Tråden for jusstudenter

[krikkert]

Kravet domstolloven stiller er "den som har mastergrad i rettsvitenskap", jf. domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 for rettshjelpere, "bestått mastergrad i rettsvitenskap", jf. domstolloven § 220 annet ledd nr. 1 for advokater, "må ha ... mastergrad i rettsvitenskap", jf. domstolloven § 223 annet ledd for advokatfullmektiger. Man har ikke en mastergrad i rettsvitenskap før man har vitnemål, vitnemålet er bekreftelse på oppnådd grad. Dette kommer tydelig frem i UiO-loven § 25, 1989-loven § 52 og 1995-loven § 53; før man erstattet det eldre begrepet "vitnesbyrd" med dagens "vitnemål".

 

Hvis Tilsynsrådet nå aksepterer kun bekreftelse blir det jo straks meget bedre for Truls Bjørvik. TNHR-2010-7650 og RG-2011-402 etablerte jo at UH-loven §§ 3-9 og 3-11 hjemlet å nekte vitnemål til den som ikke ville avgi eksamensløftet, og han prosederte på at han dermed fikk yrkesforbud.

 

(Et annet spørsmål er hvis TR aksepterer en bekreftelse midlertidig, mot at kopi av vitnemål sendes straks det er klart. Selv der )

[Herr Brun]

Folk får i praksis autorisasjon før de får vitnemål, basert på denne bekreftelsen. et er mulig det kun er midlertidig mot at de ettersender vitnemål, og det er mulig praksisen ikke er lovlig, men det skjer i alle fall.

 

Det ville ikke hjulpet Truls Bjørvik, for bekreftelsen er på at man oppfyller kravene til oppnådd grad. Man oppnår vel ikke graden uten å avgi kandidatløftet.

[krikkert]

Tja, ved UiO anses kandidatløftet avgitt ved å motta vitnemålet. Kommer an på når i prosessen han hadde bedt om bekreftelse.

[Herr Brun]

Ved UiO må man vel i dag hake av i studweb for at man vil avgi løftet når man mottar vitnemålet, og vitnemålet sendes ikke ut før man har haket av. Antar de ikke sender ut bekreftelse på oppnådd grad uten at det er haket av heller.

[krikkert]

Da har man lagt om praksis siden jeg gikk ut. Huff. Føler meg gammel.

[Herr Brun]

Da har man lagt om praksis siden jeg gikk ut. Huff. Føler meg gammel.

Man la om praksis rett etter at du gikk ut, om jeg ikke tar helt feil. Høsten 2011 (se vedlagt) Nå har man lagt om designen, så jeg finner ikke avhakingsmuligheten i studweb her, men jeg antar det er noe lignende. (Jeg har uansett haket av for flere år siden, naturligvis)

sak12.pdf

[Herr Brun]

Edit: Men ja, du er gammel. Du ble ferdig ca. da jeg begynte på jussen, og nå er jeg straks ferdig.

[d'espresso]

Er i 2. avdeling nå, og har blant annet statsrett. Statsretts-podcastene er fjernet fra UiOs sider, men eldre opptak sirkulerer rundt (noen har vært lure og lastet det ned før det ble fjernet).

 

Er det noen som har disse opptakene? Kan godt vippse over noen kroner for bryderiet.

[sjefest]

Havner man langt ned i søkerbunken til arbeidsgiver dersom man går ett eller to år (evt. fullfører bachelor) på et annet studiested enn UiO, UiB, eller UiT? For deretter å fullføre master ved ett av de tre, selvfølgelig.

Endret 24. november 2016 av sjefest

[d'espresso]

Mange veier fører til Rom.

 

1. Såvidt meg bekjent er det kun UiB som har en ordinær 3-2 ordning pr nå. Det vil si at folk kan ta en bachelor på et av tre studiesteder UiB samarbeider med (UiA, HiL og UiS). Det er dog kun 30 plasser som er øremerket denne ordningen. Det "unike" er at man her konkurrer med bachelor-karakterene sine.

 

2. Om du tar bachelor (evt. 1 eller 2 år) på et godkjent utdanningssted (merk; annen utdanning kan også bli godkjent), så vil du kunne få fritak fra f.eks 1-3 året på masteren på UiO (andre utdanningssteder har egne ordninger). Ved denne ordningen konkurrerer du med VGS/Samordna opptak-karakterene dine.

 

Alternativ nummer 2 er i nesten alle andre studieløp fullstendig avleggs, og forhåpentligvis på vei ut, for og i en mye større grad erstattes av alternativ 1, på alle studiesteder.

 

tl;dr: Nei, du kommer ikke "nederst på lista".

 

Edit: Jesus. Vet ikke om det stod arbeidsgiver i stad, jeg leste uansett feil. Beklager.. Trodde du mente søkerbunken på skolene, jeg. Igjen, beklager. lar dog denne stå for informasjonens skyld.

