Moral og "Sosial Oppfostring"

[DrDoogie]

Sitter her og gjør meg noen betraktninger rundt forskjellige utgangspunkt folk tar når dem tilnærmer seg problemstillinger.

 

Spesielt ser det (fra mitt synspunkt) ut som anti-USA og pro-USA delen kjekler ut fra moralske, kanskje etiske synspunkt.

 

Sånn a lá: "Erre rekti' av meg å gjøra detta?" som Gartnerlosjen 'synger' om på "Snømenn".

 

Jeg vil hevde at moral har en og kun en hensikt:

Å påføre mennesker sosialt press slik at dem ikke tiltvinger seg vinning på andres bekostning.

 

Kort sagt har man spill-teori, som har bevist at optimalt utbytte oppnåes ved samarbeid. Samtidig medførere samarbeid tillit, som jo åpner for utnyttelse - en person kan øke sitt utbytte ved å handle slik at andre, som forventer at man samarbeider, stoler på vedkommende og derfor taper.

 

For å forhindre dette innfører man da moralnormer, som faller inn under nurture delen av den menneskelige tilstand (nature & nurture).

Altså at man vil få folk til å føle seg som dårlige mennesker hvis dem utnytter andre (på deres bekostning), og straffe dem ved å angripe deres sosiale behov (fryse dem ut av bygda).

 

Greit nok, la oss gå over til pointet.

Politikk er umoralsk

 

Jeg snakker ikke her om forvaltning, men om prioriteringer. Idéverdenen, om man vil.

 

Eksempelvis, fra siste "The Economist":

Disasters demand a response, but it is often the wrong one. That is what the experience of Sir Bernard Crossland, a safety expert who led the inquiry into a disastrous railway fire in London in 1987 which killed 31 people, suggests. This week Sir Bernard questioned the <british pounds>300m spent on fire-proof doors, metal escalators and suchlike on London's underground after the disaster. The money, he said, might have been spent on putting smoke detectors in people's houses. It would have paid for one in every house in the country. House fires kill around 500 people a year, mostly in homes without smoke detectors.

 

Så jeg vet ikke. Problemstillingen er jo, slik USA ihvertfall ønsker å fremstille den, "å handle eller ikke handle".

 

Og det hevdes da at å handle nå, vil i det store og hele føre til mindre tap av liv totalt sett.

 

Problemet er bare det, slik min begrensete hjerne ser det, at hvis man velger å handle, da ligger med en gang bevisbyrden på en selv.

Man må bevise at scenariene man hadde trukket opp var reelle.