Beregne motorkurs

[Kortsluttning]

Hei, lurte på om noen har ett eksempel på beregning av motorkurs for skipselektriker eller automatiker eksamen?

 

Går motorkursen helt fra kortsluttningsvernet? Og motorvernet kan være plassert litt lenger ut i kursen siden strømmen er den samme hele veien?

 

Lurte også på om man bruker nek400 i automatiker faget? Ser den ikke på boklista, men trenger den jo til kabeldimensjoneringer.

[Kortsluttning]

Holder dette?

 

1 velge motorvern og kontaktor, ut fra merkestrøm.

2 velge kabel og gange med samtidighetsfaktor og temperaturfaktor

3 sjekke spenningsfall og evt øke kabel tversnitt om spenningsfall er for stort

4 sjekke berøringspenning er under 50V, evt øke tverrsnitt eller jf bryter.

5 GV2 som kortsluttningsbeskyttelse, leser av i katalog at magnetiseringsutløserstrøm må være mindre enn ikmin for at vernet skal løse ut ved minste kortsluttningstrøm. Og at vernet har større KA bryteevne enn Ik3maks.

 

Oppgave 4 får jeg ikke til da jeg ikke finner ikmin og mOHMm til å fylle inn i formelen for berøringspenning, noen som vet dette?

[arne22]

Elektriker, skipselektriker og automatiker bruker vel formelt sett forskjellig regelverk.

 

For elektriker så er det FEL (Forskrift for lavspenningsanlegg) som gjelder og NEK 400:2010.

 

For automatker så blir det litt spesielt hvis man skal gjøre tingene helt 100 % korrekt.

 

Hvis det finnes en særskilt kabel eller kurs som har det som sin primære oppgave å drive en motor, så er det NEK 400:2010 som gjelder fra bygningens fordelingsskap og fram til det automatiserte anlegget sin maskintavle.

 

Fra maskintavlen og ut til motoren så er det maskinforskriften og NEK EN 60204-1 som gjelder.

 

Grunnen til at bygningsinstallasjoner og elektriske installasjoner på maskiner (hvilket omfatter de fleste motorstyringer) har forskjellige regelsett, det har å gjøre med at NEK400:2010 i prinsipp er en norsk standard som ikke er en del av et felles EU regelverk. NEK EN 60204-1 er der i mot en felles EU standard som er oversatt til norsk. Ettersom maskiner og automatiserte anlegg skal kunne handles over landegrensene så er det er det i praksis et krav at alle (de felste) motorkurser skal være i henhold til NEK EN 60204-1.

 

Så kommer rosinen i pølsen - Hvor mange lørebøker og håndbøker er det som beskriver dette ?

Ut i fra det som jeg kjenner til så er det så langt ingen (?) av bøkene som har ftt med seg denne endringen, som er et resultat av EU samarbeidet.

 

Så i den praktiske virkelighet, så er det slik at automatikeren meget gjerne kan komme drassende med Montørhåndboka til Elforlaget og NEK 400:2010 og så si noe slikt som: Egentlig og formelt sett så gjelder ikke dette regelverket, men som en praktisk tillemping så bruker jeg allikevell Montørhåndboka og NEK 400:2010. Og så kan man legge til at beregningsprinsippene i hovedsak er de samme og at det vanligvis og sannsynligvis vil være slik at det som holder i forhold til NEK 400:2010, det vil vanligvis også holde i forhold til den felleseuropeiske normen NEK EN 60204-1.

 

Man må eller kan velge et overbelastningsvern som er i samsvar med motorens merkestrøm, det vil jo vanligvis være rett nok.

 

Så må kabelen ha tilstrekkelig strømføringsevne.

 

Spenningsfallet må være innenfor en akseptabel grense.

 

Minste kortslutningsstrøm må være tilstrekkelig stor nok.

 

Problemstillingen rundt største kortslutningsstrøm vil vel primært sett være knyttet opp mot den bygningstekniske installasjonen som leverer strøm til maskintavlen. (Men det skader jo ikke om motorkursen har også har et kortslutningsvern med en høy evne til å tåle en stor kortslutningsstrøm.)

 

Problemstillingen rundt samtidighetsfaktor vil vel vanligvis ikke være så veldig aktuell for en motorkurs.

 

Når det gjelder det som går på berøringsspenning, og kravet om at denne ikke skal være over 50 V, så må man jo se litt helhetlig på denne problemstillingen. Dette har jo først og fremst med utformingen av jordingssystemet og utjamningsforbindelsene å gjøre.

 

For et TN anlegg så vil det vel ikke være så veldig aktuelt med jordfeilstrømmer som medfører en berøringsspenning på 50V. Da vil både overbelastningsvernet og jordfeilvernet, som vanligvis vil være der i en eller annen variant, først trippe. Det skal således mye til for å oppnå en berøringsspenning på 50V.

 

For et IT anlegg, der i mot så vil problemstillingen være litt annerledes. Her vil jorfeilstrømmene kunne bli så små også ved en berøringsspenning på 50V at dette kan vøre en aktuell problemstilling. En utregning av berøringsspenning i forhold til jordfeilstrøm vi imidlertid måtte basere seg på overgangsresistansen mellom jordelektrode og jord, en faktor som vil kunne variere fra dag til dag. Man legger i praksis opp et jordingssystem som oppfyller kravene til dimensjonering, og så blir vel den beregnede berøringsspenning en slags akademisk øvelse. (For den som har lyst.) En del av den totale problemstillingen rundt berøringsspenning i et IT anlegg, det er jo hva slags type jordfeilvern det er i anlegget. Hvis man har et jordfeilvern av industiell type, så vil vel dette vanligvis slå ut før berøringsspenningen er 50V.

 

Elforlagets Montørhåndbok har vel ellers et par eksempler på dimensjonering av motorkurser. (Dimensjoneringen er etter NEK-400:2010, hvilket formelt sett ofte og ved i alle fall noen anledninger ikke er helt riktig.)

[arne22]

Jeg ser nå at Eaton har fått oppdaert sin Motorhåndbok med henvisning til riktig regelverk.

http://www.moeller.n...DBOK/MH2012.pdf

 

Schneiderhåndboka har vel også en del nyttig, men her er det vel strengt talt regelverket for bygningstekniske installasjoner som ligger til grunn. (NEK 400).

 

Håper at denne linken virker:

 

http://ipaper.ipaper...a2011/?Page=907

Endret 12. juli 2013 av arne22