Gå til innhold

Hva må til for å lage noe vakkert?


Anbefalte innlegg

Hvordan kan jeg gjøre noe vakkert? Hva lager vakkert?

 

jeg har sittet helt mesmerized på www.weavesilk.com i en stund nå hvor mange av mine tilfeldige drag av musa fører til "kunst" i varierende grad av vakker, og lurer på hvorfor jeg syntes noe er vakrere enn annet.

 

Hvis vi tar weavesilk som utgangspunkt for mine spørsmål: Hvis jeg bestemmer meg for: "Okei, nå skal jeg lage noe vakkert med weavesilk", er det noen skritt jeg kan ta for å være sikker på å produsere noe vakkert?

Er det noen fellestrekk (foruten symmetri) som mennesker har funnet ut at "dette syntes vi er vakkert" som man kan lett integrere i ting som f.eks. weavesilk.com?

Endret av T.O.E
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Weavesilk var vel mer facinerende, en direkte vakkert. Er vel urdelen av hjernen som lar seg imponere, som med lava lamper og sånn.

+ Hvorfor du syntes noe er vakrere en andre ting. Det må vel være tillegnede assosiasjoner du har gjort deg gjennom et liv. Noen syntes jo Art deco er flott. Jeg liker det personlig ikke.. Endret av ClarkGable
Lenke til kommentar

Estetikk er vel noe som ligger i mennesket. Så hvis man vil forstå det, virker det mest fornuftig å se på samspillet mellom ting som kultur, samfunn, fellesskap, familie, psykologi, historie og biologi. Jeg tror at om man utelater den subjektive dimensjonen for å finne ut hva som er vakkert, så kommer alle resultatene til å være dødskjedelige.

Lenke til kommentar

Estetikk er vel noe som ligger i mennesket. Så hvis man vil forstå det, virker det mest fornuftig å se på samspillet mellom ting som kultur, samfunn, fellesskap, familie, psykologi, historie og biologi. Jeg tror at om man utelater den subjektive dimensjonen for å finne ut hva som er vakkert, så kommer alle resultatene til å være dødskjedelige.

Da blir det robot kunst.
Lenke til kommentar

Vakkert kan uttrykkes med en matematisk formel der V er vakkert, S er symmetri og B er bullshit. Ved å bruke denne formelen kan ingeniører la være å bruke designere med mange års utdanning og erfaring, og på den måten kan man spare produsentene for anseelige summer.

 

Spøk til side, selv om man lyktes å lage en sånn formel, så ville ikke resultatet av utregningen blitt noe annet enn parametre, eller et kryss i et skjema.

 

Hva som er vakkert kommer selvsagt an på personlig smak, men det finnes også ulike virkemidler/knep som designere kan benytte for å ende opp med et utseende som tiltaler såpass mange mennesker at et produkt kan selges med fortjeneste, også selv om man regner inn kostnaden til designer i utviklingskostnadene.

 

Ett av disse virkemidlene kan være symmetri, som det enkleste virkemidlet for å oppnå visuell balanse. Visuell balanse regnes som vakkert av de aller fleste. Men det finnes mange andre måter å oppnå visuell balanse på. Streng symmetri kan lett bli kjedelig og stereotypt, derfor benyttes ofte de andre måtene å oppnå visuell balanse på.

 

Det er skrevet bøker om emnet, bøker som designere gjerne har i bokhylla som referanselitteratur. Jeg er en av disse designerne, og har ingen tro på at vakkert er svaret i en matematisk formel. I såfall ville jeg nok øyeblikkelig blitt arbeidsledig.

Lenke til kommentar

SeaLion, basert på din erfaring, hva skiller god kunst fra dårlig kunst kun fra et estetisk ståsted? (dvs. sett bort fra andre elementer som ofte vektlegges i kunst, slik som meningen med bildet, kunstnerens historie, malemetode etc..)

 

Når du ender opp med noe som er vakrere enn ditt gjennomsnittlig resultat, ville du kalt det tilfeldig? Eller klarer du å peke ut ting eller elementer i ditt beste resultat som forårsaket at det ser vakrere ut enn gjennomsnittet? Klarer du så å bruke de elementene for å skape noe vakkert i et helt nytt konsept?

