Har kjæresten min bare blitt vennen min?

[AnonymDiskusjon]

Jeg er en mann på 23 og hun er ei jente på 18. Vi har vært sammen siden våren i fjor, men har holdt på i tre år med lite avbrudd. Vi er forlovet, og bor ikke i samme by. Det har vi aldri gjort.

 

Hun er ei fantastisk jente, hun har humor, intelligens og er søt. Hun gjør alt for meg, inkludert blowjobs og alt jeg måtte ønske meg. Hun har snakket om å skaffe seg en puppejobb i flere år. Dette skal hun betale selv.

 

Hun er en flott samtalepartner, og har mange interessante og velvurderte meninger. En helt oppegående jente, altså. Hun har blitt rundere over tiden, men dette skal hun visst trene bort. Selv er jeg god og myk, med en relativt stor mage. Aktivitetsnivået mitt er lik null, så jeg vil ikke kreve at hun skal trene.

 

Men jeg tenner ikke på henne. Det har jeg ikke gjort på over et år nå. Når vi har sex må jeg tenke på andre ting for å komme. Mange ganger kommer jeg ikke i det hele tatt, tross fri tilgang til blowjobs.

 

Vi har lenge snakket om fremtiden, hun går på vgs for å bli journalist, jeg er lastebilsjåfør. Men jeg prøver å komme meg til skolen igjen også. Jeg har slitt med depresjoner i vel over et år, men trolig ikke pga henne.

 

I juni fikk jeg meg en sommerjobb i en annen by, lengre unna henne. Hun har besøkt meg og det har gått bra. Men nå begynner jeg å bli usikker. Hva om jeg vil flytte et annet sted men ikke kan pga henne? Jeg begynner å føle at jeg har et halsbånd rundt halsen og er litt "fanget".

 

Jeg begynner å bli usikker på om dette forholdet er noe å holde på, eller om jeg burde slippe henne fri slik at hun ikke kaster bort sine første år som myndig på meg? I begynnelsen planla jeg å bare flytte med henne dit hun ville, men jeg er ikke sikker på om jeg vil det mer. Hva om jeg kaster bort et potensial til noe mer?

 

Hva synes dere? Burde jeg prøve å fikse dette, eller burde jeg la henne gå og heller finne meg en ny sti å følge?

 

 

Anonym poster: 33a48129b41c81240fa381a00bfe38c2

[oophus_3do]

Hva med å endelig flytte sammen for en periode? Det er jo først da man merker om dette kan fungere eller ei.

 

Hu virker jo som ei jente du tidligere falt for og tente på, så da ligger det vell der inne et sted. Men har alt forsvunnet, og du ser ingen vei videre med jenta så gjør du henne en tjeneste og avbryter det så tidlig som mulig ja.

[AnonymDiskusjon]

Jeg glemte å nevne at hun er veldig sjalu av seg. Før syntes jeg det var ok, for jeg var også det. Men nå har jeg vokst det av meg, og nå er det bare irriterende. Av og til får det meg til å føle meg som den store stygge ulven, selv om jeg er trofast og ikke har gjort noe galt.

 

Anonym poster: 33a48129b41c81240fa381a00bfe38c2

[oophus_3do]

Det kan jo også være frukter av det faktum at dere bor langt fra hverandre. Hvis du nå starter å gi hun mindre og mindre oppmerksomhet pga det du jo selv sier, at du mister interessen så er det nok ganske naturlig for hun å tenke i de baner at du har funnet andre "ting" å gjøre.

 

Så får en jo diskutere om hu ikke bare må vokse det fra seg, eller om dere må prøve på noe for å fikse det.

Endret 9. juli 2013 av oophus_3do

[Stoop kid]

Sånn er det med langvarige forhold. Om du har mistet sexlysten for henne allerede nå, tenk hvordan det blir etter nye 5, 10, eller 15 år? Når det kommer til vekten hennes, så er det vel mer trolig at den går opp med tiden/etter bryllupet enn ned, selv om det selvfølgelig finnes mange unntak.

 

Jeg synes det er i tidligste laget å slå seg til ro som en mann på 23 i dagens samfunn, men det er opp til deg. Trygghet, vennskap og dype følelser for hverandre ville ikke veid opp for det negative for min del.

Endret 9. juli 2013 av Stoop kid