Ekstremt irriterende bestevenn

[naitsnesnah]

Nå har det seg at jeg har en veldig irriterende bestevenn, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram med det. Vi har vært bestevenner nå siden 9. klassen, altså i 6-7 år! Før var vi ganske like i oppførselen, vi var begge ganske "laid back" og tok ting som det kom liksom. Vi hadde det mye gøy sammen. Dro ut med venner og drakk noen ganger i måneden, hadde trekanter sammen, pratet om stort sett alt, sjekka ut kvinnfolk sammen osv.

 

Men for rundt 2-3 år siden begynte han å forandre seg noe så sykt. Han ble heller interessert i mange andre ting som fysikk, trening, friluftsliv og alt slikt. Han gikk også fra å stryke i fag til å få bare femmere og seksere i alle fag(jeg er glad på hannes vegne på den delen da). Han ble så sykt forandret, at alle vennene våre og jeg kjente han omtrent ikke igjen. Det som er irriterende med alt dette, er at nå er han begynt å bli så snål. Jeg er vel den som ikke bryr meg så mye om forskjellige småting som f.eks å kaste et sjokoladepapir på bakken, mens han derimot er plutselig blitt ekstremt fisefin på slike ting. Skulle jeg kaste et papir på gaten, så ville han begynt å klage/småkjefte og forklare i 5 minutt om hva som ville skjedd om ditt og datt. Også skal han alltid planlegge ting eller forklare alt ned i den aller minste detalj.

 

Han er også blitt veldig masete, kontrollerende og skal alltid ha rett på ting. F.eks at nå skal han begynne å få meg til å begynne å trene og bli med å gå turer midt i skogen/fjellet på en lørdags kveld, bare fordi det er noe han liker å gjøre. Jeg er overhodet ikke interessert i å gjøre det. Jeg vil aller helst enten være hjemme og slappe av(siden jeg ofte jobber på lørdager), eller dra ut å være sosial med vennene mine. Samtidig skal han gi meg tips HELE tiden. Nå er det faktisk blitt så ille at jeg er begynt å komme med unnskyldninger til avtaler han har maset/skyvet meg med på. Unnskyldningene fungerer av og til, men likevel lager han bare fler og fler avtaler jeg aller helst ikke vil være med på(f.eks trening), og sier at jeg MÅ komme dit f.eks klokken halv 10 på morgenen, selv om jeg skal på jobb klokken 15. Er blitt så sykt lei nå at jeg som oftest bare gir etter, dum som jeg er. Jeg må liksom også få "klareringer" for alt mulig, som f.eks at jeg må innom butikken på vei til byen, hvor vi skal møtes. Og veldig ofte så skal han selvfølgelig klage og gi andre forslag på det, fordi han liksom alltid har "rett" og det passer han mye bedre. Vi sjekker aldri ut kvinnfolk lengre, fordi det virker ikke som at han bryr seg lengre. Vi kan fremdeles snakke om omtrent alt fremdeles, hvis det kommer fram. Men ellers så er det KUN trening han prater om, ingenting annet, med mindre jeg tar opp noe. Og han blir fort veldig sint hvis jeg har en helt annen mening enn han, eller ikke er enig. Selv om det bare er en småting.

 

Men ja, dette var litt om hvordan type person han er blitt. Er fremdeles en god del mer å fortelle, men skal prøve å ikke skrive en hel roman akkurat, hehe. Jeg har veldig lyst til å bare kutte han ut, fordi jeg som oftest ikke har lyst til å være ilamme han lengre, fordi han er blitt så utrolig irriterende, og det virker som at han ubevisst prøver å kontrollere meg!

Men samtidig så er han en veldig snill fyr, og jeg ser fremdeles på han som bestekompisen min etter 6-7 år. Han har liksom aldri baksnakket meg eller vært direkte slem mot meg. Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Jeg er litt redd for å kutte han helt ut, fordi vi er SÅ gode venner. Og jeg har vel bare 2-3 andre gode venner som jeg bruker å være sammen med ellers. Å unngå han totalt er vel nærmest umulig, da vi bor i en liten by og stort sett bare har felles venner. Selv om det egentlig er det jeg har mest lyst til.

