Hva vil det si å være en god person?

[Javisst]

Hallo!

 

Dette var et spørsmål jeg utav det blå begynte å gruble over på jobb her en dag, og som jeg rett og slett ikke klarte å finne frem til en konklusjon på...

 

Som overskriften sier, hva vil det si å være en god person? Er dette handlingsberettiget? Altså er det dine handlinger iløpet av livet som avgjør dette, eller er dine tanker/tenkemåte også innblandet?

 

For å spesifisere litt min mening over: Se for deg en fiktiv person som er veldig trivelig... En hverdagshelt rett og slett! Denne personen ofrer seg ofte for at andre skal trives og er bare glad for det. Denne personen er godt likt av alle i sin omgangskrets og fremstår som den perfekte personlighet.

 

Er dette en god person?

 

Dersom vi nå tenker oss at denne personen har litt indre demoner og har konstant negative tanker om seg selv og verden generelt, til tross for sine gode gjerninger, er h*n fremdeles en god person?

 

Hva er deres meninger om saken?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

Dersom vi nå tenker oss at denne personen har litt indre demoner og har konstant negative tanker om seg selv og verden generelt, til tross for sine gode gjerninger, er h*n fremdeles en god person?

 

Hva er deres meninger om saken?

 

Etter min mening er en sånn person enda et hakk bedre enn en vanlig god person, fordi han eller hun ikke faller for den fristelsen det er å legge egne byrder på andres skuldre, eller kort sagt: forlange mer av verden enn det verden kan gi

 

[Imsvale]

Som overskriften sier, hva vil det si å være en god person? Er dette handlingsberettiget? Altså er det dine handlinger iløpet av livet som avgjør dette, eller er dine tanker/tenkemåte også innblandet?

 

Kommer nok veldig an på hvem du spør. Spør du meg, har intensjoner langt mer å si enn selve handlingene, men det er noe som heter uaktsomhet også. Så et sted imellom.

[IHS]

Hva vil det si å være en god person?

Å være som Jesus Kristus.

[Extraterrestrial]

Dette er et veldig spennende spørsmål, og jeg kjenner det brenner litt i fingrene mine av å svare, men når alt kommer til alt blir det veldig vanskelig å svare på. Dette er så individuelt, og for min del ikke bare hva jeg mener om jeg skulle beskrive et godt menneske utifra fantasien (det ulitmate gode menneske for meg), men også hvis jeg skulle svare på dette om en eller flere spesifikke personer, og med det, så blir det alt avhengig av hvordan type person han/hun jeg skal "vurdere" er. Altså, hvis man tar noen som sliter med å være hyggelig mot andre, så kan jo komplimenter, tålmodighet o.l være det "beste" han/hun kan gi - og med å være slik, være det beste han/hun kan være. Så vil da denne personen ikke være et godt menneske, om han/hun ikke oppfyller alle de punktene jeg har satt på mitt "ulitmate gode menneske"?

Endret 13. juli 2013 av Extraterrestrial

[Gjest Bruker-95147]

Det er ikke så vanskelig å beskrive en god person - det er bare å sette seg inn i hvordan en forelder elsker sitt barn betingelsesløs, og holder døren til både hjem og hjerte åpen til enhver tid, uansett hva som måtte skje. Men sånne foreldre er ingen selvfølge, dessverre, men de finnes, det tror jeg nok

[saladin waits for alice]

En blanding av handlingsetikk og konsekvensetikk vil jeg si. Men det fins ikke absolutt moral (selvom det store majoriten av mennesker enige om visse ting), så ingen av oss har det rette svaret.

