Tråden for jusstudenter

[Herr Brun]

 

 

Hei, jeg er 20 år og ønsker å studere jus. I dag har jeg ikke nok poeng til å komme inn, men jeg skal ta opp noen fag for å få flere poeng. Dersom alt går som planlagt, vil jeg være 21 eller 22 år når jeg kommer inn. Drømmen er å bli forsvarsadvokat.

Slik jeg har forstått det, er det ganske stor konkurranse om advokatfullmektigstillinger etter utdanningen.

I hvor stor grad vil en arbeidsgiver legge vekt på alder når jeg søker advokatfullmektigstilling etter jus utdannelsen?

Da jeg vil være 26 eller 27(mest sannsynlig) år når jeg er ferdig med jussen, er jeg bekymret for at alderen vil telle negativt når jeg søker på stilling som advokatfullmektig.

Spørsmålet er altså om det vil bli vanskelig for meg å bli advokat, selv om jeg får gode resultater på jus studiet, på grunn av alderen?

 

 

Kanskje vil det telle positivt at du vil være 26-27. Jeg ville vært mer skeptisk til en søker på 24 år. Klienter kan også ha vansker med å få full tillit til en advokatfullmektig de mener er i yngste laget.

 

Jeg tror forresten du vil ha en fordel av å vente litt før du begynner på jussen. Mitt inntrykk er at mange som kommer rett fra videregående, ikke er modne nok for jussen ennå; hos enkelte er ikke refleksjonsevnen ferdig utbygd.

 

Nå vil jo enkelte kanskje hevde at refleksjonsevnen er noe av det en skal trene opp under studiet, men jeg er enig i at det kan være en fordel på studiet å ha et par år på baken, det er i alle fall min personlige erfaring. Hva gjelder advokatfullmektigstillinger er jeg hjertens enig, det er definitivt ikke en ulempe å være 26-27. Kanskje begynner det å bli problematisk når man har rundet 30 med god margin fordi spesielt de største firmaene da regner med at man ikke i like stor grad er villig til å jobbe døgnet rundt osv., men å være 27 tviler jeg sterkt på at er et problem.

[Star Fox]

Hva er forskjellen på prokura og en "vanlig" stillingsfullmakt?

 

Er prokura noe som vanligvis blir gitt til utvalgte styremedlemmer?

Endret 15. april 2014 av Star Fox

[Herr Brun]

Hva er forskjellen på prokura og en "vanlig" stillingsfullmakt?

 

Er prokura noe som vanligvis blir gitt til utvalgte styremedlemmer?

Ehm, prokura og stillingsfullmakt har ganske lite med hverandre å gjøre. Stillingsfullmakt er en type fullmakt som "alle" som innehar en type stilling har. Du kan slutte de avtaler som personer i din stilling vanligvis har rett til å slutte, selv om din arbeidsgiver er sær på det og internt har innskrenket din handlefrihet. I praksis: Du er selger, og har fått beskjed om bare å selge til kunder som oppfyller visse vilkår. Dersom du likevel selger til en person som ikke oppfyller disse vilkårene, er avtalen likevel bindende dersom medkontrahenten ikke visste eller burde vite at du ikke hadde rett til å selge til ham. Altså: Dersom selgere i din stilling vanligvis kan inngå denne typen avtaler på vegne av firmaet, så kan ikke firmaet overfor tredjemann gjøre gjeldende eventuell innskrenkende instruks de har gitt deg, som gjorde at du ikke hadde lov til å inngå avtalen. Dette følger av avtaleloven § 10, men ordlyden er ikke så veldig hjelpsom og dette er i praksis ulovfestet rett/sedvane.

 

Prokura er en "altmuligfullmakt", hvoretter prokuristen har fullmakt til å inngå alle typer avtaler som relaterer seg til drift av en virksomhet, med unntak av disposisjoner vedrørende realregistrerbare eiendeler og prosesshandlinger. Er noen først meldt en prokura, kan ikke eventuelle instrukser til prokuristen gjøres gjeldende overfor tredjemann: Dersom prokuristen inngår en avtale på vegne av virksomheten er denne bindende så lenge medkontrahenten var i god tro, selv om prokuristen ikke skulle ha inngått avtalen.

