Arv - fordeling og personlig utarbeidet kontrakt

[Antatra]

Til TS.

 

Dette blir mindre og mindre et juridisk spørsmål.

 

Etter mitt syn kan den gjenlevende drite fint i hele avtalen og gjøre som han/hun vil. Så får eventuelt sønnen ta det til retten, som jeg er rimelig sikker på ikke vil godta avtalen.

 

Men i en familie vil helt andre hensyn gjøre at dette normalt ikke skjer før det meste annet har skjært seg.

 

Argumentet om forfordeling er jo ikke dumt. Lovgiver har også tatt hensyn til dette ved at hvis en av livsarvingene dør, vil den avdødes livsarvinger ikke arve mer enn bare 1/2 av det totale boet. Se arveloven § 1 "Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein."

[darkness|]

Poenget er jo at den gjenlevende ikke vil gjøre som hun vil med mindre hun vet at avtalen er ugyldig eller mulig å endre.

 

Jeg personlig ser ikke helt problemet, da jeg mener at det burde gå greit for alle parter at den gjenlevende forelderen delte en sum på to, som igjen ble fordelt ut på barnebarna slik at dattersiden delte datters del, og sønnens barn fikk enten en lik del som de andre barnebarna og sønnen resten, eller at sønnens barn fikk hele sønnens del. Men penger og arv er ikke lett å prate om uten å fremstå som grisk, så jeg tror ikke datteren ønsker å ta dette opp i stor grad.

 

Vet ikke om noen egentlig ga noe klart svar med henvisning til lover og regler, men takk for svar til alle som har gitt innspill uansett.

[Herr Brun]

Men avtalen sier jo ikke noe annet enn at begge barna skal få beskjed, den legger jo ingen begrensninger på hva hun kan gi bort.

[Antatra]

Og hvis den la noen begrensinger så ville den vært ugyldig. Den er opprettet i strid med arveloven, og under press/tvang.

[Herr Brun]

Og hvis den la noen begrensinger så ville den vært ugyldig. Den er opprettet i strid med arveloven, og under press/tvang.

En avtale som regulerer livsdisposisjoner er vel ikke underlagt arvelovens formkrav?

[Antatra]

Jeg tenkte på dette med likedeling mellom barna.