Hvordan bestemte du deg for valg av studier og/eller yrke?

[Gjest Bruker-239845]

Heisann,

 

Jeg er nysgjerrig på hvordan folk her inne bestemte seg for valg av studier og/eller yrke.

 

Var det enkelt?

 

Min forbannelse (?) er at jeg interesser meg for veldig mye, tenker veldig mye og ikke har noe bestemt kall, så derfor har det vært svært vanskelig å bestemme seg.

 

Etter å ha tatt et valg, har jeg igjen begynt å tvile på om det var det riktige og begynner nå å vurderer å slette noen av ønskene mine på SO.

 

Selv hadde jeg i år bestemt meg for å gå noe med realfag og helst et ingeniørstudium. Gikk for Marinteknikk, da jeg synes det virker som en spennende retning, med varierte arbeidsmuligheter og muligheter for å få reise litt også. Samtidig vurderte jeg byggingeniør i lys av bakgrunnen min som tømrer med fagbrev og interesse for konstruksjon, men synes igjen det virker litt mer kjedelig og regner med lønnsnivået er generelt noe lavere enn maritim- og oljenæring.

 

Marinteknikk har høyt snitt, så mulig jeg kan ende opp som byggingeniør. Regner med jeg blir happy uansett.

[OlavEH]

Heisann,

 

Jeg er nysgjerrig på hvordan folk her inne bestemte seg for valg av studier og/eller yrke.

 

Var det enkelt?

 

Min forbannelse (?) er at jeg interesser meg for veldig mye, tenker veldig mye og ikke har noe bestemt kall, så derfor har det vært svært vanskelig å bestemme seg.

 

Etter å ha tatt et valg, har jeg igjen begynt å tvile på om det var det riktige og begynner nå å vurderer å slette noen av ønskene mine på SO.

 

Selv hadde jeg i år bestemt meg for å gå noe med realfag og helst et ingeniørstudium. Gikk for Marinteknikk, da jeg synes det virker som en spennende retning, med varierte arbeidsmuligheter og muligheter for å få reise litt også. Samtidig vurderte jeg byggingeniør i lys av bakgrunnen min som tømrer med fagbrev og interesse for konstruksjon, men synes igjen det virker litt mer kjedelig og regner med lønnsnivået er generelt noe lavere enn maritim- og oljenæring.

 

Marinteknikk har høyt snitt, så mulig jeg kan ende opp som byggingeniør. Regner med jeg blir happy uansett.

 

En kombinasjon av evner, interesse og jobbmuligheter var utslagsgivende for min del. Var alltid dyktig i realfag, og derfor var ingeniørstudier det klart mest nærliggende valget. Endte opp med siv.ingstudier i energi og miljø ved NTNU (dog nokså tilfeldig hvilket siv.ingstudium jeg begynte på), og synes i ettertid at det var et meget bra valg. Har gode jobbmuligheter innen en bransje hvor det skjer veldig mye.

 

Jeg er dog også interessert i temaer som historie, geografi og samfunn, og kunne derfor fort passet til f.eks en eller annen form for områdestudier (Euraopstudier, Amerikastudier, etc), hvor jeg fikk kombinert flere av disse feltene. Slo imidlertid fra meg den tanken på bakgrunn av at jeg ikke helt skjønte hvilke jobber jeg kunne få og at siv.ingstudier som regel gir mer betalte og bedre jobber.

[Maxie10]

Jeg valgte opprinnelig et studium som handlet om noe jeg var ganske interessert i, men ikke min hovedinteresse, fordi alle sa jeg burde velge det som ga størst sjanse for jobb, ikke det jeg likte best. Jeg tenkte jeg sikkert bare ville bli mer oppglødd etter å ha begynt på faget, men det ble nok motsatt, gitt. Angret som en hund etter to år, og byttet til det jeg egentlig ville ha i utgangspunktet, og plutselig ble studiene mye mye artigere. Har nå fått deltidsjobb innenfor det faget og satser på at det blir mulig å få en heltidsjobb om ikke alt for lenge. Vil heller kjempe litt på jobbmarkedet enn å drive med noe jeg egentlig ikke brenner for.

