Et liv til bry

[Gloryem]

ET LIV TIL BRY

 

Et liv til overs i verden

Et liv til bry for dem

En dag jeg satt alene

De glemte meg igjen

En tåre rant langs kinnet

De hadde det så bra.

Jeg var den ene gutten

Den ingen ville ha

En spiker i mitt hjerte

En smerte vokser stor

Et sår som ikke svinner

En sorg som i meg bor

En trøst jeg fant i sorgen

Hun satte plaster på

Men såret ble der alltid

Mine venner var så få

En tanke til dem alle

Mens dagen svinner hen

Et vennskap som aldri var

De glemte meg igjen

 

Kom gjerne med tilbakemeldinger, positivt eller negativt!

[N*]

Åh! Kjenner meg så igjen i det diktet altså. Nyderlig! Stor applaus fra meg!