Med mindre du tenker absolutt moral gitt av en gud, eller fra religion, da kan jeg ikke hjelpe deg med svaret

[Red_John]

TS: Jeg utfordrer deg til å se for deg omstendighetene under hvilket et moralsk alternativ skulle kunne verifiseres/falsifiseres. Er du ute av stand til dette, som jeg håper din egen intuisjon forteller deg at er fundamentalt problematisk, sitter du igjen med noe som virkelig bare er svak kommunikasjon. Hva hvis jeg spør deg "hva synes du om X" (la X være en fri placeholder). Vil du da kikke på meg forfjamset over det dumme spørsmålet? Den eneste forskjellen er at det, i spørsmålet du stiller, finnes en vag fellesforståelse kombinert med en skitten og arrogant språkpraktisk norm karakteristisk i måten man fullstendig ignorerer hensikten med kommunikasjon. I stedet for å spørre noen hva som konstituerer "godt" eller "god", gjør deg klar i hensikten med spørsmålet: hvilken bit av informasjon du er ute etter.

 

Jeg tror grunnen til at du spør noen hva som utgjør en "god person" er at du har konnotasjoner til uttrykket "god person" du ønsker utfordret/eksponert: men så snart du kommer til anerkjennelsen at det utelukkende er følelsesapparatet ditt som utfordres i en slags verbal pistolduell for stumblinde, vil du bli mer presis i hva du ønsker utfordret.

 

La meg svare på overskriften:

En god person er én som raner gamle bestemødre.

 

Ble du klokere? Kan du i det hele tatt peke på biten av kommunikasjon som trigget svaret mitt? Er dette interessant?

Endret 13. juli 2013 av Red_John

[SLi]

En som handler godt når det faktisk gjelder, en som har åpne armer og åpent sinn.. Noe sånt!

[Dr. Brodsky]

Tanker uten handling har ingen konsekvenser annet enn for personen som tenker disse tankene.

Endret 13. juli 2013 av Phileas Fogg

[Javisst]

Mange gode svar her! Selv om det er enkelte her inne som jeg ikke helt forstår hva de sikter til... Jeg klarer ikke helt å se hvordan moral/etikk og eventuelt religion skal spille en så veldig stor rolle her...

 

Jeg spurte faktisk på jobb om dette med tanker om seg selv og andre, og fikk faktisk som svar at en i teorien ikke kan ansees som en god person dersom vedkommende selv ikke anser seg selv som god... Det fikk meg til å gruble litt dette og...

 

Gjerne det ligger noe i dette?

[Thorbear]

Her kan det fort bli et stort gap mellom den fiktive verdnen du konstruerer, og virkelighet.

 

I den fiktive verdnen kan du si at personen kun gjorde/gjør gode ting, og dermed vite at denne personen faktisk bare gjorde/gjør gode ting. Jeg ville da ansett det som en god person, uavhengig av hva personen tenker.

Intensjoner syns jeg ikke kommer på banen en gang i en slik verden, dersom personen utelukkende gjorde gode ting, så er utfallet av alle h*ns handlinger godt, nettopp her kolliderer det med den virkelige verden, der en person med "onde" intensjoner som regel klarer på et eller annet vis å gjøre noe som påvirker andre negativt. I den virkelige verden kan vi heller aldri vite om en person gjorde utelukkende gode ting gjennom hele sitt liv.

 

Så jeg mener: Din fiktive person kan ansees som god ut i fra handlinger alene. I den virkelige verden må man prøve å finne ut av intensjonene/tankene, for å kunne si noe om det endelige utfallet av handlingen vil være godt, eller med overlegg negativt for andre.

[Mindwheeel]