 

Ignorer symmetri, ettersom jeg prøver å finne ut av andre kjennepreg som forårsaker at noe er vakkert.

Lenke til kommentar

(Imponerende arbeid btw. Er du en designingeniør?)

 

Mine spørsmål kan jo og tilpasses dine designprodukter. Komfyren er jo et veldig godt eksempel, ettersom komfyren må se bra ut for at kunder vil kjøpe den.

 

hva skiller god kunst design fra dårlig kunst design kun fra et estetisk ståsted?

 

Når du ender opp med noe som er vakrere enn ditt gjennomsnittlig resultat, ville du kalt det tilfeldig? Eller klarer du å peke ut ting eller elementer i ditt beste resultat som forårsaket at det ser vakrere ut enn gjennomsnittet? Klarer du så å bruke de elementene for å skape noe vakkert i et helt nytt konsept?

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

(Yrkestittelen er industridesigner)

 

Innen mitt fag skiller vi ikke ut estetikk, estetikken er en integrert side av produktets funksjon. God industridesign er en slags dobbeltgreie der utseende og funksjon spiller på lag. Utseendet er en slags reklamering for innholdet (produktets bruksfunksjoner), hvis innholdet ikke holder mål, så kan ikke utseendet rette opp dette. Da blir det kun snakk om "kakepynting", et skjellsord innen industridesign.

 

Utseendet er produktets umiddelbare x-faktor, det som fanger kunden i kjøpsøyblikket. Hvis funksjonaliteten er minst like god som konkurrerende produkter, prisen er omtrent lik, og utseendet er bedre, så kjøper kunden det godt designede produktet han/hun forelsket seg i da vedkommende gikk inn i butikken. Men det er designet som helhet, inkludert brukervennligheten, som avgjør om kunden liker produktet vedkommende har kjøpt og anbefaler det til andre.

 

Useendet er et samspill av produktets totale balanse, interessant detaljering og taktile overflater (hvordan det føles å ta på det, vri på brytere og lignende). I komfyrprosjektet laget jeg omtrent et par dusin vribrytermodeller i full målestokk for å teste grepets størrelse og følelse, tydelighet (hvilken posisjon brukeren leste av) og hvor lett det var å rengjøre bryteren.

 

Man designer altså ikke det vakreste uteendet man kan tenke seg innen industridesign, men et utseende som gjør produktet både lett å like og lett å bruke. Jeg plasserte f.eks kokesonebryterne i et sikk-sakk-mønster der de to øverste er for kokesonene bak. Jeg har snakket med flere brukere, og ingen av de skrudde noensinne på feil plate. Men EU-krav tillater ikke lengre å gjøre dette på nye komfyrer. Kokesonebryterne må nå stå på jevn rekke i en bestemt rekkefølge på alle komfyrer som selges i EU/EØS-området. Standardisering er stort sett bra, men ikke alltid. Ikke når standardiseringen blokkerer bedre løsninger.

 

Jeg ønsket å gi komfyren et mykt utseende, den buede fronten inkludert det buede frontglasset i ovnsdøra var en designidé på et tidlig stadium i prosessen. Resultatet av at ovnsdøra ble litt tykkere på midten enn tradisjonelle ovnsdører var en langt bedre luftgjennomstrømming mellom ovdsdøras innerglass og ytterglass, dette førte til at denne komfyren var markedets første som tilfredstilte Det svenske konsumentverkets krav til lav overflatetemperatur på ovnsdøras ytterside (maks 55°C). Igjen spilte altså utseende og funksjon på lag, slik det skal gjøre i god industridesign.

 

Industridesignpriser vinnes ikke på uteendet alene, det er produktets helhet inkludert god funsjonalitet som må til. "Kakepynt-produkter" vinner ikke industridesignpriser, uansett hvor vakre de enn måtte være.

 

Innen kunst kan man selge noe som kun er pent å se på og ikke noe mer, men ikke innen industridesign.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...