Blir gal av kjæresten min - min feil?

[bigpepsi]

Samboeren min gikk i taket i går, og beskyldte meg for å surfe på dating-sider på nett. Vi er samboere på tredje året, og bor sammen med mitt barn fra forrige ekteskap.

 

Årsaken var at jeg fikk reklame for en "casual dating site" når vi surfet etter hoteller sammen ved min PC. Hun mener da at reklamen er tilpasset mitt surfe-mønster, og at dermed må surfe på de stedene der. Jeg har ikke hatt en profil på et date-sted siden Match.com, og lenge før jeg traff henne.

 

Dette trigger "fight or flight" responsen min noe helt forferdelig, og jeg sovna på sofaen i natt. Jeg har veldig store problemer med å bli beskyldt for dette - og beklager utrykket, - tenker "psycho bitch" ...

 

Jeg forsøkte å skvære opp i dag tidlig ved å krype opp i sengen- og forsikret henne om at jeg ikke hadde vært på noen dating site siden før jeg traff henne. Tror du ikke hun holdt på sitt?

 

Da raknet det fullstendig og jeg har ikke snakket med henne i hele dag.

 

Jeg tenker det kanskje er på tide å re-etablere den match.com kontoen?! Hun må jo være gal?!! Eller er deg meg?!

Endret 2. juli 2013 av bigpepsi

[Kalkunkrøll]

Hun anklager deg og lager et lite helvete, du kryper til henne for å skvære opp? Ikke rart hun holder på sitt når du oppfører deg som en tøffel. Løsningen blir å gå fra henne å gjøre det klart at du ikke finner deg i dette tullet, og klarer ikke hun å oerbevise deg om noe annet, så får det bli slutten.

[kattungen]

Dere er samboere på tredje året, og du er villig til å la en enkelthendelse som dette sabotere hele forholdet?

 

Eller ligger det kanskje mer til grunn her? Er det første gangen hun reagerer å den måten? Har hun vært sjalu tidligere? Har du gitt henne grunn til å være skeptisk og sjalu, enten nå eller tidligere?

 

Denne typen reaksjonsmønster oppstår ikke ut av det blå, og i alle fall ikke etter tre år - ikke uten en grunn og gjerne flere forvarsler.

[Gloria]

Selv om det er tilpasset surfemønster kan det likevel være veldig tilfeldig hvilke reklamer man får. Skal ikke mer til enn å søke på noe som omhandler kjærlighet så popper de opp

[Korporal Kranium]

ADblock - Saving relationships.

[bigpepsi]

@Kalkunkrøll - Samboer og felles barn, man forsøker å strekke seg litt. Jeg hadde håpet på at hun skulle innse galskapen i dag tidlig å be om unskyldning, ikke holde på sitt. Derfor raknet det helt som sagt.

 

Det hører med til historien at hun er litt usikker og sjalu av natur - uten at jeg er årsak til det. Derimot har jeg store problemer med usikre sjalu jenter og er veldig dårlig på å gi bekreftelse og "forsikre" når hun er sjalu. Jeg blir bare utrolig irritert over hele greia og trekker meg unna.

 

Merker at jeg får treningspuls bare av å skrive her....

[bigpepsi]

@kattungen - Hun har vært mye sjalu opp igjennom uten grunn. Blant annet på min x-kone som jeg har et bra og ryddig forhold til, og samarbeider bra med. Jeg har hovedomsorg for vårt barn, hun er helgemamma.

 

Det har vært nok av episoder der min nåværende samboer har tolket absolutt alt fra min x-kone på værst mulig måte og malt henne som en stor heks som bare såvidt ønsker å se sønnen sin... Da får jeg også treningspuls og tar min x-kone i forsvar; da blir det bråk skal dere tro :-)

[Kalkunkrøll]

@Kalkunkrøll - Samboer og felles barn, man forsøker å strekke seg litt. Jeg hadde håpet på at hun skulle innse galskapen i dag tidlig å be om unskyldning, ikke holde på sitt. Derfor raknet det helt som sagt.