 

De to har altså til felles at de er selvstendige fullmakter: Fullmektigen binder fullmaktsgiver selv om han ikke hadde rett til det, så lenge medkontrahenten var i god tro. Ellers er det få fellestrekk. Prokura har du ikke i kraft av din stilling, men som følge av en fullmakt som vanligvis er registrert i foretaksregisteret, men som vel også kan være skrevet ned og gitt deg. Stillingsfullmakt er noe som følger den stillingen du innehar.

 

Ellers er det vel ikke helt uvanlig at styremedlemmer tildeles prokura, men det er vel vanligere at andre enn styremedlemmer har prokura, mens styremedlemmer oftere tildeles signaturrett (men sjeldent alene). Signaturrett er en altomfattende, selskapsrettslig legitimasjon: Her er det ingen saklige avgrensninger for hvilke avtaler som kan inngås. Dessuten er bevisbyrden snudd i forhold til fullmaktsreglene.

Endret 15. april 2014 av Herr Brun

[Star Fox]

Ja, jeg var klar over hva en stillingsfullmakt var - var bare litt usikker på hvordan prokura fungerte til sammenlikning. Takk for oppklaringen!

 

Kom bare tilfeldigvis over prokuraloven. Vi har ikke arbeidet med den i avtaleretten så ble nysgjerrig.

[krikkert]

"Prokura", fra latin procurare, det å ta vare på (noe) for noen. Hjelpsom huskesak: "pro curia", på vegne av administrasjonen.

[Ståle Nordlie]

Hvorfor har ikke Norge ratifisert Wien-konvensjonen om traktatretten?

[krikkert]

Hvorfor har ikke Norge ratifisert Wien-konvensjonen om traktatretten?

 

Såvidt jeg vet - og husker rett - fordi Norge ikke kunne si seg enig i prinsippet som bl.a. gjør seg gjeldende i artikkel 18, og som innebærer at det i realiteten er signaturen som binder staten, også før ratifikasjonen. Grunnloven § 26 (2) fastslår reservasjonsløst at visse typer traktater først skal anses bindende for Norge når Stortinget har gitt sitt samtykke, altså har vi i Norge et ubetinget ratifikasjonskrav for disse traktatene. Dette er uforenlig med artikkel 18.

 

De samme innsigelsene hadde USA, som i tillegg har føderal-vs-delstat-problematikk - delstater er forpliktet til å følge alle konvensjoner føderalstaten inngår uavhengig av om føderalstaten kan gi lover på det aktuelle området, noe som har gjort Senatets "advice and consent"-funksjon på det internasjonale området viktig som en kontroll på den utøvende makt.

 

(Reglene har ofte blitt fulgt likevel - så man kan si at det er mer politiske hensyn som ligger bak.)

[Ståle Nordlie]

Takker.

 

(Artikkel 46 er visst også særlig relevant i forhold til Grunnloven.)

[TheNarsissist]

Hvor mye må man regne med å være i retten som advokat? Tenker da spesielt innen foretningsjuss.

Endret 21. april 2014 av TheNarsissist

[Herr Brun]

3 saker for å få bevillingen, deretter aldri mer. Evt. på månedlig basis, om du ønsker det og blir ansatt innenfor et fag/forretningsområde som tilsier det. De fleste firmaene blir mer og mer spesialiserte, og de fleste er enten mye i retten (eller jobber med andre typer tvisteløsning) eller ingenting i retten.

[TheNarsissist]

Ok, hva gjør man hvis man aldri er i retten? Er det mest brevskriving og møter med klienter? Har søkt rettvitenskap på uio nå, og kunne tenkt meg å bli advokat. Men er ikke så keen på å være i retten hele tiden.

[Herr Brun]

Det kan jo være greit å få litt mer erfaring med hva advokater driver med eller ikke før man gjør seg veldig sterke oppfatninger om hva man vil drive med og ikke... Men forretningsadvokater er i all hovedsak rådgivere. Klienten ønsker å gjøre noe, og må vite hvordan dette kan gjøres på en så gunstig måte som mulig innenfor lovens rammer. Noe mer konkret enn det har jeg ærlig talt ikke noe grunnlag for å si.

[Star Fox]

Da nærmer det seg eksamen! Jeg lurte i den forbindelse på hvilke dommer jeg bør ha i hjernebarken i statsretten (ikke at jeg anser det som spesielt sannsynlig at vi får det på den skriftlige eksamenen)?

 

Fra avtaleretten har jeg hotelldommen, tomtekjøpsdommen, ernst&young-dommen og vinkjellerdommen (tror jeg det var). Noen flere jeg bør ta en titt på? Røeggen-dommen kanskje?