 

Vet ikke om dette hjalp deg så mye, men men.

Endret 10. juli 2013 av Maxie10

[aagmed]

Det var en prosess som tok år, men jeg måtte eliminere forstyrrende faktorer som foreldres mening, hva som var enklest for meg på kort sikt, og hva jeg kunne tenke meg akkurat der og da kontra hva jeg har en varig interesse for. Til slutt satt jeg igjen med drømmestudiet som jeg egentlig ikke hadde vurdert da jeg ikke hadde realfag på vgs. Nå skal jeg begynne på medisin til høsten.

 

Slik gikk det til. Før vgs: Politi - Journalist.

På vgs medialinje: - IT - Politi

I siviltjeneste: - Ambulanse

På privatistgymnas: Medisin - Psykologi

Studieår: Juss - Psykologi profesjon (gikk en uke på juss, ett år på psykprof)

- Medisin.

 

Ikke for å legge skylden totalt på andre, men mener fortsatt jeg fikk ekstremt dårlig yrkesveiledning på vgs. Dette kombinert med foreldre som liker å blande seg har nok gjort at jeg har brukt litt lenger tid, men har lært noe på de årene uansett.

 

Mitt råd er bare og ikke være redd for og ombestemme seg

Endret 10. juli 2013 av aagmed

[jultomten]

Brukte kanske for kort tid på dette, og var allerede 1. året på videregående sikker på hva jeg ville bli (lege). Følgende betraktninger lå til grunn: 1) Min far hadde samme yrke og var fornøyd med det. 2) Gode muligheter for jobb. 3) Lønnsnivå over gjennomsnittet. 4) Interessant fagområde. 5) Mulighet for personlig utvikling.

 

Sett i etterkant ville jeg kanskje fokusert mer på mine evner og interesser. Resultatet kunne da blitt et annet - kanskje ville jeg i dag vært fysiker eller matematiker. Er dog rimelig fornøyd med det karrierevalg jeg gjorde.

 

Mvh Jultomten

[Battaman]

Begynte å høre på en podcast for 3 år siden

https://twit.tv/sn

Gikk tilbake til begynelsen og har hørt på flere fra samme nettverk, jeg har bare blitt mer og mer sikker på at det er IT jeg vil drive med. Har "alltid" visst at det var noe matematisk/teknisk jeg ville drive med.

[baBuShKa]

Min forbannelse (?) er at jeg interesser meg for veldig mye, tenker veldig mye og ikke har noe bestemt kall, så derfor har det vært svært vanskelig å bestemme seg.

 

Det er en bra egenskap. For da er du ikke låst fast på en retning. Folk sier alltid "ta en utdanning i noe du har stor interesse for, jobb får du nok uansett". Det syns jeg er et helt feil utsagn. Å studere en ting kan være kjekt, men hva du skal jobbe med hvis du får jobb er noe helt annet.

Velg en utdanning både fra interesse og jobbmuligheter.

 

Syns det er bra at du vurderer ingeniørutdanning. Husk at når du er ferdig utdannet ingeniør, så får du sannsynligvis en jobb som er mye mer tverfaglig enn det man er utdanna i. Man lærer mye i jobb. Velg taktisk, så finner du nesten garantert noe som interesserer deg når du skal plukke deg en jobb.

 

Jeg fant mitt studie ved å forhøre meg med hva andre valgte, og syns ingeniør hørtes spennende ut. Jeg gikk lei av å studere på slutten, men når eg begynte å jobbe så kom interessen tilbake. Nå stortrives jeg, for man holder på med mye kjekkere ting i jobb enn på skolebenken.

Endret 11. juli 2013 av baBuShKa

[Gjest Bruker-239845]

Takker for svar!