Endret 24. november 2016 av d'espresso

[RevealeR]

Havner man langt ned i søkerbunken til arbeidsgiver dersom man går ett eller to år (evt. fullfører bachelor) på et annet studiested enn UiO, UiB, eller UiT? For deretter å fullføre master ved ett av de tre, selvfølgelig.

Ingen arbeidsgivere har vel bevist dette, men det er velkjent at arbeidsgivere vil bite seg merke i hvor utdannelsen din er fra. Således kan du dessverre risikere å bli bortprioritert hvis du er i en konkurransesituasjon med en annen student med en ren universitetsutdannelse.

Endret 24. november 2016 av Manager

[krikkert]

Fra erfaring med statlige tilsettinger: Ja, vi vet hvor utdannelsen din kommer fra. Nei, du havner ikke nederst i søkerbunken, gode BA/MA-kandidater kan fint rangere over middels/dårlige rene MA-kandidater. Men i en vurdering av to ellers jevngode søkere vil den rene MA-kandidaten som regel ligge litt over BA/MA-kandidaten. Ikke på grunn av BA-graden, men fordi rene MA-kandidater som regel kan vise til jevnt gode akademiske ferdigheter fra VGS og fremover.

 

 

Såvidt meg bekjent er det ingen av de øvrige fakultetene som vurderer å erstatte Samordna Opptak helt eller delvis med lokale opptak til MA-delen av studiet. Noe som er fornuftig. Per i dag er det en integrert mastergrad, ikke en 3+2-grad, og det bør ikke være aktuelt å splitte opp graden utelukkende fordi BA-kandidater ønsker å ta en bakvei inn i studiet. Skal man splitte opp graden skal det være fordi det er faglig forsvarlig og til det beste for rettssamfunnet. UiB utredet et forsøk på 3+2, og resultatet ble praktisk talt unisont slaktet av hele profesjonen, så det går nok en stund før vi er der. .

[Star Fox]

Ikke 100% relevant med det som diskuteres her, men kan være interessant for noen lell.

 

[d'espresso]

Såvidt meg bekjent er det ingen av de øvrige fakultetene som vurderer å erstatte Samordna Opptak helt eller delvis med lokale opptak til MA-delen av studiet. Noe som er fornuftig. Per i dag er det en integrert mastergrad, ikke en 3+2-grad, og det bør ikke være aktuelt å splitte opp graden utelukkende fordi BA-kandidater ønsker å ta en bakvei inn i studiet. Skal man splitte opp graden skal det være fordi det er faglig forsvarlig og til det beste for rettssamfunnet. UiB utredet et forsøk på 3+2, og resultatet ble praktisk talt unisont slaktet av hele profesjonen, så det går nok en stund før vi er der. .

 

Vet ikke helt hvor mye du har fulgt med på debatten og temaet, men dette blir litt unyansert og tidvis feil. 

 

Vurderingene tas fortløpende. UiB utredet, og har senere, med støtte fra kunnskapsdepartementet gjort 3+2 permanent. Dette hadde ikke skjedd etter en unison "slakt" av profesjonen. Snarere tvert i mot. Se punkt 2.11 i årsrapporten fra 2015 fra UiB.

 

Det er faglig forsvarlig. Noe annet er praktisk utelukket. Grunnen til det er at blant annet UiO har forhåndsgodkjent utdannelser, enten årsstudium eller bachelor som deler av sin mastergrad. Listen har jeg linket til ovenfor, der du blant annet kan lese at "Bachelorgrad i Juss ved Høgskolen i Buskerud, avdeling Hønefoss er forhåndsgodkjent som 1., 2., og 3. studieår i mastergraden i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet i Oslo. Ex.phil. og ex.fac. må også bestås."

En slik forhåndsgodkjenning hadde ikke vært mulig dersom det ikke var faglig forsvarlig. Noe som leder over til det store spørsmålet; hvorfor skulle det være forsvarlig at en kandidat tar 3 år BA i dag, for og så forbedre SO, og så ta 2-årig MA, hvis det ikke er forsvarlig at en kandidat tar 3 år BA + 2 år MA? Hvorfor er forbedringen av gym- og samfunnsfagkarakterene noe som gjør dette "faglig forsvarlig"? Eller er det ordningen i dag som er uforsvarlig?

 

UiO fører i dag kontroll med alle studiestedene de har på "forhåndsgodkjent"-lista si. Logisk nok. Hvorfor skulle de gjøre dette dersom det er uforsvarlig å ta 3+2? Ordningen i dag er 3+2, bare med blant annet gym og samfunnsfag i mellom. Når man tenker seg om hadde det vel egentlig vært bedre for jusen at dårlige jusstudenter ble kastet ut fra masteren? Det er vel bedre med en 3-årig BA-kandidat med rent B-snitt inn på fjerdeåret, enn en fra UiO med ren D etter tre år? Førstnevnte er vel mer egnet?