 

Det hører med til historien at hun er litt usikker og sjalu av natur - uten at jeg er årsak til det. Derimot har jeg store problemer med usikre sjalu jenter og er veldig dårlig på å gi bekreftelse og "forsikre" når hun er sjalu. Jeg blir bare utrolig irritert over hele greia og trekker meg unna.

 

Merker at jeg får treningspuls bare av å skrive her....

 

Det er med andre ord ikke første gangen hun gir deg pulsøkning og irritasjon, så hvorfor skal det faktum at dere er samboere og har barn være noen grunn for hvor langt du strekker deg for henne? Det er vel det at du har strukket deg en del for henne tidligere som gjør at dere faktisk er samboere med barn per i dag?

 

Jeg ville hvertfall flytta ut noen dager og fått henne til å innse alvoret. Anklagende kvinner er utrolig slitsomt å leve med i lengden og det eneste som funker er at de får konsekvenser for oppførselen sin.

[kattungen]

@kattungen - Hun har vært mye sjalu opp igjennom uten grunn. Blant annet på min x-kone som jeg har et bra og ryddig forhold til, og samarbeider bra med. Jeg har hovedomsorg for vårt barn, hun er helgemamma.

 

Det har vært nok av episoder der min nåværende samboer har tolket absolutt alt fra min x-kone på værst mulig måte og malt henne som en stor heks som bare såvidt ønsker å se sønnen sin... Da får jeg også treningspuls og tar min x-kone i forsvar; da blir det bråk skal dere tro :-)

 

Du sier i innlegget over her "samboer og felles barn", mens i hovedinnlegget nevnes kun ditt barn fra et tidligere ekteskap. Utgjør det noen forskjell for dine handlingsalternativer dersom dere har felles biologiske barn enn "kun" ditt barn? Eller har konseptet "barn" like mye å si uavhengig av hvem som er mor?

 

Hvis hun har vært mye sjalu opp igjennom, regner jeg med dere har forsøkt å kommunisere om problemet og finne en løsning sammen. Med tanke på reaksjonen hennes antar jeg det har vært mislykket. Hvor mye er du villig til å investere av deg selv, din tid og dine følelser i det forholdet når det alltid kommer tilbake til at det er du som gjør noe galt? Eller gjør hun kanskje andre ting du reagerer negativt på? Er du sjalu?

[bigpepsi]

Du sier i innlegget over her "samboer og felles barn", mens i hovedinnlegget nevnes kun ditt barn fra et tidligere ekteskap. Utgjør det noen forskjell for dine handlingsalternativer dersom dere har felles biologiske barn enn "kun" ditt barn? Eller har konseptet "barn" like mye å si uavhengig av hvem som er mor?

 

Hvis hun har vært mye sjalu opp igjennom, regner jeg med dere har forsøkt å kommunisere om problemet og finne en løsning sammen. Med tanke på reaksjonen hennes antar jeg det har vært mislykket. Hvor mye er du villig til å investere av deg selv, din tid og dine følelser i det forholdet når det alltid kommer tilbake til at det er du som gjør noe galt? Eller gjør hun kanskje andre ting du reagerer negativt på? Er du sjalu?

 

Jeg sier "felles barn" litt på refleks, fordi hun tar mye ansvar for sønnen min- selv om han er fra tidligere forhold. De er veldig tette.

 

Vi har snakket en god del om sjalusien, og hun mener at det bør være enkelt for meg å være bekreftende trøstende og forsikrende hvis hun er sjalu- Jeg blir helt gal av det. Aner ikke hvorfor, men det er utrolig vanskelig for meg å gi trygghet når det hagler beskyldninger fra den andre parten.

 

Jeg husker spesielt en helt ødelagt utlenlandstur der hun fikk det for seg at jeg fortsatt hadde følelser for x-kona mi. Jeg tror det bunnet ut i at jeg ikke gikk med på en argumentasjon som endte i at hun var en utrolig dårlig mor, og bare ville se sønnen vår absolutt så lite som mulig.