 

Tror jeg har vært ekstra usikker fordi jeg er nesten 30 år og dermed føler at jeg ikke kan velge feil nå. Tror nok jeg blir fornøyd uansett med det jeg har valgt.

 

Jeg gikk lei av å studere på slutten, men når eg begynte å jobbe så kom interessen tilbake. Nå stortrives jeg, for man holder på med mye kjekkere ting i jobb enn på skolebenken.

 

Det høres jo oppløftende ut.

 

Hva slags ingeniørlinje gikk du og hva konkret jobber du med (om du kan fortelle)?

[baBuShKa]

Jeg studerte til elektronikkingeniør og det jeg jobber med nå er mer rettet mot automasjon og prosess, CAD og prosjektering.. Mye av dette har jeg null erfaring om fra studiet mitt, men man lærer utrolig mye i arbeid

Jobber da med instrumentering innenfor olje&gass rettet mot platformer. Vedlig kjekt og givendes! Angrer ikke et sekund på at jeg valgte ingeniør, kunne ikke tenkt meg noe annet

 

Det gjør forresten ikke noe om du er 30, mange studenter i den alderen

[Gjest Bruker-239845]

Høres spennende ut det, Babushka!

 

Hadde du praktisk erfaring innen elektro? Jeg er en stor tilhenger av praktisk erfaring da jeg ser verdien i det med tanke på hvor upraktisk jeg var før jeg ble tømrer. Derfor tenker jeg at det kanskje er dumt jeg ikke fortsetter med det. Men lysten til å prøve noe nytt er der også.

 

Med tanke på alder, er nok ikke ingeniør den linjen hvor jeg hadde skilt meg mest ut på alder. Tenker mer på det at jeg er for gammel til å 'velge feil' nå. Men tror som sagt jeg blir fornøyd uansett hva jeg ender med av det jeg har valgt. Ingeniør er jo som du er inne på en veldig bred utdannelse.

[Tom&Jerry]

Har lenge ønsket å bli flyger - først og fremst jagerflyger. Søkte forsvarets flyskole og ble kalt inn til opptak. Kom ganske langt, men desverre klarte jeg ikke å kapre en av de 7 plassene som var tilgjengelige. Vi var vel totalt rundt 2000 søkere om jeg ikke husker feil. Det sier kanskje noe om hvor vanskelig det faktisk er å komme inn på forsvarets flyskole. Videre ut i fra det skulle de vel ha 3 på F-16. Man kan kun søke en gang på flyskolen i forsvaret, så da glapp den drømmen.

Tenkte mye på å finansiere studier selv, men etter mye studering av "miljøet" og arbeidsutsiktene for framtiden, kom jeg fram til at det ikke ville vært et klokt valg. 1 mill i gjeld og et veldig vanskelig og tøft jobbmiljø gjorde at jeg ikke ansa flygeryrket som noe drømmejobb lenger.

 

Har lenge ønsket å jobbe med mennesker på en eller annen måte. Min mor som kjenner meg best sier at jeg absolut burde jobbe med mennesker fordi jeg er flink til å prate med ulike mennesker, så det kan jo kanskje ligge noe i det. Etterhvert gikk det opp for meg at politi faktisk er et yrke som ville passet meg perfekt. Søkte for første gang PHS i år og gir meg ikke før jeg kommer inn - så det er hva jeg skal bli

[baBuShKa]

Hadde du praktisk erfaring innen elektro?

 

Veldig lite. Vi har selvsagt hatt lab-øvelser og fått en del innsyn, gjerne loddet litt osv.. Men sånn i hovedsak så er nok ingeniør ikke så veldig praktisk, men mer teoretisk. Serviceingeniørene jobber litt praktisk, men ikke på samme nivå som fagbrev.

 

Men jeg ser selvsagt den praktiske verdien i det jeg gjør nå som jeg er i arbeid fordi det jeg er med på å utvikle, faktisk blir installert og brukt i virkeligheten. Det samme gjelder jo byggingeniørene også