Kanskje en person som opplever og behandler alt i livet uten unntak som verdifullt, og som intenst tilstedeværende prøver å oppføre seg på en måte som samsvarer med situasjonen som foreligger. Personen er klar for å endre kurs i neste sekund hvis gode grunner skulle tilsi det, og bruker enhver anledning til å lære og utvikle seg personlig. Alle levende vesener møtes med total respekt og glødende kjærlighet, og løsningene tilsikter å ta alle primære interesser i betraktning i så stor grad som praktisk mulig. Personen innser og aksepterer egne og andres svakheter og begrensninger, og praktiserer hver morgen total tilgivelse og aksept av seg selv, andre og verden generelt, før vedkommende begynner alt på nytt og integrerer all erfaring fra tidligere, og iverksetter det absolutt mest lovende handlingsmønster. All tid og energi og ressurser behandles ekstremt økonomisk - all sløsing reduseres til et minimum. Personen observerer verden med en kompromissløs ærlighet og utfordrer alle egne illusjoner kontinuerlig. Vedkommende husker hele tiden på: "En dag skal jeg dø" og motiveres til å fylle tiden med det aller mest verdifulle. Vedkommende minner seg selv, nesten hvert minutt, på hvor lite vedkommende egentlig forstår av hva som skjer i verden, og hvilket grenseløst mysterium vedkommende befinner seg i. Uavhengig av hvilket utgangspunkt personen har angående tro, tolkes alltid perspektivet med total ydmykhet, forundring og interesse for videre læring. Personen er helt innstilt på at alt personen tror om noe som helst, kan vise seg å være feil, og at hvis dette viser seg så skal det aksepteres betingelsesløst. Personen investerer mest mulig penger i prosjekter med liten risiko og stor sjanse for verdimaksimering for flest mulig mennesker med minimal skade på miljøet. Personen bruker digital teknologi til å gjøre en vitenskap ut av hver handling i hverdagen , tester kontinuerlig ut nye metoder og bruker til enhver tid den metoden som alt i alt virker aller mest lovende. Når personen spiser mat, spises det med den ypperste oppmerksomhet, når personen beveger seg er hver lille del gjenstand for observasjon , når vedkommende kommuniserer forsøkes en mest mulig ærlig forståelse av den andre parts livssituasjon, og gi et svar som er mest mulig velegnet for å ivareta den andres hensyn samtidig som egeninteresser også inkluderes i verdispekteret. Personen drikker mye vann, spiser flere små måltider av økologisk supermat og holder unødige fysiske spenninger til det minimale. Personen jobber kontinuerlig , også i samarbeid med andre , om å utvikle nye og enda mer raffinerte løsninger for en bærekraftig økonomi som i størst mulig grad harmonerer med økosystemet samtidig som alle ressurser utnyttes til grensesprengende effektivitet. Vedkommende velger alle sine ord med omhu , analyserer og leter kontinuerlig etter forbedringspotensiale , og gjør utviklingen av stadig mer innovative kommunikasjonsalgoritmer for gjensidige vinn-vinn-kommunikasjonsutfall til en egen vitenskap i seg selv. personen anser alle meninger, teorier og synspunkter som potensielt verdifulle ressurser i en uoversiktlig totalsituasjon, og prioriterer deretter det handlingsmønsteret som passer til omstendighetene. Personen bruker både intellekt, og følelser, og intuisjon, og erfaring, og redskaper mest mulig synkront som ulike deler av en samhandlende og stadig mer integrert dynamisk helhet. Personen gløder av indre glede og takknemmelighet over de mulighetene livet til nå har gitt, den erfaringen som kan utvinnes av utfordringene og de mulighetene som ennå venter på å bli oppdaget. Deretter starter personen alt på nytt , som født på nytt og ser verden for første gang , og stormer ekstatisk videre mot det absolutt mest interessante.

 

Noe sånt kanskje

[Bully!]

For min del: en god person er en som lykkes i å forbedre verden/omgivelsene, sett i forhold til forutsetninger for dette.

 

Kjappt og greit. Men man må også spesifisere hva forbedringer vil si. Det er selvsagt, også, noe subjektivt.

 

I antikken vurderte man mennesker etter hvor stor "areté" de hadde - det oversettes med "dygd", og er en sammenslåing av ordene "dyd" og "dugelighet" - altså å duge i noe moralsk positivt.

[Mudcat]

Dette er en diskusjon/problemstilling jeg selv har vært mye bort i, både i form av god person og god lærer. For ordet god er et ord som ved første øyekast er et enkelt ord å forklare. Dette gjerne da menneskeheten har en generell oppfattelse av hva det vil si å være god.

 

Men når vi starter og grave litt i meningen bak dette ordet, så dukker det opp en hel del annet. For, som nevnt tidligere i tråden, så er det individuelt og sjubektivt hva man legger i ordet god dersom en skal utbrodere videre fra den generelle oppfattelsen. Det er gjerne slik at noe som ansees som godt for noen, kan være ondt for andre.