Noen som har peiling på hva jeg kan gjøre her?

Endret 1. juli 2013 av olekristianolaisen

[€uropa]

Bestevennen din høres ut som en skikkelig plagsom fyr, ass. Han er sunn, flink på skolen, tar ansvar og bryr seg til og med om deg. Det er jo uhørt.

 

For å svare på spørsmålet ditt, så er det helt greit å vurdere å finne seg en ny bestevenn da dere ikke går så godt sammen lenger. Det er helt normalt at folk som var venner i 9. klasse vokser fra hverandre på grunn av nye interesser og liknende. Dere trenger ikke å være bestevenner fordi han er snill. Dere må jo ha det trivelig sammen også, og det høres ut som om du irriterer deg litt for mye. Du trenger ikke å kutte all kontakt, men holde deg til moderate doser og fortelle at du ikke har lyst til å trene.

Endret 2. juli 2013 av Zarac

[Multiverktøy]

virker som noen er blitt voksen.

[Nyphz]

^

Enig.

Bestevennen din har blitt voksen. Folk forandrer seg, at ikke han er den samme fyren som har var fort 4 år siden er jo ikke så rart.

[naitsnesnah]

Bestevennen din høres ut som en skikkelig plagsom fyr, ass. Han er sunn, flink på skolen, tar ansvar og bryr seg til og med om deg. Det er jo uhørt.

 

For å svare på spørsmålet ditt, så er det helt greit å vurdere å finne seg en ny bestevenn da dere ikke går så godt sammen lenger. Det er helt normalt at folk som var venner i 9. klasse vokser fra hverandre på grunn av nye interesser og liknende. Dere trenger ikke å være bestevenner fordi han er snill. Dere må jo ha det trivelig sammen også, og det høres ut som om du irriterer deg litt for mye. Du trenger ikke å kutte all kontakt, men holde deg til moderate doser og fortelle at du ikke har lyst til å trene.

Haha, ja. Kan godt hende at jeg overreagerer litt nå da. Men det er ikke interessene, at han trener og at han gjør det bra på skolen som irriterer meg. Det er bare bra for hannes del! Er mer det at han alltid prater om det samme hele tiden og prøver å skyve på meg ting som ligger innenfor hannes interesse, samtidig som at det virker som at han prøver å ha for mye kontroll på alt sammen(og meg). Du har vel kanskje rett i at jeg ikke burde kutte all kontakt, men heller holde meg til moderate doser. Men skal jeg konfrontere han, så er jeg vel ganske sikker på at han ville blitt ganske sint og fornærmet. Har du noen forslag på hvordan jeg kan ta dette opp på best mulig måte?

 

virker som noen er blitt voksen.

 

Det kan godt hende. Nå kom det vel kanskje framstillingen om meg litt feil frem her da. Ikke misforstå, jeg har selv vokst fra mye av det vi gjorde før, og oppfører meg vel ganske normalt tross alderen jeg er i. Men det virker som at det bare er trening som står i hodet på han, når det er det eneste han snakker om, og vil ha meg med på. Kan fort bli veldig mye, da jeg overhodet ikke er særlig interessert i det, hvis du skjønner?

[Multiverktøy]

altså han vil liksom ikke skjønne at du ikke er interessert?

mente han kanskje er blitt voksen veldig fort og derfor her du merket dette i stor grad.

[naitsnesnah]

^

Enig.

Bestevennen din har blitt voksen. Folk forandrer seg, at ikke han er den samme fyren som har var fort 4 år siden er jo ikke så rart.

 

Ja, jeg vet at han er forandret og ikke er den samme! Jeg har jo også forandret meg også ganske mye med tiden. Er vel mer at jeg trenger tips på hvordan jeg skal gå fram med dette. For å få han til å slutte å være så kontrollerende, eller om jeg egentlig bare burde holde meg mer til de andre vennene mine, som jeg for tiden trives bedre med/kutte han litt ut!

Endret 2. juli 2013 av stianhans1

[naitsnesnah]

altså han vil liksom ikke skjønne at du ikke er interessert?

mente han kanskje er blitt voksen veldig fort og derfor her du merket dette i stor grad.