 

Trøste, forsikre, bekrefte når det kommer bare surt fra den andre parten er som sagt over min evne. Jeg tror det finnes "bedre menn" (for henne) der ute som klarer å "ta imot" mer skit på en mer sindig måte.

 

Jeg er ikke sjalu overhodet. Min nåværende samboer jobber blant annet sammen med sin eks. Han er en hyggelig type.

[bigpepsi]

@Kalkunkrøll - Jeg har en sønn i skolealder som har vokst opp med denne dama, og som ikke husker annet en at hun "er der". Moren hans er nå sammen med sin andre samboer etter meg.

 

Det er kanskje vanskelig å forestille seg at man prioriterer litt merkelig hvis man selv ikke har barn som har vært igjennom litt "turbulente" familieforhold. Det å gi han et stabilt hjem, I miljøet der han har vokst opp så langt er veldig viktig for meg. - Jeg regner nå med at du ikke har barn, det kan jo være feil.

 

Nåværende samboer og meg har det mye bra sammen, men det er en god del krangling. Vi ler litt av og til over at vi fortsatt har "innkjøringsproblemer". Det svinger mye med andre ord...

Endret 2. juli 2013 av bigpepsi

[Leo_]

Jeg er singel småbarnsfar og har heldigvis et godt forhold til barnets mor. Jeg er trygg nok på meg selv og trygg nok alene til å si at INGEN dame får behandle meg slik du lar denne dama behandle deg. Jeg gidder ikke slik fjortissoppførsel. Jeg er ikke sjalu, og da forventer jeg det samme tilbake, om ikke mister jeg interessen.

 

Jeg vil råde deg til å ha en gjennomtenkt, vennlig, men alvorlig prat med denne dama. Jeg ville gjort det klart for henne at grensen var nådd og at det positive i forholdet snart ikke veier opp for ergrelsen og frustrasjonen jeg følte. Det skal tross alt ikke være nødvendig for et voksent menneske å ha det slik. Om motparten ikke umiddelbart forandra kurs, varig, ville JEG vurdert å avslutte forholdet. Det er selvfølgelig meg da, men jeg vurderer det slik at jeg har det langt bedre alene enn i et frustrerende forhold. Du BØR også tenke på hvilke holdninger ditt barn snapper opp og drar med seg inn i SITT voksenliv.

[Extraterrestrial]

Hun virker mer redd for å miste deg (sjalu), enn "psycho bitch" som du sa. Nå har vi kun fått hørt èn historie her, og det er fra din side. Slike saker som dette er det vanskelig å kommentere så mangt på, siden vi kun ser en liten del av det store bildet. Istedenfor å fyre tilbake med samme dynamitt, så ville jeg foreslått å satt dere ned og tatt en prat sammen. Fortell henne at det sliter på deg når hun beskylder deg for den slags, og at det føles veldig urettferdig da du ikke har gjort dette. Forklar gjerne hvordan dette får deg til å føle, men viktigst av alt; hold toneleiet rolig og behersket. Snakk èn om gangen, og respekter at dere kan være uenige. Om dere ikke kommer frem til en enighet, finn et kompromiss.

 

Nevnte ovenfor burde forsåvidt gjelde alle uenigheter og diskusjoner. Om begge parter snakker til hverandre med respekt og forståelse for at en uenighet kan oppstå, så kan man faktisk unngå å krangle om det.

 

Å sånn by the way som de sier på engelsk; skjellsord som 'psycho bitch' o.l fører ihvertfall ingenting godt med seg i en diskusjon eller uenighet.

