwork

 

http://jodies.de/ipc...1=24&mask2=

 

( /24 er eller bare en annen måte å skrive 255.255.255.0 på.)

Endret av arne22
Lenke til kommentar

Ja stort sett, og i alle fall ofte så deler man inn i hele oktetter.

 

Det typiske tilfellet at man ikke gjør det, det er jo hvis man abonerer på faste ip adresser fra ens internettlinje leverandør.

 

Man kjøper for eksempel et mini nettverk på 4 ip adresser. Så oppdager man at en adresse går tapt som nettverksadresse, en som broadcast og en som linjeleverandørens gateway adresse. Det man så rent faktisk har kjøpt er en enkelt brukbar IP adresse.

 

Likeledes så kan man kjøpe et litt større subnett på for eksempel 16 IP adresser. Da kan man for eksempel ha 13 brukbare og adresserbare adresser. Deler man så dette subnettet opp i videre og mindre subnett så er det ikke så mange effektive adresser man sitter tilbake med.

 

Adresseringen for slike små subnett av faste ip adresser blir jo da noe litt anderledes enn for når man deler inn i hele oktetter for klasse a til e nettverk. Rent praktisk så vil man imidlertid vanligvis komme ut for denne problemstillingen når man kjøper inn faste ip adresser, fra ens internett-linjeleverandør.

 

Edit:

 

Eksempler på inndeling i mini subnett:

 

Mininett på 4 adresser:

http://jodies.de/ipc...mask1=30&mask2=

 

Mininett på 8 adresser:

http://jodies.de/ipc...mask1=29&mask2=

 

Mininett på 16 adresser:

http://jodies.de/ipc...mask1=28&mask2=

 

Synes faktisk at denne kalkulatoren var eller er veldig bra, for dette er noe som jeg har surret med ganske mange ganger ved oppsett av mininett med faste ip adresser. Adresse rangen for de eksterne adressene vil naturlig nok ikke ligge innefor den rangen som er reservert for interne adresser, men prinsippet vil være det samme.

Endret av arne22
Lenke til kommentar

En liten, ikke veldig relevant, kommentar til arne22: Når det gjelder ISP-er i bedriftssegmentet er det vanlig med en fast IP, og eventuelt ekstra offentlige IP-er kunden ønskes rutes inn mot LAN-et. Da vil kunden ha f.eks 1 offentlig adresse tilgjengelig som host i et /30 eller /31 linknett, samt f.eks 4 tilgjengelige adresser i tillegg via et annet /30-nett som rutes mot den offentlige IP-en tildelt i linknettet.

Lenke til kommentar

Uansett om class a-e ikke refereres til så mye lengre er begrepet/navnet fremdeles gjeldende i ipv4.

(definert inn i standarden)

Utgangspunktet var å gi så mye som mulig innenfor ulik navngivning til trådstarter om en ipv4 adresse.

 

Det var en del av den opprinnelige standarden ja, men det er blirr erklært foreldet av nyere RFC-er, så det skaper ikke lenger mening å referere til klasse A-E adresser. Det skaper mer forvirring enn nytte for folk som skal lære seg om ip adresser.

Det CIDR som gjelder, og det er det folk bør lære og forstå.

Lenke til kommentar

En IP-adresse er oppbygd av 4 nummer fra 0-255.

 

Kom på at jeg kanskje kan svare TS og :)

 

En IP(v4) adresse er ikke bygget opp av fire nummer, men heller 32 bit, sånn om vi skal spikke fliser. Det å dele disse 32 bit-ene opp i 4, og deretter skrive dem med desimaltall er bare noe vi gjør for at det skal være lettere å lese dem. Derfor har heller ikke noen av de fire delene egne navn, siden ingen av de har en spesiell funksjon, i forhold til de andre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...