 

Mange vil gjerne si at godhet kan måles som summen av gode og vonde handlinger hos et menneske. Men dersom dette er sant, så reiser det enda flere spørsmål. For hva er det egentlig som bestemmer om en handling er god eller ond? Er det handlingen gjør fysisk/psykisk? Den generelle oppfattelsen av handlingens natur? Eller er det meningen/tanken bak handlingen? Og kan en handling endre natur, fra god til ond og omvendt, alt etter meningen bak den?

 

La oss ta et drap. Dette blir generelt sett på som en ond handling, ikke sant? Men dersom dette drapet blir gjort på en barnemorder(ja, jeg vet dette er satt veldig på spissen, men dere ser hvor jeg vil med dette), så vil dette teknisk sett være en god handling for alle de resterende barna som kunne ha blitt drept. Så er da handlingen god eller ond? Hvordan skal en egentlig klare å bestemme det? For en kan ikke regne med et forhold på 1:1 nå vi skal bestemme en handling. Dette fordi et mord har et helt annet verdigrunnlag enn f.eks. stjeling av en sykkel i den generelle oppfattelsen av handlingen. For å sette dette enda mer på spissen; Hvor mange klemmer trengs det for å utveie et mord?

 

Så hva er det egentlig som bestemmer forskjellen på god og ond? Som nevnt så er det mye individuelt her, men slik som vi lever i dag, så virker det som at god vs. ond blir bestemt ut fra de reglene som det gjeldene samfunnet følger. (Skriver gjeldene samfunn da ulike samfunn har ulike syn) Og det blir da den generelle oppfattelsen av god som er bestemmende.

 

Men for å gjøre det hele enda mer filosofisk; Kan god eksistere uten at en også har ond?

[tenker]

Dette er en diskusjon/problemstilling jeg selv har vært mye bort i, både i form av god person og god lærer. For ordet god er et ord som ved første øyekast er et enkelt ord å forklare. Dette gjerne da menneskeheten har en generell oppfattelse av hva det vil si å være god.

...

 

De fleste forstår kanskje hva å være god vil si. Men hvis en først skal undersøke begrepet nærmere, synes jeg du har en ganske grundig tenkning rundt det hele her. Dette kan også hjelpe til å forstå bedre.

 

Du er inne på noe med at en handling kan være god i en situasjon, men ikke god i en annen. Et eksempel på det kan jo være at et ord man sier er god/oppbyggende på et tidspunkt / i en situasjon, mens den kan ha en motsatt nytteverdi (nedbrytende) på et annet tidspunkt / annen situasjon.

 

Det viktigste er å ha en god mening og hensikt bak gjerningen. Dernest bruker en forstanden, evner og kunnskaper som hjelp til å forstå konsekvensene og hvordan den kan utføres på en best mulig måte eller slik at utfallet blir best mulig. Hvis man ikke har en god hensikt bak handlingen, blir det bare en ytre, død handling.

 

Å måle hvor god en handling er, er ikke lett, da mange faktorer spiller inn. En kan godt forsøke å veie en handling ved å se på konsekvensene. Igjen må en ha et mål på dette, som du er inne på, og spørsmålet er da hva som definerer en handling som god.

 

Forskjellen på godt og ondt er et åndelig skille mellom godt og ondt. Tenk på det som kjærlighet vs hat eller ukjærlighet. Det er her roten til handlingene oppstår. Man kan også ta feil av hva som er kjærlighet. Det viktige her er å finne kjærligheten og opplyses om hva den består av. Dette er et åndelig valg siden vi snakker om åndelige verdier i første omgang. Det er derfor det sies/står skrevet om viktigheten av å følge Ånden, følge Jesus etc. Man har også et sett med ord eller skrifter som definerer denne godheten hvis den forstås riktig. Et eksempel er de 10 bud.

[theGunner76]

Å være som Jesus Kristus.