 

Veien videre ser dog ut til å bedre seg. "Så det går nok en stund før vi er der" kunne heldigvis ikke vært mer feil. Dersom du leser her kan du se høringsbrevet fra KD, samt svarene fra blant annet UiO, UiB, høgskolene, andre universiteter, advokatforeningen, juristforeningen, osv osv. Nesten alle er utelukkende positive, dog noen med en logisk forutsetning for vern av egne BA-studenter til en viss grad. 

 

For å sitere en jeg har vært i dialog med, som både foreleser og sensurer på et av "masterfakultetene" og en høgskole/universitet som ikke tilbyr master, men som tilbyr bachelor, "det er ikke argumenter igjen for å holde på den foreldede ordningen som er i dag. Snarere er det vanvittig mange som taler for 3+2". Han, og flere andre i miljøene har dog trua på en bedring fremover.

Endret 25. november 2016 av d'espresso

[Justitiarius]

Det er fullstendig vås at UiB slakter 3+2-ordningen. Sist jeg sjekket er UiB svært positiv til en slik ordning. Utredningen er ikke ferdig, men lagt på is, og meg bekjent skal de ta opp igjen arbeidet nå i vinter. Vi kan forvente en omlegging til 3+2-ordning med tiden.

[Apekatt1en]

Hei! Jeg har akkurat avlagt eksamen på Jus2111 UiO. Neste semester er forvaltningsrett og velferdsrett og miljørett. Jeg har merket at jeg har hatt en del tid ekstra dette semesteret både med jus og exfac så jeg tenker å melde meg opp til et valgfag selv om jeg strengt tatt ikke behøver det etter ordinær studieprogresjon. Det jeg lurer på er om noen fag spiller godt inn på forvaltningsretten? Regner med at jeg kommer til å sitte med forvaltningsrett i fingerspissene dette semesteret, og da er det sikkert lurt å velge et valgfag i den retningen også? Det som er tilgjengelig, og jeg tipper er relevant mot forvaltningsretten er

• Utlendingsrett (fremmedrett) (BA)
• Bygge- og entrepriserett (BA)
• Arbeidsrett, den kollektive del (BA)
• Kommunalrett (BA)
• Trygderett (BA)
• Barnerett (BA)
• Refugee and Asylum Law (BA)

 

Noen som har noen innspill eller erfaringer med noen av disse fagene?

[Herr Brun]

Ikke bygg og entreprise, ikke arbeidsrett. Mistenker refugee asylum er mest folkerett. Ellers er de andre spesiell forvaltningsrett. Jeg ville tatt kommunalrett eller trygderett om formålet er å ha mest mulig synergi med obligatorisk pensum.

Endret 7. desember 2016 av Herr Brun

[krikkert]

Utlendingsrett, kommunalrett, og trygderett har mest synergi med pensum. Barnerett har noe synergi med pensum (det handler både om barnelov og barnevernlov, som sorterer under hhv. familierett og spesiell forvaltningsrett).

 

Ingen av dem spiller imidlertid godt sammen med generell forvaltningsrett, selv om forståelsen av generell forvaltningsrett gir deg visse fordeler. Trygderett spiller godt sammen med velferdsrett. Kommunalrett handler mye om de kommunale organer, og kan for så vidt ha noe synergi med generell forvaltningsrett (delegasjonslære) og statsforfatningsrett. Utlendingsrett er praktisk talt ren spesiell forvaltningsrett.

 

For synergieffektens skyld, kommunalrett eller trygderett. Er dette ment å være CV-mat, kommunalrett.

[Apekatt1en]

Ikke bygg og entreprise, ikke arbeidsrett. Mistenker refugee asylum er mest folkerett. Ellers er de andre spesiell forvaltningsrett. Jeg ville tatt kommunalrett eller trygderett om formålet er å ha mest mulig synergi med obligatorisk pensum.

 

Utlendingsrett, kommunalrett, og trygderett har mest synergi med pensum. Barnerett har noe synergi med pensum (det handler både om barnelov og barnevernlov, som sorterer under hhv. familierett og spesiell forvaltningsrett).

 

Ingen av dem spiller imidlertid godt sammen med generell forvaltningsrett, selv om forståelsen av generell forvaltningsrett gir deg visse fordeler. Trygderett spiller godt sammen med velferdsrett. Kommunalrett handler mye om de kommunale organer, og kan for så vidt ha noe synergi med generell forvaltningsrett (delegasjonslære) og statsforfatningsrett. Utlendingsrett er praktisk talt ren spesiell forvaltningsrett.

 

For synergieffektens skyld, kommunalrett eller trygderett. Er dette ment å være CV-mat, kommunalrett.

 

Takk for gode svar begge to :-) Ser ut som kommunal- eller trygderett er veien å gå. Får lese litt rettspraksis på de ulike områdene og se hva som fremstår mest faglig interessant, takk for innspill!

[zze]

EDIT; slettet/løst

Endret 11. desember 2016 av zze