 

Jo, ja. Litt både og. Det virker litt som at han ikke skjønner at jeg ikke er interessert, noe som kanskje delvis er min feil fordi jeg har gitt etter på masinga, og blitt med å trene.

Enten det, eller så skjønner han at jeg ikke er interessert, men samtidig ikke bryr seg fordi jeg faktisk er den eneste "treningskompisen" han har, og ikke vil trene alene.

 

Men ja, at han har vokst opp og tar eget ansvar for ting, det tar jeg fint. Faktisk ganske glad på hannes vegne angående det. Er mer det at han prøver å kontrollere hva jeg skal gjøre. Og det gjelder ikke bare trening, men stort sett alt annet også. Alt fra en enkel tur til butikken, til hvordan alt skal skje når han for en gangs skyld blir med ut på byen.

[kattungen]

Er mer det at han alltid prater om det samme hele tiden og prøver å skyve på meg ting som ligger innenfor hannes interesse, samtidig som at det virker som at han prøver å ha for mye kontroll på alt sammen(og meg).

 

 

Kanskje han forsøker å dele sine interesser med deg, finne noe dere kan gjøre sammen som begge liker? For å opprettholde vennskapet?

 

Har du forsøkt å prate med ham og faktisk si ifra at du føler det som masing og plagsomt?

[Gjest Slettet-T9cKWhDpN0]

Hva med å fortelle han at du ikke vil trene eller ha alt styrt ned til minste detalj?

[Red Frostraven]

Jeg vil med 90% sikkerhet si at du vil bli mest lykkelig på lang sikt om du faktisk trener sammen med kameraten din, og følger hans eksempel.

[Emily1]

Jeg vil med 90% sikkerhet si at du vil bli mest lykkelig på lang sikt om du faktisk trener sammen med kameraten din, og følger hans eksempel.

Ja, test det ut, TS! Istedenfor å ha den innstillingen om at du aldri ville engasjert deg i interessene hans så gi det heller en sjanse! Hva taper du på det? Kanskje du til og med etterhvert trives med å trene og være mye ute i naturen? Åssen interesser har du, forresten? Kanskje bestekompisen din vil gjøre ting med deg, som du interesserer deg for, på den måten får dere gjensidig respekt og vennskapet opprettholdes?

[Gloria]

Uff, føler med deg. Hadde en lignende venn selv, og han skulle hele tiden ha rett og diskutere alt, selv om faktumet var at han rett og slett bare var en idiot som hadde sett litt for mye på QI. Synes ikke du overreagerer, å bli kontrollerende og pågående er ikke en del av å bli voksen.

[hean]

Først er det han, så neste i kameratgjengen, så den 3... plutselig er det DU som er merkelig og irriterende

Endret 2. juli 2013 av Nasciboy

[Gyr0]

Du skal ikke kaste papir eller søppel på gata. Det blir stygt av det og det er uansvarlig.

 

Men, kan du ikke bare fortelle han dette her som du skrev til oss ?

Er vel ikkenoe vits med bestevenn hvis du ikke kan gi hverandre en ærlig mening.

[Primer4]

Enig med mesteparten her, da jeg var 14-16 kastet jeg selv somregel papir/embalasje på gata, fikk flust av elendige karaterer og hadde en ganske "laidback" holdning til alt.

 

Spol fram 5 år så legger jeg heller emballasje i lommen om jeg ikke har søppelspann i min umiddelbare nærhet, hovedhobbiene har gått fra festing/rus&xbox til trening og bil.

 

Har også kompiser i 20-årene som oppfører seg som slappe femtenåringer og når jeg er med dem så er det rett og slett umulig og ikke komme med noen gloser når de kaster sjokoladepapir på bakken eller hiver tomme brusflasker ut bilvinduet i fart, eller om de synes det er digg å ha fysikken til en femtiåring osv. Ja faktisk irriterer jeg meg så mye over den typen relativt "små" ting at jeg velger å være mindre rundt de.

 

Litt re-evaluering av hva som definerer deg som person og hva du synes er viktig i livet ditt samt. om forhold med tidligere bestekompiser er verdt å pleie er på sin plass i ny og ned egentlig.