 

Familieretten føler jeg at jeg har god oversikt over, om det dog er noen som har noen tips, vink eller andre pekepinn til noe jeg bør se ekstra nøye på, tas det imot med takk.

 

 

Hvordan var deres første eksamener i juridiske fag? Det eneste jeg har hatt skriftlig eksamen i hittil er ex.fac., og nå kommer det en 30sp stor skriftlig skoleeksamen. Litt smånervøs.

[frevild]

Ok, hva gjør man hvis man aldri er i retten? Er det mest brevskriving og møter med klienter? Har søkt rettvitenskap på uio nå, og kunne tenkt meg å bli advokat. Men er ikke så keen på å være i retten hele tiden.

 

I små firma er man oftere i retten enn i store firma. Små firma tar oppdrag fra privatpersoner og mindre firma, og disse oppdragene gjelder ofte tvistesaker. Store firma baserer seg i mye større på å gi juridiske råd til næringslivet;

 

Dersom du skal kjøpe en offshorerigg eller gjennomføre en fusjon, kontakter du et advokatfirma som identifiserer de aktuelle rettslige risikoene i saken, redegjør for mulige løsninger, fremforhandler kontrakter m.v.

[Star Fox]

Puh. Akkurat ferdig med 6-timers skriftlig skoleeksamen. Tror det gikk bra.

Årets eksamen var om statsretten og avtaleloven.

[Ståle Nordlie]

Jeg kommer kanskje til å klage på en eksamenskarakter (ved UiO).

 

"Klagen bør begrunnes", står det. Er det noen som har noen tips om hvordan en slik begrunnelse bør skrives? Hva er det man har i tankene her? Hva slags omfang forventes?

[krikkert]

Klagen bør knytte punkter i den begrunnelsen du fikk fra sensor opp mot sensorveiledningen og den generelle karakterstandarden (særlig selvstendighetsfaktoren i karakterene).

 

Det er imidlertid opp til lærestedet om begrunnelsen skal legges frem for de nye sensorene (men hvis gammel sensur legges frem skal også klagebegrunnelsen legges frem, og vice versa).

[Christiαno]

Da slår jeg herved følge med dere jusstudenter i Oslo fra og med våren av!

 

Er det noen her som har gått Jus, start vår på UiO som kan si noe om sånn ca når oppstart på studiet er? Det klarte ikke jeg å finne, men det hadde vært veldig nyttig å vite. Fant bare informasjon relevant for høstsemesteret.

[emwa]

Da slår jeg herved følge med dere jusstudenter i Oslo fra og med våren av!

 

Er det noen her som har gått Jus, start vår på UiO som kan si noe om sånn ca når oppstart på studiet er? Det klarte ikke jeg å finne, men det hadde vært veldig nyttig å vite. Fant bare informasjon relevant for høstsemesteret.

Hei!

Jeg har søkt juss vår på UIO også, men er i utlandet og det går ikke an for meg å logge inn på SO via mobilnettet mitt slik at jeg får sjekket hva jeg kom inn på.

Jeg lurer dermed på snittet ditt, siden jeg da vet sånn ca om jeg kom inn eller ikke.

Tror jeg har ca 52/53 poeng i førstegangskvoten.

[Christiαno]

 

Da slår jeg herved følge med dere jusstudenter i Oslo fra og med våren av!

 

Er det noen her som har gått Jus, start vår på UiO som kan si noe om sånn ca når oppstart på studiet er? Det klarte ikke jeg å finne, men det hadde vært veldig nyttig å vite. Fant bare informasjon relevant for høstsemesteret.

Hei!

Jeg har søkt juss vår på UIO også, men er i utlandet og det går ikke an for meg å logge inn på SO via mobilnettet mitt slik at jeg får sjekket hva jeg kom inn på.

Jeg lurer dermed på snittet ditt, siden jeg da vet sånn ca om jeg kom inn eller ikke.

Tror jeg har ca 52/53 poeng i førstegangskvoten.

 

 

Jeg søkte i ordinær kvote, og der ble poenggrensen 58,3 i år (jeg hadde 58,5), sammenliknet med 57,8 i fjor. Det har altså økt med 0,5 poeng. Dessverre får jeg ikke sett grensen på førstegangskvoten ennå, jeg regner med at den legges ut etterhvert. Men siden grensen i fjor var 50 og du har 52/53 poeng i førstegangskvoten i år, så tror jeg du skal være ganske trygg på å komme inn!