[Kalkunkrøll]

Hun virker mer redd for å miste deg (sjalu), enn "psycho bitch" som du sa. Nå har vi kun fått hørt èn historie her, og det er fra din side. Slike saker som dette er det vanskelig å kommentere så mangt på, siden vi kun ser en liten del av det store bildet. Istedenfor å fyre tilbake med samme dynamitt, så ville jeg foreslått å satt dere ned og tatt en prat sammen. Fortell henne at det sliter på deg når hun beskylder deg for den slags, og at det føles veldig urettferdig da du ikke har gjort dette. Forklar gjerne hvordan dette får deg til å føle, men viktigst av alt; hold toneleiet rolig og behersket. Snakk èn om gangen, og respekter at dere kan være uenige. Om dere ikke kommer frem til en enighet, finn et kompromiss.

 

Nevnte ovenfor burde forsåvidt gjelde alle uenigheter og diskusjoner. Om begge parter snakker til hverandre med respekt og forståelse for at en uenighet kan oppstå, så kan man faktisk unngå å krangle om det.

 

Å sånn by the way som de sier på engelsk; skjellsord som 'psycho bitch' o.l fører ihvertfall ingenting godt med seg i en diskusjon eller uenighet.

 

La han få uttrykke sin frustrasjon som han vil. Det er sånne holdninger du utviser her som gjør han frustrert i utgangspunktet. Det å bli knebla å fortalt hva han bør gjøre annerledes mens, hun som starterer det hele skal få ekstra oppvartning og bli dulla litt ekstra med der han tar seg sammen og roer henne ned.

 

Du burde følge opp din egen signatur for det er tydlig at du ikke skjønner at usikkerheten jenter utviser og støttespillere som deg er opphavet til uttalelser som ts sine.

[Extraterrestrial]

La han få uttrykke sin frustrasjon som han vil. Det er sånne holdninger du utviser her som gjør han frustrert i utgangspunktet. Det å bli knebla å fortalt hva han bør gjøre annerledes mens, hun som starterer det hele skal få ekstra oppvartning og bli dulla litt ekstra med der han tar seg sammen og roer henne ned.

 

Du burde følge opp din egen signatur for det er tydlig at du ikke skjønner at usikkerheten jenter utviser og støttespillere som deg er opphavet til uttalelser som ts sine.

 

Jeg sier ikke at hun skal få lov å holde på slik som nevnt i førsteposten. Jeg kom med et tips om hvordan han kan nå frem til henne uten at det blir raballder i hjemmet, da dette ikke løser noen ting i det hele tatt. Om han virkelig mistrives så mye at han ikke vil ha henne, så får han gå - det er ikke så mye å si på den saken. Jeg ga mitt tips utifra at han ønsket å bli, men også å få henne til å forstå at det ikke kan fortsette slik.

 

Støttespiller? Jeg stiller meg helt ut som en på sidelinjen her, tar ikke sider. Som jeg selv nevnte i posten min. Det er vanskelig å si noe på saker som det her, da vi kun har hørt den ene siden, og det var utifra denne ene siden, hannes - vel og merke, og helt nøytralt., jeg kom med tipset.

Endret 3. juli 2013 av Extraterrestrial

[Dufen]

Flytt, om du har et barn så har du ikke tid til selvopptatte skruller.

Uten å skriver mer utfyllende er det mye som skal til for at en kjerring som har begynt på det der viset skal se sin egen oppførsel. Det vil kreve mye energi som barnet ditt taper på.

[toth]

Har du noen gang gitt henne noen grunn til å ikke stole på deg? Har hun knepet deg i løgn eller utroskap?

 

Hvis ikke, så må du rett og slett sette hardt mot hardt. Si noe som at

"Jeg er ikke interessert i å høre på ubegrunnede anklager fra din side - jeg har på 6 år ikke gjort ÉN ting som gir deg grunn til å ikke stole på det jeg sier. At du likevel anklager meg for løgn, tar jeg derfor som en personlig fornærmelse, og du kan si fra når du er klar til å beklage og vise meg den tilliten og respekten jeg fortjener (valgfri: eller flytte ut.)."

Endret 5. juli 2013 av toth

[Skandinav]

Denne hendelsen er et symptom på at deres forhold har passert best føre dato.

Kom deg videre fortere enn hva barnet ditt kan si -"Jeg og pappa bor sammen med en Psycho bitch"