 

enig med Ihs på denne her. kun jesus som kan være god, da vi er alle syndere, så hvorfor i det hele tatt prøve...

[Civilix]

Mange gode svar her! Selv om det er enkelte her inne som jeg ikke helt forstår hva de sikter til... Jeg klarer ikke helt å se hvordan moral/etikk og eventuelt religion skal spille en så veldig stor rolle her...

Når du sier god går de fleste ut i fra at du snakker om moralsk god. De fleste andre måter å være god er ganske målbare og ikke mye er oppe for diskuasjon.

 

Er man følger av en objektiv moral(noe som ikke er uvandlig blandt religiøse), så blir religion ganske viktig for spørsmålet om man er god eller ikke. Og diskusjonen havner ofte på hva høyeste autoritet anser som godt.

 

Hvis man snakker om subjektivt god havner man i problemet med "en manns frihetskjemper en annen manns terrorist".

 

Jeg spurte faktisk på jobb om dette med tanker om seg selv og andre, og fikk faktisk som svar at en i teorien ikke kan ansees som en god person dersom vedkommende selv ikke anser seg selv som god... Det fikk meg til å gruble litt dette og...

 

Gjerne det ligger noe i dette?

 

Hvis man sier at det å være ydmyk er en dyd, skaper det ikke da et problem med at gode folk anser seg selv som gode? Hva skjer med god-statusen jo mer ydmyk man er, går den opp eller ned?

 

Minner meg om noe fantastisk jeg hørte en gang: "At jeg er så ydmyk gjør at jeg er bedre enn alle andre."

 

Men i hovedsak vil jeg si at spørsmålet ditt ikke er spesielt godt hvis du ikke forteller oss om det er i en verden med objektiv eller subjektiv moral, eller hvis du ikke snakker om moral definerer hva du mener med god.

[IHS]

Hva vil det si å være en god person?

Å være som Jesus Kristus.

enig med Ihs på denne her. kun jesus som kan være god, da vi er alle syndere, så hvorfor i det hele tatt prøve...

Vel det er riktig at alle utenom Jesus Kristus er syndere, det er likevel slik at du kan bli en god person gjennom Jesus Kristus, så det er verdt å prøve Å bli en fullgod person på egenhånd er umulig, menneskets egne onde natur hindrer mennesket i dette så derfor gå mot en bedre verden gjennom Jesus Kristus, så blir alt bra

 

Matt 7:13 "Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den"

 

Joh 10:9 "Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst"

 

Ef 2:18 "Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far"

 

Joh 14:6 "Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg"

Endret 23. juli 2013 av IHS

[Mindwheeel]

Vel det er riktig at alle utenom Jesus Kristus er syndere, det er likevel slik at du kan bli en god person gjennom Jesus Kristus, så det er verdt å prøve Å bli en fullgod person på egenhånd er umulig, menneskets egne onde natur hindrer mennesket i dette så derfor gå mot en bedre verden gjennom Jesus Kristus, så blir alt bra

 

Matt 7:13 "Gå inn gjennom den trange porten! For vid er porten og bred er veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den porten og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den"

 

Joh 10:9 "Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst"

 

Ef 2:18 "Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far"

 

Joh 14:6 "Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg"

 

Kan ikke bli annet enn inspirert av disse bibelsitatene selv om jeg ikke skjønner stort angående hva det kan bety. Angående det siste sitatet hørte jeg fra et sted at den opprinnelige teksten sa "JEG ER er veien, sannheten og livet". Altså at et annet navn på jesus er "Jeg ER" altså et symbol for det bevisste øyeblikk da man er i direkte kontakt med seg selv om livet med total ærlighet, oppmerksomhet og tilstedeværelse. Hvis hele jesus-skikkelsens mening tolkes som en symbolsk referanse til det bevisste øyeblikk , får plutselig alle historiene mange nye lag med mening. Men som sagt: Jeg vet ingenting om disse tingene, bare prøver å gjøre mitt beste på bakgrunn av informasjonen jeg har tilgjengelig, og klar til å endre kurs i neste sekund dersom gode nok grunner skulle tilsi det